Hvordan forklare for en tenåring at besteforeldrene er psycho?

[AnonymBruker]

Jeg har nylig gitt opp all kontakt med mine foreldre. Dette skjedde etter mange år med selvgranskninger, prøving, prøve å være tydelig i kommunikasjonen. Sette grenser etc. Min mor er aggressiv og grenseoverskridende. Hun holder tak i armen og hveser til meg når vi har vært sammen. Hun lager scene og kjefter voldsomt i sykluser på ca hver tredje dag. Det å krangle for henne, er som å puste for andre. 

Min far er passiv. Han kommer seg bort, og klarer ikke være til stede annet enn i korte perioder. Han er enten et annet sted, innom kort, eller beruset. Han er ikke alkoholiker. Men han er mye borte, og når han er innom danser han etter min mors pipe.

De årene jeg tenkte at vi var en familie, og at det var rett å ha noe kontakt, brukte jeg for mye tid til å reflektere over min mors urimeligheter og aggressjon, og min fars passivitet. Jeg var lei meg og sint, men fikk også angst, fordi det føltes som at dette ikke kunne løses.. Nå har jeg lagt ideen om kontakt helt bak meg, og har det fint med det. Jeg har ikke angst, og jeg tenker ikke på problemer mer, men lever i nuet og er lykkelig.

Min tenåringsdatter har nettopp fått sin velfortjente sommerferie. Nå har hun og venninnene funnet på at de skal be om lån av hytte fra mine foreldre. Jeg husker hvordan det var da jeg var ung og skulle låne hytte med mine venner. Det ble skrik, drama og manipulasjon. Alt skulle vaskes ned til minste støvkorn, og helst være renere enn det var da vi kom. Det er snakk om urimelige krav, og ikke noen vanlig hyttevask slik som man kunne tenke seg. Det blir klaget og laget beskyldninger. Masse kjeft og urimeligheter, slik at det gjerne virker som man har gjort en stor feil. Man blir gående og tenke på alt man burde gjort annerledes.

Jeg ønsker ikke at min datter skal bli kjent med sine besteforeldre. Hun er en vanlig ungdom, og jeg tror godt hun kunne gått på limpinnen og begynt å diskutere med mine foreldre. Da vil det bli krangel, bråk og drama. Hvordan skal jeg forklare dette til tenåringen? Jeg ønsker ikke å bli dradd inn i noe, og mener også at det ikke er ansvarlig av meg å la henne ta kontakt for å låne hytte. De kommer bare til å trekke henne inn i faenskapen, og det vil ikke komme noe godt ut av dette. Hvordan skal jeg forklare dette for henne, og hva kan hun si til sine venninner? Kan jeg si til henne at du må huske vennen min, at vi er ikke en vanlig familie. Besteforeldrene dine er dysfunksjonelle.

Hva skal jeg gjøre om hun insisterer? Skal jeg bare be henne gå i gang, men forklare at jeg vil ikke ha noe med det å gjøre. Jeg synes ikke hun fortjener denne typen livserfaring egentlig. Jeg ønsker ikke kontakt med disse kakkerlakkene!

Anonymkode: 9d251...7b9

[AnonymBruker]

Jeg tenker du kanskje burde søke hjelp for de problemene du har opplevd i din barndom og fortsatt har, også er det noe med å ikke overføre dine traumer over på dine barn.

Anonymkode: eaeb1...76b

[Mymlen]

Forklar at de er dysfunksjonelle. Om hun insisterer, så må hun bare få ta den livserfaringen. Hun tar neppe skade av en engangshendelse, og lærer nok fort at besteforeldrene ikke er noe å samle på 

[AnonymBruker]

Mymlen skrev (4 timer siden):

Forklar at de er dysfunksjonelle. Om hun insisterer, så må hun bare få ta den livserfaringen. Hun tar neppe skade av en engangshendelse, og lærer nok fort at besteforeldrene ikke er noe å samle på 

Takk for dette. Ja jeg ønsker jo egentlig ikke å sende henne inn i dette. Men jeg kan forklare det uten å gå i detaljer, og deretter la henne bestemme selv. Tipper hun vil gi seg.

Anonymkode: 9d251...7b9

[AnonymBruker]

Jeg har vært ærlig ja, fortalt de at slik er de. Velg selv. Hvorfor skal man skjule sannheten? Bare si det som de er, de er ikke snille mennesker. 

Anonymkode: 3864b...7ea

[AnonymBruker]

La henne teste det ut. Hun er gammel nok til å forstå og det kan være nyttig til senere i livet.

Anonymkode: 6e712...f7b

[AnonymBruker]

Jeg hadde vært ærlig og fortalt sannheten. Tenåring er jo et vidt begrep, en 13-åring og en 17-åring har veldig forskjellige forutsetninger for å ta inn slik informasjon. Men siden det er snakk om å låne hytte vil jeg tro hun er i øvre del av tenårene, og da er sannhet helt innafor. Så kan hun jo velge selv hva hun vil gjøre, kanskje må hun lære på den harde måten. 

Har foreldrene dine hatt noe kontakt med sine barnebarn i det hele tatt? Jeg har selv en mor som ikke har fungert spesielt bra i hele min barndom, men hun er en overraskende god bestemor. Det kan jo hende noe lignende gjelder for din? 
 

Anonymkode: 16b71...e70

[Hulderen]

Datteren din er en generasjon lenger unna dine foreldre. Det kan faktisk hende at de vil behandle henne mye bedre enn de behandlet deg. Det har jeg sett flere eksempler på. 

Du kan advare henne om at besteforeldrene kan være vanskelige, men la henne forsøke. I beste fall får hun en god opplevelse. I verste fall blir hun en erfaring rikere.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Har foreldrene dine hatt noe kontakt med sine barnebarn i det hele tatt? Jeg har selv en mor som ikke har fungert spesielt bra i hele min barndom, men hun er en overraskende god bestemor. Det kan jo hende noe lignende gjelder for din? 
 

Anonymkode: 16b71...e70

 

Hulderen skrev (19 minutter siden):

Datteren din er en generasjon lenger unna dine foreldre. Det kan faktisk hende at de vil behandle henne mye bedre enn de behandlet deg. Det har jeg sett flere eksempler på. 

Du kan advare henne om at besteforeldrene kan være vanskelige, men la henne forsøke. I beste fall får hun en god opplevelse. I verste fall blir hun en erfaring rikere.

Jeg fikk slike råd fra en psykolog en gang. De er dine barn de tar ikke skade på samme måte som du osv. Jeg tok dette for god fisk, da jeg tenkte at disse folkene var kvalifisert. Det som skjedde med min eldste, som nå er voksen, var at hun ble utsatt for akkurat like mye dritt, aggresjon og unnvikende atferd som jeg hadde blitt tidligere. Dette var i den tiden da jeg jobbet med egen økonomi og utdanning, for å få med ungene og komme meg bort. Den eldste datteren måtte oppholde seg hos mine foreldre, fordi jeg var opptatt med å utvikle det økonomiske fundamentet som vi nå står på. Hun hadde det svært vanskelig i den perioden, og utviklet atferdsproblemer. Stakk av og slikt. Jeg tok heldigvis til fornuften og fikk henne med meg. Nå er hun voksen og har det fint.

Jeg vet ikke om jeg kunne gjort det annerledes, for jeg måtte jo komme meg videre i livet. Penger er viktig, og ingen vil hjelpe meg, annet enn jeg selv. Alt bra jeg har fått til i livet, har jeg gjort selv. Det jeg kan si er at for slike dysfunksjonelle familier som min, så gjelder ikke nødvendigvis råd fra psykologer osv. Selv om de er høyt kvalifiserte så har de dessverre ikke fantasi nok til å forestille seg hvor ille slike manipulatorer kan være mot sine egne. Min konklusjon på dette er at jeg er ekspert på min familie. Ingen kjenner dem så godt som jeg, og jeg styrer meg selv og mine nærmeste inn på de stiene som jeg selv finner best, utfra det jeg vet.

Takk uansett for gode innspill!

Anonymkode: 9d251...7b9

[AnonymBruker]

Hvorfor kan du ikke bare si det som det er? Svar ærlig på de spørsmål din datter måtte ha. Jeg skjønner ikke hvorfor du skal sitte og gnuge på dette og holde ting hemmelig. 

Anonymkode: bcc5d...34e

[AnonymBruker]

La henne dra, men si i fra om hvordan det kommer til å bli på forhånd.

Når det da selvsagt ender opp med å bli slik du sa det kom til, så er nok det er en god nok lærepenge.

Noen mennesker kan man dessverre aldri endre. Jeg har selv sett disse drama-menneskene på nært hold.

Anonymkode: a2086...cad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg tenker du kanskje burde søke hjelp for de problemene du har opplevd i din barndom og fortsatt har, også er det noe med å ikke overføre dine traumer over på dine barn.

Anonymkode: eaeb1...76b

For et idiotisk råd. Du sender rett og slett ikke barna dine til et sett mennesker du vet er voldelige. 
 

Skal barn av overgripere sende egne barn rett i fanget på overgriperen sin da også eller, med din logikk??? 
 

Å sende barnet sitt til disse besteforeldrene ER å overføre traumene sine. Ikke det motsatte! 
 

 

Anonymkode: b93c3...c61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Jeg fikk slike råd fra en psykolog en gang. De er dine barn de tar ikke skade på samme måte som du osv. Jeg tok dette for god fisk, da jeg tenkte at disse folkene var kvalifisert. Det som skjedde med min eldste, som nå er voksen, var at hun ble utsatt for akkurat like mye dritt, aggresjon og unnvikende atferd som jeg hadde blitt tidligere. Dette var i den tiden da jeg jobbet med egen økonomi og utdanning, for å få med ungene og komme meg bort. Den eldste datteren måtte oppholde seg hos mine foreldre, fordi jeg var opptatt med å utvikle det økonomiske fundamentet som vi nå står på. Hun hadde det svært vanskelig i den perioden, og utviklet atferdsproblemer. Stakk av og slikt. Jeg tok heldigvis til fornuften og fikk henne med meg. Nå er hun voksen og har det fint.

Jeg vet ikke om jeg kunne gjort det annerledes, for jeg måtte jo komme meg videre i livet. Penger er viktig, og ingen vil hjelpe meg, annet enn jeg selv. Alt bra jeg har fått til i livet, har jeg gjort selv. Det jeg kan si er at for slike dysfunksjonelle familier som min, så gjelder ikke nødvendigvis råd fra psykologer osv. Selv om de er høyt kvalifiserte så har de dessverre ikke fantasi nok til å forestille seg hvor ille slike manipulatorer kan være mot sine egne. Min konklusjon på dette er at jeg er ekspert på min familie. Ingen kjenner dem så godt som jeg, og jeg styrer meg selv og mine nærmeste inn på de stiene som jeg selv finner best, utfra det jeg vet.

Takk uansett for gode innspill!

Anonymkode: 9d251...7b9

Da er det jo egentlig ikke noe spørsmål, dette er ikke mennesker noen av dere bør ha noe kontakt med. Og da er kanskje sannheten det absolutt beste, så blir det ikke spekulasjoner og fundering på hvorfor sånn og slik. 

Datteren din har jo tydeligvis et slags forhold til både besteforeldrene og hytta. Som barn merker man ikke nødvendigvis de sidene som voksne merker, det er ikke sikkert hun har samme oppfatning av dem som det du har. Jeg husker fremdeles godt den dagen jeg innså at min bestemor slett ikke var ei snill og god dame, men et veldig forstyrret menneske som prøver å styre alle rundt seg. Det var en ganske knusende oppdagelse, men viktig for at jeg skulle skjønne hvorfor det er lurt å minimere kontakt. Hvis datteren din ikke har sett denne siden enda, skjønner hun kanskje ikke hvorfor. 

Sett deg ned med henne og forklar kort og greit hvorfor hun ikke får ta kontakt med dem og hvorfor hun ikke får be om å låne hytta. Svar ærlig og oppriktig på alle spørsmål. Og kom gjerne med et forslag på hvor hun og venninnene kan dra på tur heller, leie en ok hytte i passe avstand eller lignende?

 

Anonymkode: 16b71...e70

[AnonymBruker]

Du forklarer henne det bare. I klartekst. Med eksempler.

Slik man forklarer barn på 3-5 at det finnes voksne der ute som kiddnapper barn, hvordan en slik situasjon vil se ut, og hvordan man best beskytter seg mot den, om den skulle skje (og slik man også forklarer dem at det er ekstremt usannsynlig at det skjer).

Slik man forklarer barn at man ikke tar på varme ting fordi man vil brenne sin hud og det blir blemmer og gjør vondt. Slik man forklarer for barn at biler kan ta livet av en syklist eller en gående, og at man ikke kan glemme at man er i trafikken. Slik man forklarer at setebelter hindrer deg fra å fyke gjennom frontruta og dø.

Man sier det. Rett ut. Og med eksempler.

Anonymkode: 20514...e21

[AnonymBruker]

Wow! Dette var nyttig. Ja jeg skal gå hjem og gni det inn hos henne, sammen med et forslag om hvor de kan dra på hytte. Kanskje melde dem inn i turistforeningen eller noe. Det var et bra innspill. Takk!

Fra TS

Anonymkode: 9d251...7b9

[Spiren]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg har nylig gitt opp all kontakt med mine foreldre. Dette skjedde etter mange år med selvgranskninger, prøving, prøve å være tydelig i kommunikasjonen. Sette grenser etc. Min mor er aggressiv og grenseoverskridende. Hun holder tak i armen og hveser til meg når vi har vært sammen. Hun lager scene og kjefter voldsomt i sykluser på ca hver tredje dag. Det å krangle for henne, er som å puste for andre. 

Min far er passiv. Han kommer seg bort, og klarer ikke være til stede annet enn i korte perioder. Han er enten et annet sted, innom kort, eller beruset. Han er ikke alkoholiker. Men han er mye borte, og når han er innom danser han etter min mors pipe.

De årene jeg tenkte at vi var en familie, og at det var rett å ha noe kontakt, brukte jeg for mye tid til å reflektere over min mors urimeligheter og aggressjon, og min fars passivitet. Jeg var lei meg og sint, men fikk også angst, fordi det føltes som at dette ikke kunne løses.. Nå har jeg lagt ideen om kontakt helt bak meg, og har det fint med det. Jeg har ikke angst, og jeg tenker ikke på problemer mer, men lever i nuet og er lykkelig.

Min tenåringsdatter har nettopp fått sin velfortjente sommerferie. Nå har hun og venninnene funnet på at de skal be om lån av hytte fra mine foreldre. Jeg husker hvordan det var da jeg var ung og skulle låne hytte med mine venner. Det ble skrik, drama og manipulasjon. Alt skulle vaskes ned til minste støvkorn, og helst være renere enn det var da vi kom. Det er snakk om urimelige krav, og ikke noen vanlig hyttevask slik som man kunne tenke seg. Det blir klaget og laget beskyldninger. Masse kjeft og urimeligheter, slik at det gjerne virker som man har gjort en stor feil. Man blir gående og tenke på alt man burde gjort annerledes.

Jeg ønsker ikke at min datter skal bli kjent med sine besteforeldre. Hun er en vanlig ungdom, og jeg tror godt hun kunne gått på limpinnen og begynt å diskutere med mine foreldre. Da vil det bli krangel, bråk og drama. Hvordan skal jeg forklare dette til tenåringen? Jeg ønsker ikke å bli dradd inn i noe, og mener også at det ikke er ansvarlig av meg å la henne ta kontakt for å låne hytte. De kommer bare til å trekke henne inn i faenskapen, og det vil ikke komme noe godt ut av dette. Hvordan skal jeg forklare dette for henne, og hva kan hun si til sine venninner? Kan jeg si til henne at du må huske vennen min, at vi er ikke en vanlig familie. Besteforeldrene dine er dysfunksjonelle.

Hva skal jeg gjøre om hun insisterer? Skal jeg bare be henne gå i gang, men forklare at jeg vil ikke ha noe med det å gjøre. Jeg synes ikke hun fortjener denne typen livserfaring egentlig. Jeg ønsker ikke kontakt med disse kakkerlakkene!

Anonymkode: 9d251...7b9

Var jeg deg ville jeg fortalt hvordan adferdsmønsteret deres var mot deg og hva det fikk deg til å føle. Jeg ville også fortalt at dersom datteren din ønsker å låne hytten, må hun være forberedt på (dersom hun får låne) å vaske denne grundig etterpå med tannbørste og såpe.

Jeg ville også sagt at det er opp til henne om hun vil ha denne erfaringen og at du er her for å snakke dersom hun velger å prøve.

Hilsen en som har hatt denne samtalen med sin mor, angående en dysfunksjonell far. Jeg prøvde å ha en relasjon, men denne gikk ikke. Jeg kjente mønstrene/manipulering igjen tidlig siden min mor forberedte meg i forkant. 

Denne samtalen lærte meg også å kjenne igjen dårlig dynamikk og hvor jeg kunne gå for forståelse dersom jeg ble utsatt for dette. Dette ble enda tydeligere etterhvert som jeg ble eldre.