Psykopatisk x-mann

[Gjest Anonymous]

Vet ikke helt hvordan jeg skal starte, er ikke vanlig for meg

å skrive inn i div. forum, men nå har det hendt noe i mitt liv

som får meg til å søke hjelp og informasjon om hva jeg kan gjøre.

For en tid siden møtte jeg kvinne, faktisk 8år eldre og hun er et

utrolig flott menneske på alle måter- alltid smilende å blid.

Men nå når jeg er blitt mer kjent med henne og hun forteller meg

hva som skjer i hennes liv blir jeg skremt og forbannet.

Hun forteller meg helt åpent om hennes liv og det livet som hennes

psykopatiske x-mann påfører henne, det er nå 3 år siden hun tok

motet til seg og forlot han etter mangen år med undertrykkelse

og reddsel- men han har ikke noe liv, er alltid "syk" og sitter

hjemme og synest synd på seg selv. Hele livet dreier seg om henne,

hun er alt han har og han forfølger henne og gir henne aldri fred.

Gjør hun ikke det som han mener er "rett" så klikker det og han

skjeller og kjefter på en slik måte at hun gir etter i de fleste

situasjoner, han kan kjøre opp til henne på kveldstid for å se om

hun er hjemme, for så å lage ett helvete om hun ikke er hjemme.

Mannen er syk det er det ikke tvil om, men er jo "PERFEKT"

i sine egne øyner, noe han forteller alle. Det er helt utrolig hvor

flink han er, og hvor mye energi han legger ned i for å få alle til å

tro det- og han klarer det!.....I går trosset hun den "faren" hun

føler med å og kom opp til meg en tur for å snakke, og menst vi satt der

så klart han å sende ca 5 meld. og ringe 3 ganger- dette på ca 2-3 timer.

Oppi det hele har de to unger som er i 10-15 år, har selv to barn og kan

ikke forstå hvordan en far til tider kan systematisk prøve å syke ut

sine egne barn og vise så liten glede over dem. Den eldste ser jo hvor

galt dette egentlig er og har sterke meninger om hva han mener om sin far,

den minste lurer jo på hvorfor faren er slik men tror enda på at

der er fordi mamma og pappa har gått fra hverandre.

Selv om jeg er ung og har "lite" livserfaring i forhold til henne,

så er det ikke noe annet jeg ønsker enn at på en eller måte kan

være der for henne,men hvordan takler jeg dette.

Hun er tydligvis fortvilet over hele sitt eget liv, men alikevell

for "redd" til å gå i mot han. Hva gjør jeg?? dette er slikt som

jeg alltid bare har lest om i aviser og sett på tv/film, har aldri "følt" det

på kroppen slik som nå- Noe må kunne gjørest for slikt går ikke ann, ingen

person kan få lov til å ødlegge ett annet menneskes liv på denne måten.

Klarer ikke å se på at ett så fantastisk menneske må leve i ett

slikt helvete.

[Milo Minderbinder]

Vel

Det er ingen lite oppgave du har foran deg. Det er en oppgave som handler om å stå i det i tykt og tynt. Det er en oppgave som handler om å nesten føle at det ikke er håp igjen. Det er en oppgave som handler om å sette tydelige grenser.

La oss ta dette med psykopati først. Som du antyder, så er dette en kar som er "perfekt". Det er ofte slik at psykopater føler å inneha den endelige sannhet. Den sannheten de har enerett på, er dogmatisk hogget inn i granitt; og prosessert i triplikat i et system som er mer ugjennomtrengelig enn det verst tenkelig sendrektige byråkrati. Å diskutere med en person som har slike interne betingelser, er tilnærmet nytteløst. Tenk deg en hund som ikke har ben. Se for deg den utfordringen det er å overtale hunden til å ta seg en gåtur. Vi lever, som mennesker, alle i vår lille verden. Denne verden er vårt grunnlag til å forstå andres verden, og normalt vil det å leve bestå i å fire og lirke på seg selv, fordi en har en fornemmelse av hvordan andre føler.

Psykopater mangler denne evnen, og vil kunne oppføre seg under overskriten "Verden.....det er meg, det" Men....det er jo ikke sant, og av og til vil verden gjøre motstand. Og da..forsøker en psykopat veldig hardt å forme verden tilbake til sine betingelser.

Men...hvis verden står steilt, og blånekter...så vil det kunne bli ro etter en stund. Tålmodighet er stikkordet her. Jeg kan ikke gi noen A til Å over hvordan man knebler ned en psykopat, desverre.

Det er mange andre elementer i ditt tilfelle.. det er barn med. Han spiller disse opp mot moren. Dette er desverre ganske klassisk; det gjøres for ofte etter et samlivsbrudd, av alle mennesketyper. Men det er grunn til å anta at det kanskje skjer i litt sterkere grad her.

Det er vanskelig å si noen magisk setning som kan løse opp alle flokene her... så jeg vil foreslå at du søker råd ved hver korsvei som måtte komme.....og de kommer. Konkrete problemer, der og da. Akkurat nå fremtoner dette seg som et stort kompleks av problemer som går inn i hverandre.

Både hun og du har vist meget stor styrke....så jeg tror dere vil komme i mål. Det vil imidlertid ta tid.

milo

[Gjest laban]

Hva har man politiet for da?, det er jo bare ta en telefon ned til vakthavende å spørre om råd?! .Dem er der for å hjelpe til i alle sitvasjoner som å gi råd i slike tilfeller!.

Hva slags råd og hjelp dem kommer med, er jo ett annet spørsmål, men jeg ville anbefale deg å prøve det i hvertfall...

[Milo Minderbinder]

vel....

jeg ville bare skyte inn at grunnen til at jeg kalte deg Tor, var at jeg misforstod litt......Jeg leste Tor, men så var det faktisk en referanse til at ditt innlegg var skrevet i dag....som er TORsdag. Jeg vet jo ikke om du har lyst til å signere deg inn som medlem her, men om du har...så kan jo Tor være et greit navn??

milo

[Tinaa]

Dette var merkelig. Kunne ha vært meg for 4 år siden. Jeg hadde da vært skilt fra min ex-mann i over 2 år. Men han ga aldri slipp. Kunne ikke leve mitt eget liv. Hver gang jeg prøvde å innlee et forhold, eller bare traff en annen mann. Var han der å gjorde kvalm. Møtte opp hjemme hos meg, ringte. Var alltid for syk til å greie seg selv eller ha barna alene. Ringte om natta flere ganger i uken for å fortelle meg hvor glad han var i meg. Kunne ikke leve uten meg , skulle ta sitt eget liv. Jeg mistet nattsøvnen og ble helt nedslitt. Pågikk i over ett år. Så for 4 år siden møtte jeg en som ikke lot seg skremme. Han stod ved min side, om jeg ville eller ei. Da ble det en skikkelig smell. Verre enn jeg kunne tro, men i ettertid var det verdt det. Ser at det måtte bli slik. Håper at venninnna de greier å sette klare grenser, og kommer seg vekk. Slike personer forandrer seg alltid.

Lykke til.

[Gjest esmeralda]

Dette har vært tatt opp her tidligere, og jeg anbefaler deg å lese svarene som ble gitt da. På side 7 finner du et tema som heter terrorisert av psykopat. Her er mye nyttig å lese.

Lykke til, og ikke la idioten få ta knekken på dere. :D