Skal man ha så mang barn man bare akkurat makter å følge opp?

[AnonymBruker]

Eller legge seg på et lavere antall for å faktisk ha noe overskudd? (Det innebærer alternativet ingen også)

Anonymkode: 7dafa...af4

[AnonymBruker]

Det velger man selv. 

Anonymkode: 228f5...b53

[AnonymBruker]

Det smartere er å legge seg litt under. Hvis man får de barna man makter å følge opp også blir man syk, skilt eller den ene forelderen dør hvordan skal man takle det?

Anonymkode: e1c63...fd4

[katties]

Jeg foretrekker å stoppe FØR det blir så ukomfortabel at man hele tiden kjenner på at man ikke strekker til. Synes personlig at barn skal være koselig og givende, om det kan (barn med problemer eller sykdommer kan bli vanskelig, så man er aldri garantert noe som helst). Er man der at man ikke kan følge opp barna ordentlig så har man definitivt for mange, men også hvis man har så mange at man bare er en stressa og sur forelder mye av tiden. Selv ønsker jeg at krangler med barna er noe som er et unntak, ikke en normal type interaksjon. 

[AnonymBruker]

Vi har kapasitet til 5-6 barn på alle måter. Nå har vi 3 og prøver på nr 4 og tenker å stoppe når vi føler vi har nok😊 

Men vi har god økonomi, mulighet å bygge  på huset, gidt nettverk i familie og venner som gjerne stiller opp. Gleden våre 3 har av hverandre og oss gjør at vi vil ha flere❤️

Anonymkode: 53ec9...9d8

[AnonymBruker]

Dette var nettopp grunnen til at jeg stoppet på ett barn. Etter en intens babytid så roet alt seg, sønnen min ble en så blid liten gutt og jeg hadde overskudd til både ham og meg selv. Hvorfor skulle vi presse oss selv med flere barn og risikere å miste alt overskudd? Jeg har stor respekt for flerbarnsforeldre, men jeg hadde aldri turt å ta sjansen. Nå er han straks 15 år og vi har det fortsatt veldig fint! 🥰

Anonymkode: f3efb...5f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.6.2025 den 19.11):

Eller legge seg på et lavere antall for å faktisk ha noe overskudd? (Det innebærer alternativet ingen også)

Anonymkode: 7dafa...af4

Folk flst klarer jo ikke ett barn engang, de er jo i barnehagen hele dagen. Hvor legger du lista?

Anonymkode: edb86...82e

[AnonymBruker]

Problemet er jo at man ikke vet hva grensen er før etter at man egentlig har kommet over den. 

Anonymkode: 038f1...513

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Dette var nettopp grunnen til at jeg stoppet på ett barn. Etter en intens babytid så roet alt seg, sønnen min ble en så blid liten gutt og jeg hadde overskudd til både ham og meg selv. Hvorfor skulle vi presse oss selv med flere barn og risikere å miste alt overskudd? Jeg har stor respekt for flerbarnsforeldre, men jeg hadde aldri turt å ta sjansen. Nå er han straks 15 år og vi har det fortsatt veldig fint! 🥰

Anonymkode: f3efb...5f3

Her er nok vi også. Baby er snart 1 år og jeg er fremdeles helt på felgen av søvnmangelen. Har ikke så mye mulighet for barnevakt og kjenner at jeg heller vil kose meg med det barnet jeg har fått enn å gå gjennom ny graviditet, fødsel og barseltid. For meg holder nok ett barn i massevis.

Anonymkode: d5a79...a7c

[Uanonym bruker]

Det er jo et definisjonsspørsmål hva det innebærer å "følge opp" også. Mange mener jo at foreldre i dag følger opp i for stor grad, og dermed ikke får kapasitet til mer enn ett barn, og er utslitte med to. Fordi de i praksis fungerer som tjenere for ungene sine. Mens for noen generasjoner siden klarte man fint å ha fem uten større problemer... Som på så mange andre områder i livet, er en mellomting ofte det beste. Å "følge opp" innebærer også at man skjønner når man skal trekke seg litt tilbake, gi barna rom, men også gi dem ansvar. Det vil barna vokse på, og foreldrene bli mindre slitne av. Vinn-vinn.

[AnonymBruker]

Det er absolutt viktig å tenke over. Ble selv skilt, og det hadde jeg aldri trodd, men hadde likevel tenkt over det når det gjaldt antall barn vi fikk. Jeg har to barn og synes det er nok, ikke fordi jeg er tjener for dem på noen måte, men fordi de krever sitt. Så er barn også veldig forskjellige, uavhengig av oppdragelse/miljø. Noen barn er mer aktive, har et temperament eller krever mer grensesetting enn andre f.eks, og det krever mer av en som forelder. Da kan 1-2 barn være slitsomt nok. 

Anonymkode: 05cc6...6fc

[AnonymBruker]

Det bestemmer man selv. Vi stopper på 2. nå er vi 1 forelder per barn, vi kan dra på hver vårt kant når det blir aktiviteter og skulle det bli slutt mellom oss føler jeg at 2 er greit å takle både økonomisk men også ellers. Vi er griseheldige med at begge har sovet natta gjennom fra de var rundt 2-3 mnd, så den slitsomme fasen når babyen er født gikk fort over egentlig, nå er jeg i permisjon med nr 2 og koser meg bare med han og har masse overskudd til husarbeid og egne aktiviteter.

Anonymkode: 68ec6...1df