Hvordan skal jeg tilgi? Forvirret.

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg og kjæresten hadde en skikkelig dårlig periode for litt under et år siden. Vi kranglet masse og han var den som ble den store stygge ulven. Fordi han følte seg så dårlig og at han ikke var bra nok og gjorde alt feil, så løy han til meg om at jeg hadde sagt eksen min sitt navn i søvne. Jeg følte meg veldig forvirret og dårlig over det, men trodde på han. Det var ikke sånn at han brukte det mot meg eller var sint eller noe, men sa det som et eksempel på at også jeg kunne gjøre noe dumt. Uavhengig av hvor teit og dum denne løgnen var, skal jeg tilgi? Synes det var ekkelt å oppdage at han har det i seg å lyve så troverdig og lett, han sto skikkelig hardt på at det hadde skjedd og jeg kjøpte det.  Samtidig så skjønner jeg at han i lang tid da hadde følt at han alltid var den dårlige og jeg den perfekte, og at han hadde et barnslig behov for å jevne ut. Vi har det egentlig veldig fint nå. Usikker på hva jeg skal føle egentlig. 

Anonymkode: 8e437...35b

[AnonymBruker]

Ts igjen: kan legge til at han har dårlig samvittighet og synes selv det er en nedrig og patetisk ting å lyve om, spesielt siden folk ikke kan noe for hva de sier i søvne. Problemet her er at jeg har trodd han er en skikkelig ærlig fyr, så det er ekkelt å oppdage at han er så troverdig når han lyver og utspekulert. Det er jo en bevisst løgn han fant på for å såre meg, uansett hvor dum den var.

Anonymkode: 8e437...35b

[Trolltunge]

Menn som har såpass dårlig selvfølelse at de må lyve eller tråkke ned noen for å føle seg god nok bør man ikke tilgi, men forlate. 

[Gidavmeg]

Du fortjener bedre

[AnonymBruker]

Det første er jo å slå fast om DU er motivert til å velge å fortsette forholdet. Og for å gjøre det må du sikre deg at det å fortsette forholdet gir deg økt livskvalitet. 
Det er fullstendig irrelevant om han ønsker å fortsette. Ditt liv - din livskvalitet skal være økt.

Når eller om du er sikker på at dette forholdet både her og nå og påregnelig i tiden fremover (ikke livet ut, du skal fortsette å evaluere forholdet jevnt og trutt og avslutte det når det ikke gir livet merverdi, dette er ikke 1700-tallet heller) så konstaterer du at du har valgt deg en partner med lav selvtillit som lyver. Og så lever du med den risikoen. Du «tilgir» ikke. Og du «glemmer» ikke. Du justerer din oppfatning av han. Og så fortsetter du livet. Om noen måneder eller år kan han velge å gjøre noe annet (positivt eller negativt) som gjør at du igjen justerer oppfatning av han. Og sånn fortsetter du.

Ingen er perfekt. Og sånn er det for oss alle. Men det fratar oss ikke risikoen av at enhver av våre handlinger, når som helst, kan gjøre at mennesker vi liker ikke lengre liker oss. Dette gjelder både for deg, og typen din. Kan han ikke leve med den risikoen? Da er han mentalt ikke en voksen.

Anonymkode: 27bc6...33e

[AnonymBruker]

Ts: jeg glemte å si at han hadde sagt eksen sitt navn i søvne en gang selv i denne perioden, og at jeg sa det til han. Han sier nå at han synes det var kjipt at jeg sto så hardt på at det var rart, og at jeg fikk han til å føle seg som en dritt-person som gjorde det.

Anonymkode: 8e437...35b