42 år og ønsker meg et barn til ❤️

[AnonymBruker]

Hei 

Jeg har blitt 42 år og ønsker meg så inderlig et barn til. Er gift og har to barn fra før med mannen; de er 10 og 13 år, så dette vil eventuelt bli en attpåklatt.
 

Ønsket har bare vokst seg mer og mer frem de to siste årene, og jeg klarer ikke å legge det fra meg❤️

Mannen er skeptisk da han mener vi er for «gamle», men er med dersom jeg virkelig ønsker det.

Det som holder meg igjen er selvsagt alder og det å begynne helt på nytt mange år senere, samt bekymringer over om det blir for mye for oss med tre barn i hverdagen. 

Ellers er parforholdet godt, økonomien er god, vi har trygge jobber og stort nok hus. Godt nettverk og familie som stiller opp og gjerne sitter barnevakt. 

Hva hadde dere gjort? Finnes det noen andre gravide over 40 år her inne? ❤️

TS 

Anonymkode: 6f49f...03b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva hadde dere gjort?

Respektert parten som ikke vil, det skal jo to til.

Anonymkode: 8c4c9...cfc

[AnonymBruker]

Det er nok ingen fasit på dette spørsmålet, men du må se for deg at dette er valget mellom to ulike fremtider. En rolig en hvor dere snart kan prioritere dere selv eller en med navnelapper, overgangssko og bleiebøtter igjen. Starter dere nå så er du kanskje nesten 50 når barnet starter i 1 klasse. I tillegg så er det risikoen for at det er noe galt med barnet pga deres høye alder.

Anonymkode: 63c67...5c0

[AnonymBruker]

Jeg ville tenkt meg svært godt om. 
1) Dere rykker tilbake til start. Det blir en ny runde med at dere blir fullstendig bundet i mange(!) år framover. Infeksjoner i fleng, alt må planlegges i detalj etc. 

2) Er dere forberedt på å få et barn med spesielle behov? Husk at veldig mye ikke kan testes for, så å teste for noen få trisomier er bare toppen av isfjellet. For hver gang man får barn, er det som en slags russisk rullett. Og utgangspunktet deres er dårligere nå enn før pga alderen (til dere begge to). 

Dere må uansett regne med å dele dere mye. Ikke så viktig/problematisk det første året. Men når barnet er 1-2 år og framover, da blir det stort behov. Dere vil ha en toåring som løper rundt overalt og som egentlig bare vil være på lekeplassen, og tenåringer som vil dra på morsomme ferier, aktiviteter og oppleve ting. Det er ikke enkelt. Jeg snakker av erfaring. 

Anonymkode: 7ef7e...b05

[AnonymBruker]

Dere er godt over 60 år når barnet er ferdig med vgs. Er dere forberedt på å følge opp barn så lenge?

Anonymkode: 7ef7e...b05

[AnonymBruker]

Dere har kanskje konfirmant snart? Hvordan blir det med en liten knert enten i magen eller på armen?

Anonymkode: 63c67...5c0

[AnonymBruker]

Personlig, kan ikke i min villeste fantasi tenke meg å starte på nytt. Ikke bare kan det være veldig vanskelig for deg å bli gravid, men det er en forhøyet risiko for å få barn med feks DS. Hva er det som gjør at du absolutt vil ha en barn til? 

Anonymkode: f29dc...a7c

[hvaduikkeser]

Blir snart 41 og det kunne ikke falt meg inn å starte på nytt igjen. Er gift og har to barn med mannen, men vi er begge enige om at vi er altfor gamle og veldig, veldig ferdig med babyer. 

[AnonymBruker]

Hadde det vært første, eller dere var en del yngre, hadde jeg sagt kjør på, men ikke når de to eldste er så store. Jeg var i grei form rundt din alder, men bare 6 år senere er det stadige vondter, mye leddsmerter. Overgangsalderen gir meg hjernetåke og dårlig søvn. Jeg er fortsatt ungdommelig, men aldri om jeg hadde orket å ha en 6 åring å passe på i tillegg til to tenåringer (og to gamle foreldre).

Det er ikke sikkert at de rundt dere er like gira på å være barnevakt lenger (og for all del ikke pålegg de eldste å passe om de ikke har kjempelyst). Innen dere er ferdig med siste kan det hende dere er bundet opp av eldre foreldre som trenger hjelp (jeg er der nå, er 50). 

Anonymkode: 2243c...9da

[AnonymBruker]

Kjør på, alder er bare ett tall

Anonymkode: 2cfcb...828

[AnonymBruker]

En venninne av meg fikk nylig baby som 42. Må innrømme at jeg tenker det var galskap.  De hadde også store barn fra før, minste er 10.

Jeg ser at det går utover oppfølging av de andre. Det er mye kjøring av barn og ungdom som er vanskelig for dem nå.

Men klart, er du innstilt på ny runde vil dere jo greie det. Fordi dere må 

Anonymkode: a1928...2f3

[AnonymBruker]

Synes helt ærlig det er for gammelt. Dere går også noen tøffe år i møte med tenåringer som krever en del oppfølging, kjøring hit og dit ++. 

Mine foreldre var i slutten av 30 årene og det var ikke helt topp å ha en mor i heftig overgangsalder da jeg selv begynte å bli tenåring. Ikke var de særlig spreke heller når de ble 50+ selv om de alltid har trent og holdt seg greit i form. Så blir jo besteforeldre eldre og de styra mye rundt med de da jeg var tenåring. Virket veldig slitsomt og jeg følte meg ofte litt i veien. 

Anonymkode: 3fa16...74a

[AnonymBruker]

45 år og bestemor til en liten

gulljente på 2 år. Glad jeg er bestemor og ikke mamma, for å si det sånn… Kroppen min er iallefall ikke laget for å følge opp en liten 24/7…

Anonymkode: 6aba6...59c

[AnonymBruker]

Farmor til sønnen min fikk en attpåklatt når hun var 41. Nå er han 10. Hun har fortalt meg at hun angrer, og man merker godt at hun ikke har tålmodighet og energi. 

Anonymkode: 0968f...448

[AnonymBruker]

Personlig ville eg ikkje gjort det. Men naboen gjorde det. Dei fekk ein attpåklatt når han var 50 ho 45. De har holdt seg unge og spreke. No er atpåklatten 30. 

Anonymkode: b1f59...74a

[Peanut]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

45 år og bestemor til en liten

gulljente på 2 år. Glad jeg er bestemor og ikke mamma, for å si det sånn… Kroppen min er iallefall ikke laget for å følge opp en liten 24/7…

Anonymkode: 6aba6...59c

 

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Farmor til sønnen min fikk en attpåklatt når hun var 41. Nå er han 10. Hun har fortalt meg at hun angrer, og man merker godt at hun ikke har tålmodighet og energi. 

Anonymkode: 0968f...448

Min mormor fikk moren min da hun var 41. Mormor ble også enke da hun var 43 år, og giftet seg aldri igjen. Hun måtte sjonglere jobb og moren min. Ikke noe å si på energien, mormor hadde evig energi til siste slutt, som var til 91 år  :3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dere har kanskje konfirmant snart? Hvordan blir det med en liten knert enten i magen eller på armen?

Anonymkode: 63c67...5c0

Konfirmasjon er én dag... 

Anonymkode: 51372...e8a

[AnonymBruker]

Jeg ville absolutt gjort det! Moren min fikk siste i den alderen. 

Anonymkode: cdb24...73a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg ville absolutt gjort det! Moren min fikk siste i den alderen. 

Anonymkode: cdb24...73a

Og broren min var eldre enn deg da de fikk første. Gleder!😊

Anonymkode: cdb24...73a

[Tjoheiii]

Helt ærlig - det hadde jeg aldri orket om jeg var i din situasjon😅 ikke på grunn av alderen, det hadde vært noe annet om du var 42 år og hadde en toåring hjemme - da hadde jeg sagt go for it! Men dere har en 10 - og 13-åring, orker dere virkelig å begynne helt på nytt? Med svangerskap, våkenetter, trassalder, bleier og barnehagelevering? For meg høres det ut som et mareritt å drøye småbarnstiden over så mange år (jeg står midt i det med en nyfødt, en toåring og en snart fireåring og å ha en tiåring og trettenåring høres luksus ut for meg😂). Ville heller brukt all min energi på de to barna dere allerede har, reist masse og heller ha overskudd til å være superbesteforeldre når den tid kommer🥰