Blitt rik etter 15 år i relativ fattigdom, men har et enormt "snerpent" tankesett

[AnonymBruker]

Jeg er en 35 år gammel kvinne som har slitt med helsa siden jeg var barn, men prøvd og prøvd å komme meg i jobb, men så har jeg vært inn og ut av sykehus og aldri greidd det, men likevel ikke fått uføretrygd, så jeg har gått på sosialhjelp og AAP hele mitt liv, utenom de korte periodene jeg greide å jobbe. Jeg har i snitt hatt en netto inntekt på 160 000-250 000 de siste 15 årene. Nå har jeg brått blitt "rik". Sikkert ikke så rik i forhold til det andre mener er rik da men la gå. 

Men hele tankesettet mitt er orientert rundt at "jeg har ikke råd". Har ikke råd til frisør, til nye truser, til å reise, til ditt eller datt. Alle tankene kommer tilbake dit. Så når jeg forsøker å tenke at nå kan jeg kanskje leve litt friere, så blir jeg kvalm og uvel, jeg får sikkert angst rett og slett. Jeg har funnet gode løsninger på det meste, og det er jo fint det, er ikke sånn at jeg trenger å bruke en hel oppvasktablett i maskinen når jeg kan bruke en halv. Men jeg skulle jo ønske at jeg kunne nyte godt av det litt da, få et friere liv. For jeg har levd enormt begrenset disse 15 årene. Men det jeg ikke forstår er hvordan jeg skal få til det, når jeg nå er så begrenset mentalt med tanke på hva jeg kan og ikke kan gjøre.

Det jeg lurer på er hvordan jeg kan bryte fri av dette? For det er som en ubevisst programmering rett og slett, automatiske tanker som kommer hele tiden. En ting er at jeg har avvent meg å tenke at jeg kan gjøre noe særlig som helst som koster noe, en annen ting er at når jeg først tenker noe jeg ønsker så kommer det automatisk "nei, jeg må heller spare de pengene" og når jeg nå tenker jeg er fri så blir jeg fryktelig fysisk uvel. 

Anonymkode: 61dc9...bb3

[AnonymBruker]

Jeg har vært gjennom helt det samme som deg, jeg har fortsatt litt "har ikke råd" mentalitet og føler at jeg tar godt i når jeg kjøper original cola og solo i stede for coop varianten feks.

Det tar tid, god tid, å plutselig venne seg til at en har mer, når jeg opplevde dette for noen år siden så var det mer kontanter i bruk. Jeg hadde konvolutter med penger, beregnet til hvert formål og ting feks. 

Men det tar tid, måtte også jobbe med selvfølelsen min mer, at det er greit å bruke "så mye på meg". 

Anonymkode: 3a5e1...518

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har vært gjennom helt det samme som deg, jeg har fortsatt litt "har ikke råd" mentalitet og føler at jeg tar godt i når jeg kjøper original cola og solo i stede for coop varianten feks.

Det tar tid, god tid, å plutselig venne seg til at en har mer, når jeg opplevde dette for noen år siden så var det mer kontanter i bruk. Jeg hadde konvolutter med penger, beregnet til hvert formål og ting feks. 

Men det tar tid, måtte også jobbe med selvfølelsen min mer, at det er greit å bruke "så mye på meg". 

Anonymkode: 3a5e1...518

Du aner ikke hvor godt det var å høre fra noen som forstår akkurat nå! Kan ikke snakke med det til noen for de er bare sånn "hvorfor er du ikke glad?" (og en sa "du kan gi pengene til meg om du ikke vil ha dem") og jeg er jo selvsagt glad, dette er jo en enorm lettelse og befrielse. Men så er hodet fanget likevel da. Og klart jeg trenger dem, men når en har gått i 15 år og lært seg å ikke trenge selv det man trenger, ja da blir det et problem. Takk for at du delte og viste meg at du forstår. 

Det jeg tenker er at dette egentlig er en mulighet til å gjøre mer så jeg får bedre helse, for det er klart å leve sånn har påvirket helsa negativt også, men hodet er bare så låst. Har ikke tenkt på at det handler om at jeg ikke synes jeg kan bruke "så mye på meg", har bare mer tenkt at det handlet om trygghet, at jeg måtte spinke og spare og det å nå bruke føles enormt utrygt. 

Har det vært noen ting som har hjulpet deg å venne deg til det? 

TS

Anonymkode: 61dc9...bb3

[AnonymBruker]

Du bør definere denne rikdommen mer om du vil ha kosntruktive tilbakemeldinger. 

Hvis du har fått 10 millioner, så vil rådene være drastisk annerledes enn om du hadde 10 milliarder. 

Er det førstnevnte, så vil rådene sentrere rundt å beholde tankesettet om å være påpasselig med pengene. Invester lurt og lev som før. 

Er det sistnevnte, så kan du kaste alle hemninger på båten. Du har mer enn nok resten av livet. 

Anonymkode: 94fa5...c46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du aner ikke hvor godt det var å høre fra noen som forstår akkurat nå! Kan ikke snakke med det til noen for de er bare sånn "hvorfor er du ikke glad?" (og en sa "du kan gi pengene til meg om du ikke vil ha dem") og jeg er jo selvsagt glad, dette er jo en enorm lettelse og befrielse. Men så er hodet fanget likevel da. Og klart jeg trenger dem, men når en har gått i 15 år og lært seg å ikke trenge selv det man trenger, ja da blir det et problem. Takk for at du delte og viste meg at du forstår. 

Det jeg tenker er at dette egentlig er en mulighet til å gjøre mer så jeg får bedre helse, for det er klart å leve sånn har påvirket helsa negativt også, men hodet er bare så låst. Har ikke tenkt på at det handler om at jeg ikke synes jeg kan bruke "så mye på meg", har bare mer tenkt at det handlet om trygghet, at jeg måtte spinke og spare og det å nå bruke føles enormt utrygt. 

Har det vært noen ting som har hjulpet deg å venne deg til det? 

TS

Anonymkode: 61dc9...bb3

Jeg forstår deg godt, og folk sa det samme til meg "kjøp deg nyere bil, bytt ut den gamle tv" osv, men for meg var det store alvorlige summer på en gang, hadde vel fått infarkt å gå fra å telle kroner til å plutselig skulle bruke en halv million på en uke...! 😅 

Det er ikke bare at vi har lært å klare oss på lite, det har også blitt en svært liten komfortsone vi måtte finne oss i, og en smal sti å gå på. Du må bare gi deg selv tid og lene deg inn i det, med tiden vil det bli mer naturlig for deg, men start i det små, og vær forberedt på at hver bedre ting du unner deg selv, vil det nok komme masse følelser, tårer kanskje. Jeg gråt når jeg kom hjem og hadde kjøpt både fisk og kjøtt, feks, jeg hadde dårlig samvittighet for å bruke så mye, osv. Mange tanker. 

Begynn i det små, tenk at neste uke skal du feks kjøpe en ting du trenger/skulle byttet ut osv. Samme om den bare koster 50 kr, men den må være litt bedre enn det du har.

Du har ikke bare måtte knipe hardt igjen økonomisk, du har også vært syk, og da er det to prosesser som vil skje, en bedre eller lettere helse OG bedre råd, selv om det er et mirakel og alt en håper på, er det fortsatt viktig å venne seg til det 

Anonymkode: 3a5e1...518

[AnonymBruker]

Alle burde vært som deg. Vi kommer alle til p måtte redusere forbruket vårt dramatisk snart uansett pga klima- utfordringer og miljøhensyn. 

Anonymkode: aba95...b90

[Apis]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du aner ikke hvor godt det var å høre fra noen som forstår akkurat nå! Kan ikke snakke med det til noen for de er bare sånn "hvorfor er du ikke glad?" (og en sa "du kan gi pengene til meg om du ikke vil ha dem") og jeg er jo selvsagt glad, dette er jo en enorm lettelse og befrielse. Men så er hodet fanget likevel da. Og klart jeg trenger dem, men når en har gått i 15 år og lært seg å ikke trenge selv det man trenger, ja da blir det et problem. Takk for at du delte og viste meg at du forstår. 

Det jeg tenker er at dette egentlig er en mulighet til å gjøre mer så jeg får bedre helse, for det er klart å leve sånn har påvirket helsa negativt også, men hodet er bare så låst. Har ikke tenkt på at det handler om at jeg ikke synes jeg kan bruke "så mye på meg", har bare mer tenkt at det handlet om trygghet, at jeg måtte spinke og spare og det å nå bruke føles enormt utrygt. 

Har det vært noen ting som har hjulpet deg å venne deg til det? 

TS

Anonymkode: 61dc9...bb3

Hadde begynt med å investere i helse og velvære,  tenkt litt på behovspyramiden, og dekt de grunnleggende behov med god samvittighet. Så kan du tenke at nå er du så privilgert at du nå kan, der du før ikke hadde et valg. Du kan nå velge å bruke en halv oppvasktabelett, fordi du kan, ikke fordi du må.

 

[AnonymBruker]

Hei ts, jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg fikk en erstatning når jeg ble ufør. Og selv med flere 100 000 på sparekonto fikk jeg meg ikke til å kjøpe en ny lampe jeg bpde ønsket meg og trengte.

 

Vil anbefale deg å investere i et par timer hos en god terapeut/ privat psykolog. Det kan gjøre underverker på forholdsvis kort tid. 

Anonymkode: 1328e...d6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg forstår deg godt, og folk sa det samme til meg "kjøp deg nyere bil, bytt ut den gamle tv" osv, men for meg var det store alvorlige summer på en gang, hadde vel fått infarkt å gå fra å telle kroner til å plutselig skulle bruke en halv million på en uke...! 😅 

Det er ikke bare at vi har lært å klare oss på lite, det har også blitt en svært liten komfortsone vi måtte finne oss i, og en smal sti å gå på. Du må bare gi deg selv tid og lene deg inn i det, med tiden vil det bli mer naturlig for deg, men start i det små, og vær forberedt på at hver bedre ting du unner deg selv, vil det nok komme masse følelser, tårer kanskje. Jeg gråt når jeg kom hjem og hadde kjøpt både fisk og kjøtt, feks, jeg hadde dårlig samvittighet for å bruke så mye, osv. Mange tanker. 

Begynn i det små, tenk at neste uke skal du feks kjøpe en ting du trenger/skulle byttet ut osv. Samme om den bare koster 50 kr, men den må være litt bedre enn det du har.

Du har ikke bare måtte knipe hardt igjen økonomisk, du har også vært syk, og da er det to prosesser som vil skje, en bedre eller lettere helse OG bedre råd, selv om det er et mirakel og alt en håper på, er det fortsatt viktig å venne seg til det 

Anonymkode: 3a5e1...518

Haha, jeg setter så pris på dette, samtidig som jeg kjenner at bare å engasjere meg i denne tråden gjør meg så kvalm og svimmel. Er så merkelig at jeg får fysiske utslag. Når du sier "fisk og kjøtt" tenker jeg "nei, det går jo ikke an!". Og da du nevnte det med TV, jeg har ikke hatt noe strømme-abonnement så jeg tenkte "jeg kunne jo kanskje fått meg Netflix" det er 99 kr i måneden sjekket jeg nå, og selv noe sånt "nei huff, det går ikke an". 

Det er akkurat den der svært lille komfortsonen som er greia, jeg har vent meg til at jeg gjør det beste ut av å ikke reise på ferie, gjør det beste ut av å låne bøker på biblioteket, ha lite, og noe av det vil jeg jo ta vare på, jeg må ikke bli en storforbruker, men livet er samtidig også veldig lite. Mange sosiale ting jeg har meldt meg ut av fordi det koster penger. Og tanken på å nå delta, ja, jeg blir litt skremt og har nok gjort det å være fattig litt til identiteten min, at "jeg er en sånn som ikke kan bli med på x og y". 

Tusen takk for at jeg fikk høre dine erfaringer og tipsene! Tar med meg det, at det er naturlig at det tar en del tid å venne seg til. ❤️ 

TS

Anonymkode: 61dc9...bb3

[AnonymBruker]

Nå skriver du ikke om det var en engangssum, eller bare en relativt grei inntekt i dagens samfunn.

Jeg har kjent på noe av det samme, å gå fra minus hver måned til å plutselig sitte igjen med overskudd. Man sitter hele tiden med angsten for at det skal komme en kjemperegning....  Det som hjalp meg, var å sette av noe til sparing hver måned, og en sum til ting jeg kan unne meg. F.eks 500 hver mnd kun til meg selv. Så kjøp nye truser. Og neste måned har du 500 å bruke til klær/whatever. Kosta trusene bare 100, har du 900 neste mnd kun på deg selv. Og allikevel vokser både buffer og sparekontoen fordi jeg sparer hver måned. 

Trenger du en ny seng eller ny tv, feks, føles det feil å kjøpe det når den gamle fungerer, men om du setter av 500 eller 1000 i mnd frem til du har spart opp til drømme-senga føles det mye mer greit. Den gamle er sliten, og må jo byttes uansett, og du sløser jo ikke, du har faktisk spart opp til den.. OG du har bufferen om det skulle skje noe uforutsett. 

Anonymkode: e3df3...902

[AnonymBruker]

Det tar tid å venne seg til en ny situasjon. Selvfølgelig endrer ikke hjernen din seg plutselig fra det ene til det andre sånn plutselig. Du har levd slik i mange år og dette er helt naturlig. Nå er du oppmerksom på "problemet" og jeg er helt sikker på at dette vil gå seg til etter hvert. Ta små skritt av gangen, vær tålmodig med deg selv... Dette går bra. ❤️ 

Anonymkode: 65ed7...810

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Alle burde vært som deg. Vi kommer alle til p måtte redusere forbruket vårt dramatisk snart uansett pga klima- utfordringer og miljøhensyn. 

Anonymkode: aba95...b90

Dette er et viktig poeng, og jeg tenker at noen av tingene jeg har lært med å være fattig, som å ta vare på det jeg har, ha en mindre garderobe, lappe og reparere klær og møbler, det tar jeg med meg videre. Samtidig finnes det flere ting å bruke penger på en materielle ting, og uavhengig av hva jeg bruker penger på så kommer den angsten. Og med tanke på mine vedvarende helseproblemer, så tror jeg ikke det å være så engstelig og fysisk uvel av å ha mer inntekt er positivt for samfunnet, da det blokkerer min bedring. Si meg, det å gå til frisør, ut for å spise, psykolog/fysio osv. er det også sånn som har klima og miljøavtrykk? (kanskje dumt spørsmål, men, den som ikke spør får ikke svar 😅)

Apis skrev (11 minutter siden):

Hadde begynt med å investere i helse og velvære,  tenkt litt på behovspyramiden, og dekt de grunnleggende behov med god samvittighet. Så kan du tenke at nå er du så privilgert at du nå kan, der du før ikke hadde et valg. Du kan nå velge å bruke en halv oppvasktabelett, fordi du kan, ikke fordi du må.

Det var en god tanke. Gjennom disse årene har jeg ofte tenkt "jeg skulle ønske jeg hadde råd til å gå til fysioterapeut" så kanskje hvis jeg kommer på de tingene jeg har forsaket og tenker litt ut fra helse og velvære at jeg får tanker om hva jeg nå kan utvide livet med. Og dette du sier med at jeg nå KAN, men ikke MÅ, hehe, holdt på å begynne å grine da jeg leste det, fordi det er så sprøtt fordi det er sant. Så mange valg jeg nå har, så mange muligheter, litt svimlende. 

TS

Anonymkode: 61dc9...bb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Det jeg lurer på er hvordan jeg kan bryte fri av dette? For det er som en ubevisst programmering rett og slett, automatiske tanker som kommer hele tiden. En ting er at jeg har avvent meg å tenke at jeg kan gjøre noe særlig som helst som koster noe, en annen ting er at når jeg først tenker noe jeg ønsker så kommer det automatisk "nei, jeg må heller spare de pengene" og når jeg nå tenker jeg er fri så blir jeg fryktelig fysisk uvel. 

Anonymkode: 61dc9...bb3

Dette var så utrolig gjenkjennbart 😅 Jeg var fattig i studietiden, gikk og samlet inn andres flasker og kunne ikke begripe folk som både kjøpte brus hver dag og ikke gadd pante. Men bra for meg. Husker jeg ble påspandert suppeposer av en studievenninne. Så kom jeg i jobb, fikk meg leilighet og ble gjeldsfri. Etter mange år med sparing er jeg nå det mange vil kalle rik, selv om jeg tjener dårlig. Kunne hatt råd til sekundærbolig, om det ikke var for formuesskatten.

Men som deg henger jeg fast i gamle mønstre. Kan unne meg ting, men går gjerne den ekstra kilometeren for å handle på tilbud. Forsåvidt ikke noe galt med å handle billig selv om man har råd til dyrt. Men skulle gjerne klart å legge av meg tankesettet om å spare på hver krone alltid. Og jeg blir megasur om jeg kjøper noe som kommer på tilbud dagen etterpå. 😄

En annen ting man merker når man blir eldre, er også at man gjerne ser på penger som av samme verdi de pleide å ha. Jeg synes fortsatt en tusenlapp er like mye som da jeg var barn, selv om jeg logisk sett vet det ikke stemmer. 

Anonymkode: 8a149...7ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hei ts, jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg fikk en erstatning når jeg ble ufør. Og selv med flere 100 000 på sparekonto fikk jeg meg ikke til å kjøpe en ny lampe jeg bpde ønsket meg og trengte.

 

Vil anbefale deg å investere i et par timer hos en god terapeut/ privat psykolog. Det kan gjøre underverker på forholdsvis kort tid. 

Anonymkode: 1328e...d6f

Det var et godt tips, sa du bare da at det skulle handle spesifikt om tankene rundt penger? 

Det er så sprøtt. Jeg går nesten flere ganger om dagen inn på nettbanken for å se at de er der fremdeles, og samtidig i butikken kjøper jeg den billige pestoen selv om jeg synes den dyrere er mye bedre. 😅

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Nå skriver du ikke om det var en engangssum, eller bare en relativt grei inntekt i dagens samfunn.

Jeg har kjent på noe av det samme, å gå fra minus hver måned til å plutselig sitte igjen med overskudd. Man sitter hele tiden med angsten for at det skal komme en kjemperegning....  Det som hjalp meg, var å sette av noe til sparing hver måned, og en sum til ting jeg kan unne meg. F.eks 500 hver mnd kun til meg selv. Så kjøp nye truser. Og neste måned har du 500 å bruke til klær/whatever. Kosta trusene bare 100, har du 900 neste mnd kun på deg selv. Og allikevel vokser både buffer og sparekontoen fordi jeg sparer hver måned. 

Trenger du en ny seng eller ny tv, feks, føles det feil å kjøpe det når den gamle fungerer, men om du setter av 500 eller 1000 i mnd frem til du har spart opp til drømme-senga føles det mye mer greit. Den gamle er sliten, og må jo byttes uansett, og du sløser jo ikke, du har faktisk spart opp til den.. OG du har bufferen om det skulle skje noe uforutsett. 

Anonymkode: e3df3...902

Det var en interessant tanke, som en slags overgang heller begynne med en fast sum jeg kan bruke på meg selv hver måned. Takk for tips! Og når du nevner dette med seng kom jeg på at det var noe jeg sa bare i fjor "når jeg blir rik, skal jeg kjøpe meg en sånn til 26 000 kr", men nå når jeg har de pengene, helt utenkelig å gjøre det! Og her i er noe av problemet, selv om jeg har tenkt at "nå kan jeg endelig kjøpe en ny treningstights siden den jeg har er ferdigslitt" og har satt av penger til nettopp det så er blokkeringen så stor at jeg ikke har gjort det, og all den tid bruker jeg en gjennomsiktig og ussel treningstights. 😅

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det tar tid å venne seg til en ny situasjon. Selvfølgelig endrer ikke hjernen din seg plutselig fra det ene til det andre sånn plutselig. Du har levd slik i mange år og dette er helt naturlig. Nå er du oppmerksom på "problemet" og jeg er helt sikker på at dette vil gå seg til etter hvert. Ta små skritt av gangen, vær tålmodig med deg selv... Dette går bra. ❤️ 

Anonymkode: 65ed7...810

Takk ❤️ Skal være tålmodig. Hehe, er nok bare litt utålmodig og lei, vil være fri, men blir så kvalm av tanken på å kjøpe noe, eller investere i noe. 

TS

Anonymkode: 61dc9...bb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Alle burde vært som deg. Vi kommer alle til p måtte redusere forbruket vårt dramatisk snart uansett pga klima- utfordringer og miljøhensyn. 

Anonymkode: aba95...b90

🤣

Anonymkode: 9548a...3f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Dette var så utrolig gjenkjennbart 😅 Jeg var fattig i studietiden, gikk og samlet inn andres flasker og kunne ikke begripe folk som både kjøpte brus hver dag og ikke gadd pante. Men bra for meg. Husker jeg ble påspandert suppeposer av en studievenninne. Så kom jeg i jobb, fikk meg leilighet og ble gjeldsfri. Etter mange år med sparing er jeg nå det mange vil kalle rik, selv om jeg tjener dårlig. Kunne hatt råd til sekundærbolig, om det ikke var for formuesskatten.

Men som deg henger jeg fast i gamle mønstre. Kan unne meg ting, men går gjerne den ekstra kilometeren for å handle på tilbud. Forsåvidt ikke noe galt med å handle billig selv om man har råd til dyrt. Men skulle gjerne klart å legge av meg tankesettet om å spare på hver krone alltid. Og jeg blir megasur om jeg kjøper noe som kommer på tilbud dagen etterpå. 😄

En annen ting man merker når man blir eldre, er også at man gjerne ser på penger som av samme verdi de pleide å ha. Jeg synes fortsatt en tusenlapp er like mye som da jeg var barn, selv om jeg logisk sett vet det ikke stemmer. 

Anonymkode: 8a149...7ac

😅 Haha! Ja, sånn! 

Det som er problemet med det her er jo ikke egentlig at jeg forbruker mindre, det kan jo sånn sett bare være positivt. Men det tar enormt med kapasitet å være i et sånt mangel-tankesett hele dagen. Selv om jeg nå er trygg økonomisk, så tenker jeg fortsatt som at jeg ikke er det. Selv om jeg nå er fri økonomisk, tenker jeg som at jeg ikke er det. Og det tapper krefter. Grunnen til at jeg primært vil være mer fri med penger er ikke fordi det er viktig for meg å ha masse ting og en annen standard, det er primært fordi jeg vil være mer fri mentalt. Det minner om generalisert angst, bare at det handler primært om alt som har med penger å gjøre, og det tar mye tid, og påvirker alle områdene av livet. 

TS

Anonymkode: 61dc9...bb3

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg også igjen i dette. Selv om jeg har bedre økonomi nå så sliter jeg med å skru på varme, kjøpe mat som ikke er på tilbud, kjøpe nye klær, briller, reparere varmekablene på badet. 
 

Det er en alarm som går hele tiden, det kan komme en stor regning. Min bedrede økonomiske situasjon er midlertidig, selv om jeg håper den ikke vil være det. 

Anonymkode: 60437...84f

[AnonymBruker]

Men TS, har du noen som hjelper deg økonomisk? 

Du sier du har blitt rik, har du plutselig fått flere millioner inn på konto, eller har du fått innvilget uføretrygd eller hva har skjedd? 

Mentaliteten din nå er ikke egentlig så dum å ha med seg videre skjønner du. Det kommer veldig an på hva situasjonen din er, kommer det inn flere penger neste måned eller er det det du har på bok nå du skal leve av resten av livet eller hva er greia? 

Jeg har vært fattig, og nå er jeg ikke det. Men jeg har fremdeles hullete truser og sjekker tilbud i butikken, til tross for at jeg har både penger på bok, snart nedbetalt bolig, og en over snittet god lønning hver måned. Men det er lett å gå i fella og bare bruke bruke bruke, det er en vanesak. Hvis du beholder litt av ditt nåværende tankesett har du større sannsynlighet for å klare deg bedre. Det eneste jeg virkelig vil anbefale er å bli mer kvalitetsbevisst, for det er dyrt å være fattig. Litt dyrere sko så kan de plutselig holde i flere år. 

Men hvis dette er en engangssum, så er det en helt annen sak enn om det er fast inntekt. Og da må du få helt andre råd..

Anonymkode: 3d342...b8a

[AnonymBruker]

Jeg er ganske mottatt av deg TS. Vokste selv om i fattigdom. Men fikk i voksen alder god økonomi og nå kjøper jeg det jeg vil når jeg vil og elsker å ikke måtte tenke på pengene når jeg har lyst på noe😊

Anonymkode: ed755...269

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er en 35 år gammel kvinne som har slitt med helsa siden jeg var barn, men prøvd og prøvd å komme meg i jobb, men så har jeg vært inn og ut av sykehus og aldri greidd det, men likevel ikke fått uføretrygd, så jeg har gått på sosialhjelp og AAP hele mitt liv, utenom de korte periodene jeg greide å jobbe. Jeg har i snitt hatt en netto inntekt på 160 000-250 000 de siste 15 årene. Nå har jeg brått blitt "rik". Sikkert ikke så rik i forhold til det andre mener er rik da men la gå. 

Men hele tankesettet mitt er orientert rundt at "jeg har ikke råd". Har ikke råd til frisør, til nye truser, til å reise, til ditt eller datt. Alle tankene kommer tilbake dit. Så når jeg forsøker å tenke at nå kan jeg kanskje leve litt friere, så blir jeg kvalm og uvel, jeg får sikkert angst rett og slett. Jeg har funnet gode løsninger på det meste, og det er jo fint det, er ikke sånn at jeg trenger å bruke en hel oppvasktablett i maskinen når jeg kan bruke en halv. Men jeg skulle jo ønske at jeg kunne nyte godt av det litt da, få et friere liv. For jeg har levd enormt begrenset disse 15 årene. Men det jeg ikke forstår er hvordan jeg skal få til det, når jeg nå er så begrenset mentalt med tanke på hva jeg kan og ikke kan gjøre.

Det jeg lurer på er hvordan jeg kan bryte fri av dette? For det er som en ubevisst programmering rett og slett, automatiske tanker som kommer hele tiden. En ting er at jeg har avvent meg å tenke at jeg kan gjøre noe særlig som helst som koster noe, en annen ting er at når jeg først tenker noe jeg ønsker så kommer det automatisk "nei, jeg må heller spare de pengene" og når jeg nå tenker jeg er fri så blir jeg fryktelig fysisk uvel. 

Anonymkode: 61dc9...bb3

Først av alt - sååå godt for deg at du er ute av fattigdommen! Så vil jeg si at det kommer til å gå seg til💖

Anonymkode: 81371...3d7