Naboen kommer til å dø snart. Når kan jeg spørre han eller arvingene hans om å kjøpe deler av innboet?

[AnonymBruker]

Jeg høres sikkert ut som en gribb, men naboen på 88 år blir bare mer og mer skrøpelig. Jeg ønsker å kjøpe deler av interiøret før leiligheten blir solgt og jeg ikke kommer til å ha noe med familien å gjøre. Er det noe slags tidspunkt som er mer eller riktig å spørre? Før eller etter dødsfall?

Anonymkode: cf446...caf

[exictence]

Du kan vel kanskje si tilfeldig at du skulle gjerne likt å kjøpe noe sånt en gang

[AnonymBruker]

Nei, innbo skal deles mellom arvingene og det de ikke vil ha kan hende blir utlagt for salg. Og DA kan du kjøpe, før det er det ikke innafor! 

Anonymkode: 738fb...b7d

[AnonymBruker]

Ja, du høres ut som en gribb.  

Anonymkode: 0c2b9...6f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, innbo skal deles mellom arvingene og det de ikke vil ha kan hende blir utlagt for salg. Og DA kan du kjøpe, før det er det ikke innafor! 

Anonymkode: 738fb...b7d

Ikke alle orker å legge ut interiør ut for salg, så de kaster det i steden. Men det spørs jo selvsagt på prisklasse.

Anonymkode: bcef7...fc8

[AnonymBruker]

Nei. Innbo ska normalt deles på arvinger, og det de ikke vil ha selges eller kastes

Hadde aldri falt meg inn å spørre om slikt. Sosiale antenner er noe å ha

Anonymkode: f1937...a28

[AnonymBruker]

Passende tid etter at han er død, eller har kommet på sykehjem så kan du kontakte barna/arvinger.

Opptre medfølende og høflig og ordentlig, og formidle at hvis de vurderer å selge xxx, så ønsker du å kjøpe det til markedspris.

Men skal du gjøre dette, så må du vite hvordan du oppfører deg i en slik situasjon, og det virker kanskje ikke helt på holdningen din, men mulig du bare formulerte deg uheldig?

Anonymkode: 1d9b3...4a9

[AnonymBruker]

Hvis du jevnlig er på besøk hos naboen og hjelper ham med praktiske gjøremål og slikt, og han er klar i hodet og ved sine fulle fem mentalt, så mener jeg du kan spørre pent om den og den tingen er til salgs..så lenge det dreier seg om ting han KAN klare seg uten den tiden han har igjen. Og så lenge det IKKE er spesielt verdifulle ting eller ting som potensielt kan stige i verdi, eller gjenstander med høy affeksjonsverdi.

Personlig ville jeg bare satt pris på om noen ønsket å kjøpe de antikke møblene i "finstuen" til moren min, så lenge prisen er riktig. For hverken jeg eller de andre arvingene kommer til å overta dem. Så vi blir rett og slett spart for bryderi om noen henter møblene mens mor fremdeles lever.

Anonymkode: f6c85...be6

[Kålrota]

Aldri er fasit her. Herlighet. 

[AnonymBruker]

Altså, det er jo viktig å være praktisk, ikke sant? Folk snakker så mye om verdighet og respekt, men ingen tenker på hvor vanskelig det er å få tak i akkurat den kommoden etter at noen har takket for seg.

 

Jeg ville personlig kanskje tatt en «tilfeldig prat» over kaffekoppen neste gang du er innom, og så bare glidd inn i samtalen med:

«Du har så mye fint her, har du noen planer for møblene dine videre?»

Høres jo omsorgsfullt ut, men egentlig er det et eiendomsmessig fremstøt med silkehansker.

 

Hvis det føles for tidlig å spørre ham direkte, kan du alltids smyge deg inn til arvingene med noe sånt som:

«Jeg vet dette er en tung tid, men jeg har alltid satt pris på den gyngestolen hans. Det hadde vært hyggelig å kunne ta vare på den i hans ånd.»

 

Folk elsker når man later som det handler om følelser og ikke eiendom. Du kommer langt med en tone av sentimentalitet og en godt øvd tåre i øyekroken.

Anonymkode: 3e074...d50

[AnonymBruker]

Det kommer jo an på hva slags dialog dere har. Og hva slags person det er snakk om. Her må man bare tenke seg om og  føle seg fram. Av og til kan det bare være fint at noen tar opp noe sånt, som kanksje vedkommende ikke har tenkt så mye på selv. Folk kan være utrolig lite omenksomme rundt slike ting.

Husker at jeg fikk forskudd på arv fra en onkel en gang og at det nok skjedde fordi at en nabo som også var enslig uten arvinger døde noe før. Da ble nok tanken vekket om at det var fint å kunne gi bort noe til "favorittnevøen", som også var klart yngst, slik at dødsboet ikke ble delt helt likt - de andre var godt etablerte voksne folk med både hus og hytte - så mer naturlig at den som ikke var etablert fikk noe mer. For eksempel.

Min mor er nå nærmere 90 og flere har vel sagt at de ønsker å kjøpe huset hennes, uten at hun på noen som helst måte har tatt seg nær av det. Det er kanskje sagt på en litt spøkefull måte, men samtidig er jo det også et kompliment for et fint hus med fin beliggenhet....

.. .så kaskje ts bør starte med noe sånt, si at det er veldig fint - hvem er så heldig å arve det eller noe sånt... Eller kanskje - håper at dine etterkommere tar godt vare på noe så fint eller lignende... det kan jo være det som skal til. 

Tror ikke man skal være for redd for å være litt direkte heller. Alle som er over 80 bør vite at de kan dø, for å si det slik... 

Anonymkode: 239ba...29a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Altså, det er jo viktig å være praktisk, ikke sant? Folk snakker så mye om verdighet og respekt, men ingen tenker på hvor vanskelig det er å få tak i akkurat den kommoden etter at noen har takket for seg.

 

Jeg ville personlig kanskje tatt en «tilfeldig prat» over kaffekoppen neste gang du er innom, og så bare glidd inn i samtalen med:

«Du har så mye fint her, har du noen planer for møblene dine videre?»

Høres jo omsorgsfullt ut, men egentlig er det et eiendomsmessig fremstøt med silkehansker.

 

Hvis det føles for tidlig å spørre ham direkte, kan du alltids smyge deg inn til arvingene med noe sånt som:

«Jeg vet dette er en tung tid, men jeg har alltid satt pris på den gyngestolen hans. Det hadde vært hyggelig å kunne ta vare på den i hans ånd.»

 

Folk elsker når man later som det handler om følelser og ikke eiendom. Du kommer langt med en tone av sentimentalitet og en godt øvd tåre i øyekroken.

Anonymkode: 3e074...d50

Det der- det gjør man ikke!! Har har gamle foreldre som hev ut en besøkende som startet sånn… ligger i familien der, en slektning av dem forsøkte seg på å tømme boet til mormor mens hun bodde der fordi hun trengte det jo ikke… politianmeldelse og masse styr men familien holder fortsatt på sånn- er du i Innlandet? 

Anonymkode: 15f24...b9c

[AnonymBruker]

Usmakelig rett å slett! 

Anonymkode: 9b440...447

[Phoenix Heart]

Jeg vil si aldri, og jo du er en gribb. 

[AnonymBruker]

Skam deg!

Anonymkode: a7e1e...e9c

[AnonymBruker]

Når som helst, helst i går? 

Mange blir bare glad for å slippe å sortere ut innbo, og folk flest i dag ønsker ikke å spare på gamle møbler. 

Anonymkode: 5914a...773

[AnonymBruker]

Det er upassende og respektløst. 

Anonymkode: 35c49...0a2

[AnonymBruker]

Håper naboen lever i 100 år..

Anonymkode: 9aad5...610

[AnonymBruker]

Naboen og jeg har en vil jeg tro gjensidig relasjon. Jeg handler for han og henter og leverer pakker. Kommer innom med middagsrester og kake hvis vi har det. Han har møtte alle kjærestene jeg har hatt og gir alltid barns mine godis når de er innom og henter søpla. 

 

Tingen er overhodet ikke av verdi, men mer sånn retro-greie som kunne blitt solgt på et bruktmarked på Løkka.,

Ts.

 

Anonymkode: cf446...caf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er upassende og respektløst. 

Anonymkode: 35c49...0a2

Hva er det jeg ikke respekterer? At vi alle vet han kommer til å dø (han har vært syk lenge)?

Anonymkode: cf446...caf