Har du noen gang avsluttet destruktive relasjoner som deretter gjorde livet ditt tusen ganger bedre?

[AnonymBruker]

Okei, så situasjonen min er at jeg har valgt relasjoner basert på en kjerneidé om at jeg egentlig ikke fortjener så mye. Det har gjort at jeg har funnet meg i mye, mye som jeg nå ser at er helt sprøtt at jeg har blitt i. Det som kunne blitt kalt emosjonell vold eller manipulering, selv i vennskap, har jo hatt en familie med mye vold, og det har liksom lært meg at sånn er det. Så har jeg gått gjennom en enormt vekst siste årene, og endelig for litt over en måned siden kuttet jeg ut noen venner. Særlig en veldig nær venn som jeg har hatt veldig tett på. 

Og greia er ... at etter det, denne siste måneden, jeg har aldri i mitt liv (35+) følt meg så bra. Jeg føler meg så fri. Jeg føler meg så lettet. Jeg føler meg så verdifull og viktig, når jeg ikke daglig er rundt noen som river meg ned. Og det er ikke at jeg tror at alt dette er bare pga vennskapene som er over, men er som at å forbli i dem var et minne om mønstrene jeg over lang tid hadde jobbet for å komme ut av og ikke fikk resultatene før vennskapene tok slutt. 

Men dette er altså så sprøtt, og jeg frykter jo at dette bare er en slags umiddelbar respons, og at når det går noen måneder til og jeg begynner å kjenne på ensomhet fordi jeg knapt har noen relasjoner lenger, at da skal jeg bli ensom eller deprimert. Jeg tror ikke det, men jeg frykter det, fordi dette føles SÅ bra. Sånn det føles inni meg er som at de valgene det kommer til å endre livet mitt, det kommer til å være et vendepunkt jeg ser tilbake på. Det er helt intenst. Er som at en situasjonell depresjon er løftet eller noe sånt, mindre smerter i kroppen, høyere libido, mer energi, mer tilfredshet i hverdagen. Helt rart. 

Så mens jeg venter på å se hvilke flere konsekvenser det å bryte ut av destruktive relasjoner gjør for meg, ville jeg bare høre om noen andre har vært i noe lignende, og hvilke positive effekter (eller negative for så vidt) det fikk for dem? Hadde elsket å høre fra noen som har gjort noe lignende, brutt ut enten med familie, venner, partner og snudd livet sitt til det bedre som følge av det. ❤️ 

Anonymkode: 343f8...1b0

[AnonymBruker]

Jeg har gjort det. Og det er nå flere år siden og jeg har aldri sett meg tilbake eller angret.

Du kan være stolt av deg selv for å ha satt sunne grenser! Det fortjener du å ha. 

Anonymkode: 58fc0...ad6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har gjort det. Og det er nå flere år siden og jeg har aldri sett meg tilbake eller angret.

Du kan være stolt av deg selv for å ha satt sunne grenser! Det fortjener du å ha. 

Anonymkode: 58fc0...ad6

Åh, så glad for å høre det at det kan være varige effekter. Jeg kjenner meg bare så spent på fortsettelsen (om det påvirker helsa positivt, energinivå, hvor mye en våger osv.) så jeg vil bare forhøre meg ut der om andre har fine erfaringer å dele! 

TAKK! ❤️

TS

Anonymkode: 343f8...1b0

[AnonymBruker]

Gratulerer med å sette grenser og kjenne etter hva DU vil!!

 

Har en ganske lik historie som deg. Vokst opp i et hjem med vold og rus. Blitt ekspert på å trå varsomt. Tatt til takke med dårlige venner, kjærester og familierelasjoner.
 

Plutselig fikk jeg en skikkelig oppvåkning og tenkte at jeg var mer verdt enn dette. Prøvde å finne magefølelsen, for den har jeg aldri vært i kontakt med før. 
 

Sluttet å kontakte venner som bare ga meg dårlige opplevelser og negativitet. Sluttet å være nær familie som har gjort meg vondt. Sluttet overforklare meg selv og valgene jeg tok. Fant en fantastisk mann som jeg elsker og som elsker meg tilbake. Det er fantastisk!! 
 

Men selvsagt så kommer det stunder der jeg føler meg ensom og tviler på valgene mine. Prøver å være sterk og dele følelsene mine med de få nære jeg har. Tenker på hvor mye sunnere og bedre livet mitt er nå. Min egenverdi er mye høyere nå  lykke til!

Anonymkode: fc99d...3fb

[AnonymBruker]

Dette er varige effekter, ts. Selvfølgelig kan det hende du bommer i ny og ne, men dette vil gjøre deg sterkere over tid, og gi deg bedre grensesetting og et mer objektivt blikk som ikke handler om dårlige ting ved deg, som den typen relasjoner ofte får deg til å tro. Dårlige relasjoner gjør at vi tror vi fortjener dårlige ting, eller, de gjør at vi tror vi er feil. Husk at gode relasjoner lærer oss om hva som godt og sterkt i oss, så hold dørene oppe for de gode menneskene når du treffer på dem, og ta en sjanse på å slippe dem inn, la dem ta vare på deg og ta vare på dem. Lykke til ❤

Anonymkode: 1c2a0...e1b

[AnonymBruker]

Jeg hadde en venn hvor vennskapet var nært og godt mens vi studerte og de første årene på jobb. Men så ble det mer og mer destruktivt. Han hadde det ikke godt med seg selv, og tok det ut på meg.

Jeg la merke til at jeg ofte følte meg dårlig etter å ha vært sammen med han.

Jeg avsluttet vennskapet med forsiktig nedtrapping. I dag har vi ingen kontakt, og jeg savner det ikke. Vi hadde mange fine år som venner, men de siste var ikke bra. 

Anonymkode: aca86...1e8

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det for noen år siden, og jeg er så glad og lettet for det nå. Da tok det faktisk noen år å bryte helt, men hun var ikke grei med meg alltid og påvirket meg negativt på flere måter. 
Det var tøft å miste venninne og med det fellesskap med andre, men helt rett. Jeg har ingen nær venninne nå, men det var godt det vennskapet tok slutt. 

Anonymkode: b4431...6c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Gratulerer med å sette grenser og kjenne etter hva DU vil!!

 

Har en ganske lik historie som deg. Vokst opp i et hjem med vold og rus. Blitt ekspert på å trå varsomt. Tatt til takke med dårlige venner, kjærester og familierelasjoner.
 

Plutselig fikk jeg en skikkelig oppvåkning og tenkte at jeg var mer verdt enn dette. Prøvde å finne magefølelsen, for den har jeg aldri vært i kontakt med før. 
 

Sluttet å kontakte venner som bare ga meg dårlige opplevelser og negativitet. Sluttet å være nær familie som har gjort meg vondt. Sluttet overforklare meg selv og valgene jeg tok. Fant en fantastisk mann som jeg elsker og som elsker meg tilbake. Det er fantastisk!! 
 

Men selvsagt så kommer det stunder der jeg føler meg ensom og tviler på valgene mine. Prøver å være sterk og dele følelsene mine med de få nære jeg har. Tenker på hvor mye sunnere og bedre livet mitt er nå. Min egenverdi er mye høyere nå  lykke til!

Anonymkode: fc99d...3fb

Tusen takk! Det var et siste stort overtramp som gjorde at jeg bare plutselig tenkte "hva faen er det jeg holder på med", tok beslutningen over en helg, og så gjennomførte, og selv om første uka var det en del overtenking om det, så kjente jeg meg bare lettere og lettere for hver dag. Jeg er redd når det går litt tid så vil de vennene ta kontakt igjen, men nei, jeg skal ikke tilbake. Jeg liksom bare skjønner ikke hvordan jeg har blitt så lenge. 

Jobber mye med å lytte til intuisjonen (magefølelsen) her også. Bare kjenne "hva vil jeg egentlig" og ikke finne et rasjonelt svar med magefølelsen. 

Gratulerer til deg også, er herlig å høre at de valgene du gjorde endte med at du fant en fantastisk mann som passet ditt nye syn på deg selv! Hadde vært helt fantastisk om det kom min vei også etter dette vendepunktet. 🥰

Det er en viktig innsikt, det kommer vonde stunder men takle de på en nye måte. Takk så mye! 

TS

Anonymkode: 343f8...1b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Okei, så situasjonen min er at jeg har valgt relasjoner basert på en kjerneidé om at jeg egentlig ikke fortjener så mye. Det har gjort at jeg har funnet meg i mye, mye som jeg nå ser at er helt sprøtt at jeg har blitt i. Det som kunne blitt kalt emosjonell vold eller manipulering, selv i vennskap, har jo hatt en familie med mye vold, og det har liksom lært meg at sånn er det. Så har jeg gått gjennom en enormt vekst siste årene, og endelig for litt over en måned siden kuttet jeg ut noen venner. Særlig en veldig nær venn som jeg har hatt veldig tett på. 

Og greia er ... at etter det, denne siste måneden, jeg har aldri i mitt liv (35+) følt meg så bra. Jeg føler meg så fri. Jeg føler meg så lettet. Jeg føler meg så verdifull og viktig, når jeg ikke daglig er rundt noen som river meg ned. Og det er ikke at jeg tror at alt dette er bare pga vennskapene som er over, men er som at å forbli i dem var et minne om mønstrene jeg over lang tid hadde jobbet for å komme ut av og ikke fikk resultatene før vennskapene tok slutt. 

Men dette er altså så sprøtt, og jeg frykter jo at dette bare er en slags umiddelbar respons, og at når det går noen måneder til og jeg begynner å kjenne på ensomhet fordi jeg knapt har noen relasjoner lenger, at da skal jeg bli ensom eller deprimert. Jeg tror ikke det, men jeg frykter det, fordi dette føles SÅ bra. Sånn det føles inni meg er som at de valgene det kommer til å endre livet mitt, det kommer til å være et vendepunkt jeg ser tilbake på. Det er helt intenst. Er som at en situasjonell depresjon er løftet eller noe sånt, mindre smerter i kroppen, høyere libido, mer energi, mer tilfredshet i hverdagen. Helt rart. 

Så mens jeg venter på å se hvilke flere konsekvenser det å bryte ut av destruktive relasjoner gjør for meg, ville jeg bare høre om noen andre har vært i noe lignende, og hvilke positive effekter (eller negative for så vidt) det fikk for dem? Hadde elsket å høre fra noen som har gjort noe lignende, brutt ut enten med familie, venner, partner og snudd livet sitt til det bedre som følge av det. ❤️ 

Anonymkode: 343f8...1b0

Du blir ikke ensom, når DU føler at du fortjener bedre så får du bedre, du får mer energi til å møte andre mennesker. Folk som bare tar og tar og tar gjør deg utslitt. Aldri få respons, ikke ordentlig i allefall, det skal du bare gi dem. Aldri bli sett, ikke slik du trenger å bli sett men bare slik de mener du skal ses osv.. det er utmattende. 

Anonymkode: 41ebf...96b

[AnonymBruker]

Jeg kuttet en nær, destruktiv venn for mange år siden. Vet hun ble lei seg, og jeg har innimellom dårlig samvittighet for det. Men så husker jeg innimellom på ting hun sa eller måter hun sa ting på som tråkket på meg. Og da er jeg så glad for at jeg slapp unna. Har det bedre uten henne.

Anonymkode: 200b2...9c7

[AnonymBruker]

Har hatt noen destruktive relasjoner ja. «Venner» som bare var venner så lenge jeg gjorde som de ville. Var «punching bag» i flere år for ei som hadde store psykiske problemer. Men som med så mange destruktive relasjoner så var det jo bra inni mellom… 

Viktig å se sin egen verdi og kutte relasjoner som ikke gir noe. Og viktig å trives i eget selskap, så man ikke tar til takke med dårlige relasjoner for å slippe å være alene. 

Anonymkode: f6285...469

[AnonymBruker]

Flott at dette kvitter dere med søppelet og får bedre liv 🥳🥳 Håper dere fortalte dem hvilke elendige mennesker de var eller tok dere den lette veien med å aldri ta kontakt? 

Anonymkode: bdcc8...180

[AnonymBruker]

Kuttet ut min mor. 
Dette er mange år siden, føler meg fri og lettet. Flere søsken har gjort det samme etter. 

Anonymkode: c7523...866

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.6.2025 den 23.51):

Flott at dette kvitter dere med søppelet og får bedre liv 🥳🥳 Håper dere fortalte dem hvilke elendige mennesker de var eller tok dere den lette veien med å aldri ta kontakt? 

Anonymkode: bdcc8...180

Jeg skrev om at jeg kuttet ut en venn som var destruktiv for meg

Men jeg er ikke enig i at han objektivt var et elendig menneske, og i hvert fall ikke enig i at han fortjente å høre det.

Å såre andre bare for å såre dem vil jeg ikke. Jeg satte grenser ved å kutte han ut, trenger ikke å angripe han verbalt i tillegg 

Anonymkode: aca86...1e8

[AnonymBruker]

Åh, jeg har det også sånn som deg, TS!

Kuttet ut et veldig destruktivt situationship (om man engang kan kalle det det) nå i vinter, og har i tillegg sluttet å ta initiativ overfor de fleste av vennene jeg har fått i byen jeg bor i. Jeg hører ikke noe fra dem og det kan gjøre meg trist innimellom fordi jeg blir mer alene, men du verden så godt å slippe å stadig vekk bli skuffa eller gå på akkord med meg selv. Nå er ting forutsigbart på den måten at jeg vet jeg ikke får negative ting i fleisen, og utsetter meg ikke lenger for ting som river ned selvfølelsen. Humøret er mye bedre nå.

Føler meg fri, stabil og mer verdifull fordi jeg har greid å sette grenser  Nyt det!!

Anonymkode: 08c97...89b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Åh, jeg har det også sånn som deg, TS!

Kuttet ut et veldig destruktivt situationship (om man engang kan kalle det det) nå i vinter, og har i tillegg sluttet å ta initiativ overfor de fleste av vennene jeg har fått i byen jeg bor i. Jeg hører ikke noe fra dem og det kan gjøre meg trist innimellom fordi jeg blir mer alene, men du verden så godt å slippe å stadig vekk bli skuffa eller gå på akkord med meg selv. Nå er ting forutsigbart på den måten at jeg vet jeg ikke får negative ting i fleisen, og utsetter meg ikke lenger for ting som river ned selvfølelsen. Humøret er mye bedre nå.

Føler meg fri, stabil og mer verdifull fordi jeg har greid å sette grenser  Nyt det!!

Anonymkode: 08c97...89b

La oss snu på ballen. Hva er årsaken til at absolutt alle dine venner velger å la deg gå og ikke ta kontakt? Det er ikke tilfeldig. Bruk denne tiden hvor du har mer ro i livet ditt til å finne ut hva det er med deg som gjør at vennskap glipper, og ikke en eneste venn er interessert i å høre hvordan det går med deg og hvor du ble av.

Synes det er en alt for enkel konklusjon å bare være glad for at man får være i fred og late som at man hygger seg med å ikke ha sosial kontakt med noen. Det er å lyve for seg selv. Om noen år er du tilbake her på KG og syter over at du er ensom. 

Alle ensomme ulver jeg kjenner, hver eneste en av de har problemer med lynne og væremåte som gjør at vi andre trekker oss unna. De på sin side er i krig med verden og mener vi har gjort de urett. 

Noe å tenke på...

Anonymkode: 550a7...3d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

La oss snu på ballen. Hva er årsaken til at absolutt alle dine venner velger å la deg gå og ikke ta kontakt? Det er ikke tilfeldig. Bruk denne tiden hvor du har mer ro i livet ditt til å finne ut hva det er med deg som gjør at vennskap glipper, og ikke en eneste venn er interessert i å høre hvordan det går med deg og hvor du ble av.

Synes det er en alt for enkel konklusjon å bare være glad for at man får være i fred og late som at man hygger seg med å ikke ha sosial kontakt med noen. Det er å lyve for seg selv. Om noen år er du tilbake her på KG og syter over at du er ensom. 

Alle ensomme ulver jeg kjenner, hver eneste en av de har problemer med lynne og væremåte som gjør at vi andre trekker oss unna. De på sin side er i krig med verden og mener vi har gjort de urett. 

Noe å tenke på...

Anonymkode: 550a7...3d8

Hei, hva mener du med "absolutt alle dine venner"? Her var det mange antakelser og konklusjoner jeg ikke kjenner meg igjen i. Jeg flyttet til ny by for tre år siden, og har fått tre-fire personer jeg anså for å være venner på dette nye stedet, i tillegg til mange nye kollegaer. Ellers i livet har jeg en rekke lange og solide vennskap, de er bare ikke her i byen fordi jeg selv valgte å flytte pga jobb. 

I starten var nok lysten på nye venner såpass stor at jeg kanskje så mellom fingrene på noen ting ved dem, og det samme gjaldt sikkert dem overfor meg. Det tar jo tid å bli skikkelig kjent med folk, og så har kanskje både de og jeg funnet ut at vi ikke var en så god match som først antatt. Og det er jo helt greit, da finner man seg andre venner. Det tok bare litt tid før jeg innså at jeg egentlig ikke får det jeg trenger av disse menneskene, og det var den usikkerheten på hva som var "galt" som slet på meg. Det vil ikke overraske meg om de har gått gjennom samme prosess mtp meg. 

Jeg er kjempefornøyd med å ha blitt så trygg i eget liv at jeg ikke går på akkord med meg selv bare for å ha flest mulig venner der jeg er. Det gjør meg nok til en bedre venn for de vennene jeg faktsk har også, vil jeg tro. 

Hvor jeg har sagt at jeg hygger seg med å ikke ha sosial kontakt med noen vet ikke jeg, jeg har i hvert fall ikke skrevet det. Jeg har jo sosial kontakt med mange, bare ikke lenger tre-fire personene jeg nevner som bakgrunn for innlegget mitt. 

Så enn så lenge kjører jeg ut av byen for å pleie mine vennskap. Hilsen "ensom ulv som er i krig med verden og mener andre har gjort meg urett" - #ironi 

Anonymkode: 08c97...89b