Brev til min eks

[AnonymBruker]

7 år siden vi møttes, jeg sto i mot da jeg innerst inne visste at dette ikke ville vare, men du ga deg ikke og jeg ga etter. Jeg fikk 6 fantastiske år med deg, vi delte alt av sorger og gleder, støttet og heiet på hverandre. Så tok livet mitt en vending, alvorlig sykdom entret mitt liv, du var der og støttet meg, jeg delte mye men ikke alt, tiden med deg ble mitt fristed hvor jeg kunne prioritere deg og meg selv.

Så kom en veldig tøff periode hvor jeg ikke hadde mulighet til å treffe deg så ofte som før, du sa det var ok, og vi visste at det snart ville bli som før igjen og snakket om alt vi skulle gjøre. Den perioden måtte jeg ofte avlyse avtaler på kort varsel med deg, og en dag sprakk du. Skrev stygge meldinger til meg, jeg ble helt satt ut, samtidig som jeg sto i mitt livs krise, var så sliten av å sjonglere livet, så leste jeg disse meldingene. Jeg kjente på en enorm sorg, visste at dette ikke gikk mer. Dagen etter sendte du en mld hvor du unnskyldte oppførselen din, og jeg skrev tilbake at jeg forsto, men jeg gjorde ikke det. Jeg var knust, og valgte å kutte kontakten med deg, måtte fokusere på alt som måtte til for å få livet på plass.

3 mnd etter var sykdom historie, jeg begynte å leve igjen, men kjærlighetssorgen satt som en klo i brystet, samtidig som jeg visste at du ikke var bra for meg etter alle de stygge meldingene. For meg var det ufattelig at det gikk an å skrive sånne meldinger til noen man tilsynelatende elsker, og som i tillegg såvidt har hodet over vann og en hverdag preget av frykt for fremtiden.

Det ble sakte men sikkert bedre, helt til du en dag plutselig tok kontakt. Jeg ble dårlig av å se navnet ditt i innboksen, lot være å svare. Du sendte melding igjen dagen etter, da svarte jeg og vi vekslet noen meldinger frem og tilbake, før jeg til slutt ba om å få være i fred og blokkerte deg. 

Det har nå gått et halvt år siden, men jeg kommer meg ikke videre. Sorgen er enorm, føler meg så sveket, men jeg holder masken. Alle forventer at jeg skal være overlykkelig for at sykdom er historie. Ingen vet heller noe om hvordan bruddet var, ingen vet om de stygge meldingene. 

Jeg blir invitert ut av menn, men jeg tør ikke, tror ikke jeg noengang kan stole på noen igjen, eller våge å utsette meg for disse følelsene på nytt.

Jeg håper du kjenner på litt vonde følelser i forhold til hvordan forholdet vårt endte, men jeg vet ikke, jeg vet egentlig ikke hvordan du er.

Anonymkode: 5bc3f...606

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du sendte melding igjen dagen etter, da svarte jeg og vi vekslet noen meldinger frem og tilbake,

hva skrev han da? Fikk du en forklaring på hvorfor han hadde sendt deg så stygge meldinger? 

Anonymkode: 8e931...b69

[AnonymBruker]

Sikkert alt som aldri ble besvart underveis, kansje/mulig eller hva om, 

Så forvirret i det hele at ingenting men alt ga mening, så ting snurret seg totalt av alt man blir fortalt, men ikke visste noenting om. 
 

skal godt gjøres å holde ut i lang lang tid, når kommunikasjon foregår mest via tekst. 
kan drive hvemsomhelst til vanvidd, han har det nokk likevondt per nå som deg.

 

ville tatt kontakt, la begge få fred ✌️ 

 

hilsen noen som har vært i situasjonen. 

Anonymkode: 9bfaa...dac

[Rainstorm2.0]

Hans handlinger handler ikke om din verdi. Det var hans egen programmering, hans egne problemer som kom til uttrykk på den måten. Det er ikke det du fortjente. Du er sterk, du er voksen, og du kan beskytte deg og velge mennesker i livet ditt med omhu. Vi kan aldri beskytte oss fra å erfare sånt igjen, folk kan overraske med hvor slemme de kan være, for det er vi maktesløse, men det er verdt det å leve likevel. Verdt det å bli kjent med folk, prøve oss utpå livet. 

Og i bunn kan vi vite, at det andre velger å gjøre definerer oss ikke. Det er hva vi velger å gjøre som definerer oss. Og vi kan velge selv hvilken verdi vi vil ha, hvordan vi vil tolke andres handlinger. 

Jeg har vært i situasjoner der folk har såret meg så masse at jeg også har tenkt den der "hvordan kan jeg komme meg videre, hvordan kan jeg stole på folk igjen? Dette vil jeg aldri risikere å oppleve igjen". Men så prøver jeg å ende på den at hvis jeg unngår livet for å unngå risiko så går jeg glipp av alt.