Kontrollerende kjæreste

[AnonymBruker]

Jeg føler meg helt rådvill og føler ikke at jeg kan spørre noen jeg kjenner om dette. Håper jeg her kan få noen gode råd. Jeg har vært sammen med en mann i to år. Han har en rekke veldig gode kvaliteter: Han får meg til å le som ingen andre, han er klok, god samtalepartner, omtenksom, snill og vi har fantastisk sex. Han fremstår som trygg, solid og sikker på seg selv. Nå skal vi flytte sammen, og sammen med oss skal også dattera mi på 14 som jeg er aleneforsørger for, bo. Men det er flere ting som bekymrer meg ved han. Utover i forholdet har han vist en stadig mer kontrollerende side: Han reagerer veldig kraftig hvis jeg snakker med menn selv om det er helt uskyldige samtaler og helt naturlig at jeg snakker med dem - det kan være kolleger, naboer eller fedre til vennene til dattera mi. Hvis noen snakker med meg, tolker han det nesten alltid som om de er interessert i meg, og tanken på det kan gjøre han skikkelig opprørt. Det hjelper ikke at jeg sier at jeg føler meg sikker på at de ikke har skjulte hensikter, eller at jeg forsikrer han om at jeg ikke har noen interesse for dem. Hvis det har vært en interaksjon, vil han vite hver detalj om det. Hvis det har forekommet en meldingsutveksling som i mine øyne er helt uskyldig (gjeldende jobb, dattera mi eller annet), kan han insistere på at jeg blokkerer vedkommende. Dette har skapt mange ubehagelige situasjoner for meg. Jeg føler meg tvunget til å opptre uhøflig ovenfor mannlige bekjente for å ikke opprøre han. I tillegg har jeg måtte kutte kontakten helt med menn jeg tidligere har sett på som venner. Han pleier å si at det er bedre om jeg skaper ubehag for andre enn at han skal føle ubehag. Ofte føler jeg at jeg ikke kan gjøre noe rett i hans øyne. Små situasjoner blir gjort kjempestore og kan føre meg seg timesvis med diskusjon/krangling. Innimellom vil han også kontrollere alt på PC-en og mobilen min. Jeg vil legge til at jeg føler meg helt sikker på at han aldri ville opptrådd upassende ovenfor det motsatte kjønn. Han er nemlig veldig opptatt av at dette skal gå begge veier. Problemet er at jeg føler det blir så ekstremt, at han dikterer hvordan det skal være, og at jeg aldri klarer å leve opp til det han mener er riktig oppførsel. Jeg føler også at hans krav går på bekostning av det jeg føler er greit. I tillegg er jeg redd for hvordan hans kontrollerende adferd skal påvirke dattera mi, for hun har helt sikkert (dessverre) fått med seg at det har vært noen opphetete samtaler om dette. Jeg håper jeg kan få noen seriøse svar på dette. Og det er ikke en løsning å bare sette foten ned og si at dette er å gå for langt. Om jeg gjør det, sier han bare at om jeg ikke kan godta det, kan vi ikke være sammen. Jeg elsker virkelig denne mannen og vil så gjerne at vi skal få det fint sammen. Jeg klarer ikke å se for meg livet uten han.

Anonymkode: 0a2ea...a61

[AnonymBruker]

Det der er ikke kjærlighet. 

Anonymkode: 5eab4...928

[AnonymBruker]

At du har latt han holde på såpass at han kontrollerer telefonen din, dataen din og kobler ut helt naturlige kontakter i livet ditt bare fordi de innehar en penis er jo helt sinnsykt. Hadde aldri i livet flyttet sammen med en sånn mann. Hadde utsatt/avlyst planen om å flytte sammen, krevd parterapi til å snakke om denne sinnsyke sjalusien hans og krevd endring. Slik oppførsel eskalerer så si alltid. 

Anonymkode: d6b39...bad

[Therealslimshady]

Kom deg vekk fra han fortere enn raskt. 
Helst i går.

Ikke godta, forklar eller romantiser atferden eller minnene deres. Han vet hva han gjør. 
Eneste måten du kommer utav dette på en god måte er ved å ikke godta den atferden og ved å dra. Dette er ikke kjærlighet. 

 

[gulsol]

N E I

[AnonymBruker]

Dette blir garantert bare verre… 

Anonymkode: 5e86f...533

[Mardina]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg føler meg helt rådvill og føler ikke at jeg kan spørre noen jeg kjenner om dette. Håper jeg her kan få noen gode råd. Jeg har vært sammen med en mann i to år. Han har en rekke veldig gode kvaliteter: Han får meg til å le som ingen andre, han er klok, god samtalepartner, omtenksom, snill og vi har fantastisk sex. Han fremstår som trygg, solid og sikker på seg selv. Nå skal vi flytte sammen, og sammen med oss skal også dattera mi på 14 som jeg er aleneforsørger for, bo. Men det er flere ting som bekymrer meg ved han. Utover i forholdet har han vist en stadig mer kontrollerende side: Han reagerer veldig kraftig hvis jeg snakker med menn selv om det er helt uskyldige samtaler og helt naturlig at jeg snakker med dem - det kan være kolleger, naboer eller fedre til vennene til dattera mi. Hvis noen snakker med meg, tolker han det nesten alltid som om de er interessert i meg, og tanken på det kan gjøre han skikkelig opprørt. Det hjelper ikke at jeg sier at jeg føler meg sikker på at de ikke har skjulte hensikter, eller at jeg forsikrer han om at jeg ikke har noen interesse for dem. Hvis det har vært en interaksjon, vil han vite hver detalj om det. Hvis det har forekommet en meldingsutveksling som i mine øyne er helt uskyldig (gjeldende jobb, dattera mi eller annet), kan han insistere på at jeg blokkerer vedkommende. Dette har skapt mange ubehagelige situasjoner for meg. Jeg føler meg tvunget til å opptre uhøflig ovenfor mannlige bekjente for å ikke opprøre han. I tillegg har jeg måtte kutte kontakten helt med menn jeg tidligere har sett på som venner. Han pleier å si at det er bedre om jeg skaper ubehag for andre enn at han skal føle ubehag. Ofte føler jeg at jeg ikke kan gjøre noe rett i hans øyne. Små situasjoner blir gjort kjempestore og kan føre meg seg timesvis med diskusjon/krangling. Innimellom vil han også kontrollere alt på PC-en og mobilen min. Jeg vil legge til at jeg føler meg helt sikker på at han aldri ville opptrådd upassende ovenfor det motsatte kjønn. Han er nemlig veldig opptatt av at dette skal gå begge veier. Problemet er at jeg føler det blir så ekstremt, at han dikterer hvordan det skal være, og at jeg aldri klarer å leve opp til det han mener er riktig oppførsel. Jeg føler også at hans krav går på bekostning av det jeg føler er greit. I tillegg er jeg redd for hvordan hans kontrollerende adferd skal påvirke dattera mi, for hun har helt sikkert (dessverre) fått med seg at det har vært noen opphetete samtaler om dette. Jeg håper jeg kan få noen seriøse svar på dette. Og det er ikke en løsning å bare sette foten ned og si at dette er å gå for langt. Om jeg gjør det, sier han bare at om jeg ikke kan godta det, kan vi ikke være sammen. Jeg elsker virkelig denne mannen og vil så gjerne at vi skal få det fint sammen. Jeg klarer ikke å se for meg livet uten han.

Anonymkode: 0a2ea...a61

Han er nok ikke så fantastisk som du skrev at han var i det første avsnittet 🤔 Dette kommer bare til å bli verre 😕 Kom deg bort, før det er forsent....

Elsker du virkelig at han er så kontrollerende? Eller er det tanken på å være alene, du ikke liker? Spør deg selv om du virkelig har det bra i dette forholdet... Han har jo i grunn allerede gitt deg et svar, om du ikke kan godta oppførselen hans, så vil han ikke være sammen med deg. Ikke vær så naiv... Om du synes han er kontrollerende nå, så kan jeg nesten garantere deg at det blir verre om du blir værende i forholdet. Hva blir det neste da? At han ikke lar deg gå utenfor husets 4 vegger? 

Og prøv å bruk avsnitt neste gang du skriver, så blir det lettere å lese. 

Endret 23. juni av Mardina

[BeeKind]

Hvis han virkelig er så snill og bra som du sier, så må det ligge noe mer bak.
Kan du ta en samtale med han, ikke i en krangel men når ting er rolig? Si at du er bekymret for sjalusien hans og behovet hans for kontroll, og at du er bekymret for om det går bra med han. Du vil selvsagt spare han for ubehaget ved å bli usikker og sjalu, men du lurer på hvorfor han føler et så sterkt ubehag i normale situasjoner. Si at du ikke vil kunne unngå alle menn for alltid og at du gjerne vil hjelpe han å klare å håndtere dette bedre.

Du bør også ta opp at du føler deg kontrollert og at det ikke føles som om dere sammen har blitt enige om gode grenser, men at han har bestemt hvilke «regler» dere skal ha. Og si at du ønsker mer dialog og samarbeid om å finne ut hvordan dere vil ha det.

Du kan gjerne foreslå samtaler på familievernkontoret!

Reaksjonen hans vil avsløre om det ikke er trygt for deg og datteren din å leve sammen med denne mannen. Om han blir sint og nekter å åpne seg eller ta ansvar, også etter å ha roet seg etter en eventuelt forsvarsreaksjon, så ville jeg seriøst ha revurdert hvor bra han egentlig er…

[AnonymBruker]

Det kan hende, en ørliten promille sjanse  at alt blir bra bare dere flytter sammen.

Også kan det hende, men stor overveiende sannsynlighet, at ting eskalerer.

Dersom det siste skjer så har du med åpne øyne dratt din 14år gamle datter inn i dette.

Nå, pr dd, tenker du kanskje at han ville aldri funnet på å kontrollere den datter på den måten, men du skal ikke se på det som helt usannsynlig. Men la oss si at han oppfører seg fint ovenfor din datter og fortsetter med det, så ser hun allikevel hvordan du blir behandlet. Hun lærer seg da hva hun som kvinne i et forhold skal godta fra en partner.

Du føler kanskje at jeg svartmale nå, og for all del, kanskje jeg gjør det. Men dersom du føler at det kanskje er ørlitegran sannhet i det jeg skriver så flytter du ikke sammen med denne mannen, om ikke for din skyld, men ihvertfall for din datter sin skyld.

Når du nå forteller ham at du ikke godtar slik kontrollere adferd så får vi håpe at han holder ord, at han da mener at dere ikke kan være sammen, at han forlater deg og lar deg være i fred ❤️

Anonymkode: d5115...588

[AnonymBruker]

Uavhengig av hva du tror du kan godta på egne vegne, kan du enkelt og greit ikke utsette datteren din for å bo med en mann med så store utfordringer. 

Det vil bli verre. Det vil bli konflikter. Det kan bli farlig. 

 

Anonymkode: 5eab4...928

[AnonymBruker]

Hvorfor aksepterer du dette? Og det her er virkelig ikke kjærlighet. Og hvorfor skal du flytte sammen med han, lære datteren din at det er greit at menn kan kontrollere henne?

Anonymkode: cf89b...52e

[AnonymBruker]

Du er i et forhold med en sykelig kontrollerende og sjalu mann.

Han har tydeligvis narsissistiske sider, og han utsetter deg for psykisk vold og kontroll. Han isolerer deg fra andre.

 

Du er sammen med en voldelig mann. Jeg tipper at han er en av disse narsissistene/psykopatene som greier å "lovebombe" en kvinne, og spille en god rolle lenge, for å få henne alvorlig hektet på ham. Men de greier ikke - og vil ikke - spille den rollen for alltid, bare lenge nok til at de tror de har full kontroll på kvinnen de får energi av å psyke ned. 

Din "kjæreste" har allerede i løpet av de to årene som har gått vist deg store røde flagg, han har allerede vist deg at han vil kontrollere deg, hvem du snakker med, at du skal kutte gamle venner, at han skal ha kontroll på din mobil og pc. Denne mannen er alvorlig psykisk voldelig og svært kontrollerende og nedbrytende.

 

Du må innse en veldig, veldig, veldig viktig ting, Ts! Og det er at den mannen du en gang trodde han var, det er en mann som ikke eksisterer! Den mannen du tror du elsker, han eksisterer ikke i virkeligheten!

Den mannen som du kaller "kjæreste" og som du sier du "elsker", det er en mann som gradvis gjennom de to årene dere har vært sammen har visket ut alle dine grenser, har brutt deg ned psykisk, har fått deg til å kutte ut gamle venner, nekter deg å snakke med andre menn (selv ikke når det dreier seg om din datter...), han har fått deg til å godta hans psykopatiske kontroll over din mobil og pc. Den mannen du er i et usunt forhold med, han er en voldelig mann. En alvorlig psykisk voldelig mann som stadig manipulerer deg!

 

Om du ikke hadde barn og fortsatte dette forholdet, så ville du blitt ødelagt selv. Det hadde vært ille nok! Men du har i tillegg en tenåringsdatter! Du KAN IKKE flytte sammen med, eller fortsette forholdet til, en så psykisk voldelig mann som det du har beskrevet!

Han elsker ikke deg! Han elsker å kontrollere deg og bryte deg ned psykisk!

Ingen mann som elsker en kvinne vil behandle den han elsker med å være så sykt kontrollerende, manipulerende og psykisk voldelig! Ingen!

Men en narsissist/psykopat, han vil innimellom vise deg "kjempegode" sider av seg selv. Hvorfor? Fordi det er de "gode" stundene som får deg mer og mer hektet, som overbeviser deg om at han elsker deg og du elsker ham. Men for ham er det et spill. For hvis man elsker en person, så har man både respekt og omtanke for den personen, og man respekterer sunne grenser den personen setter for seg selv. Han du er sammen med har ingen respekt eller omtanke for deg. Han respekterer heller ikke dine grenser, men passer på å isolere deg fra andre mennesker, og kontrollerer også din nett- og mobilbruk. Om du flytter sammen med ham vil han vise sine enda verre sider enn hva han har vist deg til nå. For i det øyeblikket dere bodde sammen ville han føle han hadde full kontroll på deg, være sikker på at du var så hektet at du ikke ville greie å komme deg bort fra ham. Og det er da han blir virkelig farlig. For deg. Og for din datter. 

 

Den siste setningen din i hovedinnlegget - at du ikke greier å se for deg livet uten ham, det er også et produkt av hvordan han har manipulert tankene og følelsene dine, Ts!

Spør deg selv - hvorfor greier du ikke å se for deg livet ditt uten en mann som er voldelig mot deg, som kontrollerer og manipulerer deg, som ikke unner deg å ha gode venner, som nekter deg å ha normal høflig omgang med andre? Hvorfor greier du ikke å se for deg livet uten en mann som kontrollerer både din mobil og hva du gjør på nett? Hvorfor greier du ikke å se for deg et liv uten en som kan dra i gang timesvis med krangler pga. ingenting? 

 

Hvorfor greier du ikke å se for deg ditt liv sammen med en mann som respekterer deg og dine grenser, en mann som er trygg nok i seg selv til å unne deg venner og et sosialt liv, en mann som respekterer ditt privatliv og dine grenser? Hvorfor greier du ikke å se for deg at en mann føler ekte kjærlighet og omtanke for deg?

 

Jeg sier det en gang til - du KAN IKKE!!! - fortsette dette forholdet! Og ABSOLUTT IKKE flytte sammen med ham. 

Om du likevel flytter sammen med ham bør du la din datter bo 100 % hos sin far, for å la henne leve sammen med en så psykisk voldelig og kontrollerende mann, det er omsorgssvikt!

 

Ta kontakt med nærmeste Krisesenter, de kan støtte deg når du nå slår opp med denne mannen, og hvordan du kan gjøre det på en trygg måte for deg selv og for din datter! 

https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/

 

❤️

Anonymkode: c2a1a...3be

[AnonymBruker]

Hei. Jeg skjønner han har mange gode sider, men sånn er det nesten alltid i usunne forhold. Bøttevis med fine ting, som gjør at det føles vanskelig å bryte. Men det du skriver om de mindre gode sidene, er alvorlig, og du har allerede latt det gå altfor langt på bekostning av dine grenser, selvrespekt og verdier. Du vet selv at det han krever, er galt. Du vil være stolt av deg selv og et godt forbilde for datteren din, da kan du ikke fortsette dette. Å bli samboere eskalerer dessuten slike aspekter. Se for deg hvis det var din venninne eller datteren din som opplevde dette - hva ville du tenkt?

Anonymkode: b8191...633

[AnonymBruker]

Løp!

Dette vil eskalere i sekundet dere flytter sammen.

Anonymkode: 0ce50...29b

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke ønsket å bo med han. Det kontrollbehivet blir garantert verre 

Anonymkode: 2f039...f52

[AnonymBruker]

Dette forholdet vil bryte deg ned og datteren din vil bli med i dragsuget. 

Den kontrollerende adferden vil eskalere, til å bestemme hvordan du skal kle deg, hva du skal spise, hvordan du skal spise, når du kan gå på butikken m.m. og alt dette vil datteren din få med seg. Han vil også begynne å kontrollere datteren din. I tillegg vil han gradvis få deg til å kutte kontakt med familien og venner. 

Han vil også mest sannsynlig kontrollere hvem du omgås på jobb, hindre deg i være med på sosiale arrangement med jobben m.m.

Been there, done that

Kom deg vekk

Anonymkode: 857fb...054

[AnonymBruker]

Er det viktigre for deg å ha samboer enn hvordan han er mot deg?

Anonymkode: 4639a...304

[SPOCA]

Han bedriver psykisk vold, og dette vil ikke bli bedre. Løp, mens du ennå kan. Ikke la ditt barn oppleve noe slikt. Barnet ditt fortjener bedre.

Endret 24. juni av SPOCA

[AnonymBruker]

Du kommer til å få det så fælt. Du blir deprimert, nervøs, glemmer hvem du er, mister livsgleden, gir opp alt. Og du blir så ensom og føler deg helt alene i verden. Og han kommer til å sørge for at du faktisk blir alene også. Isolerer deg fra alle, fordi det gir ham mer makt og kontroll. Du kommer til å tro at alt er din skyld. Du kommer til å la han være jævlig og voldelig fordi han ødelegger selvfølelsen din og får deg til å ikke stole på deg selv lengre.

Jeg er i et sånt forhold, og kjemper SÅ hardt for å bryte ut og komme meg unna. Jeg har prøvd i flere år nå, og klarer det faen ikke, enda jeg i skjul har lest meg opp og gjort masse for å bygge meg opp igjen. Han har faenmeg ødelagt hjernen min.

Ikke gjør dette. Ikke misforstå det at han har fått deg hektet med kjærlighet. Han elsker ihvertfall ikke deg. 100% sikkert! Og hvorfor er du så desperat etter at en så slem mann skal elske deg, i stedet for en snill en?

Håper du elsker dattera di mer enn du tror du elsker denne mannen. Om dere flytter sammen vil du ødelegge for resten av livet til dattera di, og det er ditt valg og ansvar som forelder hvorvidt du skal gjøre livet hennes til et helvete, eller ta vare på henne. Håper isåfall noen utenfra får det med seg og melder til BV.

Anonymkode: d7dad...f39

[Bålkaffe]

Dette blir ikke noe bedre, TS. 

Han har startet å isolere deg fra vennene dine, kollegaene dine, han vil fortsette å hamre på at du også må trekke deg unna familien din og absolutt alle andre i livet ditt, han kommer aldri til å bli fornøyd. 

Du bør kontakte nærmeste krisesenter, for de vil hjelpe deg med å avslutte dette forholdet, for det er det du må gjøre her. Du kan ikke flytte inn med han her eller kjøpe en bolig med han. Dette vil bare bli verre. 

Tro meg, jeg vet hva jeg snakker om...