Jeg (mann) er for nevrotisk til å få barn og det er en stor sorg

[Perle]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Takk, jeg er helt enig. Har ikke økonomi til å reise og har ikke hobbyer som gir enormt med mening å holde på med.

Hvorfor tror folk at dette skal gi meg en like meningsfull tilværelse som de med barn? Hvorfor skal jeg tvinges til å akseptere et liv uten det, og en forventning om at jeg skal gjøre det beste ut av det?

Dere forstår ikke den vonde følelsen jeg får av å se vellykkede familier.

Anonymkode: cd151...a05

Eeeh, fordi ingen kan TVINGES til å gi deg et liv med barn? 

Ingen forventer noe av deg, du kan fritt velge å gjøre det værste ut av det. Det er bare en person dette går utover.-Deg selv. 

 

[Laraa]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Det er et valg å fokusere på det man ikke har. Det er et valg om man vil sørge resten av livet eller ikke. Du velger det selv.

Tror du ikke jeg kunne hatt det veldig vondt jeg og, hvis jeg kikket på alle rundt meg og målte meg mot dem, lette etter hva de kanskje har som jeg ikke har? Men det er ikke konstruktivt, skjønner du. Jeg vil ikke meg selv så vondt. Ingen kan leve sånn.

Du sitter fast i en loop der du kjører din egen psyke lenger og lenger ned i grøfta med måten du tenker på. Det er noe feil med tankegangen din. Det er derfor du har det vondt.

Anonymkode: a4f35...63d

DETTE er det  beste svaret ever!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Kanskje du kan bli kjæreste med noen som allerede har barn?

Som er litt eldre?

Jeg vil anbefale deg å søke en kjæreste som er på spekteret. Da vil du kunne få forståelse for utfordringene dine.😊

Og mennesker på spekteret har ofte andre kriterier i en romantisk partner enn det som er vanlig. Så da kan det hende du er midt i blinken!😊

Det finnes en datingapp for autister, for eksempel. Som heter Hiki.

 

Anonymkode: 8e910...278

Nei takk.

Jeg er ikke autistisk. Har sett det programmet, og ingenting av det er noe som ligner på meg og min situasjon. Da må jeg i så fall ha en svært mild form for autisme.

Å bli sammen med noen med barn er sikkert helt ok. Vet ikke om du mente at barna var eldre, eller dama.. Sikkert barna, siden jeg skrev at jeg syns barnegråt er slitsomt?

Anonymkode: cd151...a05

[AnonymBruker]

Det er jo bare tull at man ikke kan leve et lykkelig liv som singel og barnløs! Verden er full av ting du kan jobbe med, leke med, interessere deg for og utforske. 

Anonymkode: fc980...3e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Nei takk.

Jeg er ikke autistisk. Har sett det programmet, og ingenting av det er noe som ligner på meg og min situasjon. Da må jeg i så fall ha en svært mild form for autisme.

Å bli sammen med noen med barn er sikkert helt ok. Vet ikke om du mente at barna var eldre, eller dama.. Sikkert barna, siden jeg skrev at jeg syns barnegråt er slitsomt?

Anonymkode: cd151...a05

Ja, det var barnegråt jeg tenkte på.😊

Selv om du ikke er på spekteret, så høres det ut som du har de samme utfordringene som mange med Asperger.

Så da kan du møte forståelse.

Det er veldig, veldig mange kvinner som har blitt diagnostisert med Asperger siste årene, så de er lettere å finne.

Hilsen en som selv har Asperger 😊

Anonymkode: 8e910...278

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.6.2025 den 22.31):

Jeg "vet" at det aldri blir barn på meg. Er singel og i slutten av 30-årene og det kan være vanskelig nok for vanlige menn.

Familien min kommer til å dø ut, min mor blir aldri bestemor. Jeg har søsken som definitivt aldri vil få barn. Nei, du trenger ikke si at alt kan skje og at det er håp. For her er det null sjans.

Har så mange issues at det nesten ikke er til å tro. Klarer ikke gjøre noe som helst for å prøve å finne en partner lenger. Det er problematisk nok for en vanlig mann, om man ikke skal ha mange issues i tillegg. Vi snakker angst for en rekke trivielle ting. Syns det er vanskelig å tenke på at man skal gjøre en partner tilfreds, både med livet generelt og seksuelt. Jeg bukker alltid under for press jeg legger på meg selv, eller andre legger på meg.

Jeg er lydsensitiv på enkelte ting, som f.eks barnegråt. Ser jeg på film eller serier med babygråt som varer lenge, eller hører det på bussen merker jeg at jeg blir stresset.

Liker ikke livet som singel og barnløs, og er sikker på at jeg aldri blir lykkelig med det. Samtidig tror jeg det er best å ikke videreføre genene mine. Det er vondt å føle at man har tapergener. Når jeg ser ressurssterke foreldre med nydelige barn så går jeg ofte i fella og tenker at jeg også kan få slike barn. Men familiehistorikken tilsier jo noe helt annet.

Kommer aldri til å innfinne meg med skjebnen og akseptere den, så hva kan man gjøre? Bare leve et ulykkelig liv?

Anonymkode: cd151...a05

Steg 1: Slett bokmerket ditt på Reddit og rydd opp i hva du ser på Youtube. 

Anonymkode: bf96f...d1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Ja, det var barnegråt jeg tenkte på.😊

Selv om du ikke er på spekteret, så høres det ut som du har de samme utfordringene som mange med Asperger.

Så da kan du møte forståelse.

Det er veldig, veldig mange kvinner som har blitt diagnostisert med Asperger siste årene, så de er lettere å finne.

Hilsen en som selv har Asperger 😊

Anonymkode: 8e910...278

Jeg har lest om alskens diagnoser opp i gjennom årenes løp. Også asperger. Det er ikke så mye som stemmer, men hvis man leter godt nok finner man alltids noe av det som kan stemme.

Anonymkode: cd151...a05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har lest om alskens diagnoser opp i gjennom årenes løp. Også asperger. Det er ikke så mye som stemmer, men hvis man leter godt nok finner man alltids noe av det som kan stemme.

Anonymkode: cd151...a05

Asperger er et spekter, så man kan være både underfølsom og overfølsom, Elon Musk eller en av de i serien du har sett😊

Autisme kommer i mange varianter.

Og har du møtt en autist, så har du møtt en autist, pleier man å si.

Anonymkode: 8e910...278

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk, jeg er helt enig. Har ikke økonomi til å reise og har ikke hobbyer som gir enormt med mening å holde på med.

Hvorfor tror folk at dette skal gi meg en like meningsfull tilværelse som de med barn? Hvorfor skal jeg tvinges til å akseptere et liv uten det, og en forventning om at jeg skal gjøre det beste ut av det?

Dere forstår ikke den vonde følelsen jeg får av å se vellykkede familier.

Anonymkode: cd151...a05

Du har altså ikke økonomi og ikke psyke til å få barn slik ståa er hos deg i dag. 

Men hva får deg til å tro at det å få barn er det eneste som kan gi deg en meningsfylt tilværelse? Du har hengt deg helt opp i det og nekter å innse at du bør se deg etter andre steder for å finne deg en mening med ditt liv. 

Som Daila Lama sa: Meningen med livet er å være lykkelig. 

Hva det enn måtte være. Du bør for din egen del akseptere at livet ikke nødvendigvis ble slik du hadde sett for deg, det er faktisk sånn for de fleste av oss på ett eller annet plan. Sånn er det bare.

Dessuten, du kan faktisk enda få barn. Du kan jobbe med psyken din, du kan treffe noen som kan gi deg barn.

Men så lenge du ligger og velter deg i denne medlidende offermentaliteten du viser her i tråden, vil det ikke skjer. Du trenger å gjøre noe aktiv for å komme deg ut av denne sumpen du har havnet i. 

Anonymkode: ea03c...578

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du har altså ikke økonomi og ikke psyke til å få barn slik ståa er hos deg i dag. 

Men hva får deg til å tro at det å få barn er det eneste som kan gi deg en meningsfylt tilværelse? Du har hengt deg helt opp i det og nekter å innse at du bør se deg etter andre steder for å finne deg en mening med ditt liv. 

Som Daila Lama sa: Meningen med livet er å være lykkelig. 

Hva det enn måtte være. Du bør for din egen del akseptere at livet ikke nødvendigvis ble slik du hadde sett for deg, det er faktisk sånn for de fleste av oss på ett eller annet plan. Sånn er det bare.

Dessuten, du kan faktisk enda få barn. Du kan jobbe med psyken din, du kan treffe noen som kan gi deg barn.

Men så lenge du ligger og velter deg i denne medlidende offermentaliteten du viser her i tråden, vil det ikke skjer. Du trenger å gjøre noe aktiv for å komme deg ut av denne sumpen du har havnet i. 

Anonymkode: ea03c...578

Det kommer 3-4 slike tråder i året gjennom mange år nå. Får uendelig med sympati og råd, og så går det noen måneder og en ny tråd. Det er et fint tidsfordriv, og godt han strekker ut en hånd. Noen liker det også, å heller bli i den rollen, så en får sympati. Skjønner godt at ikke alle orker å hjelpe seg selv videre. 

Anonymkode: 86a08...51e

[veronica<3]

Tråden er ryddet for latterliggjøring.

veronica<3, mod. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.6.2025 den 22.52):

Du har altså ikke økonomi og ikke psyke til å få barn slik ståa er hos deg i dag. 

Men hva får deg til å tro at det å få barn er det eneste som kan gi deg en meningsfylt tilværelse? Du har hengt deg helt opp i det og nekter å innse at du bør se deg etter andre steder for å finne deg en mening med ditt liv. 

Som Daila Lama sa: Meningen med livet er å være lykkelig. 

Hva det enn måtte være. Du bør for din egen del akseptere at livet ikke nødvendigvis ble slik du hadde sett for deg, det er faktisk sånn for de fleste av oss på ett eller annet plan. Sånn er det bare.

Dessuten, du kan faktisk enda få barn. Du kan jobbe med psyken din, du kan treffe noen som kan gi deg barn.

Men så lenge du ligger og velter deg i denne medlidende offermentaliteten du viser her i tråden, vil det ikke skjer. Du trenger å gjøre noe aktiv for å komme deg ut av denne sumpen du har havnet i. 

Anonymkode: ea03c...578

Hvem har vel økonomi til å ha barn alene i dag? Fatter ikke hvordan foreldre med vanlige jobber har hytter de eier i Spania, Kroatia eller hvor det måtte være. I tillegg til hus, to biler, to barn etc..

Tror aldri jeg blir lykkelig uten barn, nei. Det er fordi det er et så stor utenforskap. Alle mine venner fra barndommen har barn.

Personlig finner jeg ikke lykke i arbeid eller å reise. Jeg er aldri lykkelig, men stadig tilfreds i enkelte øyeblikk. Jeg kan fint kose meg med god mat og en film alene. Men tomhetsfølelsen kommer alltid tilbake. Det samme gjør de tunge tankene om at jeg ikke er en del av "normalen". Det er en enorm forskjell på frivillig barnløse, og ufrivillig som jeg er. De frivillig barnløse kan finne lykke i andre ting.

Jeg skal snart kjøpe bolig for første gang. Kjenner ikke på noen lykke rundt det, det er bare noe jeg må. Flytter enda lengre vekk fra den familien jeg har, så trolig blir jeg mer ensom og alene. Jeg blir fattigere og bekymringene rundt økonomien blir større.

Jeg kan enda få barn, kanskje. Realistisk sett er jeg for sent ute. Menn med store sosiale nettverk sliter med å finne partner. Jeg har ikke EN venn.

Anonymkode: cd151...a05

[AnonymBruker]

Men du snakker som at alle har samme syn på deg som deg selv. Vi er ulike, noen kan trenge akkurat en sånn fyr som deg. Kanskje har de vært med noen som er motsatt og syns det hadde vært fint. Husk også at vi damer er ulike, vi har også issues og våre mangler.

Anonymkode: 0ec8f...4e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.6.2025 den 22.59):

Det kommer 3-4 slike tråder i året gjennom mange år nå. Får uendelig med sympati og råd, og så går det noen måneder og en ny tråd. Det er et fint tidsfordriv, og godt han strekker ut en hånd. Noen liker det også, å heller bli i den rollen, så en får sympati. Skjønner godt at ikke alle orker å hjelpe seg selv videre. 

Anonymkode: 86a08...51e

Du bør kanskje ta ferie fra KG av og til? Hvis du klarer å gjenkjenne samme person 3-4 ganger i året, mener jeg.

Anonymkode: 3d2be...1c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg skal snart kjøpe bolig for første gang. Kjenner ikke på noen lykke rundt det, det er bare noe jeg må. Flytter enda lengre vekk fra den familien jeg har, så trolig blir jeg mer ensom og alene. Jeg blir fattigere og bekymringene rundt økonomien blir større.

Så la være! Ingen tvinger deg til å kjøpe bolig, flytte vekk, ta dårlige økonomiske valg du ikke ønsker. Ta litt ansvar for eget liv og egen lykke og slutt å velte deg i selvmedlidenhet! Du er ikke et utvalgt offer for verdens offer bundet av skjebnens luner, du er et helt vanlig menneske med de samme mulighetene og begrensningene som de fleste andre - hovedproblemet ditt er deg selv, og den store fordelen med det er at du også er den nærmeste til å gjøre noe med det 

Anonymkode: 581ff...f35

[AnonymBruker]

Jeg har barn og det har virkelig ikke gjort livet mer meningsfylt. Det er slitsomt og frustrerende (jeg har ADHD), og jeg føler meg fanget (jeg kan jo ikke gjøre noe som helst for meg selv, er ikke sammen med barnefar lenger). Det gir - for meg som er både sensitiv for lyd, uforutsette hendelser, lite egentid osv. - mer bekymring og stress, enn glede. 

Og hvorfor kan du ikke tilbringe tid med vennene dine med barn? I min vennegjeng snakker vi nesten aldri om barn. 

Anonymkode: 353f7...776

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg har barn og det har virkelig ikke gjort livet mer meningsfylt. Det er slitsomt og frustrerende (jeg har ADHD), og jeg føler meg fanget (jeg kan jo ikke gjøre noe som helst for meg selv, er ikke sammen med barnefar lenger). Det gir - for meg som er både sensitiv for lyd, uforutsette hendelser, lite egentid osv. - mer bekymring og stress, enn glede. 

Og hvorfor kan du ikke tilbringe tid med vennene dine med barn? I min vennegjeng snakker vi nesten aldri om barn. 

Anonymkode: 353f7...776

Fordi de er egentlig ikke venner lengre. De forsvant når de fikk barn. Min nærmeste venn, som jeg treffer maks 2-3 ganger i året, har aldri introdusert sine barn for meg. Syns folk blir så lukket når de får barn, og det sier jeg som er introvert og ikke er glad i mye sosialt samvær.

Anonymkode: cd151...a05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.6.2025 den 22.04):

Hvem har vel økonomi til å ha barn alene i dag? Fatter ikke hvordan foreldre med vanlige jobber har hytter de eier i Spania, Kroatia eller hvor det måtte være. I tillegg til hus, to biler, to barn etc..

Tror aldri jeg blir lykkelig uten barn, nei. Det er fordi det er et så stor utenforskap. Alle mine venner fra barndommen har barn.

Personlig finner jeg ikke lykke i arbeid eller å reise. Jeg er aldri lykkelig, men stadig tilfreds i enkelte øyeblikk. Jeg kan fint kose meg med god mat og en film alene. Men tomhetsfølelsen kommer alltid tilbake. Det samme gjør de tunge tankene om at jeg ikke er en del av "normalen". Det er en enorm forskjell på frivillig barnløse, og ufrivillig som jeg er. De frivillig barnløse kan finne lykke i andre ting.

Jeg skal snart kjøpe bolig for første gang. Kjenner ikke på noen lykke rundt det, det er bare noe jeg må. Flytter enda lengre vekk fra den familien jeg har, så trolig blir jeg mer ensom og alene. Jeg blir fattigere og bekymringene rundt økonomien blir større.

Jeg kan enda få barn, kanskje. Realistisk sett er jeg for sent ute. Menn med store sosiale nettverk sliter med å finne partner. Jeg har ikke EN venn.

Anonymkode: cd151...a05

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Fordi de er egentlig ikke venner lengre. De forsvant når de fikk barn. Min nærmeste venn, som jeg treffer maks 2-3 ganger i året, har aldri introdusert sine barn for meg. Syns folk blir så lukket når de får barn, og det sier jeg som er introvert og ikke er glad i mye sosialt samvær.

Anonymkode: cd151...a05

Hm. 

Anonymkode: 86a08...51e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hm. 

Anonymkode: 86a08...51e

Du glemte å lese at jeg skrev "de er egentlig ikke venner lengre". Med "min nærmeste venn" mener jeg den som har stått meg nærmest historisk sett. Regner vedkommende ikke lengre som en venn da vi treffes 2 ganger i året.

Anonymkode: cd151...a05

[AnonymBruker]

Verden er skikkelig brutal noen ganger. Spesielt for menn.

Kvinner og barn blir elsket uten forbehold. Menn må levere et eller annet for å bli elsket.

Anonymkode: 3d2be...1c7