Vil ikke vise meg meldinger med sin venn

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg er i et ekteskap med mange år med sinneutbrudd, kritikk, løgner, manipulering osv osv. For noen måneder dro han på en gutteferie med en mye yngre, singel venn som ikke har barn eller andre forpliktelser – til tross for at jeg ba ham om å ikke dra.

I etterkant har det skjedd flere ting, og jeg valgte å bestille mekling. Da fikk han panikk og ba om en ny sjanse, med mange løfter. Jeg sa at jeg trengte å se telefonen hans der og da – og at hvis jeg ikke fant noe mistenkelig, skulle jeg avbestille meklingen, og han skulle søke hjelp. Først nektet han, men så gikk han med på det, men kun hvis han fikk sitte ved siden av meg mens jeg så. Før han ga meg telefonen, sa han noe lignende: «Du må huske at du har sagt at du ikke elsker meg mer.»

Jeg fikk sett anropsloggen og sms-ene, og begynte å lete etter samtalen med vennen han hadde vært på ferie med. Den nektet han meg å se. Han tok telefonen tilbake, og for meg ble det et tydelig tegn på at han skjuler noe. Tidligere i forholdet (før vi giftet oss) oppdaget jeg at han hadde vært utro etter å ha sett en samtale med en venninne. Det ble tilgitt, da jeg var dum og forelsket. Men det var derfor det var ekstra viktig for meg å få se denne samtalen nå, da intuisjonen om at det har skjedd noe er der.

I ettertid sier han at jeg fikk se alt på telefonen, og at jeg nå anklager ham for å være homofil fordi jeg ikke fikk se samtalen med vennen. Jeg tror han har vært utro, og at vennen vet hva som har skjedd.

Etter så mange år med gaslighting kjenner jeg at jeg ikke lenger klarer å stole helt på min egen vurderingsevne.

Ville dere også følt dere sikre på at noe skjules i en slik situasjon? Jeg har fortalt dette til mine venner, men de mener at jeg ikke kan si med 100% sikkerhet at noe her skjedd. De sier likevel at jeg bør forlate han pga alt det andre. 

Jeg kjenner at jeg trenger å høre andres tanker. Innerst inne vet jeg at dette ikke burde ha noe å si, men det koker inni meg at han bare kan komme med en slik konklusjon og tro at han kommer unna med det. 

Anonymkode: ec1f9...809

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hei,

Jeg er i et ekteskap med mange år med sinneutbrudd, kritikk, løgner, manipulering osv osv. 

Anonymkode: ec1f9...809

Glem meldingene, de er private mellom venner. Les heller den setningen du innleder med her, og så spør du deg hvorfor du er det og hvordan du kommer deg ut av det.

Anonymkode: b9ad0...1a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Etter så mange år med gaslighting kjenner jeg at jeg ikke lenger klarer å stole helt på min egen vurderingsevne.

 

Etter mange år i en sånn situasjon, er det best å bare komme seg helt ut. Uansett. Denne turen som han har vært på, er bare dråpen som har fått begret til å endelig renne over. 

Kom deg ut. Uansett hva han sier, blokker ørene dine. Ignorer det. 

Anonymkode: 32cb1...eca

[Rainstorm2.0]

Har det noe å si om han skjuler utroskap? Jeg tror du vet hva du vil innerst inne. 

Still deg selv alle spørsmålene du trenger for å finne ut av hva som gjør at du blir. Hva er du redd for skal skje. Og så møt de bekymringene en etter en. 

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei,

Jeg er i et ekteskap med mange år med sinneutbrudd, kritikk, løgner, manipulering osv osv. For noen måneder dro han på en gutteferie med en mye yngre, singel venn som ikke har barn eller andre forpliktelser – til tross for at jeg ba ham om å ikke dra.

I etterkant har det skjedd flere ting, og jeg valgte å bestille mekling. Da fikk han panikk og ba om en ny sjanse, med mange løfter. Jeg sa at jeg trengte å se telefonen hans der og da – og at hvis jeg ikke fant noe mistenkelig, skulle jeg avbestille meklingen, og han skulle søke hjelp. Først nektet han, men så gikk han med på det, men kun hvis han fikk sitte ved siden av meg mens jeg så. Før han ga meg telefonen, sa han noe lignende: «Du må huske at du har sagt at du ikke elsker meg mer.»

Jeg fikk sett anropsloggen og sms-ene, og begynte å lete etter samtalen med vennen han hadde vært på ferie med. Den nektet han meg å se. Han tok telefonen tilbake, og for meg ble det et tydelig tegn på at han skjuler noe. Tidligere i forholdet (før vi giftet oss) oppdaget jeg at han hadde vært utro etter å ha sett en samtale med en venninne. Det ble tilgitt, da jeg var dum og forelsket. Men det var derfor det var ekstra viktig for meg å få se denne samtalen nå, da intuisjonen om at det har skjedd noe er der.

I ettertid sier han at jeg fikk se alt på telefonen, og at jeg nå anklager ham for å være homofil fordi jeg ikke fikk se samtalen med vennen. Jeg tror han har vært utro, og at vennen vet hva som har skjedd.

Etter så mange år med gaslighting kjenner jeg at jeg ikke lenger klarer å stole helt på min egen vurderingsevne.

Ville dere også følt dere sikre på at noe skjules i en slik situasjon? Jeg har fortalt dette til mine venner, men de mener at jeg ikke kan si med 100% sikkerhet at noe her skjedd. De sier likevel at jeg bør forlate han pga alt det andre. 

Jeg kjenner at jeg trenger å høre andres tanker. Innerst inne vet jeg at dette ikke burde ha noe å si, men det koker inni meg at han bare kan komme med en slik konklusjon og tro at han kommer unna med det. 

Anonymkode: ec1f9...809

Du stoler ikke på han lengere. Bare dette sier alt ang å fortsette forholdet. Et forhold uten tillit er ikke liv laga. 

[AnonymBruker]

Utro eller ikke, gå fra ham! 

Anonymkode: 4ec95...3e9

[BobbySocks]

Bare gå. Så laget du deg et liv uten så mye drama.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei,

Jeg er i et ekteskap med mange år med sinneutbrudd, kritikk, løgner, manipulering osv osv. For noen måneder dro han på en gutteferie med en mye yngre, singel venn som ikke har barn eller andre forpliktelser – til tross for at jeg ba ham om å ikke dra.

I etterkant har det skjedd flere ting, og jeg valgte å bestille mekling. Da fikk han panikk og ba om en ny sjanse, med mange løfter. Jeg sa at jeg trengte å se telefonen hans der og da – og at hvis jeg ikke fant noe mistenkelig, skulle jeg avbestille meklingen, og han skulle søke hjelp. Først nektet han, men så gikk han med på det, men kun hvis han fikk sitte ved siden av meg mens jeg så. Før han ga meg telefonen, sa han noe lignende: «Du må huske at du har sagt at du ikke elsker meg mer.»

Jeg fikk sett anropsloggen og sms-ene, og begynte å lete etter samtalen med vennen han hadde vært på ferie med. Den nektet han meg å se. Han tok telefonen tilbake, og for meg ble det et tydelig tegn på at han skjuler noe. Tidligere i forholdet (før vi giftet oss) oppdaget jeg at han hadde vært utro etter å ha sett en samtale med en venninne. Det ble tilgitt, da jeg var dum og forelsket. Men det var derfor det var ekstra viktig for meg å få se denne samtalen nå, da intuisjonen om at det har skjedd noe er der.

I ettertid sier han at jeg fikk se alt på telefonen, og at jeg nå anklager ham for å være homofil fordi jeg ikke fikk se samtalen med vennen. Jeg tror han har vært utro, og at vennen vet hva som har skjedd.

Etter så mange år med gaslighting kjenner jeg at jeg ikke lenger klarer å stole helt på min egen vurderingsevne.

Ville dere også følt dere sikre på at noe skjules i en slik situasjon? Jeg har fortalt dette til mine venner, men de mener at jeg ikke kan si med 100% sikkerhet at noe her skjedd. De sier likevel at jeg bør forlate han pga alt det andre. 

Jeg kjenner at jeg trenger å høre andres tanker. Innerst inne vet jeg at dette ikke burde ha noe å si, men det koker inni meg at han bare kan komme med en slik konklusjon og tro at han kommer unna med det. 

Anonymkode: ec1f9...809

Du går.videre med mekling og går fra ham. Ferdig snakka. 

Anonymkode: a2b8a...41a

[AnonymBruker]

Rainstorm2.0 skrev (3 timer siden):

Har det noe å si om han skjuler utroskap? Jeg tror du vet hva du vil innerst inne. 

Still deg selv alle spørsmålene du trenger for å finne ut av hva som gjør at du blir. Hva er du redd for skal skje. Og så møt de bekymringene en etter en. 

Jeg vet at det kanskje høres rart ut at jeg føler jeg må bevise utroskap, men det handler mye om hvordan han fremstiller seg selv. Han er utrolig flink til å male et bilde av seg selv som den perfekte far og ektefelle. Han som alltid står på for familien, som gjør alt riktig. For når jeg nå velger å gå, vil det være helt uforståelig for dem rundt ham. Jeg vet at jeg risikerer å bli sett på som den som ødelegger familien – selv om det i virkeligheten er jeg som har levd med psykisk vold og konstant uro. Jeg, som faktisk har vært offer i dette forholdet, skal nå også bli syndebukken i andres øyne.

Og midt i alt dette bærer jeg på en enorm frykt for å ødelegge livene til barna mine. Selv om jeg innerst inne vet at det ikke er godt for dem å vokse opp i et hjem med dysfunksjonelle mønstre og spenning i lufta hele tiden, gjør det vondt likevel. Jeg har så smått begynt å snakke med det eldste barnet vårt, og reaksjonen hans… den knuste hjertet mitt.

– TS

Anonymkode: ec1f9...809

[AnonymBruker]

Helt fantastisk hvordan du maler bilder av denne mannen som et monster for deretter å velge å bli i forholdet fordi du føler/mener/ønsker - og what not.. 

Får en sterk følelse av at du ikke er så uskyldig i denne relasjonen som du prøver å fremstå som. 

Anonymkode: df03a...ec8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Helt fantastisk hvordan du maler bilder av denne mannen som et monster for deretter å velge å bli i forholdet fordi du føler/mener/ønsker - og what not.. 

Får en sterk følelse av at du ikke er så uskyldig i denne relasjonen som du prøver å fremstå som. 

Anonymkode: df03a...ec8

Forstår godt at det kan være vanskelig å sette seg inn i hvordan det faktisk er å leve i et forhold som jeg har beskrevet. Jeg ville nok ha tenkt det samme om noen andre, hadde jeg ikke opplevd det selv. Det kan virke selvmotsigende, at jeg beskriver store problemer, men likevel blir værende. Det er ofte at jeg har tvilt, utsatt ting, sagt ja til å prøve igjen, selv når det gjør vondt. Jeg går rundt og tenker, er det jeg som overreagerer, er det virkelig så ille? Er det slik det skal være i et forhold?
 

TS

Anonymkode: ec1f9...809

[AnonymBruker]

Du høres ut som x kona til en jeg kjenner. Folk må jo få ha et privatliv og du trenger ikke vite hva han gjør til enhver tid. Kom deg videre. 

Anonymkode: f245a...9d2

[AnonymBruker]

100% at han har vært utro eller snakker om shady shit med kompisen. Ikke vær naiv. 

Gå fra han. Du kaster bort livet ditt på dette, bokstavelig talt. 

Hilsen hu som har vært der selv og største angeren er at jeg ikke dro tidligere. 

Anonymkode: 9f961...2f4

[AnonymBruker]

Du overreagerer ikke, Ts! Det er verre enn hva du fremstiller det som!

Du skriver at mannen har sinnemestringsproblemer som har preget deg (og helt sikkert også barna), at han stadig kritiserer urimelig, at han har løyet og bedratt deg over år, og at han er en manipulerende mann.

I den aktuelle episoden hvor du ba om å få se telefonen så gjorde han det samme igjen. Han løy til deg, og så har han forsøkt å manipulere deg.

Du er som hamsteren i hjulet, løper og løper og løper, men kommer deg aldri noen vei. Skriver ikke dette for å kritisere deg, men for å vise deg at ting ikke blir bedre i det forholdet. Han viste deg hvem han var før dere giftet dere, og når du lot ham få en sjanse til likevel og giftet deg med ham, så tok han ikke sjansen - tvert imot har han fortsatt å behandle deg og ungene på en psykisk voldelig måte. Psykisk vold er straffbart!

Du har levd med psykisk vold over mange år! Altfor mange år!

Jeg tror de fleste kan forstå at du ville syntes at det var lettere om du fikk bevis på at mannen var utro nå. Men vi som sitter og leser hva du skriver, vi ser at det å tviholde på ønsket om "beviser" om utroskap, vi ser at det er det som holder deg igjen i dette voldelige forholdet, det som stopper deg for å ta ansvar for ditt eget og barnas liv.

Du trenger ikke flere bevis. Denne mannen har vært utro før, og han har vært psykisk voldelig mot deg og ungene over altfor mange år!

 

Jeg synes du skal kontakte Krisesenteret, få samtaler med dem, for du trenger å ta ansvar for deg selv og barna nå og få dere ut av dette voldelige hjemmet!

https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/

 

Og du - om du nå begynner å fortelle din familie og dine nærmeste, som du stoler på, sannheten om dette forholdet, hvor voldelig han har vært i mange år, så trenger du ikke beviser for utroskap. Fortell familie og venner at han var utro før dere giftet dere, at han etter dere giftet dere har løyet, manipulert, kristsert, hatt et sinne han ikke har kontroll på, at han har vært psykisk voldelig i alle disse årene. Står du støtt i sannheten, og stødige mennesker rundt deg kjenner sannheten, så er det nok.

Anonymkode: 65a2a...797

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Du overreagerer ikke, Ts! Det er verre enn hva du fremstiller det som!

Du skriver at mannen har sinnemestringsproblemer som har preget deg (og helt sikkert også barna), at han stadig kritiserer urimelig, at han har løyet og bedratt deg over år, og at han er en manipulerende mann.

I den aktuelle episoden hvor du ba om å få se telefonen så gjorde han det samme igjen. Han løy til deg, og så har han forsøkt å manipulere deg.

Du er som hamsteren i hjulet, løper og løper og løper, men kommer deg aldri noen vei. Skriver ikke dette for å kritisere deg, men for å vise deg at ting ikke blir bedre i det forholdet. Han viste deg hvem han var før dere giftet dere, og når du lot ham få en sjanse til likevel og giftet deg med ham, så tok han ikke sjansen - tvert imot har han fortsatt å behandle deg og ungene på en psykisk voldelig måte. Psykisk vold er straffbart!

Du har levd med psykisk vold over mange år! Altfor mange år!

Jeg tror de fleste kan forstå at du ville syntes at det var lettere om du fikk bevis på at mannen var utro nå. Men vi som sitter og leser hva du skriver, vi ser at det å tviholde på ønsket om "beviser" om utroskap, vi ser at det er det som holder deg igjen i dette voldelige forholdet, det som stopper deg for å ta ansvar for ditt eget og barnas liv.

Du trenger ikke flere bevis. Denne mannen har vært utro før, og han har vært psykisk voldelig mot deg og ungene over altfor mange år!

 

Jeg synes du skal kontakte Krisesenteret, få samtaler med dem, for du trenger å ta ansvar for deg selv og barna nå og få dere ut av dette voldelige hjemmet!

https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/

 

Og du - om du nå begynner å fortelle din familie og dine nærmeste, som du stoler på, sannheten om dette forholdet, hvor voldelig han har vært i mange år, så trenger du ikke beviser for utroskap. Fortell familie og venner at han var utro før dere giftet dere, at han etter dere giftet dere har løyet, manipulert, kristsert, hatt et sinne han ikke har kontroll på, at han har vært psykisk voldelig i alle disse årene. Står du støtt i sannheten, og stødige mennesker rundt deg kjenner sannheten, så er det nok.

Anonymkode: 65a2a...797

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare så ærlig og grundig. Det du skriver treffer meg hardt, men på en måte jeg faktisk trenger. Du har helt rett i at jeg har blitt sittende fast i et mønster der jeg venter på «det store beviset» – fordi det da ville vært enklere å forklare både for meg selv og andre hvorfor jeg går.

Jeg skal ta kontakt med krisesenter, takk for det gode rådet. 

Jeg er takknemlig for støtten, og for at noen ser det så klart når jeg selv tviler.

Ts

Anonymkode: ec1f9...809

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

100% at han har vært utro eller snakker om shady shit med kompisen. Ikke vær naiv. 

Gå fra han. Du kaster bort livet ditt på dette, bokstavelig talt. 

Hilsen hu som har vært der selv og største angeren er at jeg ikke dro tidligere. 

Anonymkode: 9f961...2f4

Ja, denne vennen er en gutt på rundt 20 år. Min man er en mann som nærmer seg 40 år. Hadde de hatt noen ting til felles, så hadde jeg forstått vennskapet, men det har de ikke. 

Det gjør sterkt inntrykk å høre at du har vært i noe lignende, og at du angrer på at du ikke dro tidligere. Kan jeg spørre om du hadde barn med denne partneren? 

Ts

Anonymkode: ec1f9...809

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Du høres ut som x kona til en jeg kjenner. Folk må jo få ha et privatliv og du trenger ikke vite hva han gjør til enhver tid. Kom deg videre. 

Anonymkode: f245a...9d2

Jeg forstår at du kanskje ser det annerledes, men situasjonen min handler ikke om nekte noen et privatliv. Min mann er snart 40 år og har to små barn – den yngste var bare tre måneder da han valgte å reise på ferie med en 20 år gammel, singel kompis uten forpliktelser. Aldri i min villeste fantasi hadde han godtatt at jeg dro på ferie med en 20 år gammel singel venninne mens han var med begge barna. Jeg har hatt flere jobbreiser til utlandet, og hver gang har han gjort livet mitt til et helvete i forkant og underveis med trusler om at han skal gå fra meg. 
 

TS

Anonymkode: ec1f9...809

[MizzVic]

Du sier han fremstår perfekt.

Nå er det slik at de færreste er klar over hvordan det faktisk er hjemme hos andre.

Hvis noen reagerer, holder det at du sier at det er to sider av en sak.

Er du oppegående da, forstår du resten.

 

[AnonymBruker]

Off, TS, du virker ikke noe særlig lykkelig sammen med denne mannen.. Vil anbefale at du finner noen utenfra å prate med.. Og skilsmisse..

Anonymkode: d9ae0...ec9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Off, TS, du virker ikke noe særlig lykkelig sammen med denne mannen.. Vil anbefale at du finner noen utenfra å prate med.. Og skilsmisse..

Anonymkode: d9ae0...ec9

Ja, jeg prøver å snakke med mine nærmeste om det. 
 

Blir nok til at jeg søker om seperasjon etter mekling. 
 

TS

Anonymkode: ec1f9...809