Praktisk avtale mellom ektefelle

[AnonymBruker]

Er det noen som har erfaring med å bo sammen på bakgrunn av en praktisk ekteskapsavtale? 
Min mann har vært utro flere ganger og løyet til meg om det. Dette har ført til at all tillit og respekt er brutt for å kunne fortsette ekteskapet som tidligere, men jeg ønsker at barnet mitt fortsatt skal kunne bo sammen med oss begge. Vi har derfor begynt å se på muligheten for å opprette en praktisk ekteskapsavtale vi kan leve sammen etter. Noen som har erfaring med det? 

Anonymkode: 06f50...b47

[AnonymBruker]

Nei og atter nei. 

Du og din "eks" setter standarden for hvordan et forhold er. Det du lærer barnet er at voksne skal leve i kjærlighetsløse forhold og at mamma godtar alt fra pappa.

En sånn avtale vil aldri fungere. Det må du forstå når mannen allerede har hvert utro. Han klarte ikke å holde avtalen i et forhold heller.

Gjør deg en tjeneste. Du fortjener lykke og det er noe barnet lærer gjennom sine foreldre. 

 

Anonymkode: 72a6d...675

[SPOCA]

Nei.

Hvorfor vil du vise barnet ditt at det å gå bak ryggen på folk og lyve er greit? Hvorfor finner du deg i å bli behandlet på en bedriten måte? Da er du jo et like dårlig forbilde for ditt barn som din mann.

[AnonymBruker]

Du vet barn preges av oppvekst og foreldrenes ekteskap?

Det setter ofte standarden for deres fremtidige forhold og hvordan de behandler partneren sin.

Utroskap og et kjærlighetsløst ekteskap høres ut som oppskriften på katastrofen for ungene deres fremtidige relasjoner.

Anonymkode: ed023...f40

[AnonymBruker]

Hvorfor tenker du at det er det beste for dere alle?

 

har dere hus slik at det kan være en hybel der? Det kan være løsning da. Ene bor i hybelen. 

Anonymkode: 99b67...054

[AnonymBruker]

tja, det er ikke noe som sier at man ikke kan lære barna sine at mamma og pappa fungerer veldig bra som foreldre men ikke er kjærester, og være helt åpen på det, folk har gjort det før og vil gjøre det igjen. Men jeg tror at da må man være helt ærlig på det. 

Samtidig advarer jo en del ekseprter om at dette kan være mer skadelig enn positivt, så jeg ville nok tenkt meg litt om for hvilke kjøreregler som gjelder og hvordan dere skal snakke med ungene om dette. 

Anonymkode: c2d2d...2ee

[Snublefot62]

«Det beste for barna» røyk ut vinduet i det øyeblikket ene parten valgte å være utro. Plasser ansvaret der det hører hjemme og ikke skap en utopi om at «barnas beste» fortsatt er et alternativ.

Jeg vet at to voksne mennesker fint kan leve i et platonisk samboerskap og samarbeide godt. Men du bør ha en realistisk forståelse av hvorfor du vil dette og om det faktisk er til barnas beste.

Er barna store nok til å forstå hva dere gjør og at det ikke er slik et vanlig samliv er? Da er de gamle nok til å takle et brudd greit nok. Er de ikke gamle nok til å forstå dette så vil dere kunne prege deres forhold til nærhet, samliv, kjærlighet og respekt langt inn i deres voksenliv.

[AnonymBruker]

Gro deg selvrespekt og ikke tillatt å ha han rundt deg i det daglige. Ville du inngått et slikt partnerskap og avtale med en venn som har utvist grov disrespekt? Det er ikke ditt beste og ikke barnas beste.

Anonymkode: 3ffbf...f0a

[AnonymBruker]

Forstår at dere er skeptiske til dette, men jeg personlig mener at det å ha foreldrene boende hver for seg ikke alltid er det beste heller. Det kan også være en veldig stor belastning for barnet. Klarer vi fungere sammen uten at vi har en kjærlighetsrelasjon så mener jeg at det kan gi en fin stabilitet for barnet i stede for at barnet må ha delt bosted og ev nye reserveforeldre å forholde seg til. Det kan også oppleves veldig belastende for barnet. 
 

Det vi tenker er en ganske streng avtale der det stilles store krav til oss begge både oss i mellom og ansvar for barnet. Det vil også bli satt inn egne punkter for konsekvens av avtalebrudd

 

 

Anonymkode: 06f50...b47

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Forstår at dere er skeptiske til dette, men jeg personlig mener at det å ha foreldrene boende hver for seg ikke alltid er det beste heller. Det kan også være en veldig stor belastning for barnet. Klarer vi fungere sammen uten at vi har en kjærlighetsrelasjon så mener jeg at det kan gi en fin stabilitet for barnet i stede for at barnet må ha delt bosted og ev nye reserveforeldre å forholde seg til. Det kan også oppleves veldig belastende for barnet. 
 

Det vi tenker er en ganske streng avtale der det stilles store krav til oss begge både oss i mellom og ansvar for barnet. Det vil også bli satt inn egne punkter for konsekvens av avtalebrudd

 

 

Anonymkode: 06f50...b47

Og hva gjør at du stoler på vedkommende? Sviket har du allerede sett at er mulig.

Og hvem skal ta konsekvensene når avtalebruddet er der? Og hvordan gjennomføre det?

Som jeg skrev i forrige innlegg så er «det beste for barnet» kastet på dør. Nå handler det om å redusere konsekvensen og belastningen.

Og som en del av dette mener jeg hundre prosent at du må vise at du godtar ikke hva som helst, du har selvrespekt, og plasserer ansvaret der det hører hjemme. Hos han.

Så kan du jo se litt i krystallkula og. Stoler du egentlig på han lenger? Og hva gjør dere om han bryter ny avtale? Går dere da fra hverandre på «skikkelig»? Hvordan skal dere da forklare det til barna at bruddet skyldes hans utroskap langt tilbake i tid, og ikke noe han fremstiller som en bagatell i dag?

Realiteten er tror jeg at du har alt å tape på dette. Bryt opp. Bli ferdig med det. Plasser ansvaret hos han. Og prioriter å hjelpe barna igjennom prosessen.

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Forstår at dere er skeptiske til dette, men jeg personlig mener at det å ha foreldrene boende hver for seg ikke alltid er det beste heller. Det kan også være en veldig stor belastning for barnet. Klarer vi fungere sammen uten at vi har en kjærlighetsrelasjon så mener jeg at det kan gi en fin stabilitet for barnet i stede for at barnet må ha delt bosted og ev nye reserveforeldre å forholde seg til. Det kan også oppleves veldig belastende for barnet. 
 

Det vi tenker er en ganske streng avtale der det stilles store krav til oss begge både oss i mellom og ansvar for barnet. Det vil også bli satt inn egne punkter for konsekvens av avtalebrudd

 

 

Anonymkode: 06f50...b47

Går jo an at dere skaffer en leilighet som dere bytter på å bo i. Altså at den som har barna bor i huset hver sin gang og bor i leiligheten når barna er hos den andre forelderen, så slipper barna å være de som må flytte frem og tilbake, men at heller dere voksne gjør det?

[AnonymBruker]

Brudd på avtalen vil kunne få flere konsekvenser økonomisk. Både hvis avtalen brytes nå og hvis det skulle komme frem i senere tid at det har vært avtalebrudd. Ved brudd vil det også ligge krav om at den som bryter avtalen må flytte ut innen gitt tid hvis den andre krever det. 
 

uten en slik avtale vil det være helt uaktuelt for meg å bo sammen med han videre ettersom han har sviktet grovt som ektemann og familiefar. For meg er familie veldig viktig og jeg ønsker derfor å prøve å finne en god løsning for å opprettholde dagens familieliv og stabilitet for barnet. 
 

ingen som har prøvd å leve etter en slik avtale? 

Anonymkode: 06f50...b47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Brudd på avtalen vil kunne få flere konsekvenser økonomisk. Både hvis avtalen brytes nå og hvis det skulle komme frem i senere tid at det har vært avtalebrudd. Ved brudd vil det også ligge krav om at den som bryter avtalen må flytte ut innen gitt tid hvis den andre krever det. 
 

uten en slik avtale vil det være helt uaktuelt for meg å bo sammen med han videre ettersom han har sviktet grovt som ektemann og familiefar. For meg er familie veldig viktig og jeg ønsker derfor å prøve å finne en god løsning for å opprettholde dagens familieliv og stabilitet for barnet. 
 

ingen som har prøvd å leve etter en slik avtale? 

Anonymkode: 06f50...b47

Og skal du sende en privatdetektiv for å bevise ting da? 

Og hvis en av dere nekter, hvordan skal dere med loven i hånd få gjennomført et eventuelt avtalebrudd? Det er ikke forbudt å være utro. 

Anonymkode: 5fa77...e99

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Brudd på avtalen vil kunne få flere konsekvenser økonomisk. Både hvis avtalen brytes nå og hvis det skulle komme frem i senere tid at det har vært avtalebrudd. Ved brudd vil det også ligge krav om at den som bryter avtalen må flytte ut innen gitt tid hvis den andre krever det. 
 

uten en slik avtale vil det være helt uaktuelt for meg å bo sammen med han videre ettersom han har sviktet grovt som ektemann og familiefar. For meg er familie veldig viktig og jeg ønsker derfor å prøve å finne en god løsning for å opprettholde dagens familieliv og stabilitet for barnet. 
 

ingen som har prøvd å leve etter en slik avtale? 

Anonymkode: 06f50...b47

Hva skulle vilkårene i en slik avtale ha vært tenker du?

[AnonymBruker]

Det vil jo ikke være sånn at vi skal jakte på hverandre for å finne ut om den andre bryter avtalen, men hvis det kommer frem så vil det være et avtalebrudd. Slik som utroskap kommer som regel frem en eller annen gang uansett og man må da stå til ansvar for det man har gjort 

Tenker at en slik avtale i alle fall vil gi klarere regler for videre kunne bo i samme husstand. Viktig å ha tydelige regler man må forholde seg til 

Anonymkode: 06f50...b47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Brudd på avtalen vil kunne få flere konsekvenser økonomisk. Både hvis avtalen brytes nå og hvis det skulle komme frem i senere tid at det har vært avtalebrudd. Ved brudd vil det også ligge krav om at den som bryter avtalen må flytte ut innen gitt tid hvis den andre krever det. 

Anonymkode: 06f50...b47

Lykke til med å inndrive økonomisker "bøter" og kaste ut vedkommende fra egen bolig.

Anonymkode: b355b...00a

[AnonymBruker]

Jeg har forsøkt å leve sånn en periode på nesten et år av forskjellige årsaker.

Både fordi vi trodde det ville være bra for barna, men også pga økonomi.

Men det gikk skikkelig til helv... 

Det fungerte noen måneder. Til han mer eller mindre brukte meg som barnevakt, mens han selv var ute på vift. Og når jeg skulle ut på middag med en venn klikket han helt. Avtalene vi hadde satt opp ble fort glemt.

Det er så mye følelser som blir tuklet med at det ikke er sunt å bo sammen. 

Og det var på ingen måte til barnas beste. De får med seg mye mer enn man tror.

Mye mer fair for dem at de har det rolig og fint, med fullt fokus fra en av foreldrene annen hver uke. Enn å være en del av en fullstendig dysfunskjonell familie. 

Anonymkode: 7d60b...dc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Det vil jo ikke være sånn at vi skal jakte på hverandre for å finne ut om den andre bryter avtalen, men hvis det kommer frem så vil det være et avtalebrudd. Slik som utroskap kommer som regel frem en eller annen gang uansett og man må da stå til ansvar for det man har gjort 

Tenker at en slik avtale i alle fall vil gi klarere regler for videre kunne bo i samme husstand. Viktig å ha tydelige regler man må forholde seg til 

Anonymkode: 06f50...b47

En sånn avtale holder jo ikke juridisk uansett. 

Dette er ikke liv laga i det hele tatt, hvorfor i alle dager bli i et sånt forhold. Og hvis du tror det ikke går utover barna, så tar du grusomt feil. 

Anonymkode: 5fa77...e99

[AnonymBruker]

Har ingen tro på at slikt fungerer når den ene parten er såra. Da lærer dere trolig barna opp på hvordan man har dårlige relasjoner. Slike samboerskap KAN fungere med voksne som bare har grodd fra hverandre, som er venner og liker hverandre og ikke har gjort noe stygt med hverandre, men kjærligheten er bare borte. Da kan det fungere en stund, frem til man får behov for et eget liv med ny partner. Da vil det neppe fungerer lenger.

Og jeg er ikke tilhenger av at foreldre skal måtte sette eget liv helt til sides for barna. Ja, man har et ansvar når man har satt barn til verden. Men det betyr ikke at man skal ofre 10 år eller mer. Jeg hadde blitt både sint og trist og skuffet hvis jeg fant ut at mamma&pappa «ofret» sine beste år med å leve et redusert liv for å holde familien samlet. De har også et liv som voksne, selv om de er foreldre. Og vi barn klarer oss fint med nok kjærlighet og omtanke. Uansett om det betyr flytting mellom to hjem.

Anonymkode: 8faf3...739

[AnonymBruker]

Jeg er villig til å ta risikoen ved at dette ikke fungerer på sikt enn å miste den daglige kontakten med barnet mitt. Å ikke kunne være en del av barnets daglige liv hele tiden ser jeg ikke på som noe godt alternativ for noen av oss. Barnet er det som betyr aller mest for meg så å velge den «enkle» løsningen med å flytte hver for oss tror jeg blir enda tyngre enn å leve i et forhold som kun er «praktisk» 

Anonymkode: 06f50...b47