Hvem sitt navn i parforhold havner deres fleste fellesutgifter ?

[Million]

Da jeg var gift, var det jeg som sto på alle regninger til husholdningen, som kommunale avgifter, barnehage, sfo, boligforsikring osv. For det var sånn at hvis det kom i hans navn i postkassen, la han bare regningene uåpnet ned i en skuff og gjemte de, og de ble ikke betalt. I alle fall ikke i tide. Dette var på den tiden papirregninger fremdeles var vanlig. (i dag har man vel e-faktura eller autogiro på alt)

Så jeg sto for alt av regninger unntatt boliglånet. Lånet ble trukket fra hans konto automatisk, og var ikke noe han kunne legge vekk i en skuff. 

Dette med hans dårlige betalingvilje og -evne var noe jeg visste så når vi kjøpte bolig sammen, sørget jeg for at det var jeg som ringte og bestilte ulike abonnementer og kundeforhold og fikk satt mitt navn på kundeforholdet/fakturaene, så de ikke skulle bli lagt vekk i en skuff. Strømregning for eksempel, jeg som bestilte abonnement til oss i mitt navn.

Jeg tenker at man fordeler slikt etter interesse og også etter hvem som er mest punktlig med betalingene...

Endret 23 timer siden av Million

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.6.2025 den 22.19):

Til stor fustrasjon havner  de fleste   fellesutgifter  i i hans navn , konto, e-postadr.  selv om ein ikkje har bedt om det, og slik har  det vert i mange år.  Det har liksom gått en slags  automatikk i  dette selv om også kona har  sin e.postadr, og egen konto. 

Hører flere par som hevder at de har fordelt oppgaver i hjemmet etter intrs.  kompetanse, og  at  den  en part  er økonomisjefen, og inngår avtale med forsikringselskapet, banken, kommunen, strømselskapet, bilverkstedet. etc. Vel å bra å fordele oppgaver, men min holdning er at ein  bør ikkje gjøre seg "avhengi" ... men vera fleksibel.  Begge parter bør  ha plikt og  ansvar å sette seg inn  forsikringsvilkårene, renter på boliglånet, bilforsikringen, strømsavtaler. Min kone ønsket ikkje å ta førerkort, det vlle medført at hun hadde blitt mye  "avhengi av andre" når hun skulle gjordt innkjøp på butikken m.m . Det er selvsagt en kostnad å ta førerkort,men en nødvendighet for de aller fleste.          

Anonymkode: 755d5...4e6

Jeg betaler alt. Dette er en ikke sak da lite penger i den store sammenheng 

Anonymkode: d5a81...4e8

[AnonymBruker]

Mannen står på det meste av regningene, men jeg holder meg like informert om alt. Har alle appene begge to, og jeg er innom å kikker på strømmen feks mer enn han er. Og der det er mulig står vi begge som eiere, slik som forsikringene.  

Anonymkode: 98429...a6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

 

Kjenner mange som har møtt på utfordringer der   partneren plustelig blir borte, og ein   står da pluteselg  overfor en rekke praktiske spørsmål også   i forhold til regninger, og inngåtte avtaler m.v.  

Trur mange er altfor lite forbredt på utfordringer de kan møte, og  bli stilt overfor i  ved  "kriser" og dette er noe enhver bør ta mer høgde for.  Det er idag mye fokus på beredskap, og det  vera forseint å sette seg inn i forsikringsvilkårene etter at huset er brent ned eller bilen blir skadet.  Det å ha "noen å spørre" er  blitt en utfordring for mange i en tid ein forventer at ein skal vera mest muleg selvhjelp   

Anonymkode: 755d5...4e6

Da skal du være temmelig godt oppe i årene, og inkompetent. 

Selv om jeg aldri har hatt ansvar for bilene, og mannen knapt har bestilt en ferietur, så er det ikke akkurat høyterskel-kunnskap. Var et år han ikke kunne ta dekkhotell + verksted på grunn av brukket fot. Var jo ikke verre enn at jeg la inn adressen i gps-en, sa navn/reg.nummer og leverte nøkkel. Når de var ferdige var det selvfølgelig noen kommentarer og spørsmål, og beslutninger. Da noterte jeg, og ringte tilbake og bekreftet hva vi ønsket. Hadde ikke mannen vært tilgjengelig så ville jeg brukt pappa/venner/chat-gpt.... Om så diskutert med de andre på venteværelset, eller i lunsjen på jobb. 

Anonymkode: 185d7...4ec

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

 

Kjenner mange som har møtt på utfordringer der   partneren plustelig blir borte, og ein   står da pluteselg  overfor en rekke praktiske spørsmål også   i forhold til regninger, og inngåtte avtaler m.v.  

Trur mange er altfor lite forbredt på utfordringer de kan møte, og  bli stilt overfor i  ved  "kriser" og dette er noe enhver bør ta mer høgde for.  Det er idag mye fokus på beredskap, og det  vera forseint å sette seg inn i forsikringsvilkårene etter at huset er brent ned eller bilen blir skadet.  Det å ha "noen å spørre" er  blitt en utfordring for mange i en tid ein forventer at ein skal vera mest muleg selvhjelp   

Anonymkode: 755d5...4e6

Jada, jeg ser utfordringen som kommer hvis den ene går bort, men det har likevel lite med å gjøre om det er mannen sitt navn som står på alle fakturaene. 

Hoverinnlegget skisserer dette som en feminist-sak, en problemene vil altså være like store om det er kvinnens navn som står på fakturaene. 

At man selvfølgelig skal kommunisere, og begge skal vite hva slags avtaler man har, ser jeg på som en naturlig ting i et forhold - men det er nå engang slik at de aller fleste avtaler man inngår kun kan settes på ett navn.