Samboers smittevernsregime

[Preemiepappa1]

Takk for gode svar

Endret 25. juni av Preemiepappa1

[AnonymBruker]

Det høres ut som om din samboer trenger psykisk helsehjelp.

Helsestasjonen skal normalt sett ha et lavterskeltilbud og jeg foreslår at du tar kontakt der for å se om hun kan få snakket med noen og bearbeidet den traumatiske starten på livet barnet deres fikk.

Anonymkode: 404a7...193

[AnonymBruker]

Her tenker jeg en samtale hos helsesykepleier er på sin plass, ja. Samboeren din har nok blitt traumatisert av opplevelsen med barnet deres og det kommer ut som et fullstendig overdrevent kontrollbehov.

Anonymkode: 325d8...e01

[AnonymBruker]

Samboeren din trenger profesjonell hjelp, for dette har bikket over for lengst. 

Anonymkode: f0135...047

[AnonymBruker]

Samboeren din burde søke profesjonell hjelp. Kanskje det har en sammenheng med en fødselsdepresjon?

Anonymkode: a7478...e9e

[AnonymBruker]

Du er hverken klønete eller lite forsiktig. Men det er ingen tvil om at samboeren din trenger psykisk helsehjelp. Dette er nok ikke noe du klarer å fikse alene, her må hun selv innse at hun trenger hjelp. Har hun slitt med angst eller tvangslidelse tidligere?

Anonymkode: 00a17...4fd

[AnonymBruker]

Samboeren din trenger hjelp med psyken sin, man kan få slike reaksjoner når man har vært gjennom et slikt traume hun (og du) var gjennom, forskjellen er at hun kjente det rent fysisk på kroppen. Det var en baby som ble revet ut av henne uten forvarsel. Og det nevner jeg mest fordi jeg har vært der selv, fikk en liten i uke 30 med katastrofesnitt, en 1200 gram liten jente her. Var overhodet ikke forberedt og begge holdt på å dø. Skal legge til at jenten min er 21 år i dag og har ingen senskader, veldig smart jente som gjør det veldig bra. 😊

Men fødselen var så traumatisk og brå at jeg sverget på at jeg aldri skulle ha flere barn (gikk 7 år før neste). Jeg fikk ikke disse utfordringene som din samboer har, men hadde andre ettervirkninger. Men jeg tok tak i det, fikk hjelp, og ble bra. Det må samboeren din og. 

Anonymkode: 0ae01...245

[AnonymBruker]

Hun har helt klart tippa over i hysteri x 1000. Dette er ikke normalt. Hun trenger hjelp.

Anonymkode: 5ee06...9ce

[AnonymBruker]

Dette er på ingen måte normalt, hun trenger hjelp. Start med en samtale på helsestasjonen og hør hva de tenker om saken. Det å få et prematurt barn gjør noe med en, man kan bli litt ekstra overbeskyttende. Jeg ble fortalt det kunne ha en sammenheng med å føle at man ikke klarte å beskytte babyen i magen, og at man prøver å ta det igjen med å overbeskytte på utsiden. Men dette skader jo både forholdet dere mellom og mellom deg og babyen, og det må være uendelig slitsomt for henne å ha det sånn. 

På tide med hjelp ja.. 

Anonymkode: 39761...aaf

[AnonymBruker]

Enig med de andre, samboeren din har fullstendig bikket, og trenger hjelp. Jeg hadde på det sterkeste oppfordret henne til å søke hjelp hos psykolog eller lege. 

Anonymkode: 9e9db...b63

[AnonymBruker]

Hun trenger hjelp nå. Om du snakker med henne og hun fnyser det bort tenker jeg at du nesten burde stille et ultimatum.  Hun må søke hjelp, eller så kan dere ikke bo sammen lenger. 
Ikke nødvendigvis et bedre alternativ, da hun ikke kan kontrollere deg ovenfor barnet hvis dere skilles. 
 

Du kan ikke finne deg i dette, du blir ødelagt!
 

Synd at man blir så vant til situasjoner som er helt absurde sett utenifra.  

Anonymkode: b6c09...acb

[AnonymBruker]

Hjelpe meg, hun har ikke tålt påkjenningen og har tippet over. Psyk helsehjelp nå.

Anonymkode: 23198...b02

[AnonymBruker]

Du må bli med på kontroll hos helsesykepleier neste gang barnet skal på kontroll, og ta det opp der.

Anonymkode: a4103...843

[AnonymBruker]

Kommunen har kanskje psykolog spesifikt for mødre i tiden etter fødsel. Dit kan man bli henvist av jordmor, helsesykepleier eller fastlege. Du bør ta med barnemor på helsestasjonen for å snakke med helsesykepleier om dette. 

Det er heftig å oppleve det dere har opplevd, og det kan nok hende at hun selv ikke ser at hun har vansker etter dette. 

Anonymkode: b6371...c77

[AnonymBruker]

Jeg fikk også sykdoms/bakterieangst i forbindelse med fødseldepresjon da jeg fikk barn. Det var på et litt lavere nivå en det du beskriver, men mitt barn var heller ikke prematurt. Dette finnes det god hjelp for! Og det bør dere oppsøke raskt, for dette høres ikke noe greit ut for noen av dere❤️

Anonymkode: 87c9d...01b

[AnonymBruker]

Dette var vondt å lese. Dette er jo en uholdbar situasjon for både deg og samboer, og ingen av dere har det bra. Jeg vil oppfordre deg til å prøve å skaffe henne hjelp. Hun har vært igjennom en ekstremt tøff tid (det har du også, men kroppen din har ikke vært utsatt for graviditet og fødsel) og trenger hjelp nå. Jeg anbefaler fastlegen eller helsesøster. Og ikke bli sint på henne, men prøv å hjelpe. Hun er nok utrolig redd, og klarer ikke se å hva som er reelt. Håper det ordner seg for dere begge♥️ 

Anonymkode: 57c73...63f

[AnonymBruker]

Høres utrolig tøft ut å stå i, og jeg må faktisk ærlig innrømme at jeg kjente meg selv igjen i din samboer tidvis, om enn ikke så ekstremt. Jeg har ikke vært gjennom noe så dramatisk, men jeg har alltid vært litt frynsete når det kommer til smitte og hygiene (er attpåtil psykiatrisk sykepleier). De første månedene med baby følte jeg rett og slett det hadde bikket over for meg og jeg måtte spørre en venninne om det nå hadde rablet for meg. Alt måtte vaskes, steriliseres og helst skulle ingen andre enn meg holde baby i frykt for at de skulle smitte babyen med noe. For meg gikk dette over i takt med at babyen ble større, sterkere og åpenbart mer mobil selv og begynte å putte alt mulig rart i munnen. Skal jo sies at deres situasjon er spesiell med prematur og sårbar baby.

Tenker at dere må snakke med helsesøster om situasjonen deres. Nå skal jeg ikke jeg fjerndiagnostisere noe eller sykeliggjøre reaksjoner på en traumatisk opplevelse. Har samboeren din vist tegn til dette tidligere? Er det noe som er blitt verre, eller er det helt nytt? Spesialisthelsetjenesten har et godt behandlingsopplegg (bergensmetoden) for OCD, kanskje kan det være aktuelt? Går jo an å diskutere det, så er det nok fastlege som må henvise til det dersom det skulle være aktuelt.

Anonymkode: e4e6d...00f

[AnonymBruker]

Preemiepappa1 skrev (6 timer siden):

Så spørsmålet er enkelt. Er jeg en klønete og lite forsiktig pappa? Eller er samboeren min overhysterisk? 

 

Du høres helt normal ut.

Men samboeren din bør få hjelp både for sin egen del og barnet sin del før også det blir psyk.

Anonymkode: d377e...9e6