Ved brudd: bør foreldre eller barnet måtte ‘pendle’ mellom hjem?

[AnonymBruker]

Bodde i koffert som barn - 50% av tiden hos mor og 50% av tiden hos far. I perioder mest hos en og helger hos den andre. Synes det var ganske slitsomt og har snakket med flere som hadde lik opplevelse (spesielt når man er større barn/tenåring). 

Har tenkt litt på dette som voksen, hvorfor er det ikke mer vanlig at foreldrene bor i koffert? Det finnes jo ulike praktiske løsninger som vil gjøre det mulig. Er selvsagt pes, men man har tross alt tatt sine egne valg? 

Anonymkode: 64871...909

[AnonymBruker]

At foreldrene pendler vil i mange tilfeller være en dårlig løsning. Ved vonde brudd vil man ikke ha eksen snokende i sitt hjem. Og hva med nye partnere og barn, skal de pendle og da? 

Anonymkode: 011f8...4df

[Daria]

Jeg tror at en bolig hvor ingen voksen bor fast og har eierskap og hovedansvaret aldri vil bli et skikkelig hjem for noen, og at for barn vil det gi minst like lite trygghet og stabilitet som å flytte mellom to hjem.

Jeg har alltid vært glad for at jeg slapp 50/50 (jeg hadde standarden for skilsmissebarn på 90-tallet - en dag i uka og annenhver helg), men jeg tror ikke dette er en bedre løsning. 

[AnonymBruker]

Har ei venninne som prøvde det for barnas skyld. Eksen endtevendte huset på jakt etter spor på at hun hadde innledet nytt forhold, kjøpte omtrent ikke mat, bare spiste av det hun hadde kjøpt inn (også feks kaffe, som jo ikke var kjøpt inn til barna). Han kom uanmeldt innom i hennes uker også. Ikke for å treffe barna, men for å sjekke om de var alene eller om det var en mann på besøk. 

Dette var jo ikke holdbart. De måtte jo da ha et tett økonomisk samarbeid ang boligutgifter i tillegg til klær/utstyr til barna. 

Anonymkode: 7cd2a...a94

[AnonymBruker]

Fordi det pleier å gå ræva. 

Voksne som ikke klarer å være kjærester i samme bolig klarer ikke å samarbeide om en bolig etter at det er slutt

Jeg bor med mannen min og har ingen planer om å skilles. Men hvis vi hadde gjort det hadde jeg vært NULL interessert i å være hovedansvarlig for at husarbeid (særlig de oppgavene som ikke må gjøres daglig, men månedlig eller sjeldnere) ble gjort. Vi er relativt likestilt, men jeg er nok allikevel overhode i huset. Det er irriterende nok at han aldri på eget initiativ vasker kjøkkenskap eller vinduer nå, men jeg hadde blitt enda mer lei og oppgitt hvis vi skulle dele et hus.

Det tredje skiftet er vanlig skilsmissegrunn. Hadde virkelig ikke valgt å beholde det hvis mannen røyk ut

Anonymkode: cba45...a5a

[Aristoteles]

Hvis barnet har råd til å betale for boligen, så kan hen selvsagt bestemme.

[AnonymBruker]

Vi prøvde dette en kort periode. Pga økonomien så hadde vi en hybel vi delte, og bodde i, den uka vi ikke bodde med barna. Det krever ett ordentlig vennskap og ingen såre følelser hvertfall.. Man må ha ett ordentlig samarbeid! 

Det funket dårlig her. Alle tingene jeg irriterte meg over før, som feks oppvask i huset ble bare forsterket her. Jeg var lei av å rydde og vaske huset når jeg kom på søndagen og på hybelen når jeg kom dit. Det nyttet ikke å si noe om det; for da var jeg sur og bitter eks. Alt ble brukt mot meg. Vi ble på en måte aldri ferdig med hverandre. Det er mye bedre nå som jeg bor ett sted og har mitt eget hjem  der barna kommer. Hadde selvsagt vært bedre for barna at vi hadde den løsningen enda, men man kan ikke utslette seg selv helt. Og de merket nok den sure stemningen. Pluss at pappaen syntes såå synd på seg selv den uka han var på hybelen, samtidig var ha  sjalu og sur når jet hadde min uke der. Da hadde jeg jo barnefri og hadde det så fantastisk gøy.. (eh nei. Da jobbet jeg ekstra mye). 

Anonymkode: 2f98a...bac

[AnonymBruker]

Det er jo en grunn til at de voksne har gått fra hverandre. Hadde dette fungert, hadde de neppe splittet lag i utgangspunktet. Jeg tror som hun lenger opp sier, at et hjem som er felleseie, blir som alle andre plasser uten fast eierskap. Det flyter. Ingen tar ansvar for det er alle andre som skal ta det. 

Anonymkode: f2ea0...f0b

[AnonymBruker]

En grunn er at "ingen" har økonomi til å gå fra ett til tre hjem. En annen grunn er at husarbeid er grunnlag for konflikt, og fordeling av ansvar kommer ikke til å fungere, og igjen, det er ikke økonomi til å leie inn noen til å ta alt renhold mm i barnets bolig.

Anonymkode: 9e3f7...799

[AnonymBruker]

Foreldrene mine skilte seg når jeg var 14. Jeg bodde 100% hos mamma men var ALLTID velkommen til pappa. Jeg kunne besøke han presis når jeg ønsket, overnatte når jeg ønsket. Han var alltid der for meg. Han ble også invitert hjem til mamma og meg når jeg hadde bursdag, skoleslutt osv. Dette var en grei løsning. Jeg tror uansett at barnet skal bo 80-100% fast med en forelder i et hjem er det beste, men at besøk osv er fritt. Hvis barnet ønsker en dag å være sammen med den andre forelderen skal det ikke være noen problemer med det. Det må være greit at barnet styrer kontakt, telefon, besøk, overnatting. Jeg tror også at dette forutsetter at foreldrene kan samarbeide greit og det kan være noen mindre forskjeller avhengig alder på barnet. 

Anonymkode: 7c2d6...ae1

[AnonymBruker]

Nå er ikke alle brudd solskinnshistorier eller initiert av begge i fellesskap. Hadde ikke vært aktuelt å dele bolig med min eksmann og hans elskerinne altså. Min egen psykiske helse er også viktig, når jeg skal være en god mamma. Jeg er stolt av at jeg kom meg på beina igjen jeg etter et forferdelig brudd, fikk kjøpt mitt eget og har skapt et hjem for ungene her. Jeg har svelget mange kameler for et godt samarbeid med far og jeg ser at ungene våre har det bra fordi vi voksne har jobbet for det, selv om de har to hjem. De er harmoniske, gjør det godt på skolen og sosialt, de gleder seg når de skal til pappa og når de skal til mamma. 

 

Anonymkode: 2b747...22d

[fru Alving]

Du vet ts, at de som klarer å samarbeide fint gjerne ikke går fra hverandre.

Her har du nok svaret ditt😅

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (3 minutter siden):

Du vet ts, at de som klarer å samarbeide fint gjerne ikke går fra hverandre.

Her har du nok svaret ditt😅

Dette! 😅 hadde aldri skilt meg hvis vi hadde fungert sammen. 

Anonymkode: 6c458...d39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Bodde i koffert som barn - 50% av tiden hos mor og 50% av tiden hos far. I perioder mest hos en og helger hos den andre. Synes det var ganske slitsomt og har snakket med flere som hadde lik opplevelse (spesielt når man er større barn/tenåring). 

Har tenkt litt på dette som voksen, hvorfor er det ikke mer vanlig at foreldrene bor i koffert? Det finnes jo ulike praktiske løsninger som vil gjøre det mulig. Er selvsagt pes, men man har tross alt tatt sine egne valg? 

Anonymkode: 64871...909

Jeg snakker med en del barn som har denne løsningen som du hadde (når det er flytting annethvert uke), og alle har sagt at det er en veldig slitsom løsning. De får aldri landet en plass, og føler at de bor i en koffert. Når de først begynner å falle litt til ro, er det på tide å bytte hjem igjen. Dessverre er det et fåtall av disse barna som ønsker at jeg snakker med foreldrene om det, fordi de er redde for å såre dem eller skape konflikter mellom foreldrene, så barna biter tenne sammen og godtar at sånn må de leve i årene fremover.

Anonymkode: 17e42...ff5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg snakker med en del barn som har denne løsningen som du hadde (når det er flytting annethvert uke), og alle har sagt at det er en veldig slitsom løsning. De får aldri landet en plass, og føler at de bor i en koffert. Når de først begynner å falle litt til ro, er det på tide å bytte hjem igjen. Dessverre er det et fåtall av disse barna som ønsker at jeg snakker med foreldrene om det, fordi de er redde for å såre dem eller skape konflikter mellom foreldrene, så barna biter tenne sammen og godtar at sånn må de leve i årene fremover.

Anonymkode: 17e42...ff5

Jeg vet om flere nå som går over til lengre perioder. Eks 14 dager eller en måned hos hver. De jeg kjenner som har en måned hos hver, har gjerne samvær annen hver helg eller en dag i uka i tillegg, men sover da hos den andre. Sånn at det ikke blir så mye flyttinger. 

Anonymkode: f2ea0...f0b

[AnonymBruker]

Jeg bodde 50/50 hos mamma og pappa, og hadde NULL vondt av den løsningen. De bodde i nærheten av hverandre, og ønsket jeg en ekstra natt den ene eller andre plassen var det null stress. Jeg fikk styre dette en del selv. Jeg led på ingen måte under dette. Har også flere venninner som har samme oppfatning. Tror folk overdriver hvor grusomt en slik løsning er for barn😅 Det er ekstremt mange som lever sånn. 

Godt samarbeid mellom foreldrene har selvsagt alt å si da. 

Anonymkode: e5394...ec4

[AnonymBruker]

Herlighet. Den løsningen her hvor foreldrene bytter på å flytte inn og ut høres jo verre ut for ungene!! Da ville jeg følt at foreldrene mine jobbet på skift for å passe på meg. Hadde aldri føltes som et hjem, når de begge drar etter at "skiftet" er over. Folk sier så mye rart😫😅

Anonymkode: e5394...ec4

[AnonymBruker]

Min sønn ville kun til sin far en helg i måneden . Da hadde de skikkelig kvalitetstid den helgen. 50/50 orket han ikke. I dag er han voksen og er glad vi hørte på han.

Anonymkode: 27f75...ef9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

At foreldrene pendler vil i mange tilfeller være en dårlig løsning. Ved vonde brudd vil man ikke ha eksen snokende i sitt hjem. Og hva med nye partnere og barn, skal de pendle og da? 

Anonymkode: 011f8...4df

Hvis man bryr seg om barna sine skaffer man seg ikke et kull til. Vær særboer til barna flytter ut. Helt ufattelig med folk som er så uselvstendige!

Anonymkode: a29fe...f23

[AnonymBruker]

Bofaste barn og pendlene voksne er perfekt på papiret. Helt til den ene får ny kjæreste, eller ikke respekterer tiden. Eller snoking. 

Anonymkode: 65a31...bb3