42 år og ønsker meg et barn til ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kjør på, alder er bare ett tall

Anonymkode: 2cfcb...828

Det er det virkelig ikke. 

Anonymkode: 18a06...9dd

[AnonymBruker]

Jeg var langt eldre da jeg fikk min "superattpåklatt" nesten 14 år etter nestyngste. Verdens herligste "lilleklump" begynner på skolen i høst og jeg har ikke angret en dag. 😊

Det er bare du og mannen din som kan bestemme dette. Dere kjenner deres liv, helse, familie og generelle totalsituasjon.

Anonymkode: a6839...a07

[Bjerka]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg ville tenkt meg svært godt om. 
1) Dere rykker tilbake til start. Det blir en ny runde med at dere blir fullstendig bundet i mange(!) år framover. Infeksjoner i fleng, alt må planlegges i detalj etc. 

2) Er dere forberedt på å få et barn med spesielle behov? Husk at veldig mye ikke kan testes for, så å teste for noen få trisomier er bare toppen av isfjellet. For hver gang man får barn, er det som en slags russisk rullett. Og utgangspunktet deres er dårligere nå enn før pga alderen (til dere begge to). 

Dere må uansett regne med å dele dere mye. Ikke så viktig/problematisk det første året. Men når barnet er 1-2 år og framover, da blir det stort behov. Dere vil ha en toåring som løper rundt overalt og som egentlig bare vil være på lekeplassen, og tenåringer som vil dra på morsomme ferier, aktiviteter og oppleve ting. Det er ikke enkelt. Jeg snakker av erfaring. 

Anonymkode: 7ef7e...b05

💯💯💯

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei 

Jeg har blitt 42 år og ønsker meg så inderlig et barn til. Er gift og har to barn fra før med mannen; de er 10 og 13 år, så dette vil eventuelt bli en attpåklatt.
 

Ønsket har bare vokst seg mer og mer frem de to siste årene, og jeg klarer ikke å legge det fra meg❤️

Mannen er skeptisk da han mener vi er for «gamle», men er med dersom jeg virkelig ønsker det.

Det som holder meg igjen er selvsagt alder og det å begynne helt på nytt mange år senere, samt bekymringer over om det blir for mye for oss med tre barn i hverdagen. 

Ellers er parforholdet godt, økonomien er god, vi har trygge jobber og stort nok hus. Godt nettverk og familie som stiller opp og gjerne sitter barnevakt. 

Hva hadde dere gjort? Finnes det noen andre gravide over 40 år her inne? ❤️

TS 

Anonymkode: 6f49f...03b

Kjør på👏 Koselig å få en til💓

[AnonymBruker]

Vi damer vil alltid til en viss grad være babysyke. Det er bare sånn vi er laget. Men det betyr ikke at vi må respondere på det ved å bli gravid hver gang det dukker opp. Jeg er 45 og sjeleglad for at jeg har en 15 åring, men kan fortsatt kjenne babyfeberen når jeg ser en skjønn liten en 😅

 

Anonymkode: 1112d...fe9

[AnonymBruker]

Sjansen for å faktisk greie å bli gravid etter fylt 40 er jo ganske liten da 

Anonymkode: d9b0d...49e

[AnonymBruker]

Det hadde vært fullstendig uaktuelt for meg, men jeg har faktisk tre venninner som fikk attpåklatt da de var 42-43 år gamle. Alle hadde to tenåringer fra før og prøvde en god stund før babyene kom, så det var planlagte barn. Det har gått fint med både barna og foreldrene. Barna er i barneskolealder nå. 

Jeg ville forsøkt å rette blikket innover og finne ut av hva dette barneønsket handler om. I våre dager er man omsorgsperson til barna blir 20, minst, og da vil du være godt over 60 år. Og små barn i dag er utrolig energiske og krever langt mer aktivisering og oppfølging av foreldrene enn bare for få år siden. 

Anonymkode: 13a21...7e7

[AnonymBruker]

Er 40 nettopp, kunne ikke falt meg inn å fått et barn no, vår yngste er 12. synes friheten er fantastisk. 

Anonymkode: bf2fc...7f5

[AnonymBruker]

Er du forberedt på at det er en forhøyet risiko for at barnet kan få en eller annen form for missdannelse? Om dere går for barn så vil jeg 110% råde dere til å ta den beste genetiske testen på markedet (utlandet) for å være sikker. Barn er mye arbeid, og om man attpåtil skulle få ett livslangt sykt barn så er ikke det så kjekt.

Anonymkode: 4ea35...61e

[monican94]

ville ikke gjort det. 

du er 50 før barnet begynner på skolen? 60 når det er konfirmant.. 

Nå er det to andre så store at dere kan gjøre helt andre ting sammen som familie uten å ta hensyn til småbarn.. kommer det en baby nå blir det mye man ikke får gjort med de store osv. 

[AnonymBruker]

Hva med en hundevalp? 🌺

Anonymkode: 6ebf5...fa1

[AnonymBruker]

Vi fikk atpåklædd når jeg var 34. Det var heavy overgang. Nå er hun 12 og jeg 46. 49 når hun skal konfirmeres. Jeg er 53 når hun er ferdig med VGS. Hun er kun 20 år når jeg er 54. Når jeg er 60 er hun 26 og jeg må krysse fingre for å bli mormor ikke altfor sent. Hadde ikke fått barn over 40 år gammel.

Anonymkode: 42e27...3ab

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn som 42 og 44-åring. Den siste er nyfødt, så jeg har ikke så lang erfaring. Jeg er enormt glad jeg fikk to barn, at mitt første barn fikk søsken, og var aldri i en posisjon tidligere i livet til å få barn. Sånn ble det for meg, og jeg nyter å ha barn.
 

Men hadde jeg vært på samme alder med to relativt store unger, så hadde jeg nok ikke starta på nytt i den alderen.  Ikke fordi jeg ikke tror vi klarer det, vårt første barn sov ikke spesielt godt før han bikka 20 mnd, og jeg tålte søvnmangel helt eksepsjonelt mye bedre enn jeg hadde sett for meg. Men jeg er jo også klar over at det ikke er usannsynlig å ha hjemmeboende barn til vi pensjonerer oss. Jeg er helt innstilt på det, eller å ha «levd livet» i 20- og 30-åra, men hadde jeg kunnet velge så ville jeg fått dem 10 år før. Slik du jo har med dine to største. 

Anonymkode: 02f92...0fd

[AnonymBruker]

Om du virkelig kjenner du kommer til å angre om du ikke forsøkte på en nr 2 ville jeg i alle fall gitt det et forsøk. Synes ikke det er noe feil å få barn i 40-årene men i ditt tilfelle så har du to barn nær hverandre i alder. Skulle du først hatt en nr 3 burde du fått det ikke så lenge etter nr 2. Som en attpåklatt selv så kan jeg si det er ensomt og jeg fikk aldri noe sterk tilknytning til mine eldre søsken. 

Fyller forresten selv 40 i år og har en nyfødt og en 2.5 åring. Personlig vil jeg ikke ha en nr 3 selv om jeg i teorien kan rekke det. Du må være forberedt på at det kan ta tid og eventuelle spontanaborter. Og potensielt IVF om det ikke går naturlig.  Risikoen øker kraftig spesielt etter 40. Ville ikke latt prøving ødelagt for å nyte tiden med de to barna du allerede har. Selvfølgelig kan alt gå bra fra første forsøk også, det er det jo ingen som vet på forhånd.

Uansett hva du velger, lykke til❤️

Anonymkode: ffe51...402

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Synes helt ærlig det er for gammelt. Dere går også noen tøffe år i møte med tenåringer som krever en del oppfølging, kjøring hit og dit ++. 

Mine foreldre var i slutten av 30 årene og det var ikke helt topp å ha en mor i heftig overgangsalder da jeg selv begynte å bli tenåring. Ikke var de særlig spreke heller når de ble 50+ selv om de alltid har trent og holdt seg greit i form. Så blir jo besteforeldre eldre og de styra mye rundt med de da jeg var tenåring. Virket veldig slitsomt og jeg følte meg ofte litt i veien. 

Anonymkode: 3fa16...74a

Hvor sprek man er kommer jo an på, stor forskjell der 

Anonymkode: 2cfcb...828

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

45 år og bestemor til en liten

gulljente på 2 år. Glad jeg er bestemor og ikke mamma, for å si det sånn… Kroppen min er iallefall ikke laget for å følge opp en liten 24/7…

Anonymkode: 6aba6...59c

Men det er din kropp da, om man er i dårlig form så vurderer man nok ikke en til

Anonymkode: 2cfcb...828

[m00na]

Fikk 2 attpåklatter, første da jeg var 41 og andre da jeg var 43. Har ikke angret et sekund. Synes det er supert med 2 små og ser for meg at jeg hadde vært ei gammel kjærring uten dem. Om det er det du ønsker så blir du nok ikke å angre og et barn vil være en berikelse for hele familien tror jeg. Lykke til.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er det virkelig ikke. 

Anonymkode: 18a06...9dd

Jo det er det 

Anonymkode: 2cfcb...828

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest de andre kommentarene her. Jeg blir så lei når folk skal snakke ned vi som har fått barn etter 40. Jeg fikk siste som 40 åring. Nå er barnet 3 år. Har gått helt strålende 😊 Nå er ikke jeg av typen som gleder meg til egentid og til barna flytter ut. Jeg elsker familielivet, og kunne helst sett at de bodde hjemme resten av livet 😂 Så hvis du er som meg, som ikke blir avskrekket av at barnet gjerne bor hjemme til du er gammel, så kjør på! Vi vil jo uansett aldri angre på et barn! Så ufattelig glad for at vi fikk sistemann ♥️

Anonymkode: 02240...d2f

[AnonymBruker]

Jeg er 39, blir 40 i høst og har termin om to uker  Dette er mitt tredje barn, har to tenåringer fra før, så lignende situasjon som deg, TS, selv om jeg er et par år yngre.

Jeg registrerer at veldig mange er utrolig negative til eldre mødre i diskusjonsfora (og jeg blir alltid overrasket over hvor mange som forteller at de ikke har energi til småbarn som 40-åringer - har folk virkelig så dårlig helse?), men ser man seg litt om i verden eller sjekker både nåtidas statistikk eller leser historie, ser man at dette er veldig vanlig. Før prevensjon ble lett tilgjengelig (sånn ca. på 1960-70-tallet), var det vanlig for kvinner å få barn hele sin fertile "karriere". Min bestemor, for eksempel, fikk sitt første barn som 19-åring, da var hun gravid samtidig med moren sin, som da fikk sin siste. Så fikk bestemor sitt siste barn (min mor) som 40-åring, da var hun gravid samtidig med svigerdatteren. Hvis folk ser litt bakover i sine egne slekter, vil nok mange finne lignende historier. Det er naturlig. Det er kun de siste tiårene at det har blitt sånn at man skal få to barn - for all del, ikke fler, ikke færre, når man er rundt 30, og that's it. Folk er ganske konforme her i landet. 

Da jeg fikk mitt første barn, var jeg mye yngre enn gjennomsnittet, nå er jeg mye eldre. Jeg har aldri fått noen negative kommentarer på det - og om folk snakker negativt om det bak min rygg, får de bare gjøre det. Det er jo en av fordelene med å være en eldre mor - man bryr seg ikke lenger like mye om hva "alle andre" mener. Hvorvidt barn får en god oppvekst, handler om veldig mange ting, foreldrenes alder er sjelden en viktig faktor. Gjør det du og mannen din ønsker, TS, ikke hva en gjeng med tilfeldige damer på kvinneguiden mener.

Anonymkode: 3712e...094