Heftig krangling - hvor vanlig er det?

[AnonymBruker]

Ikke vanlig å krangle sånn. 

Anonymkode: 4674b...f5c

[AnonymBruker]

Vi har aldri kranglet på 20 år.

Anonymkode: a9bcd...93a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Nå måtte jeg le høyt. Han er «elendig til å kommunisere»…. Mens du som «ikke klarer å holde deg rolig» , du er liksom veldig god til å kommunisere?

Jeg og min mann krangler aldri nei. Vi blir enige eller diskuterer oss frem til en løsning.  

Anonymkode: d0323...00d

For et teit svar. Jeg og min mann har det også sånn som den du siterer. Det den du siterer åpenbart mener, er jo at han ikke kommuniserer noe, mens hun kommuniserer mye. Betyr ikke at noen mener at den ene er bedre eller verre enn den andre. Synes du det er greit hvis vi skriver «nå måtte jeg le, dere er liksom så dritgode på å kommunisere dere da siden dere bare «diskuterer» dere frem til en løsning?». Voks opp. 

Anonymkode: 4d331...884

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

For en stund siden så jeg filmen Elskling der paret har en ganske heftig krangel som blir nesten fysisk og de ropte f… ta deg (eller noe lignende, husker ikke detaljene helt). 

I ettertid har mange sagt at de kjenner seg igjen i filmen, og at konflikten viser et veldig vanlig mønster i parforhold. 

Men er det vanlig å krangle såpass heftig i et forhold og fortsatt overleve som par eller skjer det mer i forhold som holder på å gå i oppløsning slik som i filmen?

Anonymkode: 1e7c5...a8c

Ja det  er vanlig å krangle,  jo yngre jo mer krangling har det lett for å bli, når man har mer ustabile hormoner og følser. Noen har mer følser enn andre. Men ingen er vel hekt flate. I tillegg  lan man jo legge til en urett du evnt  blir utsatt for.

Som feks om partneren din har tatt penger av deg,  vært utro etc. Er man ikke utsatt for sånt, er kanskje  ikke behovet for en krangel der. Noen er også mer dramatisk enn andre. 

Anonymkode: 2c236...497

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

For et teit svar. Jeg og min mann har det også sånn som den du siterer. Det den du siterer åpenbart mener, er jo at han ikke kommuniserer noe, mens hun kommuniserer mye. Betyr ikke at noen mener at den ene er bedre eller verre enn den andre. Synes du det er greit hvis vi skriver «nå måtte jeg le, dere er liksom så dritgode på å kommunisere dere da siden dere bare «diskuterer» dere frem til en løsning?». Voks opp. 

Anonymkode: 4d331...884

Poenget mitt var at hvis man ikke klarer å holde seg rolig, så er man ikke spesielt god til å kommunisere.

Forresten så er det ikke sånn at den som prater mest alltid kommuniserer mest. Det er mange måter å kommunisere på.

Anonymkode: d0323...00d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Poenget mitt var at hvis man ikke klarer å holde seg rolig, så er man ikke spesielt god til å kommunisere.

Forresten så er det ikke sånn at den som prater mest alltid kommuniserer mest. Det er mange måter å kommunisere på.

Anonymkode: d0323...00d

Det du gjør her er å flisespikke og gjøre narr av andre for tullete småting. Hvis du gjør slik med partneren din er ikke det særlig bra. 

Anonymkode: 4d331...884

[AnonymBruker]

Vi krangler sånn ofte. I alle fall en gang i mnd. vært sammen i 8 år. 

Anonymkode: 9b5b1...eec

[monican94]

har kranglet på den måten i et dysfunksjonelt tidligere forhold, aldri i nåværende 

[AnonymBruker]

Har kranglet sånn i de usunne forholdene jeg har vært i. Aldri i de sunne.

Anonymkode: 5ab9e...a77

[AnonymBruker]

Har ikke sett filmen, men har kranglet med høye stemmer, stygge ord, roping og trusler. Faen så destruktivt og jævlig å stå i. En blir jo helt desperat inni seg, mister gangsynet helt. Føler jeg mister meg selv og barnedeler, desperate, irrasjonelle, tar over. 

Slo opp med eksen fordi det var så jævlig mye krangling. Tenker det er et symptom på "bagasje" fra egen barndom, og manglende evne til å regulere. 

Så takknemlig for at vi aldri hadde barn inn i det. Jeg og eksen elsker hverandre, men vi knuste jo sjelen til hverandre også fordi vi var så skada. 

Anonymkode: a44e8...11e

[AnonymBruker]

Hever stemmen dersom den andre ikke hører, men ikke slik som i filmen. Krangler svært skjeldent. Vi kan være uenige. Men er jeg uenig med mannen, ber jeg han komme med grunner til at jeg skal bytte mening. 

Anonymkode: 8beb3...7a9

[mebeforeyou]

Husker ikke hva hun kjente franske psykologen heter, men hun sa noe som har lært meg masse. Når en krangler handler det ikke om hva du «om», men om «for».
 

Det en oftest krangler for er: 

Omsorg og nærhet.

Respekt og anerkjennelse.

Makt og kontroll. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Da har du sett filmen med sterkt fokus på henne, kanskje du har bagasje som gjør at du overfokuserer på kvinnen. Han ser heller ikke hennes behov og han møter ikke opp i parterapi feks, er unnvikende. ++

Prøv å se filmen igjen med mer objektive øyne. Alle anmeldelser snakker om at den er så fin å se for begge parter i et forhold, hva man gjør som kan føre til at den andre føler seg dårlig uten at man nødvendigvis er bevisst på det.

Anonymkode: 4d331...884

Utrolig nedlatende skrevet. Virker som det er du som har mest å forsvare og legger det på meg.

Jeg så fint begge deler. Objektive øyne gjør ikke at alt blir likt fordelt. Han har sine ting å ta tak i, ja, som at situasjonen blir veldig urettferdig for henne, fordi han er for lite tilstede. Han kan leke morofar når han kommer hjem. Men han er også veldig tilstede når han er hjemme.

Men flere flashbacks bla i psykologtimene viser et menneske som er opptatt av å straffe og gjøre usikker, også når det er god stemning, noe som er forferdelig dysfunksjonelt. Samt den intense avhengigheten og redselen for å bli forlatt. Hun trekker seg følelsesmessig unna for å gjøre ham usikker og få han til å føle seg dårlig.

Hvis det ikke hadde vært fokus på henne, så hadde heller ikke de siste scenene med oppgjør vært så sterke. Filmen er tross alt også et selvutviklingsportrett, av hennes oppgjør med fortiden.

Anonymkode: 68cd1...832

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Utrolig nedlatende skrevet. Virker som det er du som har mest å forsvare og legger det på meg.

Jeg så fint begge deler. Objektive øyne gjør ikke at alt blir likt fordelt. Han har sine ting å ta tak i, ja, som at situasjonen blir veldig urettferdig for henne, fordi han er for lite tilstede. Han kan leke morofar når han kommer hjem. Men han er også veldig tilstede når han er hjemme.

Men flere flashbacks bla i psykologtimene viser et menneske som er opptatt av å straffe og gjøre usikker, også når det er god stemning, noe som er forferdelig dysfunksjonelt. Samt den intense avhengigheten og redselen for å bli forlatt. Hun trekker seg følelsesmessig unna for å gjøre ham usikker og få han til å føle seg dårlig.

Hvis det ikke hadde vært fokus på henne, så hadde heller ikke de siste scenene med oppgjør vært så sterke. Filmen er tross alt også et selvutviklingsportrett, av hennes oppgjør med fortiden.

Anonymkode: 68cd1...832

Du trenger ikke gå til personangrep på meg. Om det er slik du vil at filmen skal tolkes for din del så er det helt opp til deg, jeg sier bare at du har oppfattet filmen annerledes enn de fleste andre i tillegg til anmeldere av filmen. 

Anonymkode: 4d331...884

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du trenger ikke gå til personangrep på meg. Om det er slik du vil at filmen skal tolkes for din del så er det helt opp til deg, jeg sier bare at du har oppfattet filmen annerledes enn de fleste andre i tillegg til anmeldere av filmen. 

Anonymkode: 4d331...884

Helt enig!

Anonymkode: d3cac...c1b

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 20 år, og krangler aldri.

Det har hendt vi har måttet diskutere ting, men som regel er vi enige om det meste.

Anonymkode: 9f798...af2

[AnonymBruker]

Aldri krangla slik med noen egentlig bortsett fra min mor når jeg var tenåring.. 🤪

Anonymkode: add93...b14

[AnonymBruker]

Eksen krangla, jeg prøvde å diskutere på folkelig vis (gått i terapi mange år og lært hvordan å krangle....)

Eksen lirte av seg stygge ord og kalte meg bitch, hore, fi**e og fucking asshole of a wife, og dette foran barna. Så kunne han bare gå, smelle med dørene og kjøre avgårde i sinne, sånn at jeg og barna satt igjen som spørsmålstegn. Når han kom tilbake var det aldri noen unnskyldning, det tålte jeg, men det var verst for barna.

Økonomi var som oftest grunnen til at vi kranglet. Han mente at vi måtte ha flott hus, flott bil og reise til Syden 4 ganger i året, men det begrenser seg når økonomien er stram i utgangspunktet. Men ingenting var godt nok, alle andre hadde jo råd til dette, så da måtte vi også. Endte med mye kreditt gjeld og boliglån over pipa. Da gadd jeg ikke mer.

Anonymkode: 54903...24d

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 15 år, gift i 11. Har aldri kranglet. Vi har vært uenige, såklart! Og irritert hverandre! Og blitt sinte på den andre, selvfølgelig. Det er helt normalt spør du meg. Men å krangle? Nei. Vi sier ifra på et vis før det blir nødvendig å heve stemmer. Og vi ber om unnskyldning der det trengs. 

Hadde mannen min sagt noe sånt som "hold kjeft", "faen ta deg" eller "din jævla ***" hadde jeg mistet all respekt og kjærlighet på et blunk. Vi er voksne folk og skal være hverandres støtte og allierte. Da oppfører man seg deretter. 

Anonymkode: 2ea87...868

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Du trenger ikke gå til personangrep på meg. Om det er slik du vil at filmen skal tolkes for din del så er det helt opp til deg, jeg sier bare at du har oppfattet filmen annerledes enn de fleste andre i tillegg til anmeldere av filmen. 

Anonymkode: 4d331...884

Du begynte, med å legge på meg bagasje og mangel på objektivitet, så du får tåle å få tilbake.

Flere av anmeldelsene setter fingeren på at hun har traumer og at disse påvirker forholdet i stor grad. Det gjør filmen selv også, selv om du vil at det skal være "likt". Filmen er også et portrett av traumer og oppgjør med traumer, selv om han selvfølgelig har sin del i at forholdet også er vanskelig. Det er helt åpenbart og er noe av det som gjør filmen sterk. Hun er også den som vokser mest i filmen, mot slutten, fordi hun forstår at hun sliter og forakter seg selv. Slutten er for øvrig ganske forstyrrende, gitt hvilken effekt traumene har påført henne.

Anonymkode: 68cd1...832