Rettferdig økonomisk?

[AnonymBruker]

Vi skal flytte sammen, og til tross for at vi begge er lærere har vi ulikt økonomisk utgangspunkt. 
 

jeg er lektor med tillegg, han «bare» adjunkt, og jeg har to år mer ansiennitet. Så tjener ca 150 mer i året. 

Jeg har hatt leiligheten min i 5 år, og betalt jevnt ned så har over en million i egenkapital, han har eigd sin i 2 år, og har rundt 300 000. 
 

Jeg har også mest studielån, ca 650 000 mens han har 400 000. 
 

Han spiser mer enn meg, men jeg har langt høyere forbruk på alt annet… f.eks  vil nok jeg bytte ut interiøret oftere enn han ønsker? 

 

Vi ser nå på hus i 6-7 millionersklassen. Så må gå opp mot maks av hva vi kan låne. Jeg har jo mulighet til å ta opp mer lån, og har mye mer egenkapital. Men han er åpenbart mer handy og kan pusse opp en del selv… 

Noen som kjenner seg igjen? Hvordan går vi inn i eigerskapet? Eie 50-50? Betale like mye på lånet? Låne han penger til egenkapital eller tenke at noen hundre tusen forsvinner i oppussingen? 
 

og hverdagen? Bare ha felleskonto til mat og lån eller alt? 
 

åpen for alle tanker, innspill, ideer osv….

Anonymkode: 385d6...b0d

[AnonymBruker]

Samboerkontrakt. Gjensidig testament, eller ekteskap. 

Anonymkode: 3158b...32d

[AnonymBruker]

Advokat. Punktum. Med utgangspunkt at det blir samlivsbrudd hvor begge hater hverandre og skulle ønske de ble bitt av en hund med rabies 

Anonymkode: 2f16e...b69

[AnonymBruker]

Beste er å eie 50/50 om han har råd til det.

Vi har "huskonto" der vi legger inn penger til fremtidig vedlikehold etc.

Mat betaler vi prosentvis da han har mye høyere forbruk enn meg, men alt settes inn på felles matkonto.

Faste kostnader deles på 2 og settes inn på regningskonto.

Vi har også en felleskonto for barna og aktiviteter/turer etc(jeg har en, han har to barn)

EK skriver dere kontrakt på at dere tar med dere ut ved salg/brudd.

I tillegg burde dere ha samboerkontrakt, livsforsikringer og testamenter i orden om en av dere plutselig skulle dø om dere ønsker at den andre skal få beholde huset f.eks.

Anonymkode: 0bd19...eb4

[AnonymBruker]

Vi eier 50/50, men har kontraktfestet hvor mye EK vi la inn, slik at vi får med oss den ut. Så mye enklere når vi skal legge i penger til vedlikehold og vi slipper å tenke på han er den som gjør mest på huset. Godt at vi eier felles hjem like mye.
 

Ellers har vi felles økonomi. Vi lever livet sammen, så da deler vi pengene også ❤️

Anonymkode: 98a77...cf8

[AnonymBruker]

Vi gikk for alt likt i fredstid. Skjevdeling ved brudd. Men aldri vært så nøye på inntektsforskjeller - vi ønsker å leve dette livet sammen, innenfor de rammene vi har. 

Anonymkode: 660d7...a7f

[AnonymBruker]

Det er jo fullt mulig å ha ulike fordelingsnøkler/felleskonti. Husholdningskonto som er fordel med f.eks 40-60 på mat etter inntekt på øvrige husholdningsutgifter og andre felleskostnader? 

I forhold til fordeling på bolig, så må dere finne ut om hva som er best for dere. Hvis dere skal ha lik eierandel, vil du ha høyere egenkapital og dermed lavere andel av lånet. Men samtidig vil du ha større nedbetalinger på studielånet enn han.  Spørsmålet er kanskje hvor hans smertegrense er i forhold til bokostnader/lån. Om han skal betale større andel for mat, 50% av felleskostnader, betjene ca 700' mer i boliglån enn deg, og ha ca 12.000 brutto mindre enn deg i mnd? 

Dersom han gjør ting i huset, vil jo hans eierandel øke tilsvarende? Eks. økt verdi av oppussing er kr 150', materialkostnaden er 50 (deles på begge)  - så har hans verdi av huset økt med 125 og din 25. 

Skal du kjøre millimeter på merinntekt, lavere lånekostnader etc, så tror jeg kanskje det bør være konto for felleskostnadene og at dere styrer over resten selv. Samtidig er det vel en risiko for at kjæresten din ikke nødvendigvis synes det er OK at han betaler forholdsvis større andel av netto lønn for å drifte bofellesskapet, og at du sitter igjen med tilsvarende mer. Dvs at din merinntekt, kun kommer deg til gode. 

 

Anonymkode: e39d3...24a

[AnonymBruker]

Eie 50/50 er absolutt enkleste, og mest fremtidsrettet om dere virkelig satser på hverandre. Eier du større brøk må du også betale tilsvarende større andel angående oppussing, vedlikehold og kommunale avgifter, og alt slikt gir enorm grobunn for heftige diskusjoner når han også trossalt er mer handy enn deg. Likt ansvar er best. 

At han spiser mer og du bruker mer går opp i opp, og er ingen vits i å flisespikke på. 

Vil anbringes at dere eier 50/50, men skriver samboekontrakt på hvor mye egenkapital hver bidro med. Sett så opp budsjett og lag felles konto for regninger, mat og innkjøp til forbruk, til feriesparing og til buffer og vedlikehold. Flere ulike kontoer dedikert til dette gir god oversikt. Betal og overfør helst i fellesskap de første månedene iallefall, og gjør det samme med å innhente tilbud på forsikringer og diverse. Ganske viktig at begge får eierskap og ansvarsfølelse for slikt fra starten av. 

Det dere har igjen etter det dere er blitt enige om til felles budsjetter er egne penger, til eget studielån, egne innkjøp og egne interesser og egen sparing. Du vil ha noe mer igjen enn ham, men du tjener også mest og har høyest studielån. Du bruker også noe mer på å gjøre boligen koselig skriver du. 

Anonymkode: b8953...259

[AnonymBruker]

Er vel eit standardproblem som mange står overfor, og er vel advokatmat !

Anonymkode: 93e43...add

[AnonymBruker]

Man kan jo skjevfordele innskuddet/lånepeosenten på huset evt oppussing i huset, men sånne «hverdagslig» utgifter hadde jeg aldri brukt tid og energi på å tenke på som mitt eller ditt. Det hadde gått på fellesen. Skal man måle alt i kroner og øre tror jeg man kan fort havne i unødvendige konflikter. 

Anonymkode: a5321...2a1