Jeg (mann) er for nevrotisk til å få barn og det er en stor sorg

[AnonymBruker]

Jeg "vet" at det aldri blir barn på meg. Er singel og i slutten av 30-årene og det kan være vanskelig nok for vanlige menn.

Familien min kommer til å dø ut, min mor blir aldri bestemor. Jeg har søsken som definitivt aldri vil få barn. Nei, du trenger ikke si at alt kan skje og at det er håp. For her er det null sjans.

Har så mange issues at det nesten ikke er til å tro. Klarer ikke gjøre noe som helst for å prøve å finne en partner lenger. Det er problematisk nok for en vanlig mann, om man ikke skal ha mange issues i tillegg. Vi snakker angst for en rekke trivielle ting. Syns det er vanskelig å tenke på at man skal gjøre en partner tilfreds, både med livet generelt og seksuelt. Jeg bukker alltid under for press jeg legger på meg selv, eller andre legger på meg.

Jeg er lydsensitiv på enkelte ting, som f.eks barnegråt. Ser jeg på film eller serier med babygråt som varer lenge, eller hører det på bussen merker jeg at jeg blir stresset.

Liker ikke livet som singel og barnløs, og er sikker på at jeg aldri blir lykkelig med det. Samtidig tror jeg det er best å ikke videreføre genene mine. Det er vondt å føle at man har tapergener. Når jeg ser ressurssterke foreldre med nydelige barn så går jeg ofte i fella og tenker at jeg også kan få slike barn. Men familiehistorikken tilsier jo noe helt annet.

Kommer aldri til å innfinne meg med skjebnen og akseptere den, så hva kan man gjøre? Bare leve et ulykkelig liv?

Anonymkode: cd151...a05

[AnonymBruker]

Har du jobbet med issuesene dine? Vi er mange som gjør dette underveis. Nevrotisisme er ikke tapergener. Unngåelse, mangel på selvinnsikt, overkompensering, skryt etc., er et mye større problem.

Å høre på barnegråt over lengre tid gjør meg for øvrig sint. Det er helt normalt å reagere på ulike måter med barnegråt, særlig fremmede barns.

Nevrotikere har for øvrig godt av, som alle andre, å ta vare på andre mennesker. Å ta vare på andre, beskytte andre, ta seg av andre og/eller støtte andre gjør oss robuste og til trygge venner og partnere. Kanskje du hadde hatt godt av å få deg et kjæledyr eller å øve på å få andre rundt deg til å føle seg vel? Vi nevrotikere har for ofte hodet i egen røv.

Anonymkode: 29b16...4ee

[AnonymBruker]

^ han klarte det, så det går nok fint med deg og, du må bare kaste deg ut i det. Finnes mange damer der ute som ikke er 100% perfekte også.

Anonymkode: 10206...4d1

[AnonymBruker]

Man kan vel bli lykkelig uten barn også? Full frihet. Bare les alle trådene om alle som sliter med livet som foreldre. 

Anonymkode: 3ef68...d1d

[AnonymBruker]

Mye jeg kunne sagt her. Finnes mye god hjelp å få for psykiske problemer, men dette vet du og har hørt mange ganger før. Behandling for psyken er ikke noe du ønsker.

Jeg tror jeg heller nøyer meg med å si at det er ikke vits i å gå i åresvis og gnure på noe man ikke kan oppnå. Du får ikke barn. Nei vel. Du får prøve å finne noe i livet som du kan nyte utenom barn, da. Du har lov å sørge, men å sørge bort hele livet er et valg du tar.

Jeg har veldig mange ting jeg ikke kan oppnå i livet pga. både gener og omstendigheter, men jeg bruker jo ikke noe tid på å lage lange lister over de tingene eller tenke på det. Jeg fokuserer på alle de tingene jeg faktisk kan nyte og oppnå på tross av at livet har gitt meg svært dårlige kort.

Anonymkode: a4f35...63d

[AnonymBruker]

Du må jo selvsagt jobbe med deg selv og forbedre dine issues men finner du deg en skikkelig dame uten issues så er det jo ikke umulig med barn.

Man kan ha en ganske så broket fortid og allikevel få flotte barn men det krever jo at du tar tak. Noen må jo bryte sirkelen og det kan like gjerne være deg. Kjenner få som ikke har hatt utforinger opp gjennom livet. Noen av oss har hatt mye dritt selv men får flotte barn som klarer seg bedre enn de fleste og alt går på skinner for de og så har man folk som aldri har opplevd noe som helst men får barn med all verdens problemer. Man har ingen garanti uansett familiehistorie. 

Anonymkode: 09f1d...6f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Man kan vel bli lykkelig uten barn også? Full frihet. Bare les alle trådene om alle som sliter med livet som foreldre. 

Anonymkode: 3ef68...d1d

Jeg tror ikke jeg kan bli det. Det føles som om alle foreldre peker nese til meg og sier jeg går glipp av det beste ved livet.

Anonymkode: cd151...a05

[AnonymBruker]

Lær å bli glad i deg selv og det du har. En kan fint være lykkelig alene og uten barn. Om du treffer noen en dag så kan en også være lykkelig som par uten barn også. Viktigste er å ikke bry seg om hva andre synes og mener. 

Anonymkode: 41465...a7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Lær å bli glad i deg selv og det du har. En kan fint være lykkelig alene og uten barn. Om du treffer noen en dag så kan en også være lykkelig som par uten barn også. Viktigste er å ikke bry seg om hva andre synes og mener. 

Anonymkode: 41465...a7b

Ser ikke for meg at det er mulig. Husker jeg drømte om barn da jeg var 21 år. Sjeldent tidlig for en mann. Så for meg at i 2015 skulle jeg senest få barn (som 29-åring), og jeg hadde allerede navnet klar mange år før. Lite visste jeg hvor urealistisk det skulle vise seg å være. Årene går så fort, så det er null sjans for at ting endrer seg.

Alle mine nærmeste venner fra yngre år er foreldre i dag. Jeg orker ikke å ha kontakt med dem lengre. Hva skal jeg snakke med dem om?

Livet er et kappløp, men det eneste jeg har kontroll over er å komme først over mållinja. Mens alle andre samler opp erfaringer og gleder på veien. Jeg vil bare løpe til mål.

Anonymkode: cd151...a05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.6.2025 den 22.31):

Familien min kommer til å dø ut, min mor blir aldri bestemor. Jeg har søsken som definitivt aldri vil få barn. Nei, du trenger ikke si at alt kan skje og at det er håp. For her er det null sjans.

 

Det er faktisk ingen krise. Ikke alle MÅ eller SKAL føre sine gener videre. Det er faktisk helt greit. 

Anonymkode: ea03c...578

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.6.2025 den 22.31):

Kommer aldri til å innfinne meg med skjebnen og akseptere den, så hva kan man gjøre? Bare leve et ulykkelig liv?

 

Hvis du ikke vil akseptere din virkelighet, så gir du deg selv et problem. Du velger da selv å leve det som du da kaller et 'ulykkelige liv'. Veldig mange, flere og flere, velger bort barn og lever sine beste liv. Å ikke ha barn gir deg så uendelig mange muligheter. 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Livet er et kappløp, men det eneste jeg har kontroll over er å komme først over mållinja. Mens alle andre samler opp erfaringer og gleder på veien. Jeg vil bare løpe til mål.

 

For et tragisk syn på livet! Det er jo absolutt ikke et kappløp. Hvor har du dette fra?? Ja, man samler seg opp erfaringer og minner på veien. Hvordan man gjør det, er jo helt opp til en selv. Barn er ikke nødvendig for dette! 

Anonymkode: ea03c...578

[AnonymBruker]

Så alt er drity, og du har null interesse av å gjøre noe med det, hverken de faktiske forhold eller din egen innstilling? Da har du valgt deg et drittliv, da. For det er den brutale sannheten her - du har de kortene du har, og det er opp til deg hva du gjør med dem.

Vi er mange som har fått noen slag i trynet og livsbegrensninger vi ikke ønsket oss - og som gjør det vi kan for å ha det best mulig likevel. Du er ikke et spesielt håpløst tilfelle, du har bare satt deg fast i selvmedlidenhet og tafatthet.

Anonymkode: 581ff...f35

[AprilLudgate]

Har du (vært utredet for) autisme?

Spør fordi du nevner for eksempel lydsensitivitet.

Jeg har barn - og kan si at du tar en riktig avgjørelse her. Du ville ikke hatt det godt med realiteten barn medfører, og har ikke omsorgskapasitet. 
 

Barn gir ikke lykke - det er MASSE jobb og koster mye penger. Og barn skal ha en god oppvekst, det kan lkke du gi som har så redusert helse.

Men det utelukker ikke mange andre gode opplevelser i et liv.

 

[AnonymBruker]

Men hva er issuene dine da? Har du fått hjelp av helsevesenet? 

Anonymkode: a1f12...b92

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Ser ikke for meg at det er mulig. Husker jeg drømte om barn da jeg var 21 år. Sjeldent tidlig for en mann. Så for meg at i 2015 skulle jeg senest få barn (som 29-åring), og jeg hadde allerede navnet klar mange år før. Lite visste jeg hvor urealistisk det skulle vise seg å være. Årene går så fort, så det er null sjans for at ting endrer seg.

Alle mine nærmeste venner fra yngre år er foreldre i dag. Jeg orker ikke å ha kontakt med dem lengre. Hva skal jeg snakke med dem om?

Livet er et kappløp, men det eneste jeg har kontroll over er å komme først over mållinja. Mens alle andre samler opp erfaringer og gleder på veien. Jeg vil bare løpe til mål.

Anonymkode: cd151...a05

Altså, livet som kappløp og målet er jo død? 
 

Nei. Ikke bring barn inn i dette. 

[AnonymBruker]

Høres vondt ut å ha det sånn. Det er en sånn ubeskrivelig lengsel å gå sånn og ønske seg barn.

Tenker det er viktig at du tar vare på deg selv først og fremst og oppsøker hjelp for det du strever med!

Anonymkode: e428c...f50

[AnonymBruker]

Det er ikke alle som bør få barn, alt for mange får uansett.

Anonymkode: ee606...da1

[AnonymBruker]

Kjære ts, 

 

Mye av det du skriver kunne vært skrevet av mange. Samt at mange av de du ser som «ressurssterke» har sikkert mange issues de må jobbe med. Det vet jeg alt om. 
 

Som noen har nevnt allerede, du har godt av å ha noen å ta vare på. Man blir mindre opphengt i dine egne nevroser. 

Anonymkode: 8b1ce...4cb

[AnonymBruker]

Livet er mer enn reproduksjon.

Jeg blir aldri bestemor og har null problem med det. Så briljante gener har jeg da virkelig ikke.

Anonymkode: a9787...350

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kjære ts, 

 

Mye av det du skriver kunne vært skrevet av mange. Samt at mange av de du ser som «ressurssterke» har sikkert mange issues de må jobbe med. Det vet jeg alt om. 
 

Som noen har nevnt allerede, du har godt av å ha noen å ta vare på. Man blir mindre opphengt i dine egne nevroser. 

Anonymkode: 8b1ce...4cb

For et dumt råd. De som ikke klarer å ta vare på seg selv, bør få barn?!

Anonymkode: ee606...da1