Praktisk avtale mellom ektefelle

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg er villig til å ta risikoen ved at dette ikke fungerer på sikt enn å miste den daglige kontakten med barnet mitt. Å ikke kunne være en del av barnets daglige liv hele tiden ser jeg ikke på som noe godt alternativ for noen av oss. Barnet er det som betyr aller mest for meg så å velge den «enkle» løsningen med å flytte hver for oss tror jeg blir enda tyngre enn å leve i et forhold som kun er «praktisk» 

Anonymkode: 06f50...b47

Da må du prøve å lappe sammen forholdet til mannen din da.

Du har forøvrig hatt flere tråder om dette. Denne tanken om at dere nå plutselig skal være bare samarbeidspartnere og ikke ektefeller vil ikke holde uansett. Noen avtale kan du bare glemme, det vil aldri holde juridisk vann. Du har tre kvelder fri, jeg har fire, vi skal ikke ta med kjærester hjem osv. Det vil aldri fungere. Du tenker kanskje at nye partnere bare skal treffes utenfor husets fire vegger, men sånn er ikke vi mennesker skrudd sammen. Blir man skikkelig forelsket så ønsker man som oftest å bo sammen. 
 

Du må bestemme deg. Enten jobbe deg igjennom sinnet og bitterheten din, finne tilbake til mannen din og bygge opp forholdet på nytt. Eller bryte opp ekteskapet. Det trenger ikke å bli så veldig dramatisk. Dere kan finne bolig veldig nær hverandre, barnet kan gå frem og tilbake som det ønsker. Uansett så må du komme ut av denne rigide tankegangen din.

Anonymkode: 6a26a...b3d

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg er villig til å ta risikoen ved at dette ikke fungerer på sikt enn å miste den daglige kontakten med barnet mitt. Å ikke kunne være en del av barnets daglige liv hele tiden ser jeg ikke på som noe godt alternativ for noen av oss. Barnet er det som betyr aller mest for meg så å velge den «enkle» løsningen med å flytte hver for oss tror jeg blir enda tyngre enn å leve i et forhold som kun er «praktisk» 

Anonymkode: 06f50...b47

Tror ikke det er noen som mener at det er en enkel sak å flytte fra hverandre. Det er tøft. Det er krevende. Men det er sannsynligvis det eneste varige alternativet.

Vi er mange voksne som vokste opp med foreldre som skulle holde sammen for «vår skyld». Og jeg kan nok ikke snakke på vegne av alle, men veldig mange - meg inkludert - mener at det var et dårlig valg som gjorde større skade enn om de hadde bare gått fra hverandre og blitt ferdig med det.

Ettermiddag etter ettermiddag med en klump i magen. Redd for at de skulle krangle. Være spydige. Spesielt mot hverandre. Natt etter natt med uro for om jeg kom til å våkne av at de kranglet. Igjen. Morgen etter morgen med usikkerhet om det manglet nok en kjøkkenstol (ødelagt i sinne) eller nytt hull i veggen på størrelse med en knyttneve. Og den enorme byrden av tanken på at jeg var skyldig i at det var sånn.

Jeg vil anbefale deg å ta to lange skritt tilbake og tenke over om det faktisk er barnas behov du tenker på her eller om det faktisk er dine egne. Det er ingenting galt i å ha disse behovene eller prøve å dekke/løse de på en eller annen måte. Men ikke skyv barna fremfor deg og si det er for deres skyld.

Du er allerede bitter og ute etter å ta han på noe. Hvorfor utsette det?

[AnonymBruker]

Etter min mening er det fullt mulig å ha et velfungerende bo- og arbeidsfellesskap - basert på felles barn, økonomi, hus mv.. - uten å ha et romantisk forhold. Det er imidlertid helt sentralt i et slikt tilfelle, både overfor hverandre og barna, å gjøre det klart at man er venner og samarbeidspartnere, som ønsker å bo sammen som familie, samtidig som ikke er kjærester. Frykten for at barna på denne måten skulle «lære» noe de ikke burde, tror jeg primært er en konstruert unnskyldning folk bruker for å løpe fra sitt ansvar.

Anonymkode: 182ac...4f2

[Snok1]

AnonymBruker skrev (På 24.6.2025 den 7.17):

Vi har derfor begynt å se på muligheten for å opprette en praktisk ekteskapsavtale vi kan leve sammen etter. Noen som har erfaring med det? 

Det er nok mange som lever slik, med eller uten avtale.

Dine følelser for en slik ordning er nok viktigere her enn en avtale på et papir.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Forstår at dere er skeptiske til dette, men jeg personlig mener at det å ha foreldrene boende hver for seg ikke alltid er det beste heller. Det kan også være en veldig stor belastning for barnet. Klarer vi fungere sammen uten at vi har en kjærlighetsrelasjon så mener jeg at det kan gi en fin stabilitet for barnet i stede for at barnet må ha delt bosted og ev nye reserveforeldre å forholde seg til. Det kan også oppleves veldig belastende for barnet. 
 

Det vi tenker er en ganske streng avtale der det stilles store krav til oss begge både oss i mellom og ansvar for barnet. Det vil også bli satt inn egne punkter for konsekvens av avtalebrudd

 

 

Anonymkode: 06f50...b47

Klarer dere å være gode venner og dere er enige om å gjøre dette for barnet, er det jo bare å fortsette å bo sammen til en av dere, rettelse, han, finner ei ny. 

Anonymkode: 4d749...afe

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Etter min mening er det fullt mulig å ha et velfungerende bo- og arbeidsfellesskap - basert på felles barn, økonomi, hus mv.. - uten å ha et romantisk forhold. Det er imidlertid helt sentralt i et slikt tilfelle, både overfor hverandre og barna, å gjøre det klart at man er venner og samarbeidspartnere, som ønsker å bo sammen som familie, samtidig som ikke er kjærester. Frykten for at barna på denne måten skulle «lære» noe de ikke burde, tror jeg primært er en konstruert unnskyldning folk bruker for å løpe fra sitt ansvar.

Anonymkode: 182ac...4f2

Jeg er enig i at dette bør være mulig å få til - men det forutsetter at man ikke bærer nag, misliker hverandre eller er ute etter å ta hverandre. Og det er jo realiteten hos TS.

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (22 minutter siden):

Jeg er enig i at dette bør være mulig å få til - men det forutsetter at man ikke bærer nag, misliker hverandre eller er ute etter å ta hverandre. Og det er jo realiteten hos TS.

Det er jeg enig i. Et slikt arrangement må baseres på vennskap og gjensidig respekt, og romantisk må man være helt ferdig med hverandre.

Anonymkode: 182ac...4f2

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er jeg enig i. Et slikt arrangement må baseres på vennskap og gjensidig respekt, og romantisk må man være helt ferdig med hverandre.

Anonymkode: 182ac...4f2

Veldig enig.

[AnonymBruker]

Jeg ønsker ikke gå inn i en slik avtale for å holde på mannen min, men for å gjøre det jeg mener er best for barnet. Jeg har informert han om at for meg er forholdet ferdig, men tror faktisk at det for han er større håp og ønske om at det skal bli oss to igjen slik det var tidligere. Det er helt uaktuelt fra min side og det vet han 
 

vi klarer helt fint pr i dag og leve i samme hus og fungere greit som en familie selv om mine følelser for han er borte. En slik avtale vil være med på å tydeliggjøre «reglene» mellom oss og det tror jeg er veldig viktig. Personlig synes jeg det er alt for mange i dag som stikker fra forholdet og splittet familien uten å virkelig prøve finne alternative løsninger 
 

Stilte ikke spørsmål om dette for å få noen form for medfølelse for situasjonen, men for å høre deres tanker og erfaringer på området 

Anonymkode: 06f50...b47

[AnonymBruker]

Kjenner et par som har lignende avtale. De bor sammen til siste barnet er myndig og skal flytte hjemmefra for å studere/jobbe, da skal de skilles.

Paret har hvert sitt soverom,men ellers er alt som en vanlig familie.

Mannen har elskerinnen sin med deres felles barn boende i en leilighet et stykke unna, så han pendler nok mellom leiligheten og huset som kona bor i. Alt etter behov...

Barna er velinformert og godtar det tydeligvis så lenge de får bo hjemme og at foreldrene fortsatt er gift.

De har hatt denne avtalen i mange år, men nærmer seg slutten i 2026. Tror kona ser fram til det

Hadde aldri vært aktuelt for meg

Anonymkode: 782e5...a78

[AnonymBruker]

Fint å høre at det er noen som har prøvd dette med positiv erfaring. 
For å unngå unødig «støy» i hverdagen vil avtalen vi sette opp innebære at det ikke vil være aktuelt å innlede nye forhold og leve to parallelle liv. Det vil fort bli veldig komplisert og utfordrende å forholde seg til for alle parter. Da vil avtalen bli avsluttet 

Anonymkode: 06f50...b47

[Irak]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Etter min mening er det fullt mulig å ha et velfungerende bo- og arbeidsfellesskap - basert på felles barn, økonomi, hus mv.. - uten å ha et romantisk forhold. Det er imidlertid helt sentralt i et slikt tilfelle, både overfor hverandre og barna, å gjøre det klart at man er venner og samarbeidspartnere, som ønsker å bo sammen som familie, samtidig som ikke er kjærester. Frykten for at barna på denne måten skulle «lære» noe de ikke burde, tror jeg primært er en konstruert unnskyldning folk bruker for å løpe fra sitt ansvar.

Anonymkode: 182ac...4f2

Og dette tror du barn har forutsetninger for å forstå? 👆

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Fint å høre at det er noen som har prøvd dette med positiv erfaring. 
For å unngå unødig «støy» i hverdagen vil avtalen vi sette opp innebære at det ikke vil være aktuelt å innlede nye forhold og leve to parallelle liv. Det vil fort bli veldig komplisert og utfordrende å forholde seg til for alle parter. Da vil avtalen bli avsluttet 

Anonymkode: 06f50...b47

Da kan du bare glemme det. Nå er du bitter og føler deg «kald» og sint, men en dag vil dette gå over, og da vil du også få lyst på nærhet, kjærlighet og sex. Å forvente at to voksne mennesker skal leve lenge uten å få lov til å ha et romantisk forhold, er helt urealistisk.

Bedre å rive av plasteret med en gang.

Anonymkode: 6a26a...b3d

[AnonymBruker]

Barn vil selvfølgelig bli forvirra. De besøker andre med foreldre som er kjærlige og har et romantisk forhold. Skilsmisse takler de aller fleste barn fint etter overgangen og så lenge mor og far ikke snakker dårlig om den andre forelderen. Skal dere ha denne ordningen så bør barnet vite akkurat hva det går i, for det kommer til å se og oppleve forskjellen mellom deres hjem og andres hjem. Hilsen barn fra ikke-skilsmissehjem med kulde, dødt ekteskap og tidvis høyt konfliktnivå over flere år, fordi de trodde det var "det beste for barna" 

Anonymkode: d13b1...e4f

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Fint å høre at det er noen som har prøvd dette med positiv erfaring. 
For å unngå unødig «støy» i hverdagen vil avtalen vi sette opp innebære at det ikke vil være aktuelt å innlede nye forhold og leve to parallelle liv. Det vil fort bli veldig komplisert og utfordrende å forholde seg til for alle parter. Da vil avtalen bli avsluttet 

Anonymkode: 06f50...b47

Du leser kun det du vil lese og overser det meste av det andre som skrives.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

For å unngå unødig «støy» i hverdagen vil avtalen vi sette opp innebære at det ikke vil være aktuelt å innlede nye forhold og leve to parallelle liv. 

Anonymkode: 06f50...b47

Du er ferdig med han og vil straffe han.

Anonymkode: b355b...00a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Etter min mening er det fullt mulig å ha et velfungerende bo- og arbeidsfellesskap - basert på felles barn, økonomi, hus mv.. - uten å ha et romantisk forhold. Det er imidlertid helt sentralt i et slikt tilfelle, både overfor hverandre og barna, å gjøre det klart at man er venner og samarbeidspartnere, som ønsker å bo sammen som familie, samtidig som ikke er kjærester. Frykten for at barna på denne måten skulle «lære» noe de ikke burde, tror jeg primært er en konstruert unnskyldning folk bruker for å løpe fra sitt ansvar.

Anonymkode: 182ac...4f2

Det er det etter min mening også. Men grunnlaget for deres bo- og arbeidsfellesskap er et havarert romantisk forhold med løgn og utroskap, og avtalen dere skal lage er bygget på din (forståelige) mistillit. I tillegg er det nå han som er higende og håpende. Dette grunnlaget er en dårlig start, i tillegg til at du fremstår preget, mer kjølig og distansert enn praktisk.

Hva barn tar med seg hjemmefra er det forsket mye på. Det er ikke en konstruert unnskyldning.

Anonymkode: d13b1...e4f

[Snok1]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Barn vil selvfølgelig bli forvirra. De besøker andre med foreldre som er kjærlige og har et romantisk forhold. Skilsmisse takler de aller fleste barn fint etter overgangen og så lenge mor og far ikke snakker dårlig om den andre forelderen. Skal dere ha denne ordningen så bør barnet vite akkurat hva det går i, for det kommer til å se og oppleve forskjellen mellom deres hjem og andres hjem. Hilsen barn fra ikke-skilsmissehjem med kulde, dødt ekteskap og tidvis høyt konfliktnivå over flere år, fordi de trodde det var "det beste for barna" 

Anonymkode: d13b1...e4f

Jeg tror dessverre at dette er like vanlig som at par flytter fra hverandre før de har prøvd alt, men jeg har ingen statistikk til å backe det opp. Dette er bare mine observasjoner.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.6.2025 den 7.17):

Er det noen som har erfaring med å bo sammen på bakgrunn av en praktisk ekteskapsavtale? 
Min mann har vært utro flere ganger og løyet til meg om det. Dette har ført til at all tillit og respekt er brutt for å kunne fortsette ekteskapet som tidligere, men jeg ønsker at barnet mitt fortsatt skal kunne bo sammen med oss begge. Vi har derfor begynt å se på muligheten for å opprette en praktisk ekteskapsavtale vi kan leve sammen etter. Noen som har erfaring med det? 

Anonymkode: 06f50...b47

Hvorfor skal barnet være det som får ansvar for at dere skal bo sammen? 
Tror du ikke at et barn forstår mer enn godt at her er noe som skurrer mellom foreldrene?

Vil du barnets beste så slutter du enten å være uten tillit og uten respekt overfor barnets far.

Alternativt skiller du deg, for barnets beste. 

Anonymkode: fcecc...f10

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (21 minutter siden):

Jeg tror dessverre at dette er like vanlig som at par flytter fra hverandre før de har prøvd alt, men jeg har ingen statistikk til å backe det opp. Dette er bare mine observasjoner.

Jeg leste at mange psykologer og parterapeuter sier at de fleste par de snakker med som søker hjelp for ekteskapet, motsatt av hva man tror bare fordi det er flere skilsmisser, er på overtid, og at det er en myte at folk går fra hverandre over en lav sko.

Synes oppriktig det er ganske forstyrrende å høre om denne planen, med alt den innebærer av formalisert kulde, såret og bitter distanse. Mange foreldre tror de har altfor god kontroll og at de er gode til å holde maska. De er blinde for hvor mye barn får med seg og blir påvirket av dem. Typisk for foreldre som fyller hele huset med sine egne følelser, helt uten å se det.

Ikke overraskende, selv om det er skuffende.

Anonymkode: d13b1...e4f