Hvorfor behandler DU andre folk som dritt, folk du er glad i

[Elena77]

Sikkert vært ørten innlegg på KG om dette, men som overskriften sier: hvorfor gjør du det? Behandler DU kjæresten,mannen, kona, barna,moren,faren, søsken eller venner som dritt?

Forstår det ikke, men jeg er sikkert omringet av enten narsissister eller psykopater. 

Eksmannen behandlet meg som en boksebag og kalte meg heks, hore m.m. Jeg fikk nok og ba om skilsmisse. Nei, han var jo så glad i meg og vi kunne ikke skilles. Spurte hvorfor behandler du meg som du gjør viss du er så glad i meg? Det skjønte han ikke,han var jo en topp fyr og snill og grei. Ja, mot alle andre,men ikke mot meg.Jeg var aldri utro, verken emosjonelt , fysisk eller økonomisk. Heiet på ham og støttet ham på alle plan. Jeg gjorde alt for ham. 

Så har jeg en søster, som lager helvete hver gang jeg får bittelitt oppmerksomhet fra foreldrene våre. Da er det full hyling og synd på henne. Kaller meg bortskjemt og drittunge, blokkerer meg og legger ut rykter på bygda. Godt eksempel: da jeg holdt på å flytte fra eksmannen, foreldrene hjalp meg. Dette tålte hun tydeligvis ikke, så hun sa til alle at jeg var blitt kastet ut av gubben pga utroskap. Full i faenskap og vill fantasi. Jeg snakker ikke lenger med henne idag. Hvorfor hun gjorde det forstår jeg ikke den dag i dag. 

Men hvorfor gjør DU det ? Er det en diagnose eller er det tilfredsstillende å se på andre lide, ren ondskap ?

Endret 23. juni av Elena77
.

[AnonymBruker]

Hva er din rolle i dette? Du mener du satt og spiste frokost, og så kom mannen og kalte deg hore ut av det blå? Det høres mer psykotisk enn psykopatisk ut. 

Anonymkode: ebab3...ead

[AnonymBruker]

Ja, det kunne være slik faktisk. Helt ute av det blå. Kanskje jeg spiste på feil måte, eller var så dum at jeg ville ha kaffe, når han ville ha te.

Når jeg brøt ut av ekteskapet, var jeg ødelagt og nedkjørt av åresvis med fysisk og psykisk vold. Volden kom plutselig og jeg visste aldri hva som trigget det. Kunne være småting, som f.eks at jeg snakket til hunden på tur og det var andre folk i nærheten som kunne høre det. Da vanket det helvete når vi kom hjem. Så da sluttet jeg å snakke til hunden. Men neste gang kunne det være noe helt annet. Helt uforutsigbart. Men aldri så andre folk kunne se eller høre, alltid i bilen eller hjemme.

Jeg er glad jeg ble skilt. Jeg var heller ikke ondskapsfull mot ham da jeg gikk, jeg var kald og rolig, og oppførte meg høflig i alle settinger, i motsetning til ham. Som hadde mistet noen han trodde han kunne kontrollere.

Søsteren min tror jeg er født ond. Det er ikke bare jeg som har kjent på det, hele familien har og får gjennomgå. Venner har hun ikke lenger. Nye bekjentskap ser tegninga etter en stund og stikker.

Sier jeg ikke er en engel, men jeg forstår ikke i min villeste fantasi at noen kan være ond mot noen du liksom er glad i. Ja, du kan bli sinna og irritert, men ikke gå inn for å ødelegge andre, bryte noen ned, like å se at andre får det vondt. At det er tilfredsstillende å se hvordan et menneske krymper seg. Det er ikke i min natur.

 

 

 

Anonymkode: e5e1a...416

[Ymse meninger]

Noen mennesker tiltrekker seg psykopater og narsissister på grunn av visste egne personlighetstrekk som de liker å utnytte. Derfor vil en sånn person møte på mange og få inntrykk av at de er overalt. Jeg derimot tiltrekker meg ikke narsissister, de lukter lunta om at jeg ikke lar meg utnytte på en sånn måte. Men jeg tiltrekker meg uheldigvis mye minimum effort men. De er emosjonelt lukket/dysfunksjonell, har lite initiativ, og tåler få eller ingen krav til mer deltakelse i et forhold. Flere har sterk avoidant attachement style. Prøver enda å finne ut hvilke karaktertrekk ved meg som gjør at jeg er som en lampe for myggen for disse.

[Trolltunge]

Jeg gjør ikke det, men selvfølgelig feiler jeg innimellom med å misforstå, ikke være oppmerksom nok på ting, skuffe noens forventninger, eller tilsvarende. Blir ganske fortvilet når jeg får høre dette, men heldigvis har jeg stort sett mennesker i livet hvor vi da kan ta en oppklarende samtale, og jeg får sagt unnskyld. 

Så har jeg noen i livet jeg vet jeg skuffer og sårer ved å ha trukket meg bort fra, men det kan jeg ikke gjøre noe med så lenge det ikke er selvinnsikt angående hvorfor andre veien. Dette er mennesker jeg flere ganger har forsøkt å gå i dialog med angående hvorfor jeg har trukket meg bort, men jeg blir overhodet ikke møtt med noen forståelse av hva jeg ikke klarer mer av, og da blir det håpløst for meg. Jeg må såre dem for å verne meg selv, og leve med at det finnes to versjoner av det. Min, i at jeg har forsøkt å komme til at vi kan fungere sammen, til jeg ga opp fordi det jeg opplever som for ugreit til å takle benektes/avvises som problem, og deres i at jeg har trukket meg bort fra dem, sviktet kanskje, uten gode årsaker, og at de er svært såret av det. 

Angående min kjære kan vi begge to være stesset/slitne/i dårlig humør, og si noe på en dum måte, eller noe som egentlig ikke er riktig/rettferdig vektet og gjennomtenkt, men det er en der og da blemme som vi begge har toleranse for og ordner kjapt opp i. Samme med barna. Der også går dette begge veier, og vi klarer fint å prate om det og ordne opp, uansett hvem som var ubetenksom urettferdig/urimelig/for rask til å konkludere feilaktig.

Hvorfor det skjer er fordi vi er menneskelige, og mennesker trår feil. Ja alt jeg nevner er det, og det er nok også menneskelige det med å ikke ha tilstrekkelig selvinnsikt til å klare å forstå hvorfor noe er et problem for andre når det ikke er vesentlig nok for deg til å ville erkjenne at man må endre seg for å ivareta en relasjon, men jeg kan ikke fikse andres evne og vilje til å ordne opp i ting, bare min rolle i det, og så må jeg i noen situasjoner akseptere "uforenlige ulikheter", inkludert å vite at jeg sårer noen som ikke klarer å se hvorfor det ble slik på samme måte som meg. Jeg har stor vilje til å ordne opp og finne ut av ting, men viljen til å utsette meg selv for dårlig oppførsel som bare ikke opphører, uansett hvordan det er formidlet at jeg ikke orker mer slikt, det hadde absolutt utløpsdato da jeg var rundt 40 år. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hva er din rolle i dette? Du mener du satt og spiste frokost, og så kom mannen og kalte deg hore ut av det blå? Det høres mer psykotisk enn psykopatisk ut. 

Anonymkode: ebab3...ead

Nettopp sånne som deg som gjør at psykisk vold ses på som skam 🤦‍♀️

Jeg ble voldtatt og angrepet med kniv av eks mannen min. Alt var min feil fordi jeg ikke ville fortsette forholdet. Så jeg provoserte han til å voldta meg. 

Forstå logikken 👍

Anonymkode: 83ce8...ca8