Skolesystemet - hvorfor lager vi så stort press på barna?

[PrivatiserAlt]

Jeg jobber som lege på et sykehus. 

Det er ikke på noe tidspunkt i karrieren min, hvor jeg har vært utsatt for like heftig konkurranse, og hvor prestasjon har hatt like stor betydning som på videregående. 

På sykehuset så kan til og med fatale feil feies under teppet pga ansvarspulverisering. Det er intern justis i kollegiet som står for mesteparten av kvaliteten, og egne sperrer. 

Som videregåendeelev, så skal du brennemerkes i trynet med hvor bra du er som menneske, med karakterer på hvor flink du er. Og nå kommer i tillegg sosiale medier for å skape større oversikt over hva du studerer og driver med. Dette skader ikke bare forfengeligheten til eleven, det skader også elevens interesse for fagene. Har du rett til å like matte hvis du bare får 5-er i det? Tør du si det?

Vi voksne, vi kan fint ha fritidsaktiviteter som vi er ræva i, og det gjør ingenting. Det er faktisk bare bra. Du kan være med i sangkor, synge som ei kråke, og allikevel har de fleste det gøy. Hvis dirigenten begynte å dele ut karakterer, så tror jeg fort pipen hadde fått en annen lyd (men neppe noe renere). Du kan holde på med dansing, men du trenger ikke stille opp i NM i latin og standard for det. Ingen bryr seg. 

Unge blir i økende grad syke. Men vi presser dem inn i et sammenlikningshelvete, og jeg skjønner ikke hvorfor, når arbeidslivet ikke er sånn. 

Må vi ha det slik? Er det nødvendig for å kunne ha statlig finansiert høyere utdanning? Er det av sysselsettingshensyn? 

[fru Alving]

Du som selv er lege kan jo svare på følgende, hvordan skal vi sile ut de best egnede av alle de som vil studere medisin når vi har så og så mange studieplasser?

Jeg tror at vi med fordel kunne starte med opptaksprøver, da blir ungdommen opptatt av å lære og av det de trenger for å passere nåløyet på sitt studie. Likevel, en perfekt modell finner vi ikke. 

En mulighet e rå la folk studere det de vil et år eller to, og så snevre inn hvem som kan få fortsette. Det fører jo med seg mange som studerer noe de vil uten å komme videre.

[AnonymBruker]

Er det virkelig et så stort press på ungdommen da? Fra samfunnet? Det synes jeg da virkelig ikke. Om noe, så er det de selv om skaper dette presset via sosiale medier. 

PrivatiserAlt skrev (7 timer siden):

Det er ikke på noe tidspunkt i karrieren min, hvor jeg har vært utsatt for like heftig konkurranse, og hvor prestasjon har hatt like stor betydning som på videregående. 

Hvor du fikk den konkurransen fra? Det har vel heller noe med at du ville inn på medisinstudiet.  Jeg opplevde aldri noe konkurranse da jeg gikk på vgs. Ingen i klassen min konkurrerte. Dette var også før sosiale medier, noe jeg mistenker også var for deg. 

Jeg har også vært lærer på vgs, og ingen av mine elever har snakket om press på karakter. Jeg har vært kontaktlærer for klassen som hadde det høyeste snittet i fylket, og selv ikke disse snakka om press. 

Dette presset tror jeg kun er i enkelte miljøet, på lik linje som enkelte opplever merkeklærpress, kroppsspress osv osv. 

Anonymkode: b694b...a2d

[AnonymBruker]

Lærere både på ungdomsskolen og vgs har elever som bryter sammen om de får en femmer så at en lærer ikke har fått med seg dette er merkverdig.

Anonymkode: b1e57...4fb

[PrivatiserAlt]

fru Alving skrev (3 timer siden):

Du som selv er lege kan jo svare på følgende, hvordan skal vi sile ut de best egnede av alle de som vil studere medisin når vi har så og så mange studieplasser?

Det er ingen vitenskap bak hva som utgjør den beste legen, kanskje fordi du har leger som kun jobber på lab, med vev og med lik, og enkelte som jobber klinisk i områder hvor svært høye samarbeidsevner og svært høy menneskelig forståelse er for å maksimere det som samfunnet vårt verdsetter.  

Det er ingen vitenskap bak hvordan et medisinstudium skal se ut, hva og hvor mye man må lære om molekylærbiologi, om kjemi om anatomi, farmakologi og fysiologi. Det er tradisjon. 

Jeg er ikke sikker på om noen har kunnskap om hvordan sile ut den beste legen. Erfaringsmessig er sektoren svært lite profesjonell på utvelgelse. Det opereres med enkle poengskalaer på siling av leger til LiS1, og de har heller ingen vitenskap bak vekting, det er subjektivt hva HR i de enkelte regionene har funnet opp. 

Dette behovete for siling oppstår fordi staten står bak utdannelsen. 

Det betyr at brennemerking av elever og konkurranse oppstår fordi staten har et behov, ikke nødvendigvis arbeidsmarkedet. Det syns jeg vi skal reflektere over. Hvis du nevner medisin, så kan vi nevne at halvparten av studentene utdannes i utlandet. Hvorfor må vi utdanne noen i Norge i det hele tatt. Hvorfor må staten stå bak utdanning?

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er det virkelig et så stort press på ungdommen da? Fra samfunnet? Det synes jeg da virkelig ikke. Om noe, så er det de selv om skaper dette presset via sosiale medier. 

Hvor du fikk den konkurransen fra? Det har vel heller noe med at du ville inn på medisinstudiet.  Jeg opplevde aldri noe konkurranse da jeg gikk på vgs. Ingen i klassen min konkurrerte. Dette var også før sosiale medier, noe jeg mistenker også var for deg. 

Jeg har også vært lærer på vgs, og ingen av mine elever har snakket om press på karakter. Jeg har vært kontaktlærer for klassen som hadde det høyeste snittet i fylket, og selv ikke disse snakka om press. 

Dette presset tror jeg kun er i enkelte miljøet, på lik linje som enkelte opplever merkeklærpress, kroppsspress osv osv. 

Anonymkode: b694b...a2d

En lærer som bagatelliserer at vi påfører barn en verdivurdering og et brennemerke vi ikke har bedt om selv. Hvilken overraskelse, at en lærer setter sine egne interesser først. 

[fru Alving]

Brennemerking, det var da voldsomt.

Det er nå en gang sånn at noen studier er mer attraktive enn andre, det kunne selvsagt være slik at alle som ville kom inn men for eksempel medisin er et studium med mye praksis og individuell veiledning. Det er ikke sånn at studentene lærer det de skal i en forelesningssal alene. Hvordan mener du vi skal gjøre det når det er flere som vil studere noe enn det vi har bruk for?

[AnonymBruker]

Det er for å presse dem inn i et maskineri, da som nå som alltid. Barn som har frihet blir som sand i maskineriet. 

 

Anonymkode: 8af76...bc7

[Fru Uperfekt]

PrivatiserAlt skrev (12 timer siden):

Jeg jobber som lege på et sykehus. 

Det er ikke på noe tidspunkt i karrieren min, hvor jeg har vært utsatt for like heftig konkurranse, og hvor prestasjon har hatt like stor betydning som på videregående. 

På sykehuset så kan til og med fatale feil feies under teppet pga ansvarspulverisering. Det er intern justis i kollegiet som står for mesteparten av kvaliteten, og egne sperrer. 

Som videregåendeelev, så skal du brennemerkes i trynet med hvor bra du er som menneske, med karakterer på hvor flink du er. Og nå kommer i tillegg sosiale medier for å skape større oversikt over hva du studerer og driver med. Dette skader ikke bare forfengeligheten til eleven, det skader også elevens interesse for fagene. Har du rett til å like matte hvis du bare får 5-er i det? Tør du si det?

Vi voksne, vi kan fint ha fritidsaktiviteter som vi er ræva i, og det gjør ingenting. Det er faktisk bare bra. Du kan være med i sangkor, synge som ei kråke, og allikevel har de fleste det gøy. Hvis dirigenten begynte å dele ut karakterer, så tror jeg fort pipen hadde fått en annen lyd (men neppe noe renere). Du kan holde på med dansing, men du trenger ikke stille opp i NM i latin og standard for det. Ingen bryr seg. 

Unge blir i økende grad syke. Men vi presser dem inn i et sammenlikningshelvete, og jeg skjønner ikke hvorfor, når arbeidslivet ikke er sånn. 

Må vi ha det slik? Er det nødvendig for å kunne ha statlig finansiert høyere utdanning? Er det av sysselsettingshensyn? 

Karakter presset på norsk vgs er ikke høy.