AnonymBruker Skrevet 23. juni #1 Skrevet 23. juni Min første tanke er å påvirke han på ett vis som gjør at han klarer å tenke selv at han er smart om han gjør det slutt først. For å skåne seg selv. Han har vært igjennom brudd tidligere hvor han ble helt knust, og det tok lang tid før han ble seg selv. Det gikk utover skole og fotballen. Har dere noen gode råd for hva jeg kan si eller gjøre, uten å konkret si at han bør gjøre det slutt først? Anonymkode: 7237a...d69 1
Populært innlegg AnonymBruker Skrevet 23. juni Populært innlegg #2 Skrevet 23. juni Du kan jo ikke blande deg inn i dette. Din oppgave er bare å være en god mamma som gir ham en skulder å gråte på om det trengs. Vi kan ikke beskytte barna våre fra livet. Alle vil måtte takle skuffelser og hjertesorg gjennom livet, det er en del av å være menneske det. Anonymkode: d12b8...919 54 1 28
AnonymBruker Skrevet 23. juni #3 Skrevet 23. juni Du bør holde deg unna. Anonymkode: b97ce...ba4 18 4
AnonymBruker Skrevet 23. juni #4 Skrevet 23. juni For sent. Han manglet en farsfigur. Anonymkode: 88ca9...cd4 3 4
AnonymBruker Skrevet 23. juni #6 Skrevet 23. juni AnonymBruker skrev (10 minutter siden): Du kan jo ikke blande deg inn i dette. Din oppgave er bare å være en god mamma som gir ham en skulder å gråte på om det trengs. Vi kan ikke beskytte barna våre fra livet. Alle vil måtte takle skuffelser og hjertesorg gjennom livet, det er en del av å være menneske det. Anonymkode: d12b8...919 Dette! Det er ganske sykt at du vurderer å manipulere gutten din til noe gjøre det slutt med dama, ts. Anonymkode: 55593...e52 26
AnonymBruker Skrevet 23. juni #7 Skrevet 23. juni Jesus. Ikke blande deg. Trøst når det eventuelt behøves. Anonymkode: 34efe...f0d 5
AnonymBruker Skrevet 23. juni #8 Skrevet 23. juni Du skal ikke blande deg i dette, du skal være en støttende havn som kan trøste han. Det er sånn han blir sterk. Og for guds skyld ikke vær den mora som er altfor avhengig av sønnen og vice versa, DET er dumpegrunn det. Anonymkode: efc5b...ac5 7 3
GammelKaktus Skrevet 23. juni #9 Skrevet 23. juni Er en del av livet det der, sånt må de lære seg å tåle. Du for heller være der om det går til helvete. 8
Bålkaffe Skrevet 23. juni #10 Skrevet 23. juni La guttungen få erfare det å gå gjennom ett brudd da. Dette her er en del av livet og er sånt han må bli kjent med, du kan virkelig ikke skåne han fra å oppleve sånt. 7
AnonymBruker Skrevet 23. juni #11 Skrevet 23. juni La nå gutten bli dumpet, hvordan skal han ellers lære seg det? Skal du være der å beskytte han hele livet, eller skal du plutselig slutte på et tidspunkt, slik at han i voksen alder plutselig blir nødt til å håndtere det selv for aller første gang? Anonymkode: c42b7...70b 11 1
Virrevirrevapp Skrevet 23. juni #12 Skrevet 23. juni Ingenting. Han må leve sitt liv og lære av det. 8
Hengebuksvinet Skrevet 23. juni #13 Skrevet 23. juni Familieerfaring: - Den jenta svigermor hadde minst tro på, fordi hun hadde en vilter ungdomstid. Hun er fremdeles i familien, 20 år senere. Ikke min svigermor altså, litt utvidet familie. 8 3
AnonymBruker Skrevet 23. juni #14 Skrevet 23. juni Det skal ta slutt. Alternativet er jo at de blir gravide sammen og alt går til helsikke. Og du skal sitte og vente og ikke foreta deg en ting. Du er ikke en del av dine barns sexliv. Det du skal gjøre, ts, er å bygge et menneske robust nok til å takle livet. Det er ikke din jobb å beskytte barna dine mot smerte. Alt som er verdt noe her i livet forutsetter at man er villig til å risikere liv, helse og alle sine følelser. Og det skal ethvert menneske gammelt nok til å ha kjæreste vite, helt inn i ryggmargen. Livet kommer jo tross alt med en (og kun en eneste) garanti: det ender i død. Skummelt nok finnes det voksen der ute som ikke aksepterer livets iboende risiko. Og det blir ikke gode mennesker av slike holdninger. Anonymkode: 44ffd...e3b 5 9
Enda en tulling Skrevet 23. juni #16 Skrevet 23. juni Hvordan vet du så sikkert at hun vil dumpe ham? Hva om du tar feil av henne? Da har du jo forårsaket nettopp det bruddet som du ville spare ham for. 5 3
Grandidosa83 Skrevet 23. juni #17 Skrevet 23. juni AnonymBruker skrev (1 time siden): Min første tanke er å påvirke han på ett vis som gjør at han klarer å tenke selv at han er smart om han gjør det slutt først. For å skåne seg selv. Han har vært igjennom brudd tidligere hvor han ble helt knust, og det tok lang tid før han ble seg selv. Det gikk utover skole og fotballen. Har dere noen gode råd for hva jeg kan si eller gjøre, uten å konkret si at han bør gjøre det slutt først? Anonymkode: 7237a...d69 De aller fleste får aldri muligheten til å få litt hjertesorg i den alderen:.. hva med å se det positive i situasjonen? 4 1
AnonymBruker Skrevet 23. juni #18 Skrevet 23. juni AnonymBruker skrev (1 time siden): Min første tanke er å påvirke han på ett vis som gjør at han klarer å tenke selv at han er smart om han gjør det slutt først. For å skåne seg selv. Han har vært igjennom brudd tidligere hvor han ble helt knust, og det tok lang tid før han ble seg selv. Det gikk utover skole og fotballen. Har dere noen gode råd for hva jeg kan si eller gjøre, uten å konkret si at han bør gjøre det slutt først? Anonymkode: 7237a...d69 Hold deg unna, og støtt han heller hvis det blir slutt. Anonymkode: 0f66a...553 2
AnonymBruker Skrevet 24. juni #19 Skrevet 24. juni Jeez. La han få kjenne på det. Det er en del av livet. Ingen er tjent med at mamma duller hele tiden Anonymkode: fcd97...143 1
AnonymBruker Skrevet 24. juni #20 Skrevet 24. juni Makan. Har du ikke forstått at barna våre må selv erfare vonde følelser for å bli robuste og hele mennesker? Du risikerer også å skyve ham fra deg ved å blande deg i noe sånt. Hva tenker du om alle de unisone svarene du får på spørsmålet ditt? Anonymkode: 8a388...f1b 4 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå