Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Tråden er ryddet for brudd på regelen om å utgi seg for å være flere personer i en tråd.

Rhodiola, adm.

AnonymBruker
Skrevet

Min ex var skilt . Men bodde sjokkerende nok i samme hus som ex kona si. De bodde i hver sin etasje. Hver 14. Dag byttet de etasje,slik at en av dem da hadde ansvaret for barna i hovedetasjen. Mens den andre hadde "fri". 

kona  til min ex hadde kjæreste først. Hun ble sammen med den mannen hun i ekteskapet var utro med. Og bodde da med han også hver 14 dag . Slik holdt de på i åtte år.  Ingen av dem fikk egentlig noe ordentlig liv. Og begge skulle på død og liv gjøre alt det her for ungenes skyld. 

Når jeg kom inn i bildet,så bodde han og kona fremdeles sammen. Og selv etter at vi hadde vært sammen i ett år, så nektet hun  å la meg komme på besøk.

Plutselig  fikk min ex bare beskjed om å flytte for seg selv. Noe ex kona sikkert hadde drømt om lenge.  Også kjøpte kjæresten til ex kona seg inn i huset.  Viste seg at de bare trengte litt tid til egenkapital og slikt. 

Hun ville da også at ex mannen bare skulle ha ungene annenhver helg. Samtidig som han fortsatt skulle dele 50 prosent på alle utgifter.  

så da vi flyttet sammen, så føltes det fortsatt som at han hadde en kone. For han sendte villig over penger til ting hun trengte. Slik som til bil og andre ting. Hun hadde helt seriøst to menn som forsørget seg. Sin egen samboer og min samboer.  Mens jeg måtte klare meg selv like mye som da jeg bodde alene.

Da barna deres ble 18, så krevde hun at barna deres skulle bo på heltid hos oss . Og min ex gav etter også der.

Den ene flyttet inn der først, den andre året etter.  Da måtte vi flytte senga vår inn i stua for å få bedre permanent plass til den siste. Og mitt eget voksne barn hadde vi ikke lenger overnattingsplass til.  

Jeg har aldri i hele mitt liv vært borti noe mer spesielt.  Og jeg tviler på at det fremtidig blir så lett for dere å finne noen ny partner med en slik ordning.  

Jeg selv skjønner ikke at jeg holdt ut så lenge.  Var alt for tålmodig. For alt var liksom for ungenes skyld. Men fikk nok fra den dagen vi flyttet senga i stua . Og vi ikke lenger hadde plass til at mitt barn kunne komme til oss. 

Ingen av dere vil være interessert i å bo slik frem til barna er 18.  Og ingen fremtidige dater vil egentlig ta deg seriøst. 

Det høres sikkert søtt og praktisk ut nå. Men jeg lover deg at det er det ikke. Så sant du ikke er som denne ex kona som ønsker å ha ett realt balletak på en mann som ikke lenger er din. 

Anonymkode: 3d828...30e

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Skrevet

Nei. Bare nei. 
Ikke gjør dette mot barnet deres.

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Du er ferdig med han og vil straffe han.

Anonymkode: b355b...00a

Det paret jeg skrev om, mannen som hadde elskerinnen og deres felles barn i egen leilighet og kona med deres felles barn i huset: Jeg kjenner konen best og hun har avstått fra både intimitet og ny kjærlighet i flere år pga denne avtalen, mens han har fått dette tilfredstilt av elskerinnen. Konen har uttrykt at det har vært belastende, men tenker på barna og ser fram til 2026. Har syntes synd på henne, men dette valget har de tatt og barna virker harmoniske. Og de har vært ærlig fra første stund, om hva og hvorfor 

Anonymkode: 782e5...a78

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 24.6.2025 den 7.17):

Vi har derfor begynt å se på muligheten for å opprette en praktisk ekteskapsavtale vi kan leve sammen etter. Noen som har erfaring med det? 

Anonymkode: 06f50...b47

Dere har allerede en avtale, som han har brutt. Det dere ønsker er å justere avtalen slik at hans brudd blir lov og avtalefestes. 
Det høres spinnvilt ut. 

Anonymkode: c75aa...5fc

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dere har allerede en avtale, som han har brutt. Det dere ønsker er å justere avtalen slik at hans brudd blir lov og avtalefestes. 
Det høres spinnvilt ut. 

Anonymkode: c75aa...5fc

Det poenget ditt vil nok ignoreres av TS da det ikke er det hun vil høre.

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
Irak skrev (14 timer siden):

Og dette tror du barn har forutsetninger for å forstå? 👆

Hva er det å forstå? At foreldrene er foreldre, og samarbeider om å drifte en familie i en vennskapelig og god atmosfære? 

Anonymkode: 182ac...4f2

  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Hva er det å forstå? At foreldrene er foreldre, og samarbeider om å drifte en familie i en vennskapelig og god atmosfære? 

Anonymkode: 182ac...4f2

Om det er det dere ønsker å lære barna deres, så er det det de lærer. Det er ikke til å komme utenom tror jeg. 

Videre så er det det de kommer til å søke etter, mest sannsynlig den dagen de selv ønsker seg en partner. 

Skrevet
AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Hva er det å forstå? At foreldrene er foreldre, og samarbeider om å drifte en familie i en vennskapelig og god atmosfære? 

Anonymkode: 182ac...4f2

Dette stikker nok langt dypere enn dette.

Et samliv og foreldresamarbeid går lengre enn bare praktisk overflatisk samarbeid. Dette er ting barn får med seg igjennom hele oppveksten og setter standarden for hva de ser etter og søker etter i sine partnere og forhold. Oppvekst og miljø. Det er ikke banebrytende avsløring at hvordan vi vokser opp og hvordan miljøet vårt er når vi er barn preger vårt forhold til verden rundt oss. Inkludert hvem vi ser etter, hva vi ser etter i en partner og hva vi velger å godta fra andre.

Mange foreldre i ødelagte forhold prøver ofte veldig lenge med å få det til. Ofte for lenge. Og dette er noe barn merker. Og de får med seg at mange andre har det annerledes.

Jeg på min side ble veldig preget av dette. Har skrevet litt om det tidligere i tråden men det påvirket hvordan jeg forholdt meg til uenigheter i mange år, hvordan man samarbeidet/diskuterte utfordringer og nærhet. Nærhet sliter jeg fortsatt med og jeg sliter med klemming og kyssing som for veldig mange andre kommer naturlig. Dette har i sin tur påvirket eldste barnet mitt og jeg vet at det kommer tydelig fra mitt forhold til det.

Eldre tenåringer og unge voksne kan man fint prøve å forklare dette og vil sannsynligvis klare å få til en matnyttig diskusjon og tankeprosess rundt det - men begynner man allerede i 3-5 års alderen og skal tenke at man skal leve slik i 13-15 år så er det ingen tvil fra min side om at det kommer til å sette dype spor i barna. 

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 24.6.2025 den 12.34):

Forstår at dere er skeptiske til dette, men jeg personlig mener at det å ha foreldrene boende hver for seg ikke alltid er det beste heller. Det kan også være en veldig stor belastning for barnet. Klarer vi fungere sammen uten at vi har en kjærlighetsrelasjon så mener jeg at det kan gi en fin stabilitet for barnet i stede for at barnet må ha delt bosted og ev nye reserveforeldre å forholde seg til. Det kan også oppleves veldig belastende for barnet. 
 

Det vi tenker er en ganske streng avtale der det stilles store krav til oss begge både oss i mellom og ansvar for barnet. Det vil også bli satt inn egne punkter for konsekvens av avtalebrudd

 

 

Anonymkode: 06f50...b47

Han klarte ikke forholde seg til den første ekteskapsavtalen, hvorfor tror du han skal klare å forholde og holde denne?

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Takk for alle svar. Vi har i dag vært hos advokat for å få hjelp til å sette opp avtale for videre samliv, Avtalen er satt opp på bakgrunn av felles ønske om å kunne ivareta et så normalt familieliv som mulig ut fra dagens situasjon. Advokaten vi snakket med hadde en del erfaring på området og vi tror dette vil kunne fungere bra for oss framover. 
 

Forstår at det er mange meninger om dette er riktig eller ikke. Meningene vi har  styres ofte av våre egne opplevelser som barn på godt og vondt. Mitt ønske er å kunne tilby mer til mitt barn enn hva mine foreldre var villige til å tilby meg uten at jeg ønsker gå mer inn på det 

Anonymkode: 06f50...b47

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Takk for alle svar. Vi har i dag vært hos advokat for å få hjelp til å sette opp avtale for videre samliv, Avtalen er satt opp på bakgrunn av felles ønske om å kunne ivareta et så normalt familieliv som mulig ut fra dagens situasjon. Advokaten vi snakket med hadde en del erfaring på området og vi tror dette vil kunne fungere bra for oss framover. 
 

Forstår at det er mange meninger om dette er riktig eller ikke. Meningene vi har  styres ofte av våre egne opplevelser som barn på godt og vondt. Mitt ønske er å kunne tilby mer til mitt barn enn hva mine foreldre var villige til å tilby meg uten at jeg ønsker gå mer inn på det 

Anonymkode: 06f50...b47

Lykke til. Dessverre kommer det ikke til å fungere. Motivasjonen din her er verken å tilby noe til  barnet ditt, eller å ha en god relasjon til mannen din, men til å straffe ham i overskuelig fremtid med et liv uten sex. Det kommer han nå selvsagt til å skaffe seg uansett - og denne gangen med verdens beste samvittighet. Du er den som vil bli enda mer bitter enn du allerede er.

Den dagen sex-forholdene hans blir til noe mer så er det over og ut for avtalen deres.

Anonymkode: 6a26a...b3d

  • Liker 2
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for alle svar. Vi har i dag vært hos advokat for å få hjelp til å sette opp avtale for videre samliv, Avtalen er satt opp på bakgrunn av felles ønske om å kunne ivareta et så normalt familieliv som mulig ut fra dagens situasjon. Advokaten vi snakket med hadde en del erfaring på området og vi tror dette vil kunne fungere bra for oss framover. 
 

Forstår at det er mange meninger om dette er riktig eller ikke. Meningene vi har  styres ofte av våre egne opplevelser som barn på godt og vondt. Mitt ønske er å kunne tilby mer til mitt barn enn hva mine foreldre var villige til å tilby meg uten at jeg ønsker gå mer inn på det 

Anonymkode: 06f50...b47

Så du tror ay barna har det bedre av at moren deres utslettes og har et dårlig liv? Du har et liv så lev det nå så lykkelig som mulig. Du utsetter bare et brudd, må ikke tro mannen din kommer til å holde snurrebassen sin i buksa.Et tidsspørsmål om når han finner en ny dame. Mannen din vil ikke barnas beste, da hadde han ikke vært utro. Han har brutt det mest hellige blant ektefolk, løfter han avga når dere giftet dere. Du så jo hvor mye de  betød for han. Snakk om at du er desperat på å holde fasade og økonomien tenker jeg, hvem vil bo med en utro dritt av en ektemann når du vet han er utro? Ikke mye barnas beste. Barnas beste er at foreldrene er lykkelige og har det bra. 

Anonymkode: 3d6be...ac3

  • Liker 1
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Lykke til. Dessverre kommer det ikke til å fungere. Motivasjonen din her er verken å tilby noe til  barnet ditt, eller å ha en god relasjon til mannen din, men til å straffe ham i overskuelig fremtid med et liv uten sex. Det kommer han nå selvsagt til å skaffe seg uansett - og denne gangen med verdens beste samvittighet. Du er den som vil bli enda mer bitter enn du allerede er.

Den dagen sex-forholdene hans blir til noe mer så er det over og ut for avtalen deres.

Anonymkode: 6a26a...b3d

Ja, en slik avtale varer bare til det dukker opp noe bedre for mannen. Det har han jo allerede bevist. En advokat og en avtale endrer ikke på dette. 
 

Nå er han i fasen «gjør hva som helst for tilgivelse». Når han kommer over denne blir han nok ikke like samarbeidsvillig. Snart får vi nye innlegg der han maser om sex/har brutt avtalen/har fått seg ny dame og TS sitter igjen bitter. 

Endret av BobbySocks
  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for alle svar. Vi har i dag vært hos advokat for å få hjelp til å sette opp avtale for videre samliv, Avtalen er satt opp på bakgrunn av felles ønske om å kunne ivareta et så normalt familieliv som mulig ut fra dagens situasjon. Advokaten vi snakket med hadde en del erfaring på området og vi tror dette vil kunne fungere bra for oss framover. 
 

Forstår at det er mange meninger om dette er riktig eller ikke. Meningene vi har  styres ofte av våre egne opplevelser som barn på godt og vondt. Mitt ønske er å kunne tilby mer til mitt barn enn hva mine foreldre var villige til å tilby meg uten at jeg ønsker gå mer inn på det 

Anonymkode: 06f50...b47

Gratulerer med å ødelegge barnet ditt psykisk, da.

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
Irak skrev (6 timer siden):

Om det er det dere ønsker å lære barna deres, så er det det de lærer. Det er ikke til å komme utenom tror jeg. 

Videre så er det det de kommer til å søke etter, mest sannsynlig den dagen de selv ønsker seg en partner. 

Det barna eventuelt lærer er verdier som godt foreldreskap, godt vennskap, solidaritet, ansvarsbevissthet osv.. Det er vel ikke så verst?

Anonymkode: 182ac...4f2

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
Snublefot62 skrev (6 timer siden):

Dette stikker nok langt dypere enn dette.

Et samliv og foreldresamarbeid går lengre enn bare praktisk overflatisk samarbeid. Dette er ting barn får med seg igjennom hele oppveksten og setter standarden for hva de ser etter og søker etter i sine partnere og forhold. Oppvekst og miljø. Det er ikke banebrytende avsløring at hvordan vi vokser opp og hvordan miljøet vårt er når vi er barn preger vårt forhold til verden rundt oss. Inkludert hvem vi ser etter, hva vi ser etter i en partner og hva vi velger å godta fra andre.

Mange foreldre i ødelagte forhold prøver ofte veldig lenge med å få det til. Ofte for lenge. Og dette er noe barn merker. Og de får med seg at mange andre har det annerledes.

Jeg på min side ble veldig preget av dette. Har skrevet litt om det tidligere i tråden men det påvirket hvordan jeg forholdt meg til uenigheter i mange år, hvordan man samarbeidet/diskuterte utfordringer og nærhet. Nærhet sliter jeg fortsatt med og jeg sliter med klemming og kyssing som for veldig mange andre kommer naturlig. Dette har i sin tur påvirket eldste barnet mitt og jeg vet at det kommer tydelig fra mitt forhold til det.

Eldre tenåringer og unge voksne kan man fint prøve å forklare dette og vil sannsynligvis klare å få til en matnyttig diskusjon og tankeprosess rundt det - men begynner man allerede i 3-5 års alderen og skal tenke at man skal leve slik i 13-15 år så er det ingen tvil fra min side om at det kommer til å sette dype spor i barna. 

Jeg skjønner ikke helt hvor du vil hen. Hvis mor og far er venner, og lojalt samarbeider om å gi barna en trygg og god oppvekst, burde betingelsene for å lære gode verdier være de aller beste. Det eneste som «mangler» er romantisk kjærlighet mellom foreldrene, og det er jo ingen forusetning for god omsorg og trygge oppvekstvilkår.

Anonymkode: 182ac...4f2

  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det barna eventuelt lærer er verdier som godt foreldreskap, godt vennskap, solidaritet, ansvarsbevissthet osv.. Det er vel ikke så verst?

Anonymkode: 182ac...4f2

Jeg tviler sterkt på at et barn klarer å skille mellom dette kontra et kjærlighetsforhold. 

Det kommer selvfølgelig an på barnets modenhet, erfaringer, refleksjonsnivå osv...

AnonymBruker
Skrevet
Irak skrev (2 minutter siden):

Jeg tviler sterkt på at et barn klarer å skille mellom dette kontra et kjærlighetsforhold. 

Det kommer selvfølgelig an på barnets modenhet, erfaringer, refleksjonsnivå osv...

Hvorfor skulle de skille? Det du promoterer er en reaksjonær idealisering av romantisk kjærlighet mellom omsorgspersoner som foutsetning for å kunne samarbeide om trygg og kjærlig omsorg til barn.

Anonymkode: 182ac...4f2

  • Hjerte 1
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hvorfor skulle de skille? Det du promoterer er en reaksjonær idealisering av romantisk kjærlighet mellom omsorgspersoner som foutsetning for å kunne samarbeide om trygg og kjærlig omsorg til barn.

Anonymkode: 182ac...4f2

Barn trenger rollemodeller i forhold til kjærlighet. Et forhold av praktiske årsaker er ikke det samme. 

Det er ikke sikkert at det er en forutsetning. Jeg tror det er slik om de ikke har et reflektert forhold til det, eller blir gjort oppmerksomme på det. 

Ubevisst så vil man søke etter det tror jeg. 

Så da tenker jeg det er viktig å være tydelig overfor barna i forhold til det. At vi lever som venner og ikke kjærester. For det er en ganske markant forskjell. 

Gjør man ikke barna oppmerksomme på det, så vil de ofte tenke at det er slik det skal være (ubevisst), og da lærer de at det er slik det er.

Dette er ren psykologi i forhold til hvordan vi mennesker opplever, og orienterer oss i samfunnet. 

Ser du ikke forskjellen på det jeg beskriver her?

Endret av Irak
  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...