Jeg blir en djevelsk kontrollfrik i parforhold, og det ødelegger meg

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne som har vært singel det meste av tyveårene, men klart å finne litt bedre og mer stabile menn etterhvert og er nå i tidlig 30-årene. De siste årene har jeg hatt noen forhold fra 3 - 12 mnd, og i hver av de så føler jeg at jeg mister kontrollen: etterhvert som vi blir mer og mer trygge på hverandre, så kommer hverdagsrutinene. Middagslaging, henge sammen på kvelden, ta livet med ro. Det går helt fint når vi er hos han, men hos meg, så blir jeg forferdelig kontrollerende.

Dette er forferdelig sårt, men jeg er vant med å ha ting på min måte og jeg er nok blitt sær. Når han er på besøk liker jeg ikke at han bruker mine frosne bær i yoghurtskålen sin, at han ikke vasker opp grundig nok eller at han skitner til speilet når han rister av seg vann etter å ha vasket hendene. For kun noen dager siden ble jeg irritert av at han i min nokså fine sofa nærmest hopper ned i sofaen fremfor å sette seg rolig ned i den, da mtp. slitasje. Jeg har kjempemange eksempler og jeg syns skikkelig synd i de mennene som må gå på eggeskall rundt meg, men jeg klarer ikke å la være.

Jeg innser at jeg høres spinnvill ut når jeg skriver slikt. Jeg syns jeg er en djevelsk kontrollfrik. Dette er medvirkende, om ikke hovedgrunnen til at forholdene mine går i vasken. Der vi egentlig skal slappe av og alt er fint, så blir jeg negativ og kjip. Jeg har vært til psykolog, men jeg fremsto for henne som frisk nok. Tipsene hun kunne gi var grensesetting, spesielt siden vi begge gjerne er slitne etter lange dager på jobb, trening på ettermiddagen og generelt lite tid til å chille. Da kan det bli for mye når man egentlig trenger alenetid. Jeg blir typisk også mest djevelsk i perioder hvor forholdet går litt dårlig, eller vi begge har redusert kapasitet pga. sykdom eller travel jobb. Det skjer kun med "mine ting", da jeg alltid har vært nøye på å ta bra vare på tingene mine.

Er det noen som kjenner seg igjen? Jeg føler meg helt spinnvill. Nå er mitt siste forhold nettopp gått i vasken, og jeg klarer ikke å la være å tenke at dette er hovedgrunnen. Det skaper forakt i forholdet vårt, og det er gift oss imellom. Istedetfor å slappe av med en god serie og god mat, så blir det bare kjipt når jeg henger meg opp i det jeg rasjonelt sett vet er fillesaker. Jeg ønsker meg jo et familieliv med en ålreit mann, men føler jeg aldri på noen måte kan fungere i et forhold slik jeg er nå. Med venner så går slike ting som regel mye bedre, men vi har aldri vært en vennegjeng som forsyner seg fritt i hverandres hjem, eller tar seg veldig til rette. Man er liksom alltid litt på besøk, og ikke "hjemme" når man er hos venner.

Har noen gode tips? Jeg tenker mindfulness og meditering for å prøve å lære meg å beherske følelsen som dukker opp i meg. Utover det har jeg egentlig ingen tanker om hvordan jeg kan bekjempe denne demonen som åpenbart finnes inni meg.

Tusen takk for alle råd. 

Anonymkode: ea7d8...928

[AnonymBruker]

Helt vanlig kvinner oppførsel vil jeg si.

Det er ofte en grunn til at kvinnen i et forhold får rollennsom administratoren, fordi alt mannen gjør er feil. Så legg merke til de kvinnene som klager over at de er prosjektleder og administratoren i forholdet så bedriver hun sannsynligvis mikromanegement og alt mannen gjør er feil. 

Hadde du vært en mann så ville du fått 18 merkelapper og diagnoser. 

 

Anonymkode: f7da5...9b3

[AnonymBruker]

Helt ærlig: finn bedre menn. Man slenger seg da ikke ned i sofaen som en tenåring og rister vann på speilet.

 

Men skjønner ikke hva problemet med bærene er?

Anonymkode: e3427...10d

[AnonymBruker]

Min bror er lik. Han fant i tilsvarende skudd dame. Ingen orker å besøke de og de slipper å være hysteriske. Vinn-vinn for oss. Det var en hard belastning da de fikk barn, så han steriliserte seg kjapt😅

Anonymkode: 201d4...c55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Utover det har jeg egentlig ingen tanker om hvordan jeg kan bekjempe denne demonen som åpenbart finnes inni meg.

Tusen takk for alle råd. 

Anonymkode: ea7d8...928

Det har Laura Doyle!

Har ikke lest The Empowered Wife, men har lest The Surrendered Wife, og det første skal visst være den samme boken (med en litt mer smidig tittel). Kan virkelig bare anbefale den boken. 

Anonymkode: d69ec...756

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Helt ærlig: finn bedre menn. Man slenger seg da ikke ned i sofaen som en tenåring og rister vann på speilet.

 

Men skjønner ikke hva problemet med bærene er?

Anonymkode: e3427...10d

Jo, menn gjør det jo. Kanskje ikke domestiserte østlendinger, men menn som har annet fore enn å passe på sofa og speil og husfred hos en freaky dame, gjør sånt. 

Anonymkode: d69ec...756

[AnonymBruker]

Du er ikke bare kontrollerende, du er gjerrig også!! Du vet selv at det er fillesaker, så da må du jobbe med deg selv slik at du faktisk begynner å tro på det.

Anonymkode: 07a24...0ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du er ikke bare kontrollerende, du er gjerrig også!! Du vet selv at det er fillesaker, så da må du jobbe med deg selv slik at du faktisk begynner å tro på det.

Anonymkode: 07a24...0ef

Hvordan jobber jeg med det, da? 

Anonymkode: ea7d8...928

[Lava Anne]

Hadde jeg vært deg, hadde jeg datet, vært hos dem hvis det er noen besøk i begynnelsen, og hvis det blir noe som ligner seriøst, si det som det er hvorfor du ikke vil være hos deg. Hvis det bare skjer i din leilighet, så får dere rett og slett holde dere unna den, eller lage et morsomt fellesprosjekt hvor dere tidvis tester ut litt for litt eller har eksponeringsdag hvor han rister vann på speilene dine og spiser bærene dine etc. Hold dere unna leiligheten din, spesielt i det du kaller dårlige perioder. Og blir dere sammen, flytt inn til ham eller kjøp noe sammen, uten at du tar for mye av styringen på hva som skal være i leiligheten.

[AnonymBruker]

Lava Anne skrev (12 minutter siden):

eksponeringsdag hvor han rister vann på speilene dine og spiser bærene dine etc.

Hvis du trenger tips til en date. Eksponeringsdag. Kom og spis frosne bær, sleng deg i sofaen min, og rist vann på speilene mine. Målet er å få en mer føyelig kvinne.

Heheh, skulle likt å høre hva menn synes om denne formen for date.

Anonymkode: d69ec...756

[AnonymBruker]

Det er ikke alle som passer til å bo med andre.Tenker du passer best alene. Ingen som orker å bli behandlet som en ting som skal passe inn i livet ditt på dine premisser. Hvis du klikker over at han bruker feil skål,så må du for all del aldri få barn! Jeg hadde aldri orket bo med deg,da du har liten toleranse og varme. 

Anonymkode: 0376c...86a

[Lava Anne]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis du trenger tips til en date. Eksponeringsdag. Kom og spis frosne bær, sleng deg i sofaen min, og rist vann på speilene mine. Målet er å få en mer føyelig kvinne.

Heheh, skulle likt å høre hva menn synes om denne formen for date.

Anonymkode: d69ec...756

Synes det høres dritgøy ut. Hvis man klaffer, er blitt bedre kjent og liker hverandre. Bænkers date. Morsom inngang til å utfordre rigid atferd.

[AnonymBruker]

Hvordan var oppveksten din? Hvordan pleide foreldrene dine eller en av de å reagere på vann på speilet og å kaste seg ned i sofaen? Var de hysteriske på dette? I såfall kan det være du bare repeterer de erfaringene.

Anonymkode: af84d...eb7

[Daria]

Jeg kan kjenne meg litt igjen i det å bli litt sær av å bo alene - man havner fort i "mitt hus mine regler"-vanen. Jeg snakket strengt til meg selv den gangen jeg holdt på å kommentere en venninnes valg av kjele da hun skulle koke kakao på kjøkkenet mitt - det var jo ikke den kjelen jeg pleide å bruke til det... Jeg tror løsningen - så enkel og så vanskelig - er at du må være bevisst på det, tenke før du snakker og sitte på hendene dine. Hver gang. Det er vaner som må endres, det har ingen quick fix.  

[AnonymBruker]

Syns folk er for slem mot deg ts (men det er jo standardinnstillingen her på kg). Du har masse selvinnsikt! Dette er sjelden vare. Selvinnsikt er også det første steget i riktig retning. Konkret tips: Hver gang du merker at du irriterer deg over noe partneren din gjør, stopp opp og analyser situasjonen før du sier noe. Sett handlingen i perspektiv og vær rasjonell. Er dette en filleting? Hvis ja, da sier du ingenting og prøver å ignorere det. De 20 første gangene blir du sikkert å kverne over hva han gjorde, og slite med å la det gå. Men hver gang tanken sniker seg inn så tenker du tilbake til deg selv: «nei, dette velger jeg å ikke gi mer oppmerksomhet, det er en filleting og ikke verdt dramaet». Etter du har gjort dette noen ganger så vil det bli lettere og lettere, og tankene vil plage deg mindre og mindre. Det er som alt annet, øvelse gjør mester.

Masse lykke til, håper du finner noen du kan leve fint med. ❤️

Anonymkode: b3267...256

[AnonymBruker]

Jeg ble slik som deg ts når jeg kjøpte min første leilighet og kjæresten var på besøk hos meg.

Jeg var så redd for at ting skulle bli ødelagt eller slitt, fordi jeg hadde brukt et par millioner på boligen.

Jeg var ikke klar over det selv at jeg ble snerpete og kvass, og han ble så lei av meg at han faktisk vurderte å gjøre det slutt, og det ble en tankevekker!

Anonymkode: ee764...1c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hvordan var oppveksten din? Hvordan pleide foreldrene dine eller en av de å reagere på vann på speilet og å kaste seg ned i sofaen? Var de hysteriske på dette? I såfall kan det være du bare repeterer de erfaringene.

Anonymkode: af84d...eb7

Jeg har anbefalt Laura Doyle over her. Hun har svaret på hvorfor man blir sånn. 

Anonymkode: d69ec...756

[AnonymBruker]

Høres ut som om du kanskje har en tvangslidelse (som psykologen din burde ha diagnostisert). Terapi, og kanskje medikamentell behandling, kan hjelpe. Oppsøk en erfaren psykolog eller psykiater som kan sitt fag.

Anonymkode: 1eb65...f24

[AnonymBruker]

Det kalles inkompetanseallergi. Helt normalt blant oss begavede. 

Anonymkode: ae562...25a

[AnonymBruker]

Kjæresten min var sånn🤣han hadde  vært singel lenge. Han irriterte seg over "dameting" på badet. Da sa jeg at det er vel bedre at du har en dame her enn å være helt alene ? Men vi kan godt legge "dametingene" inn i et skap. Da tømte han halvparten av skapene på badet og sa at jeg kunne disponere de😄

Til tross for at han vært alene så lenge og lagt til seg noen (u-) vaner så han har tilpasset seg og vært fleksibel for at jeg skal trives hos ham og det er jeg takknemlig for.

Anonymkode: 14b5c...ed4