Søsters bursdag, min termin og forventninger

[AnonymBruker]

For det første; å invitere til et bursdagsselskap trekvart år i forveien er ganske crazy.

For det andre; en invitasjon er nettopp det, det er en vennlighet og ikke en kommando. Man trenger ingen annen grunn til å takke nei enn at det «dessverre ikke passer».

For det tredje; ikke mange orker å reise veldig langt for et 40-årslag, enten de har barn eller ei. 
 

Og det fjerde punktet er til deg, TS; du må faktisk begynne å være litt tydelig og stå for egne meninger. Du skal ikke «foreslå» alt mulig for søsteren din, du skal gi beskjed. Nei, vi kommer ikke. Ferdig snakka.

 

Anonymkode: 924eb...1e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hekt uforståelig for meg at noen IKKE har hatt behov eller ønske om å gjøre noe uten et barn på 2 år. 

Anonymkode: bcf57...14b

Hvorfor?

Jeg og mannen har byttet på å være hjemme, så vi har jo fått med oss mye begge to. Antallet ganger vi har hatt barnevakt og reist på noe begge to, kan ha blitt totalt 7-8 ganger i løpet av oppveksten. Og første gang var de ca 2,5 og 4,5 år. 

Jeg har ikke foreldre og mannens er veldig gamle. Han har en autistisk bror som bor på en annen side av landet. Det er ikke sånn at barnevakter vokser på trær. Den eneste vi har hatt å ty til er min søster, og hun har barn på akkurat samme alder. Så da ble det litt voldsomt å be henne ha alle 4 da de var veldig små. Og hun bor også noen timers kjøring fra oss. 

Jeg har en venninne som mener jeg bare er "veldig kresen" på barnevakt, men selv har hun både mor og svigermor innen en halvtimes avstand. Samt to søster som først fikk barn etter at hennes var tennåringer. Så det er faktisk veldig ulike situasjoner.

Anonymkode: cfe6f...41b

[AnonymBruker]

Hadde helt klart droppet den festen, og jeg har med babyer rundt på mye rart. Men å dra sånn høygravid eller med nyfødt og lite barn, og ha barnevakt i en sånn situasjon, nope. Hadde aldri skjedd. Jeg har også barn som stort sett ikke har barnevakt de første årene, og når de har det er det besteforeldre som er nære. 
Hadde sagt til søster at jeg tar henne med ut på fancy middag og en konsert/show elns og feirer henne, gjerne før baby kommer da. 

Anonymkode: 74727...626

[AnonymBruker]

1) søsteren din er helt urimelig. Du har termin da og kommer ikke i bursdagen.

2) du må slutte å «foreslå» ting og bare gi beskjed om hvordan ting blir.

3) samtidig er det tydelig at du er veldig passiv-aggressiv. Før du ble gravid er det tydelig at du uansett hadde tenkt å prioritere å være sammen med toåringen over søsterens førtiårsdagen selv om det kun var snakk om en eneste kveld med barnevakt ila 2,5 år. Men du sa det ikke rett ut til søsteren din. Det skulle du ha gjort, hun hadde sikkert blitt skuffet og lei seg men bedre å være tydelig med henne så vet hun hvor du står.

Anonymkode: b6c8e...aa2

[AnonymBruker]

Du kan selvfølgelig absolutt ikke på den feiringen.. det er jo helt urealistisk. Det er bare å si og hvis søsteren din blir sur.. ja da blir hun sur da. Det er ikke din jobb å gjøre alle blide.

virker som søsteren din har noe bridezilla greier på gang. Bare at det ikke er bryllup. 
 

jeg hadde ikke dratt fra en toåring heller jeg da. Hadde sagt at far ble hjemme og jeg kommer, men nå er det uansett ikke aktuelt. 

Anonymkode: ec446...a1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Vel planen var at dersom eldste er i barnehagen så blir mannen med på sykehuset. Skjer det på natten så blir  bestevenninne med. Også kommer mannen og barnet på besøk sammen enten samme dag eller dagen etter. Er det også rart å planlegge sånn? Jeg vet ikke jeg. Jeg har ikke gjort dette før 🙈 gått fra 1 til 2 barn altså. Jeg tenkte det var tryggest for eldste at pappa var hjemme med henne og at hun og pappaen kom sammen på sykehuset dersom fødsel foregikk på natt. 

Anonymkode: a14e9...ae7

Dette er helt greit det TS. 

Forskjellen her er at disse planene er lagt etter dine og din familie sitt behov, dere vet hva som er rett for dere.

Din søsters planer går på bekostning av dine og din familie sin behov, derfor skal dere ikke trikse og mikse for å finne noe som kan fungere der, fordi det i utgangspunktet ikke fungerer for dere.

Anonymkode: d5432...372

[AnonymBruker]

Snu på flisa da.. Si at du er enig i at det er kjempeviktig at du deltar, og siden du har termin ca da så må hun flytte festen noen måneder. Ikke det, sa hun? Så det er bare du som skal sette alle behov til side? 

Anonymkode: d5432...372

[Uanonym bruker]

At du ikke vil reise høygravid eller med nyfødt, skjønner jeg godt. Men at du var så skeptisk til å ha barnevakt til et barn som da vil være mer enn 2,5 år, synes jeg er mer sært. Det hadde dere jo i så fall hatt god tid til å øve på også. Litt kan man vel strekke seg for nær familie? Så hvis du har uttrykt negativitet helt fra før graviditeten, kan det vel være derfor søsteren din er i forsvarsposisjon her.

[katties]

Det er søstera di det er noe galt med. Har hun i det hele tatt barn? Hun klarer ikke skjønne at det er 1) dyrt å reise med en barnevakt (skulle HUN betale for barnevakt og rom til personen da?) 2) det kan være vanskelig å finne noen man stoler på 3) folk kan være veldig slitne, med skader på kroppen etter e fødsel, kan blø, lukte, trenger ofte ro. Pluss flere andre grunner. Hadde jeg forklarte dette til noen og de hadde blitt sure så hadde jeg også blitt sint på dem og sagt tydelig ifra at jeg kommer ikke, og hvis de ikke skjønner hvor ego de er når de krever no sånt så har de et problem!

[Lønnesirup01]

Jeg synes du i utgangspunktet var litt vanskelig som ikke ville delta med et barn på 2,5 år. 

Du er derimot ikke hysterisk som må takke nei når du har termin samme måned. Om du ikke har født vil du neppe kunne fly uansett. Så du kan bare «skylde på» det legen sier om du ønsker.

[BeeKind]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Men dere, jeg skrev jo allerede i hovedinnlegget at jeg hadde begynt å se etter løsninger for barnevakt til 2 åringen når det var bare 1 barn det var snakk om. Og vi har en plan for fødsel som alle er enige i. Det var ikke det dette innlegget handlet om. 

Anonymkode: a14e9...ae7

Ja, jeg skjønner ikke hvorfor noen her sier at du sa nei med en gang på grunn av 2-åringen og er rigid osv?? Du sa jo bare at du allerede følte deg litt skeptisk til å dra så langt fra barnet, noe jeg leser som at du hadde tenkt å dra men det føltes allerede litt drass. Noe som egentlig er helt irrelevant for problemstillingen, men bare gir litt kontekst: Du hadde allerede tenkt å strekke deg for henne, så det at hun blir sur føles ekstra urettferdig.

Men uansett om hun synes at du var vanskelig som dro litt på det først pga eldste barnet (hvis du i det hele tatt nevnte dette for henne?? Jeg oppfatter det mer som at du bare følte på at det var litt stress), så er det  helt ekstremt urimelig å kreve at dere må ha barnevakt til en helt nyfødt baby fordi både du og mannen må prioritere hennes selskap. Og at du skal kunne forplikte deg til en lang reise og en fest når du sannsynligvis ikke vil være i form til det av helt legitime grunner! Og om du skal amme så kan du heller ikke være borte fra barnet i flere timer. Du trenger på ingen måte å ha dårlig samvittighet eller ta til deg søsteren din sitt dårlige humør. Du har tatt et helt fornuftig og fint valg, og hun må respektere det. Du kan ikke kontrollere hennes reaksjon og følelser, ikke føl på ansvar for det! Hun er voksen og det er hennes ansvar å håndtere skuffelse og følelser rundt andres valg og grenser. Hvis hun blir sur og fornærmet så får hun bare være det. Det eneste du kan gjøre er å forsikre henne om at du er glad i henne og gjerne skulle vært der, det er ikke fordi du ikke har lyst. Men du trenger ikke å overbevise henne om å gi deg tillatelse til å bli hjemme🩷

Vil du vise henne ekstra at du faktisk bryr deg, så kan du jo gjøre noe koselig i anledning bursdagen som noen her foreslo. Lage en bilde-collage eller videotale, lage en stor kurv til henne med «40s survival kit» eller skrive en sang. Også kan du si tydelig, men med omsorg, at «jeg kan dessverre ikke komme, men jeg vil gjerne bidra med dette, så vi kan snakkes nærmere om hvordan vi arrangerer det» eller «men jeg har planlagt en liten overraskelse til deg» 🩷 eventuelt spørre om det er noe du kan hjelpe til med eller bidra med selv om du ikke kommer. 

Hvordan dere gjør det med fødsel og barnevakt ellers er helt irrelevant 🙊 alle par er forskjellige og så lenge alle er enige i fødselsplanen så må jo dere bare gjøre det som dere føler for. Men så det er sagt så synes jeg ikke det er så veldig sjokkerende at dere ikke har brukt barnevakt utenom barnehage før nå, spesielt siden dere ikke har noe særlig familie i live/i nærheten, og ikke har hatt behov for det. Igjen: alle familier  er forskjellige.
 

Man kan sikkert diskutere opp og i mente når man bør begynne å øve på barnevakt og hvorfor det er lurt osv. men det kan heller bli en egen tråd! Det har ingenting med søsteren din sitt selskap å gjøre.

Endret i går, 12:31 av BeeKind

[skruf]

Du må bare si rett ut at du kan ikke delta i feiringen pga termindato. Punktum finale. Det er 5 timer i bil en vei (fly er ikke aktuelt da ingen flyselskap tillater høygravide å fly) på vinterføre, og hvis babyen ikke er født enda så risikerer du at fødselen starter mens du er der (jeg jobbet på fødeavdeling tidligere og husker godt den gangen et par som var på ferie her, ca 7 timer unna hjemstedet, endte med å føde her….3 uker før termin)

Det er der fokuset på at dere melder avbud bør ligge, ikke begynn å blande inn 2-åringen og barnevakt. Ikke ork å akkedere videre frem og tilbake med søsteren din. Ta dere heller en tur utpå vårparten/tidlig sommer; bak (eller kjøp) ei kake og ta et etterlag bare dere nærmeste  

Og ang 2-åringen så ville det vært bedre at bestevenninnen din hadde vært barnevakt under fødsel sånn at mannen din slipper å gå glipp av en av de største begivenhetene i livet…..dere har god tid på å øve på at eldste er alene med venninnen din  Er du i god form etter fødsel og alt er bra med den nyfødte så kan dere ta tidlig hjemreise fra sykehuset. Personlig hadde jeg ikke ønsket å frata mannen min opplevelsen ved å være med på fødselen av sitt eget barn bli født, ei heller den støtten han ga meg.

Tidlig hjemreise, særlig hos de som har født før, hvis alt går etter boken og mor og barn har det bra etter fødsel er veldig vanlig. 

(jeg følger influenserene Camilla og Julie Lorentzen, og de har nettopp fått barn nr2, men de har enda tettere alder mellom barna; de startet i god tid med å venne eldste, som ikke går i barnehage, til å være alene sammen med et godt vennepar av de, inkludert overnatting hos venneparet etterhvert for at eldste skulle føle seg trygg. Det var Julia som fødte, og naturlig nok ønsket Camilla å være med på fødselen av sitt eget barn. Og det gikk helt fint med eldste, han var trygg og i trygge hender)

Dette kommer til å gå bra; si som sagt nei til søsteren din pga termin (og blir hun snurt så går det over), ikke ork å bruk mere energi og frem og tilbake ang dette. Søsteren din blir 40, er det så viktig at dere alle kommer så kunne hun ha utsatt feiringen med noen måneder. Meld som sagt avbud og stå i den beslutningen. Maser hun mere så ikke responder. Fødsel trumfer 40-årsdag 5 timer unna. 

[katties]

BeeKind skrev (15 minutter siden):

Ja, jeg skjønner ikke hvorfor noen her sier at du sa nei med en gang på grunn av 2-åringen og er rigid osv?? Du sa jo bare at du allerede følte deg litt skeptisk til å dra så langt fra barnet, noe jeg leser som at du hadde tenkt å dra men det føltes allerede litt drass. Noe som egentlig er helt irrelevant for problemstillingen, men bare gir litt kontekst: Du hadde allerede tenkt å strekke deg for henne, så det at hun blir sur føles ekstra urettferdig.

Men uansett om hun synes at du var vanskelig som dro litt på det først pga eldste barnet (hvis du i det hele tatt nevnte dette for henne?? Jeg oppfatter det mer som at du bare følte på at det var litt stress), så er det  helt ekstremt urimelig å kreve at dere må ha barnevakt til en helt nyfødt baby fordi både du og mannen må prioritere hennes selskap. Og at du skal kunne forplikte deg til en lang reise og en fest når du sannsynligvis ikke vil være i form til det av helt legitime grunner! Og om du skal amme så kan du heller ikke være borte fra barnet i flere timer. Du trenger på ingen måte å ha dårlig samvittighet eller ta til deg søsteren din sitt dårlige humør. Du har tatt et helt fornuftig og fint valg, og hun må respektere det. Du kan ikke kontrollere hennes reaksjon og følelser, ikke føl på ansvar for det! Hun er voksen og det er hennes ansvar å håndtere skuffelse og følelser rundt andres valg og grenser. Hvis hun blir sur og fornærmet så får hun bare være det. Det eneste du kan gjøre er å forsikre henne om at du er glad i henne og gjerne skulle vært der, det er ikke fordi du ikke har lyst. Men du trenger ikke å overbevise henne om å gi deg tillatelse til å bli hjemme🩷

Vil du vise henne ekstra at du faktisk bryr deg, så kan du jo gjøre noe koselig i anledning bursdagen som noen her foreslo. Lage en bilde-collage eller videotale, lage en stor kurv til henne med «40s survival kit» eller skrive en sang. Også kan du si tydelig, men med omsorg, at «jeg kan dessverre ikke komme, men jeg vil gjerne bidra med dette, så vi kan snakkes nærmere om hvordan vi arrangerer det» eller «men jeg har planlagt en liten overraskelse til deg» 🩷 eventuelt spørre om det er noe du kan hjelpe til med eller bidra med selv om du ikke kommer. 

Hvordan dere gjør det med fødsel og barnevakt ellers er helt irrelevant 🙊 alle par er forskjellige og så lenge alle er enige i fødselsplanen så må jo dere bare gjøre det som dere føler for. Men så det er sagt så synes jeg ikke det er så veldig sjokkerende at dere ikke har brukt barnevakt utenom barnehage før nå, spesielt siden dere ikke har noe særlig familie i live/i nærheten, og ikke har hatt behov for det. Igjen: alle familier  er forskjellige.
 

Man kan sikkert diskutere opp og i mente når man bør begynne å øve på barnevakt og hvorfor det er lurt osv. men det kan heller bli en egen tråd! Det har ingenting med søsteren din sitt selskap å gjøre.

Nei, vet du hva, fine gester og gaver for å si beklager er noe jeg personlig gir til folk som oppfører seg BRA, ikke som plaster på såret til en drittunge på 40 år.

[AnonymBruker]

katties skrev (3 minutter siden):

Nei, vet du hva, fine gester og gaver for å si beklager er noe jeg personlig gir til folk som oppfører seg BRA, ikke som plaster på såret til en drittunge på 40 år.

Helt enig!! 

"Beklager at jeg føder og får barn på bekostning av din fest, her gjør jeg det godt igjen." 

Nei! Jeg skal føde, desverre jeg kan ikke komme.

Ferdig.

Anonymkode: 16c1a...1d8

[AprilLudgate]

Alvorlig talt.

Søster må ta seg ei heilt sinnsyk megabolle. 
 

Du skal FØDE og ungen har ikke hatt barnevakt. Djisses. 

Du får vel neppe lov til å fly engang om det er langt unna. 

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja og det har jeg jo også foreslått for min søster. Men nei hun ønsket begge to på festen, både jeg og min mann. Og jeg skrev i hovedinnlegget at jeg var i prosessen med å finne en barnevakt og løse den situasjonen. 

Anonymkode: a14e9...ae7

Helledussen for ei dame 😅

Hun bor langt unna, og dere har uansett ikke tett kontakt.

Formuler en litt oppdragende melding som er ryddig og høflig.

Ikke si «tror ikke vi får det til».

Si: «Vi kommer ikke. Fordi jeg skal føde et menneske. Å forvente at noen som skal FØDE dukker opp timesvis unna i terminmåned er helt absurd». 
 

Sett henne på plass, hun er jo sprø i nøtta. 

[veronica<3]

Tråden er ryddet for avsporinger, brukerdebatt og innlegg tilknyttet disse.

veronica<3, mod. 

[AnonymBruker]

Du har over et halvt år på å la barn nr 1 bli vant til barnevakt en gang i blant. Kan sikkert være litt godt og. Det er som regel ganske lite stress å ta med baby på en sånn tur etter to uker ca. 
 

Jeg mener på alle måter at søster skal ha respekt for ditt valg og ikke være furten for hva enn du velger. Men det finnes løsninger om man virkelig ønsker å dra, Og det er kanskje det din søster føler på: at du ikke helt ønsker å komme🤷🏻‍♀️

Anonymkode: 47870...efc

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Du har over et halvt år på å la barn nr 1 bli vant til barnevakt en gang i blant. Kan sikkert være litt godt og. Det er som regel ganske lite stress å ta med baby på en sånn tur etter to uker ca. 
 

Jeg mener på alle måter at søster skal ha respekt for ditt valg og ikke være furten for hva enn du velger. Men det finnes løsninger om man virkelig ønsker å dra, Og det er kanskje det din søster føler på: at du ikke helt ønsker å komme🤷🏻‍♀️

Anonymkode: 47870...efc

Jeg hadde ikke brukt et halvt år på å tilvenne en 2,5åring overnatting ei helg fordi noen har bursdag og vedkommende blir dritsur om kun jeg kommer.

Helt absurd selvsentrert prinsessenykke. 
 

Det er en helt ordinær bursdag 😅🤷‍♀️

[Eris]

BeeKind skrev (3 timer siden):

Ja, jeg skjønner ikke hvorfor noen her sier at du sa nei med en gang på grunn av 2-åringen og er rigid osv?? Du sa jo bare at du allerede følte deg litt skeptisk til å dra så langt fra barnet, noe jeg leser som at du hadde tenkt å dra men det føltes allerede litt drass. Noe som egentlig er helt irrelevant for problemstillingen, men bare gir litt kontekst: Du hadde allerede tenkt å strekke deg for henne, så det at hun blir sur føles ekstra urettferdig.

Men uansett om hun synes at du var vanskelig som dro litt på det først pga eldste barnet (hvis du i det hele tatt nevnte dette for henne?? Jeg oppfatter det mer som at du bare følte på at det var litt stress), så er det  helt ekstremt urimelig å kreve at dere må ha barnevakt til en helt nyfødt baby fordi både du og mannen må prioritere hennes selskap. Og at du skal kunne forplikte deg til en lang reise og en fest når du sannsynligvis ikke vil være i form til det av helt legitime grunner! Og om du skal amme så kan du heller ikke være borte fra barnet i flere timer. Du trenger på ingen måte å ha dårlig samvittighet eller ta til deg søsteren din sitt dårlige humør. Du har tatt et helt fornuftig og fint valg, og hun må respektere det. Du kan ikke kontrollere hennes reaksjon og følelser, ikke føl på ansvar for det! Hun er voksen og det er hennes ansvar å håndtere skuffelse og følelser rundt andres valg og grenser. Hvis hun blir sur og fornærmet så får hun bare være det. Det eneste du kan gjøre er å forsikre henne om at du er glad i henne og gjerne skulle vært der, det er ikke fordi du ikke har lyst. Men du trenger ikke å overbevise henne om å gi deg tillatelse til å bli hjemme🩷

Vil du vise henne ekstra at du faktisk bryr deg, så kan du jo gjøre noe koselig i anledning bursdagen som noen her foreslo. Lage en bilde-collage eller videotale, lage en stor kurv til henne med «40s survival kit» eller skrive en sang. Også kan du si tydelig, men med omsorg, at «jeg kan dessverre ikke komme, men jeg vil gjerne bidra med dette, så vi kan snakkes nærmere om hvordan vi arrangerer det» eller «men jeg har planlagt en liten overraskelse til deg» 🩷 eventuelt spørre om det er noe du kan hjelpe til med eller bidra med selv om du ikke kommer. 

Hvordan dere gjør det med fødsel og barnevakt ellers er helt irrelevant 🙊 alle par er forskjellige og så lenge alle er enige i fødselsplanen så må jo dere bare gjøre det som dere føler for. Men så det er sagt så synes jeg ikke det er så veldig sjokkerende at dere ikke har brukt barnevakt utenom barnehage før nå, spesielt siden dere ikke har noe særlig familie i live/i nærheten, og ikke har hatt behov for det. Igjen: alle familier  er forskjellige.
 

Man kan sikkert diskutere opp og i mente når man bør begynne å øve på barnevakt og hvorfor det er lurt osv. men det kan heller bli en egen tråd! Det har ingenting med søsteren din sitt selskap å gjøre.

Trådens beste svar.