Hvordan unngår dere negative folk?

[AnonymBruker]

De som klager, syter, og virker som at de leter etter feil med alle situasjoner. Spesielt de som ofte setter seg i offerrollen.

Unngår de så godt det går fysisk og kommunikasjonsmessig?

Skifter tema?

Faser de ut av livet?

Anonymkode: 40ed4...682

[AnonymBruker]

Har det noen gang hjulpet å "ta praten" om hvordan oppførselen deres påvirker andre?

Anonymkode: 40ed4...682

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har det noen gang hjulpet å "ta praten" om hvordan oppførselen deres påvirker andre?

Anonymkode: 40ed4...682

Nei. Ikke hvis de har holdt på slik i mange år.
Jeg fikk en veldig bra jobb. Kunne ha trivdes veldig bra der hadde det ikke vært for en person der som var sur og negativ 90% av tiden. Når jeg spurte de som jobbet der hvorfor ha det slik. Daxdro de på skuldrene og sa sånn var det bare der. Personen hadde sikkert jobber der i 15-20 år så regner med arbeidsgiver aksepterte slike forhold. Jeg gadd ikke og sluttet der. 

Anonymkode: cb1a6...ad6

[AnonymBruker]

De ghostet jeg ut av livet mitt for mange år siden.

Jeg hater folk som klager. Du lever i den beste tiden i verdenshistorien, i kanskje det beste landet i verden. Folk som klager lider av uhelbredelig egoisme.

Anonymkode: 29cae...e99

[Trolltunge]

Faser de ut. Har ikke engang dårlig samvittighet for det, for det er lenge siden jeg har slått fast at jeg verken kan eller ønsker å bruke opp min energi og livsglede på slike. Det er bare stor og krevende innsats for noe som uansett er umulig, fordi slike mennesker er som siler. UANSETT hva man bidrar med renner det tvers gjennom og må bare fylles igjen og igjen og igjen,  nytteløst. Gir man dette stor innsats får man heller absolutt ingen takk for det, men blir anklaget for å svikte dem når man sliter seg ut på dette og må gi opp for å ikke ødelegge seg selv og eget liv. Derfor er der bare å styre unna så kjapt man oppdager at noen er slik. Da slipper man å gi mye for å så uansett ende opp som drittsekken som sluttet med å fylle silen deres. Det blir ingen takknemlighet når man suges tom for hva man ga helt frem til man gikk tom, det blir sinne og skuffelse over å ikke kunne fortsette med det i evig tid. 

Jeg har vært dumsnill mot slike tidligere, men aldri aldri mer!!!!

[AnonymBruker]

Mine nærmeste venner er skikkelig gretne. Det går helt fint. Jeg setter grenser og vet jo hvorfor de er slik.

Det som skjer med en del som setter seg i offerrollen og gjentar seg i det uendelige, er at jeg føler jeg ikke ordentlig får kontakt med de. Da går kontakten over av seg selv.

Kollegaer er derimot litt vrine. Jeg har sluttet noen steder på grunn av høy grad av giftighet hos kollegaer.

Anonymkode: 1dcc2...a5c

[AnonymBruker]

Faser de ut. Har én nær venn som er sånn. Sørger for møter og kontakt i riktig dose.

Anonymkode: 62a6c...96a

[Snok1]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Kollegaer er derimot litt vrine. Jeg har sluttet noen steder på grunn av høy grad av giftighet hos kollegaer.

Jeg bare ignorerer all negativitet og forholder meg profesjonelt til prosesser. De vet at det ikke er noe å hente hos meg.

[Fugleperspektiv]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

De som klager, syter, og virker som at de leter etter feil med alle situasjoner. Spesielt de som ofte setter seg i offerrollen.

Unngår de så godt det går fysisk og kommunikasjonsmessig?

Skifter tema?

Faser de ut av livet?

Anonymkode: 40ed4...682

Noen gjør det. Andre prøver. Men det store spørsmålet er kanskje hva vi egentlig forsøker å unngå.

For det er forskjell på folk som er negative og folk som har det vondt. Forskjell på offerrolle og faktisk tap. Og forskjell på en som sutrer og en som ikke lenger har språk for det som er vanskelig.

Noen mennesker tapper deg for energi. Andre utfordrer verdensbildet ditt. Og innimellom blander vi kanskje de to.

Er det en person jeg må skjerme meg fra? Eller en person jeg burde tåle mer av? Det er ikke alltid så lett å vite.

Det sies ofte at vi blir som dem vi omgås. Kanskje er det sant. Men da bør vi også spørre: Hva blir de som omgås meg?

Noen ganger er det faktisk vi selv som virker litt kalde, litt brå, litt unnvikende i møtet med andres rot og uro. Det betyr ikke at vi skal bære alt. Men kanskje vi heller ikke alltid skal løpe.

Det er selvfølgelig helt greit å ta vare på seg selv. Å si nei, å sette grenser, å ikke svare på hver melding fra en som aldri spør hvordan du har det. Men det går også an å være nysgjerrig:

"Hva er det denne personen egentlig trenger?"

"Hva er det jeg reagerer så sterkt på?"

For til slutt er det kanskje ikke «negative folk» vi prøver å unngå men følelsen av å miste balansen i oss selv.

Og den følelsen, den kan vi møte på nytt, uansett hvem vi skyver unna.

[AnonymBruker]

Fugleperspektiv skrev (3 timer siden):

Noen gjør det. Andre prøver. Men det store spørsmålet er kanskje hva vi egentlig forsøker å unngå.

For det er forskjell på folk som er negative og folk som har det vondt. Forskjell på offerrolle og faktisk tap. Og forskjell på en som sutrer og en som ikke lenger har språk for det som er vanskelig.

Noen mennesker tapper deg for energi. Andre utfordrer verdensbildet ditt. Og innimellom blander vi kanskje de to.

Er det en person jeg må skjerme meg fra? Eller en person jeg burde tåle mer av? Det er ikke alltid så lett å vite.

Det sies ofte at vi blir som dem vi omgås. Kanskje er det sant. Men da bør vi også spørre: Hva blir de som omgås meg?

Noen ganger er det faktisk vi selv som virker litt kalde, litt brå, litt unnvikende i møtet med andres rot og uro. Det betyr ikke at vi skal bære alt. Men kanskje vi heller ikke alltid skal løpe.

Det er selvfølgelig helt greit å ta vare på seg selv. Å si nei, å sette grenser, å ikke svare på hver melding fra en som aldri spør hvordan du har det. Men det går også an å være nysgjerrig:

"Hva er det denne personen egentlig trenger?"

"Hva er det jeg reagerer så sterkt på?"

For til slutt er det kanskje ikke «negative folk» vi prøver å unngå men følelsen av å miste balansen i oss selv.

Og den følelsen, den kan vi møte på nytt, uansett hvem vi skyver unna.

Synes at det kommer rimelig greit frem ut i fra spørsmålene og svarene at dette ikke gjelder mennesker vi er glade i, og - som alle - går gjennom vonde ting i blant i løpet av et langt liv. Det gjelder mennesker som er kronisk negative, som syter og klager og bruker andre mennesker som søppelbøtte. Og med slik oppførsel er man utvilsomt fast i en offermentalitet.

Anonymkode: 40ed4...682

[AnonymBruker]

Jeg faser ut negative folk.

Har en venninne hvor jeg styrer samtalen nokså kraftig vekk fra temaer hvor hun blir veldig negativ. Så hvis samtalen dreier seg om lokalpolitikk eller sykdom gjør jeg noen lite elegante skift av samtaleemne. Orker ikke å høre på klaging.

På jobb er det verre. Jeg jobbet et sted med klaging, baksnakking og generell misnøye. Jeg trodde jeg kunne holde meg positiv, eller iallefall nøytral. Og gjøre stemningen bedre og mer profesjonell. Jeg tok feil. Og sluttet når jeg innså realitetene.

Anonymkode: ca981...e38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

De som klager, syter, og virker som at de leter etter feil med alle situasjoner. Spesielt de som ofte setter seg i offerrollen.

Unngår de så godt det går fysisk og kommunikasjonsmessig?

Skifter tema?

Faser de ut av livet?

Anonymkode: 40ed4...682

Om det er mennesker jeg har kjent lenge, og har felles venner med så faser jeg dem ikke ut. Jeg minimerer kontakten, for jeg opplever at vi er såpass ulike at de tapper meg for krefter. Det orker jeg ikke.

Kommunikasjonsmessig med de jeg kjenner ekstremt godt så er jeg dønn ærlig. 

Eks. "Nå orker jeg ikke å snakke med deg mere, for jeg er så sliten". 

De aksepterer det, for de kjenner meg veldig godt. 

Er de inne på et spor der det tapper meg i forhold til kommunikasjon så kan jeg skifte tema eller sette grenser. Jeg "jatter" ikke bare med for å "jatte" med. Det er ikke noe bra for dem heller. 

Synes alle mennesker fortjener at jeg er oppriktig, ærlig og så sannferdig som jeg kan være. Jeg opplever at de relasjonene jeg har i mitt liv har veldig sterke bånd. 

Det er jeg veldig takknemlig for. Jeg er veldig heldig. 

Anonymkode: cb26f...4b1

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvordan dere gjør det og tar de hintet? 

Anonymkode: a4d9e...cca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Synes at det kommer rimelig greit frem ut i fra spørsmålene og svarene at dette ikke gjelder mennesker vi er glade i, og - som alle - går gjennom vonde ting i blant i løpet av et langt liv. Det gjelder mennesker som er kronisk negative, som syter og klager og bruker andre mennesker som søppelbøtte. Og med slik oppførsel er man utvilsomt fast i en offermentalitet.

Anonymkode: 40ed4...682

Det er interessant at du leser det sånn, for jeg opplever at det nettopp ikke handler om å forsvare “kronisk negativitet”, men å skille mellom hvem vi reagerer på og hvorfor.

Noen mennesker er krevende, helt klart. Men det betyr ikke alltid at de er fanget i en offermentalitet. Noen har kanskje aldri fått verktøy til å uttrykke smerten sin på en måte som “går gjennom”. Da kan det høres ut som syting. Men hva om det i bunn og grunn er et rop etter kontakt?

Jeg tror ikke vi skal tåle alt. Men jeg tror heller ikke vi vinner så mye på å stemple andre for raskt. For da risikerer vi å gjøre samtalen trangere og kanskje gå glipp av de nyansene som gjør at vi faktisk kan forstå hverandre litt bedre.

Anonymkode: 1bf16...bab

[Fugleperspektiv]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er interessant at du leser det sånn, for jeg opplever at det nettopp ikke handler om å forsvare “kronisk negativitet”, men å skille mellom hvem vi reagerer på og hvorfor.

Noen mennesker er krevende, helt klart. Men det betyr ikke alltid at de er fanget i en offermentalitet. Noen har kanskje aldri fått verktøy til å uttrykke smerten sin på en måte som “går gjennom”. Da kan det høres ut som syting. Men hva om det i bunn og grunn er et rop etter kontakt?

Jeg tror ikke vi skal tåle alt. Men jeg tror heller ikke vi vinner så mye på å stemple andre for raskt. For da risikerer vi å gjøre samtalen trangere og kanskje gå glipp av de nyansene som gjør at vi faktisk kan forstå hverandre litt bedre.

Anonymkode: 1bf16...bab

Denne var fra meg. Hadde et lite anonym uhell 😊