Sinne og hormoner, hvordan takle alt?

[AnonymBruker]

Er veldig nytt for meg dette, uvant å føle på så voldsomt mye på en gang. 
Gråter ikke, men kjenner på et ufattelig sinne og frustrasjon når jeg er uenig med mannen min om små og store ting. Føles ut som når ting går imot meg så blir jeg kjempesur! Og jeg skjønner det selv, at det her er hormonene, det er ikke meg å reagere slik. Hvordan takler man det her? Enkelte ting klarer jeg ikke bare å si slipp på heller.. siste ting som irriterer meg grenseløst er at han ikke vil gjør om gjesteromme til barnerom enda allikevel fordi kanskje vi får brukt for gjesterommet… det vet jeg kommer ikke til å bli brukt og synes det nesten er vanskelig å ta opp med han fordi jeg vet hvor sint jeg blir.. Synes det er kjempetrist om jeg blir frarøvet muligheten til å ordne til barnet rommet fordi han mener noe jeg er ekstremt uenig i..

 

hvordan rakler dere de hormonene? Stabiliserer det seg? Er i slutten av første trimester..

Hjelp..

Anonymkode: f7117...ed6

[AnonymBruker]

Det kan bli bedre av å puste og ta seg en liten tur i frisk luft. Sett på en morsom podcast og tenk på noe annet. 

Ang barnerom har jeg en baby og ikke noe barnerom, så kanskje det kan hjelpe å tenke at det er egentlig ikke noen krise? Baby skal jo sove med deg den første tiden uansett, og babyen bryr seg ikke om du har malt et rom og pynta eller ikke  Vi satt bare bedside criben inntil senga vår når vi kom hjem fra sykehuset, og nå har vi nylig bytta til sprinkelseng siden baby er for stor for bedside criben. Vi har ikke engang bestemt oss for hvilket rom som skal bli barnets rom  enda🤣

Anonymkode: 8e940...ac6

[AnonymBruker]

Ang akkurat barnerom kan du tenke på at det er frarådet ar barnet sover på eget rom de første 6-12 månedene, og at ikke alle babyer godtar å sove alene etter det heller. Så dere har et hav av tid😊 Men det kommer jo andre ting😅 Jeg synes frisk luft, hobby, ringe en venninne hjelper. Og så kan det jo hende være lurt å tenke gjennom om det er noe i livet som ligger under og trigger sinne. 

Anonymkode: 398db...6a2

[AnonymBruker]

Vi ventet også med å lage barnerom for å beholde gjesterommet lengst mulig. Barnet ble flyttet på eget rom da han var 8 mnd, veldig god tid å gjøre det klart på etter fødsel, mao. 

Anonymkode: aaf3d...0fe

[AnonymBruker]

Det blir ikke akkurat mindre hormoner etter fødsel! Så det å snakke sammen og få frisk luft er viktig ja. 

Anonymkode: 96c36...daa

[AnonymBruker]

Vi ventet med å lage barnerom til langt etter fødsel men angret på at jeg ikke gjorde mer før fødsel for var stress å styre med det med en ettåring som løp rundt  Og i babytiden orket jeg ikke.

Du kan jo ordne rommet men la det stå en enkelt-seng der også så det kan fungere som gjesterom også en stund :) Det kan være fint å ha en ekstra seng i annet rom når baby kommer, tilfelle man må dele seg litt på nettene iblant. 

Ja det er mye hormoner men her er jo mannen din litt urimelig også synes jeg. Er ikke han som bestemmer dette alene og rommet skal jo endres en gang uannsett. Bruker han rommet selv? 

Anonymkode: f8da2...129

[AnonymBruker]

Barnerommet er det siste du trenger å ordne. Min er 10 mnd og sover i egen seng på mitt rom ennå. 

Anonymkode: ecaaa...46f

[AnonymBruker]

Her kom sinnet etter fødselen 🙈 Lactation aggression kalles det visst. Må telle til ti flere ganger daglig, for alt irriterer meg. Sinnsykt slitsomt.

Anonymkode: 70d7c...53e

[AnonymBruker]

Altså du høres litt urimelig ut, og det høres ut som om du vet du er urimelig også så spørsmålet er vel mer hva kan du gjøre selv for å bli mer stabil i humør? 

Anonymkode: bedc1...c99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Vi ventet med å lage barnerom til langt etter fødsel men angret på at jeg ikke gjorde mer før fødsel for var stress å styre med det med en ettåring som løp rundt  Og i babytiden orket jeg ikke.

Du kan jo ordne rommet men la det stå en enkelt-seng der også så det kan fungere som gjesterom også en stund :) Det kan være fint å ha en ekstra seng i annet rom når baby kommer, tilfelle man må dele seg litt på nettene iblant. 

Ja det er mye hormoner men her er jo mannen din litt urimelig også synes jeg. Er ikke han som bestemmer dette alene og rommet skal jo endres en gang uannsett. Bruker han rommet selv? 

Anonymkode: f8da2...129

Godt noen er enig med meg🙈 

Føler når babyen kommer er det mer enn nok å henge fingrene i om man ikke skal begynne å male å styre. Er derfor jeg vil gjøre det nå når jeg har litt energi til overs å ikke har noen andre som er avhengig av meg. Tenker jo å det er en fint «rituale» i det på et vis å ordet i stand et rom til babyen også, at det er en måte å forberede seg på et vis.
Har ikke tenkt så mye på dette med at man kanskje kan ligge på rommet sammen med barnet- når den tid kommer. 
ja er det jeg synes han er også, men han tenker sikkert ikke på samme måte som meg. Nei romme i dag blir ikke brukt til noe annet enn oppbevaring til alt annet vi ikke bruker😄 

TS

Anonymkode: f7117...ed6