Hva gjør jeg med en ensom onkel?

[AnonymBruker]

Han har ingen som følger han opp, bortsett fra en bror som nærmest har gitt han opp. Han vil ikke ha behandling, sannsynligvis legeskrekk. Beina svikter, går på trynet stadig vekk, slått hodet opptil flere ganger.

Ved en sjelden gang i blant hvor han tar en legekonsultasjon sitter han bare og kverulerer. Han forteller ingenting om dette kneet som gjør at han nå har blitt nærmest isolert. For han har nær null stimuli, og han begynner derfor å bli litt surrete også. Det går mye i "nei, nei, nei trenger ikke dette jeg.. bare tull." Oss tre som er igjen, legen, hans bror og meg har egentlig ikke mer å gjøre.

Selvsagt ønsker han å bli hentet og servert det ene og det andre hos min kone. Det har skjedd mange ganger opp igjennom historien. Aldri så mye som et takk, har aldri gitt noe tilbake. Han lærte aldri folkeskikk. Han har aldri vært gift eller hatt fast kjæreste, og ikke nok med det, han har kun bodd hjemme i leiligheten hos mora si helt frem til hun døde. Betalte ingenting. Han er gjerrig på alt.

Forresten, vi fikk en liten pose med noe mat av han en gang når han var på ett av sine mange besøk. Det var mat som snart gikk ut på dato som han ikke kom til å spise. Dette sa han uten en mine forøvrig, heller som den største selvfølge. Kona og jeg klarte nesten ikke å unngå le av hele fyren.

Kona er en barmhjertighet av dimensjoner. Jeg er kun delvis, i alle fall her. Har såpass mye å gjøre at jeg ønsker ikke å bli en gratis taxi-sjåfør, samt kjøre han opp til oss for å gomle seg mett. Slik at han sparer penger. Kona får jo ingenting ut av samtaler heller, det går i gamle biler, duppeditter og kanskje noen gamle ungdomshisltorier.

Greia er at gubben dauer hvis ikke vi følger han opp. Han kommer til å nekte å lukke opp for en hjelpepleier. Hvis han nå i det hele tatt kvalifiserer for dette. Har hørt at vi har kommet til en tid der det er meningen at vi skal sjøl-daue hjemme.

Veit faen ikke hvilken stilling jeg skal ta til det her.

Anonymkode: 5d4b3...406

[AnonymBruker]

Send en bekymringsmelding til hans fastlege.

Anonymkode: c43fe...53e

[Cartman]

Den casen der er vanskelig. Jeg vet ikke hva jeg ville gjort selv

[AnonymBruker]

Cartman skrev (3 minutter siden):

Den casen der er vanskelig. Jeg vet ikke hva jeg ville gjort selv

Utrolig som det høres ut, men så var det egentlig godt å høre.

Ts

Anonymkode: 5d4b3...406

[AnonymBruker]

Hard pill to swallow ts - dette er ikke ditt problem. 

Anonymkode: d0d59...2f8

[AnonymBruker]

Du kan snakke med kommunelege og fastlegen hans. Så må dere vel bare være der  for han. Fortsett å invitere han, og fortsette å stille opp.. Selv om det er slitsomt, så vil jeg tro det betyr noe for han. 

Anonymkode: ed366...5fc

[AnonymBruker]

Selv om han ikke klarer eller har lært å vise takknemlighet, så betyr det nok all verden for ham. 

Små ting er viktige for han i denne situasjonen. Det kan faktisk bety liv eller død, eller i det minste en bedre livskvalitet. Når han er borte er det nok ikke noen andre i vennekretsen du vil være så betydningsfull for. Og som ville vært så takknemlig for den minste ting. 

Det er det jeg tror av egenerfaring i flere lignende tilfeller.

Anonymkode: 56e70...963

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.6.2025 den 19.38):

Hard pill to swallow ts - dette er ikke ditt problem. 

Anonymkode: d0d59...2f8

Men er det da sånn at det er greit å bare la familie seile sin egen sjø og ikke bry seg om at folk går til grunne uten hjelp?, "ikke mitt problem"? Iskaldt..

Anonymkode: e3012...231

[AnonymBruker]

Spørsmålet er vel egentlig: kan du leve med det hvis ikke du gjør noe og han dør? 
 

Hvis ja, gi slipp. Hvis nei, fortsett å invitere han selv om han ikke virker takknemlig. 

Anonymkode: 5ef6e...169

[AnonymBruker]

Det høres ikke ut som om det er noen krise om han ikke våkner opp i morgen. Hva er det egentlig å ta vare på når han ikke vil ta vare på seg selv en gang? (nå tolker jeg at det først og fremst snakk om vilje og ikke evne til å ta vare på seg selv)

Bare la han være. Hvis han derfor endrer adferd så tar dere det derfra. Hvis ikke så er han vel på en måte fornøyd med hvordan livet er. 

Anonymkode: 7ac0f...c3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.6.2025 den 19.24):

Greia er at gubben dauer hvis ikke vi følger han opp. Han kommer til å nekte å lukke opp for en hjelpepleier.

Han vil ikke ha hjelp. Hvorfor skal dere da slite dere ut for en som ikke vil ha den? Han høres faktisk direkte usmakelig ut. 

Om du absolutt vil gjøre noe, så sender du bekymringsmelding til legen hans. At din kone skal stå på hode for han, er selvsagt ikke rett. 

Anonymkode: f1ce0...d43

[AnonymBruker]

Dette er fryktelig vanskelig, for en kan ikke tvinge noen til å motta hjelp - om de ikke er til fare for seg selv eller andre, og det skal i praksis svært mye til. Vi har alle frihet til å nekte behandling og tiltak, så lenge vi er samtykkekompetente.

Er det noe som tilsier at han ikke forstår valgene han tar? Da kan dere lufte muligheten for legen om han har samtykke kompetanse/medisinsk samtykke kompetanse. Aberet med det er selvfølgelig at noen andre må påta seg ansvaret for ham. Det kan evt være en offentlig verge.

Et godt sted å starte for å involvere hjelpeapparat er ofte å søke om TT-kort/drosjekort. Det gir økonomisk fordel som er lett å vinkle som noe positivt, og også friheten til å komme seg litt ut og rundt på egenhånd uten å belaste familien  hele tiden som gratis taxi.

Han kan også få rekvirert taxi til legen, via pasientreiser, og sjåfører hjelper ut hjemme og inn på legekontoret. Om det gjør det lettere å få ham fysisk inn på legekontoret.

 

Anonymkode: 9ea1a...dbb

[AnonymBruker]

Jeg hadde en gsmmel onkel. Dvs, onkelen til min mor. Han kom og bodde hos oss av og til, pg la tørrfisk inn i skapet mitt ( han fikk mitt rom...) og jeg måtte sove hos broren min.

Anyway...han er død nå. Og selv om mine foreldre ble smågal over plapret hans, og sikket forbannet sin skjebne...til tider ettersom han ble mer gammel og surrete.. så er det gode minner.

Ta kontakt med fastlege, gjør det dere greier, og sett grenser. Men din kone og du vil nok ikke kunne leve med å gjøre ingenting.

Så herifra får dere et stort takk og good job! Jeg er glad dere finnes og for at dere stiller opp.

Anonymkode: aacce...c27

[hvaduikkeser]

Synes du høres ut som en fin person🥰 Ikke en lett situasjon dette. I hvert fall ikke når du/dere er de eneste som kan hjelpe han. Da føler man ekstra på et press og dårlig samvittighet. Tror jeg ville sendt en bekymring til fastlegen og skrevet det du har skrevet her. Kan du besøke han hjemme for eksempel, så slipper du å dra han inn i ditt hus?