Et forum fullt av hat, sinne og nedverdigende oppførsel

[AnonymKvinne..]

Jeg oppsøkte dette forumet for mange år siden, i håp om en respons jeg ikke hadde fått tidligere. Jeg har mange problemer, også politiske, men verken aviser, blogger eller medmennesker var interesserte. Venner har jeg heller ikke. Mye av den manglende responsen er forståelig, fordi de neppe har kapasitet eller krefter til å håndtere andres problemer i tillegg til sine egne eller andre dagsaktualiteter, men det føltes oftere som om det var meg det var noe galt med.

Jeg er ikke fremmed for sinnet som kan oppstå på anonyme fora. Der (og her) er det lett å uttale seg krast om ting man ikke vet, få andre til å føle seg forferdelige for å inneha følelser motparten ikke har. Man veier sjeldent sine ord, og ting kan komme feil ut. 

Men, jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si jeg aldri har vært eller ment å være slem. Jeg har kanskje vært krass om ting jeg ikke vet mye om, sint og kanskje (definitivt) kommet med noen banneord nå og da, men aldri sagt noe stygt om noen. Ting har kommet så feil ut at det til og med har gitt meg en advarsel her på forumet, selv om det muligens var tatt ut av kontekst og definitivt ikke ment som noe stygt. Jeg beklager likevel sterkt alle mine synder.

Det er veldig lett å gjemme seg bak anonymiteten. Det forstår jeg.

Jeg har brukt tiden her inne på å lufte ut mine bekymringer, om det er i sosiale relasjoner, arbeidsledighet, rusavhengighet eller politiske saker. Som funksjonshemmet har det vært svært vonde saker, og, som tidligere venstreradikal, har jeg hele tiden følt meg sveket av mine politiske likepersoner av samme grunn. Jeg skal ikke nevne saker, men jeg tror det oppgjennom har hopet seg opp med dem, nok til at dere kanskje forstår hvem jeg er.

Min frustrasjon, mine traumer og min fortvilelse over da- og nåværende situasjon har blitt besvart med enda større krasshet, nedverdigende oppførsel og regelrett hets. Noe jeg ikke forstår hvorfor er behøvelig, men jeg forstår også hvordan vi aldri kommer til å bryte en ond sirkel av hets, mobbing og ekskludering.

Jeg blir beskyldt for regelrette løgner, men jeg har holdepunkter for alle mine påstander, enten det er nyhetsoppslag, statistikk jeg kunne ha fremvist eller egne erfaringer. Det kan være alt fra logistiske utfordringer som gir uheldige utfall til direkte grov hets, og, når ingen tar til motmæle men heller påstår jeg er overdramatisk eller krever at jeg skal gå videre, blir det veldig lett å sitte igjen med tanken om at man bare er i veien. At man ikke fortjener bedre, eller at man må være takknemlig for godvilje. Jeg har vært krass, satt ting litt på spissen og faktisk trodd og gitt uttrykk for at hetsen var ok - igjen, fordi de som anser seg som noen som sitter på fasiten sier det eller ikke reagerer, ergo må det være sant. Jeg pleide å være mer rasjonell, men det var før jeg ble aktiv her inne.
 

Slike anselige små ting påvirker, spesielt når man har lite annet å fore i løpet av dagen. 

Jeg har forsøkt så mange ganger å avslutte dette giftige forholdet, men, uten et annet sted å gå, kommer jeg alltid tilbake. Jeg tenker derimot dette blir min definitive avskjed, med en langfinger i været. Av og til kommer dere med gode råd, men de fleste ganger kan folk her inne være grusomme. Jeg vet ikke hva jeg trodde dere kunne hjelpe med. På det beste har dette vært tidsfordriv. På det verste har det sendt meg i dyp fortvilelse og selvmordstanker.

Endret 24. juni av AnonymKvinne..

[AnonymBruker]

AnonymKvinne.. skrev (15 timer siden):

Jeg oppsøkte dette forumet for mange år siden, i håp om en respons jeg ikke hadde fått tidligere. Jeg har mange problemer, også politiske, men verken aviser, blogger eller medmennesker var interesserte. Venner har jeg heller ikke. Mye av den manglende responsen er forståelig, fordi de neppe har kapasitet eller krefter til å håndtere andres problemer i tillegg til sine egne eller andre dagsaktualiteter, men det føltes oftere som om det var meg det var noe galt med.

Jeg er ikke fremmed for sinnet som kan oppstå på anonyme fora. Der (og her) er det lett å uttale seg krast om ting man ikke vet, få andre til å føle seg forferdelige for å inneha følelser motparten ikke har. Man veier sjeldent sine ord, og ting kan komme feil ut. 

Men, jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si jeg aldri har vært eller ment å være slem. Jeg har kanskje vært krass om ting jeg ikke vet mye om, sint og kanskje (definitivt) kommet med noen banneord nå og da, men aldri sagt noe stygt om noen. Ting har kommet så feil ut at det til og med har gitt meg en advarsel her på forumet, selv om det muligens var tatt ut av kontekst og definitivt ikke ment som noe stygt.

Jeg har brukt tiden her inne på å lufte ut mine bekymringer, om det er i sosiale relasjoner, arbeidsledighet, rusavhengighet eller politiske saker. Som funksjonshemmet har det vært svært vonde saker, og, som tidligere venstreradikal, har jeg hele tiden følt meg sveket av mine politiske likepersoner av samme grunn. Jeg skal ikke nevne saker, men jeg tror det oppgjennom har hopet seg opp med dem, nok til at dere kanskje forstår hvem jeg er.

Min frustrasjon, mine traumer og min fortvilelse over da- og nåværende situasjon har blitt besvart med enda større krasshet, nedverdigende oppførsel og regelrett hets. Noe jeg ikke forstår hvorfor er behøvelig, men jeg forstår også hvordan vi aldri kommer til å bryte en ond sirkel av hets, mobbing og ekskludering.

Jeg har forsøkt så mange ganger å avslutte dette giftige forholdet, men, uten et annet sted å gå, kommer jeg alltid tilbake. Jeg tenker derimot dette blir min definitive avskjed, med en langfinger i været. Av og til kommer dere med gode råd, men de fleste ganger kan folk her inne være grusomme. Jeg vet ikke hva jeg trodde dere kunne hjelpe med. På det beste har dette vært tidsfordriv. På det verste har det sendt meg i dyp fortvilelse og selvmordstanker.

Her er det og et spørsmål om hvordan man leser hva andre skriver, like mye som et spørsmål om hvordan en selv formulerer seg skriftlig. I tillegg kommer hvor nærtagende man er. 
På den annen side, så har man de som driver aktivt og passivt hersketeknikk, bevisst eller ubevisst. Alt dette finner du også i det virkelige livet, men på nett er folk mer aggressiv i sine måter å drive på når de først har tendensene. 

Anonymkode: 595b5...b1d

[AnonymBruker]

Jeg skriver ikke så mye her inne, men leser en del og kan bare slutte meg til ts' sine observasjoner. Svært svært ofte brukes en trådstarter sitt innlegg mot vedkommende. Har man spørsmål om barneoppdragelse, kosthold, etc, etc, så går det ikke lang tid før noen forteller deg hvor dårlig mor/far/mennesker etc du er.

Anonymkode: f1f8e...3f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Her er det og et spørsmål om hvordan man leser hva andre skriver, like mye som et spørsmål om hvordan en selv formulerer seg skriftlig. I tillegg kommer hvor nærtagende man er. 
På den annen side, så har man de som driver aktivt og passivt hersketeknikk, bevisst eller ubevisst. Alt dette finner du også i det virkelige livet, men på nett er folk mer aggressiv i sine måter å drive på når de først har tendensene. 

Anonymkode: 595b5...b1d

Nei det er ikke det. Det du sier er at alle kan gjør mot andre akkurat hva de vil, de kan være så jævlige de bare vil, og de trenger aldri tenke på hvordan det kan påvirke andre.

Anonymkode: a7575...6b1

[Irak]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg skriver ikke så mye her inne, men leser en del og kan bare slutte meg til ts' sine observasjoner. Svært svært ofte brukes en trådstarter sitt innlegg mot vedkommende. Har man spørsmål om barneoppdragelse, kosthold, etc, etc, så går det ikke lang tid før noen forteller deg hvor dårlig mor/far/mennesker etc du er.

Anonymkode: f1f8e...3f8

Akkurat dette henger ikke på greip...

Det finnes mange mennesker som er bedrevitere, og det er ofte de som kommenterer slik. Videre er det mange mennesker som kaster stein i glasshus (dobbeltmoral). 

Noe gjør man bevisst, mens andre ganger er det ubevisst. 

Ingen mennesker er perfekte. Ikke jeg heller.

Man lærer så lenge man lever er det noe som heter. 

[AnonymBruker]

Du fantaserer jo en god del i trådene dine, da. Sier at folk som er uenige med deg hater folk med funksjonshemming. Ikke bryr seg om funksjonshemmede blir drept. Det er en ganske drøy påstand fra deg også, ikke sant. Du legger ansvaret på samfunnet eller venstresida for at du har det vondt inni deg. Generaliserer basert på veldig spesifikke hendelser.

Når du er innstilt på den frekvensen og har på deg de brillene der, da er det ingenting noen kan gjøre for å få deg til å føle deg velkommen. Annet enn å snakke deg fullstendig etter munnen da. Det blir svært vanskelig å gjøre når du gjentatte ganger snakker rett ut tull og særlig når du stiller svake grupper opp mot hverandre. Vet ikke helt om du kan skylde på forumet for det.

Anonymkode: dc4d0...709

[AnonymKvinne..]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du fantaserer jo en god del i trådene dine, da. Sier at folk som er uenige med deg hater folk med funksjonshemming. Ikke bryr seg om funksjonshemmede blir drept. Det er en ganske drøy påstand fra deg også, ikke sant. Du legger ansvaret på samfunnet eller venstresida for at du har det vondt inni deg. Generaliserer basert på veldig spesifikke hendelser.

Når du er innstilt på den frekvensen og har på deg de brillene der, da er det ingenting noen kan gjøre for å få deg til å føle deg velkommen. Annet enn å snakke deg fullstendig etter munnen da. Det blir svært vanskelig å gjøre når du gjentatte ganger snakker rett ut tull og særlig når du stiller svake grupper opp mot hverandre. Vet ikke helt om du kan skylde på forumet for det.

Anonymkode: dc4d0...709

Neh. Jeg er krass, men jeg har belegg for en del.

[Rhodiola]

Tråden er ryddet for avsporing. Minner om at spørsmål til medarbeidere i Kvinneguiden besvares i disse underforumene.

Rhodiola, adm.

[AnonymBruker]

AnonymKvinne.. skrev (På 25.6.2025 den 1.09):

Neh. Jeg er krass, men jeg har belegg for en del.

Du er mer enn litt krass. Kanskje på tide å reflektere litt? 

Anonymkode: a3e53...dd6

[AnonymKvinne..]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du er mer enn litt krass. Kanskje på tide å reflektere litt? 

Anonymkode: a3e53...dd6

Jeg har beklaget i hovedinnlegget. Jeg har vært sint, men dere har også brakt frem det verste i meg. Dere er ikke så snille dere heller, og dere kunne også ha reflektert litt over det, men nei. 

[Fugleperspektiv]

AnonymKvinne.. skrev (På 23.6.2025 den 20.13):

Jeg oppsøkte dette forumet for mange år siden, i håp om en respons jeg ikke hadde fått tidligere. Jeg har mange problemer, også politiske, men verken aviser, blogger eller medmennesker var interesserte. Venner har jeg heller ikke. Mye av den manglende responsen er forståelig, fordi de neppe har kapasitet eller krefter til å håndtere andres problemer i tillegg til sine egne eller andre dagsaktualiteter, men det føltes oftere som om det var meg det var noe galt med.

Jeg er ikke fremmed for sinnet som kan oppstå på anonyme fora. Der (og her) er det lett å uttale seg krast om ting man ikke vet, få andre til å føle seg forferdelige for å inneha følelser motparten ikke har. Man veier sjeldent sine ord, og ting kan komme feil ut. 

Men, jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si jeg aldri har vært eller ment å være slem. Jeg har kanskje vært krass om ting jeg ikke vet mye om, sint og kanskje (definitivt) kommet med noen banneord nå og da, men aldri sagt noe stygt om noen. Ting har kommet så feil ut at det til og med har gitt meg en advarsel her på forumet, selv om det muligens var tatt ut av kontekst og definitivt ikke ment som noe stygt. Jeg beklager likevel sterkt alle mine synder.

Det er veldig lett å gjemme seg bak anonymiteten. Det forstår jeg.

Jeg har brukt tiden her inne på å lufte ut mine bekymringer, om det er i sosiale relasjoner, arbeidsledighet, rusavhengighet eller politiske saker. Som funksjonshemmet har det vært svært vonde saker, og, som tidligere venstreradikal, har jeg hele tiden følt meg sveket av mine politiske likepersoner av samme grunn. Jeg skal ikke nevne saker, men jeg tror det oppgjennom har hopet seg opp med dem, nok til at dere kanskje forstår hvem jeg er.

Min frustrasjon, mine traumer og min fortvilelse over da- og nåværende situasjon har blitt besvart med enda større krasshet, nedverdigende oppførsel og regelrett hets. Noe jeg ikke forstår hvorfor er behøvelig, men jeg forstår også hvordan vi aldri kommer til å bryte en ond sirkel av hets, mobbing og ekskludering.

Jeg blir beskyldt for regelrette løgner, men jeg har holdepunkter for alle mine påstander, enten det er nyhetsoppslag, statistikk jeg kunne ha fremvist eller egne erfaringer. Det kan være alt fra logistiske utfordringer som gir uheldige utfall til direkte grov hets, og, når ingen tar til motmæle men heller påstår jeg er overdramatisk eller krever at jeg skal gå videre, blir det veldig lett å sitte igjen med tanken om at man bare er i veien. At man ikke fortjener bedre, eller at man må være takknemlig for godvilje. Jeg har vært krass, satt ting litt på spissen og faktisk trodd og gitt uttrykk for at hetsen var ok - igjen, fordi de som anser seg som noen som sitter på fasiten sier det eller ikke reagerer, ergo må det være sant. Jeg pleide å være mer rasjonell, men det var før jeg ble aktiv her inne.
 

Slike anselige små ting påvirker, spesielt når man har lite annet å fore i løpet av dagen. 

Jeg har forsøkt så mange ganger å avslutte dette giftige forholdet, men, uten et annet sted å gå, kommer jeg alltid tilbake. Jeg tenker derimot dette blir min definitive avskjed, med en langfinger i været. Av og til kommer dere med gode råd, men de fleste ganger kan folk her inne være grusomme. Jeg vet ikke hva jeg trodde dere kunne hjelpe med. På det beste har dette vært tidsfordriv. På det verste har det sendt meg i dyp fortvilelse og selvmordstanker.

Noen steder på bakken kan se trygge ut ovenfra. Kanskje var det slik med dette forumet. Et sted du håpet kunne være en grein å hvile på. Et sted med gjenklang, ikke ekko. Så lander man, med åpne vinger og ærlige tanker, og oppdager at det ikke alltid er myk mose under føttene, men skarpe kvister og kalde blikk.

Det gjør vondt. Mer enn mange forstår.

For når man kommer med et åpent nebb og får stein tilbake, kan det bli stille inni en. Da hjelper det ikke at noen sier du tåler vel det eller kom deg videre. For du kom jo hit fordi du ikke hadde et annet sted å gå. Du var ikke svak, du var modig. Du turte å skrive, føle, spørre. Og dét er det ikke alle som tør.

Du har flakset alene med tunge vinder lenge. Ingen kjenner tyngden av dine vinger bedre enn deg. Og når noen hakker i dem igjen og igjen er det ikke rart man mister høyde.

Det finnes mennesker her inne som ser, selv om de ikke alltid sier noe. Det finnes folk som kanskje leser ordene dine og kjenner seg igjen, men ikke har styrke til å svare. Og det finnes andre steder andre greiner, andre flokker som ikke kveler stemmen din, men rommer den.

Du skylder ingen å bli her. Du skylder bare deg selv å finne et sted der du ikke mister deg selv litt mer for hver gang du prøver å bli forstått.

Så hvis du nå løfter vingene og flyr – så vit dette: Det var aldri du som var for mye. Det var bare rommet som var for trangt.

Og for det du har delt: Takk.

[Trolltunge]

Jeg synes det er mye godhet og omtanke her også, men man får selvfølgelig svar i henhold til hvordan man selv oppfører seg. Å forstå seg selv inderlig vel og mene at man har gode grunner til å oppføre seg dårlig og krast har absolutt ingenting å si, for dette er et forum av ukjente, som i hovedsak vil svare i forhold til hvordan man selv evner å kommunisere. 

Så er det noen som er uvennlige uansett om man selv er hyggelig, og dem må man tåle (og de må tåle å få svar i henhold til egen tone), men ingen er hyggelig dersom man selv er uvennlig. Så man må begynne med seg selv dersom man kun får uvennlige svar. Da er det at man får tilsvar som er fortjent, ut fra hvordan man selv skriver. Folk har ikke din forståelse av deg selv som medfører at du føler deg berettiget til å være ufin. De kjenner deg ikke, og svarer i henhold til det du kommuniserer. Det er stort sett det de vet om deg. 

[AnonymKvinne..]

Trolltunge skrev (43 minutter siden):

Jeg synes det er mye godhet og omtanke her også, men man får selvfølgelig svar i henhold til hvordan man selv oppfører seg. Å forstå seg selv inderlig vel og mene at man har gode grunner til å oppføre seg dårlig og krast har absolutt ingenting å si, for dette er et forum av ukjente, som i hovedsak vil svare i forhold til hvordan man selv evner å kommunisere. 

Så er det noen som er uvennlige uansett om man selv er hyggelig, og dem må man tåle (og de må tåle å få svar i henhold til egen tone), men ingen er hyggelig dersom man selv er uvennlig. Så man må begynne med seg selv dersom man kun får uvennlige svar. Da er det at man får tilsvar som er fortjent, ut fra hvordan man selv skriver. Folk har ikke din forståelse av deg selv som medfører at du føler deg berettiget til å være ufin. De kjenner deg ikke, og svarer i henhold til det du kommuniserer. Det er stort sett det de vet om deg. 

Jeg prøvde det først. Så ble jeg sint, og det påvirket innleggene mine. Så prøvde jeg en gang til å være rasjonell og fikk likevel mye dritt tilbake. Så det er ganske avhengig av menneskene som svarer også.

[AnonymKvinne..]

 

Som funksjonshemmet har jeg opplevd det beste og verste hos mennesker. Jeg har opplevd manges sympati og støtte, og jeg er veldig takknemlig for et velferdssystem som hjelper meg gjennom økonomiske og helsemessige utfordringer. Jeg har dessverre også opplevd mobbing, mistenkelige handlinger (som nevnt før kan nesten virke som drapsforsøk), hat og diskriminering; mobbing fra tidligere medelever hat fra mennesker som mener vi er samfunnsmessige, økonomiske og – til og med miljømessige – byrder, og tilsiktet og utilsiktet diskriminering fra kommune, skoler, medmennesker, hjelpeapparat og potensielle arbeidsgivere.

Det er sjeldent funksjonshemmede er ofre for grovere urett enn uheldige konsekvenser av politisk og økonomisk styring, men, når det skjer, er støtten fraværende. Selv har jeg oppsøkt hjelpeapparat og aviser, med nullrespons eller svar om at de ikke har kapasitet. Jeg har oppsøkt diverse nettforum, og selv den groveste hetsen er blitt bagatellisert og misforstått, med direkte hets om jeg reagerer på deres sårende kommentarer. Mine politiske likepersoner har reagert og reagerer kraftig på dårlig behandling av andre minoriteter, med minnesmarkeringer, aksjoner, demonstrasjoner, skilt for å vise avsky og flagg for å markere støtte til minoritetene, til og med trusler mot og trakassering av motstandere, hærverk og innbrudd, men de overser selv den groveste volden mot funksjonshemmede, som om det ikke er viktig. Når det kommer i tillegg til politiske debatter om §2c i abortloven (som nå ikke lenger finnes) og aktiv dødshjelp – ting som avgjør vår faktiske eksistens -, er det veldig vanskelig ikke å føle at folk ikke mener det jeg selv ble presentert for i starten av tenårene: at funksjonshemmede ikke burde få leve.

Alkohol, mat og TV-titting dominerer min hverdag uten jobb eller venner. I årevis har jeg sett andre ha og få ting jeg bare kan drømme om. Fortvilelsen over det som virker som en forbannelse har utviklet seg til misunnelse, som igjen har utviklet seg til et hat. Jeg hater den støtten jeg ser de andre få, alle menneskene som skal gi dem noe de aldri ville ha gitt meg, bare fordi de eksisterer.

Jeg skulle ønske mine politiske likepersoner kunne reagere på hat og diskriminering. Hun jeg møtte da jeg var 13 var miljøaktivist, og støttet Miljøpartiet de Grønne: hvorfor kan ikke MDG skrive annet enn å rose en kultur («woke»-kulturen) som ikke fordømmer grov hets av funksjonshemmede? Det hadde hjulpet så mye om de bare kunne skrevet noe. Hvorfor sier ikke Amnesty International Norge noe, nå som de har utvidede arbeidsoppgaver og politisk engasjement, når en utviklingshemmet mann blir utsatt for så grov vold at han blir 100% pleietrengende?

Ved et tastatur er det lettere å uttrykke det enn muntlig eller ansikt-til-ansikt. Det som startet med rasjonalitet og statistikk, endte med å bli et utløp for sinne, hat og fortvilelse, uten den samme rasjonaliteten. Vennligheten gav og gir ingen respons, mens sinnet gjør. Ved et tastatur kommer ordene lett, men, min rasjonelle tilnærming endres for å nå et publikum som ikke eksisterte. Ting som kommer skeivt ut møter hat, og hatet besvares med hat fra min side, og slik fortsetter det. På sosiale medier og nettforum er jeg krass, i private eposter og meldinger uttrykker jeg mitt sinne når jeg er full, og uheldigvis (eventuelt heldigvis – for noe er nok litt styggere enn tilsiktet) har det ennå bare blitt besvart med nullrespons eller tamme unnskyldninger. Utestengningen og advarslene jeg nevnte her inne, men jeg presiserte vel meningen med dette, men dette er ikke hovedpoenget i innlegget.

Jeg er ingen naturlig hater. Jeg unner alle vel, og mener ikke at noen fortjener vondt, men jeg skulle ønske noen sa noe slikt til og om meg. Jeg skulle ønske jeg hadde et sted å gå med mine traumer, med min fortvilelse og mine erfaringer, der noen hadde kapasitet til å lytte og ikke kom med hets. Jeg skulle ønske jeg kunne reagere på dårlig behandling, hat og hatkriminalitet, diskriminering og retraumatiserende hendelser i media som jeg ser andres bli besvart: med omtanke, forståelse, støtte, hjelp.

Jeg beklager min krasshet, mitt sinne, mine bebreidelser. Men, jeg prøvde tidlig å være rasjonell. Jeg prøvde å være vennlig. Jeg prøvde å møte forumdeltakerne som jeg ønsket å bli møtt, men de og noen av dere påsto raskt at jeg bare løy, at følelsene mine ikke var berettighet. Hva søren skal jeg si for at dere ikke blir ufine?

[Carrot]

Vel jeg har vært her siden starten på 2004 og jeg ser også en endring i medlemmene, det som tidligere var et sted hvor det i hovedsak var positivt og konstruktivt å være har i tråd med tiden endret seg, men jeg syns ikke det er en overvekt av mobbing, kritikk og nedlatende kommentarer rent generelt sett, men jeg tenker også av og til at enkelte tillater seg en hel haug ufinheter i enkelte settinger som de nok ikke ville våget seg på i livet ellers her inne.. 

Endret 26. juni av Carrot

[Trolltunge]

AnonymKvinne.. skrev (35 minutter siden):

Jeg prøvde det først. Så ble jeg sint, og det påvirket innleggene mine. Så prøvde jeg en gang til å være rasjonell og fikk likevel mye dritt tilbake. Så det er ganske avhengig av menneskene som svarer også.

Men hver eneste gang du går i en ny dialog er det en temmelig ny dialog. Om noen kjenner deg igjen og har fått deg opp i halsen kan det selvfølgelig påvirke dem, men isåfall må du vise deg bedre, eller du kan bytte brukernavn. Uansett får man aldri bedre svar enn man selv kommuniserer, så å bruke forum på å øke seg på å kommunisere klart og hyggelig er veldig bra. Jeg har lært mye av det selv også. Hva som lett blir misforstått som slemt/ufint når man kommuniserer skriftlig, med ukjente. Så har jeg forsøkt å korrigere meg til å bli tydeligere, og å ikke bli misforstått. 

Jeg har aldri byttet brukernavn, bare lært å kommunisere klokere. Har noen som nesten hater meg her, men det er greit, for de kjenner meg jo ikke, og da lar jeg meg ikke såre av det. At de tror noe om meg som de ikke liker, eller bare ikke liker meg av ulike årsaker, det har jeg fått tykk hud i forhold til. Om for meg ukjente mennesker ikke liker meg er ubetydelig. Kun mennesker som virkelig kjenner meg i rl kan såre meg, fordi det kun er dem som virkelig kjenner meg. Andre er kun hyggelig å diskutere med, eller ikke.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.6.2025 den 19.57):

Nei det er ikke det. Det du sier er at alle kan gjør mot andre akkurat hva de vil, de kan være så jævlige de bare vil, og de trenger aldri tenke på hvordan det kan påvirke andre.

Anonymkode: a7575...6b1

Leser du som fanden leser en viss bok, så ender du opp med å lese alt på vrangest mulig måte. 
Du er ikke mye rund i kantene når du mener at din oppfatning av en sak er den eneste korrekte. 
Du hensyntar helle ikke i din bastante uttalelse at folk gjerne ikke mener å være jævlige, for å bruke ditt vokabular, uten at den du leser et innlegg fra mener eller tenker å være jævlig. 
Når en person er nærtagende, uten at noen vet dette, skal da alle gå på eggeskall og slikke alle oppetter ryggen eller snakke dem etter munnen?  
De fleste foretrekker ærlige svar, men med din mening så blir det å snakke folk etter munnen for å unngå å trakke deg og andre lett krenkbare på tærne. 
Da kan hele forumet legges ned. Er det da kanskje bedr evt lett krenkbare finner seg et annet forum, eller har et egent underforum med temaer for de lett krenkbare? 

Anonymkode: 595b5...b1d

[AnonymKvinne..]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Leser du som fanden leser en viss bok, så ender du opp med å lese alt på vrangest mulig måte. 
Du er ikke mye rund i kantene når du mener at din oppfatning av en sak er den eneste korrekte. 
Du hensyntar helle ikke i din bastante uttalelse at folk gjerne ikke mener å være jævlige, for å bruke ditt vokabular, uten at den du leser et innlegg fra mener eller tenker å være jævlig. 
Når en person er nærtagende, uten at noen vet dette, skal da alle gå på eggeskall og slikke alle oppetter ryggen eller snakke dem etter munnen?  
De fleste foretrekker ærlige svar, men med din mening så blir det å snakke folk etter munnen for å unngå å trakke deg og andre lett krenkbare på tærne. 
Da kan hele forumet legges ned. Er det da kanskje bedr evt lett krenkbare finner seg et annet forum, eller har et egent underforum med temaer for de lett krenkbare? 

Anonymkode: 595b5...b1d

Da har du misforstått. Jeg mener absolutt ikke at alle må være enige eller vise utømmelige mengder, men dette er ikke et spørsmål om uenighet eller ei. Her avfeier dere MINE erfaringer, fordi det ikke passer DERE. Dere kan ikke si jeg ikke har opplevd det jeg har opplevd, bare fordi dere ikke tenker det er viktig. Det er nettopp det dere gjør. 
 

Ja, jeg har ønsket sympati. Dere gir alle andre det. Er det så rart at jeg er misunnelig? 

Endret 26. juni av AnonymKvinne..

[AnonymKvinne..]

Men ser dere? Selv når jeg prøver å være rasjonell byr det på ufinheter! 

[AnonymBruker]

AnonymKvinne.. skrev (48 minutter siden):

Da har du misforstått. Jeg mener absolutt ikke at alle må være enige eller vise utømmelige mengder, men dette er ikke et spørsmål om uenighet eller ei. Her avfeier dere MINE erfaringer, fordi det ikke passer DERE. Dere kan ikke si jeg ikke har opplevd det jeg har opplevd, bare fordi dere ikke tenker det er viktig. Det er nettopp det dere gjør. 
 

Ja, jeg har ønsket sympati. Dere gir alle andre det. Er det så rart at jeg er misunnelig? 

Nytter ikke å diskutere med deg. Takk og farvel.

Anonymkode: 595b5...b1d