vil du...

[monikabrx]

Når du dør, vil du da begraves eller kremeres??

Og hvorfor akkurat det....

Vet mange ikke vil prate om det,men vi satt en kveld og diskuterte.

Vi var 12 stykker.....

Og 11 av oss hadde en oppfattning av hva vi ønsket.

De fleste så på det som en "krise" å bli kremert hvis de ønsker å begraves og motsatt.

Jeg må innrømme at jeg ble sjokert over hvor mye de faktisk hadde tenkt på det......

Har du tenkt på det?

[Gjest Leya]

Jeg har tenkt masse på det!

Før ville jeg begraves! Bombesikkert.

Nå ønsker jeg å kremeres. Vet ikke helt vhorfor det har endret seg.

[Gjest camillo]

Det blåser jeg i.

[Knurr]

Har tenkt mye på det. Og rent logisk er det det samme for meg. Men jeg merker at jeg ville fått hetta hvis jeg viste at jeg skulle kremeres (veldig angst for brann), så jeg vil begraves (å råtne er kanskje ikke så mye bedre, men allikevel).

[Gjest Gjest]

Jeg vil begraves, men helst ikke rett ned i jorda. Ønsker helst å ligge i krypt/mausoleum dersom dette er mulig her på berget.

[Gjest gjest1]

Vi har ikke noen tradisjon for det i min familie, men jeg tror jeg vil kremeres. Liker bedre tanken på å brenne opp enn å råtne opp, for å si det sånn.

(sett litt mye på csi kanskje )

[Arkana]

Jeg har tenkt litt på det, og har egentlig ingen spesielle ønsker. Når jeg er død så er jeg død, jeg vil heller at min families ønsker når den tid kommer skal telle mest. Da Pappa døde var det helt utelukket med kremering, jeg følte at det var viktig og riktig at han ble begravet, noe resten av familien var enig i. Vi snakket aldri om evt kremering, begravelse var opplagt. Jeg vet ikke hva han hadde ønsket selv, men jeg tror at han, som meg, ville syntes at det viktigste var hva de gjenværende ønsket. Kremering virker litt brutalt, og jeg må innrømme at det føles litt bedre å tenke på at hele kroppen hans ligger der i graven og ikke bare litt aske.

[Gjest King James]

Jeg skal kremeres Og så ønsker jeg og ha asken min spred over et sted i England. Men hvor vet jeg ikke.

Endret 18. mars 2006 av King James

[Gjest Ester]

Det blåser jeg i.

←

Samme her! Har problemer nok med å bestemme meg for hva jeg skal gjøre mens jeg ennå er i live, så hva som skal skje med kroppen min etter min død har jeg aldri viet en tanke! Det samme gjelder ritualet med sanger etc. Synes de pårørende skal få bestemme sånt, jeg. Det er de som skal holde og delta i seremonien, jeg er jo dau!

Endret 18. mars 2006 av Ester

[Gjest camillo]

Samme her! Har problemer nok med å bestemme meg for hva jeg skal gjøre mens jeg ennå er i live, så hva som skal skje med kroppen min etter min død har jeg aldri viet en tanke! Det samme gjelder ritualet med sanger etc. Synes de pårørende skal få bestemme sånt, jeg. Det er de som skal holde og delta i seremonien, jeg er jo dau!

←

Ja, nettopp. Den dagen jeg dauer skal jeg slutte å være kontrollfreak, altså. Satser på at de fikser det.

[Arkana]

Det samme gjelder ritualet med sanger etc. Synes de pårørende skal få bestemme sånt, jeg. Det er de som skal holde og delta i seremonien, jeg er jo dau!

←

Mange pårørende, inkludert meg og min familie, synes det er viktig og fint om begravelsen gjenspeiler noe av den avdødes personlighet. Jeg sier ikke at man skal detaljplanlegge begravelsen sin og sørge for å utdele ferdig program i god tid før ens død, men jeg synes det er fint om man kan lufte noen tanker og idéer som kan tas fram når det trengs.

[Gjest Chrizzy]

Jeg vil kremeres. Fordi jeg synes det virker mye bedre enn å bli spist av makk og sånn Men jeg vil ikke at asken skal oppbevares, jeg vil at den skal bli strødd ut over havet..

[Gjest Ester]

Mange pårørende, inkludert meg og min familie, synes det er viktig og fint om begravelsen gjenspeiler noe av den avdødes personlighet. Jeg sier ikke at man skal detaljplanlegge begravelsen sin og sørge for å utdele ferdig program i god tid før ens død, men jeg synes det er fint om man kan lufte noen tanker og idéer som kan tas fram når det trengs.

←

Jeg mener at f eks taler i begravelsen skal fortelle noe om hvordan de pårørende husker den avdøde, ikke hvordan den pårørende ønsker å bli husket og omtalt.

[Gjest camillo]

Mange pårørende, inkludert meg og min familie, synes det er viktig og fint om begravelsen gjenspeiler noe av den avdødes personlighet. Jeg sier ikke at man skal detaljplanlegge begravelsen sin og sørge for å utdele ferdig program i god tid før ens død, men jeg synes det er fint om man kan lufte noen tanker og idéer som kan tas fram når det trengs.

←

Det er igrunnen ikke meningen å motsi deg på dette, siden det over hodet ikke plager meg at dere gjør det slik - men jeg mener nå at de nærmeste kjenner meg godt nok til å kunne gjøre begravelsen min personlig uten at jeg legger meg opp i det likevel.

[Gjest LoisLane]

Jeg har gitt klar beskjed til familien min om at jeg skal kremeres. Får nesten hetta av tanken på at jeg skal ligge i jorda - død eller ikke.

[*melis*]

Hadde det vært opp til meg hadde jeg villet havnet et kaldt sted slik at jeg ikke råtner. Klarer ikke tanken på at jeg skal råtne bort eller brenne opp uansett hvor død jeg er Innert inne har jeg jo fortsatt et håp om at det skal skje en verdensrevolusjon en gang slik at man skal kunne gjenoppleve folk, og da er det jo en fordel å se ssånn noenlunde OK ut

[Montezuma]

Jeg hadde ikke noe klart ønske om dette, så da min mann sa han ville foretrukket begravelse, så ville jeg det også.

Men nå er det en gang sånn at dette kan man ikke alltid velge. I Oslo tror jeg de bare kremerer. Det har ihvertfall vært det pga plass-/ressursmangel.

Samme gjaldt der bestemoren min døde for litt tid siden.

[Gjest Gjest]

Kanskje litt på siden, men er det noen som vet hvor mye en kremasjon koster?

[Gjest Gjesta]

Har egentlig ikke bestemt meg enda. :klø:

Mest sannsynlig tar familien min valget for meg om (og når) jeg dør.

[Colargol]

Jeg har faktisk ikke tenkt tanken på muligheten for å bli kremert jeg! Blir nok begravelse med kiste og ned i jorda på meg!

Begraver man ikke urnene til de som har blitt kremert også da? Hvis ikke noe annet spesiellt er ønskelig mener jeg?

Uff..nesten litt ekkelt å skrive om min egen død...får frysninger...