Hunden knurrer om vi kommer for nærme når den har kjøttbein.

[Gjest Slettet-0rsAvewCRW]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg synes det er veldig misforstått at hunder aldri skal føle det minste ubehag eller snakkes strengt til. Jeg snakker ikke hard fysisk avstraffelse her. Men se på hvordan hunder irettesetter hverandre. Går de til psykolog? Er det positiv forsterkning det går i? Det er på ingen måte lov å knurre til sjefen der, eller andre sjefen ikke synes du skal knurre til. De fortelles hvordan det forventer at de oppfører seg, eller i hvert fall hva som ikke er lov. Sånt kan de forholde seg til.

Med mine hunder har det aldri vært tvil om hvem som er sjefen, har ikke trengt å snakke strengt engang. Sånn får man trygge hunder som ikke er fare for noen. Man kan få en stri valp som krever mer jobb, men desto viktigere er det å ta styringa fra start. Ikke finne seg i at hunden bestemmer.

Hadde de knurra til meg hadde jeg sett at jeg feila, ikke nå men en gang for lenge siden. Det er en grunnleggende feil i mine øyne, noe skulle vært gjort annerledes for lenge siden.

Anonymkode: 8609a...e7e

Hunder trenger såvisst ikke påføres mer ubehag enn aller høyst nødvending i vårt fangenskap. Hunder har ikke noe konsept om hva som er lov eller ikke i menneskeverden, de prøver ikke å bestemme eller ta styring. De gjør det som lønner seg, og det lærer de fort. Du er allerede "dominant" kun i kraft av å være menneske, all den tid du kontrollerer alle ressurser, alle aspekter av hundens liv. Det er et stort ansvar!

(det er heller ikke slik at det ikke er "lov" i hundeverden å knurre til "sjefen", hvor har du det fra..?)

Hunder som lever sammen, i et trygt miljø der alle får sine behov dekt, forsterker hverandre positivt stadig vekk, og det er tilnærmet null konflikt. Fordi de er konflikstky av natur, fordi de raskt erfarer at de ikke trenger å konkurrere.  Ja, de snakker sammen, unghundene får beskjed hvis de er litt uhøflige, en kan ha litt vondt, en kan ha løpetid og trenge ekstra plass, og dermed ha kortere lunte enn vanlig, det kan innimellom komme knurr og glefs. Det er helt normal kommunikasjon. Det er vi mennesker som problematiserer dette, vi ser noe av deres språk og tolker feilaktig fordi vi ikke er flytende i hundespråk. 

På samme måte som om man flytter til feks Italia uten å kjenne språket eller kulturen, så vil man tolke som at de kjefter på hverandre hele tiden. 

Et viktig tillegg er at det dessverre florerer av videoer på SoMe av hunder i fangenskap der konfliktnivået er unaturlig høyt, og direkte slåssing forekommer. Dette er hunder som lever i utrygge miljøer med tilsvarende stressnivå, atferden er deretter, dvs ikke normal atferd. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Et spennende tema dette, og kanskje et av de vanskeligste, synes jeg. Håper helt ærlig at jeg slipper hunder med sterkt ressursforsvar, men bør nok trene inn bytte fra første dag sånn i tilfelle. Det er så mange ulike meninger og praksiser, og man vet ikke hva som bor i deres hund, eller egen hund forsåvidt, som gjør noe med valgene man tar for å håndtere det.

Men det jeg vet er at jeg alltid har satt pris på en hund som klarer og tørr å uttrykke seg. Jeg vil mye heller ha en hund som sier ifra med knurring, enn en som plutselig setter tennene i. Så får man heller endre situasjonene som fører til knurringen. 

I mine yngre, mer uvitende, dager lente jeg meg på at min hund ikke fikk slike problemer fordi katten fikk spise først, og hunden kom under i rang. Sannheten er nok at min hund ikke hadde ressursforsvar latent i det hele tatt. 

Anonymkode: c2b94...4f2

Det er uansett kjempepraktisk å trene inn bytting. Jeg har gjort det med alle mine og det er gull verdt å kunne si "slipp" og så slipper hunden uansett hva den har funnet. Mine har plukka opp alt fra død rotte og skjære til et rådyrbein og en halvspist brødskive. 

Anonymkode: deccc...eaf

[Mr X]

VisningsnavnPÅKREVD skrev (9 timer siden):

Jeg har hunder som får bruke språket sitt, som blir lyttet til og respektert, du har tydeligvis ikke det. 

Høres ut som en sak for språkrådet..😎

[AnonymBruker]

Det handler om å være leder.

Mine hunder får heller ikke knurre eller bjeffe mot andre hunder.

Jeg er den som leder, og derfor skal de følge meg - og det er jeg som eventuelt kan knurre til andre hunder.

Ressursforsvar er en uting, og man må trene på en god måte fra valpen er liten, så den ikke utvikler det mot deg som leder. Innad i flokken kan de godt gi beskjed til hverandre, men jeg som leder godtar ikke den oppførselen.

Anonymkode: 86a5a...cbc

[Tabris]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det handler om å være leder.

Mine hunder får heller ikke knurre eller bjeffe mot andre hunder.

Jeg er den som leder, og derfor skal de følge meg - og det er jeg som eventuelt kan knurre til andre hunder.

Ressursforsvar er en uting, og man må trene på en god måte fra valpen er liten, så den ikke utvikler det mot deg som leder. Innad i flokken kan de godt gi beskjed til hverandre, men jeg som leder godtar ikke den oppførselen.

Anonymkode: 86a5a...cbc

Dette er menneskelig konstruksjoner som hunden ikke har særlig forståelse av fordi hunder opererer ikke slik.

Det er som regel ikke en leder hos hunder da vi ser at f.eks feral dogs ofte lever i løse sosiale grupperinger, ikke strengere hiearkier.

I tillegg så er dominansforhold dynamisk. Så ene dagen er det hund 1 som vinner et tyggebein og dagen etter er det hund 2 som vinner en ball. Det er ikke snakk om en leder som vinner alt alltid.

[Mr X]

Tabris skrev (27 minutter siden):

Dette er menneskelig konstruksjoner som hunden ikke har særlig forståelse av fordi hunder opererer ikke slik.

Det er som regel ikke en leder hos hunder da vi ser at f.eks feral dogs ofte lever i løse sosiale grupperinger, ikke strengere hiearkier.

I tillegg så er dominansforhold dynamisk. Så ene dagen er det hund 1 som vinner et tyggebein og dagen etter er det hund 2 som vinner en ball. Det er ikke snakk om en leder som vinner alt alltid.

Her er jeg uenig, med det er selvsagt flott at det fungerer for deg.

[Tabris]

Mr X skrev (3 minutter siden):

Her er jeg uenig, med det er selvsagt flott at det fungerer for deg.

Det er ikke så viktig om det fungerer for eier, det meste gjør jo det om man tror på det. Det viktigste er at det er i tråd med hundens natur og behov.

 

Endret 26. juni av Tabris

[AnonymBruker]

Mr X skrev (På 24.6.2025 den 21.01):

Jeg har alltid hadd nulltoleranse for knurring mot folk, spesielt i familien. Har aldri hatt problem med dette etter korrigering. Har hatt en rekke hunder og raser. 

🙄🙄

Anonymkode: 7809c...ea8

[Mr X]

Tabris skrev (12 minutter siden):

Det er ikke så viktig om det fungerer for eier, det meste gjør jo det om man tror på det. Det viktigste er at det er i tråd med hundens natur og behov.

 

Så flott at din hund har det, lykke til videre!🙂

[Gjest Slettet-0rsAvewCRW]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det handler om å være leder.

Mine hunder får heller ikke knurre eller bjeffe mot andre hunder.

Jeg er den som leder, og derfor skal de følge meg - og det er jeg som eventuelt kan knurre til andre hunder.

Ressursforsvar er en uting, og man må trene på en god måte fra valpen er liten, så den ikke utvikler det mot deg som leder. Innad i flokken kan de godt gi beskjed til hverandre, men jeg som leder godtar ikke den oppførselen.

Anonymkode: 86a5a...cbc

Så du tenker på deg selv som en leder for individer av en annen art, men du mangler ikke bare forståelse for deres art og språk, forståelse for din egen evne til å etterligne deres, du nekter dem i tillegg å bruke sitt eget språk. Tenker du at du er en god leder?

Endret 26. juni av VisningsnavnPÅKREVD

[Tabris]

Jeg tror at vi mennesker gjør knurring om til noe mer dramatisk enn hva hunder selv tenker om det. 

Jeg skal gi et konkret eksempel. Jeg og ei venninne av meg gikk ofte tur sammen med våre to hunder, begge to kastrerte hannhunder. De gikk veldig fint sammen, aldri noen antydning til konflikt eller problemer.

Hennes hannhund var glad i pinner og kunne ha litt ressursforsvar ovenfor dem. En gang på tur så fant denne hunden en stor pinne han begynte å dra med seg. Min hund ble nysgjerrig og gikk bort til ham for å se hva han holdt på med. Den andre hunden stivnet litt til, stirret litt og kom med et lavt knurr. Min hund tok hintet umiddelbart og trakk seg bort og turen fortsatte, begge hunder avslappet.

Senere på turen tar min hund etter et-eller-annet. Husker ikke hva det var, men var nok til at jeg blåste i fløyta (nødinnkalling) og min hund snudde og kom tilbake til meg. Han fikk en liten pakke leverpostei av meg som belønning for fløyta, hans favoritt.

Den andre hunden ble da nysgjerrig, kjente antagelig lukten av leverpostei og nærmet seg. Min hund stivnet litt til, ga ham et blikk og et lavt knurr. Den andre hunden tok hintet med en gang og trakk seg unna.

Resten av turen gikk helt problemfritt.

De var så trygge på hverandre at et lavt knurr var nok. Ene gangen var pinne viktig for ene hunden og andre gangen leverpostei for andre hunden. Knurring førte ikke til masse drama og "må vise hvem som er sjefen". Det var bare språk, ingenting annet, og begge hundene tok det for hva det var, og var ferdig med det med en gang situasjonen var over. Fordi de var trygge på hverandre.

Jeg skulle ønske vi mennesker kunne ha et like avslappet forhold til knurring som hunder har. 

[AnonymBruker]

Vi har alltid tatt fra hunden mat og ryggene, men bare i et par sekunder, så har vi gitt det tilbake. Hun står bare rolig og venter, jeg vil ha mulighet til å ta fra henne mat hun finner på bakken, bor i Oslo. Vi har en stor schæfer . 

Anonymkode: d64bc...654

[Gjest Slettet-0rsAvewCRW]

Tabris skrev (14 minutter siden):

Jeg tror at vi mennesker gjør knurring om til noe mer dramatisk enn hva hunder selv tenker om det. 
(..)
Jeg skulle ønske vi mennesker kunne ha et like avslappet forhold til knurring som hunder har. 

Enig. Det er dessverre mangel på kunnskap, og muligens i enkelte tilfeller kombinert med sarte egoer..de som tar knurring personlig, som i all sin antropomorfistiske hjernetåke tror sin "lederposisjon" utfordret.. sukk. 

Jeg skulle ønske vi mennesker kunne leve opp til oss selv, det er vi som har stor neocortex, vi evner hvis vi vil å bruke litt energi på å sette oss inn i artstypiske behov, språk og atferd hos de dyr vi insisterer på å ha i vår fangenskap. 

 

[AnonymBruker]

VisningsnavnPÅKREVD skrev (1 time siden):

Så du tenker på deg selv som en leder for individer av en annen art, men du mangler ikke bare forståelse for deres art og språk, forståelse for din egen evne til å etterligne deres, du nekter dem i tillegg å bruke sitt eget språk. Tenker du at du er en god leder?

Ja, jeg er en god leder, nettopp fordi jeg ser hunden, og forstår mine hunders språk.

Jeg nekter de ingenting, jeg krever kun at de overlater lederskapet til meg. Det er jeg som bestemmer, og de utfordrer på små og store ting - mest de små:)

Vi har et dynamisk, positivt samspill.

Jeg er en trygg og god leder. Jeg "tar" ikke hundene mine, og trener positivt. Du antar at jeg er aggressiv eller slem, men det er jeg aldeles ikke. Har særdeles snille og harmoniske hunder - og en krevende rase.

Anonymkode: 86a5a...cbc

[Mr X]

VisningsnavnPÅKREVD skrev (1 time siden):

Så du tenker på deg selv som en leder for individer av en annen art, men du mangler ikke bare forståelse for deres art og språk, forståelse for din egen evne til å etterligne deres, du nekter dem i tillegg å bruke sitt eget språk. Tenker du at du er en god leder?

Du snakker om arrogant holdning, hvem tror du egentlig at du er? 

[Gjest Slettet-0rsAvewCRW]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det handler om å være leder.

Mine hunder får heller ikke knurre eller bjeffe mot andre hunder.

Jeg er den som leder, og derfor skal de følge meg - og det er jeg som eventuelt kan knurre til andre hunder.

Ressursforsvar er en uting, og man må trene på en god måte fra valpen er liten, så den ikke utvikler det mot deg som leder. Innad i flokken kan de godt gi beskjed til hverandre, men jeg som leder godtar ikke den oppførselen.

Anonymkode: 86a5a...cbc

 

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Ja, jeg er en god leder, nettopp fordi jeg ser hunden, og forstår mine hunders språk.

Jeg nekter de ingenting, jeg krever kun at de overlater lederskapet til meg. Det er jeg som bestemmer, og de utfordrer på små og store ting - mest de små:)

Vi har et dynamisk, positivt samspill.

Jeg er en trygg og god leder. Jeg "tar" ikke hundene mine, og trener positivt. Du antar at jeg er aggressiv eller slem, men det er jeg aldeles ikke. Har særdeles snille og harmoniske hunder - og en krevende rase.

Anonymkode: 86a5a...cbc

Jeg antar ingenting, men forholder meg til det du skriver. Det du skriver er selvmotsigende, bevitner et utdatert syn på hund, og understreker poengene belyst av mitt innlegg. 

[Gjest Slettet-0rsAvewCRW]

Mr X skrev (30 minutter siden):

Du snakker om arrogant holdning, hvem tror du egentlig at du er? 

Interessant spørsmål. Mener du rent konkret eller i en mer filosofisk forstand?