Går det an å ungå fotballpresset?

[AnonymBruker]

Mor og far har aldri brydd seg det pøkk om fotball, men det første supporterutstyret ble innkjøpt av besteforeldre når ungen var knappe halvåret. Når han nå øver på å gå, er det fryyyykelig stor stas å lære han å sparke ball. Og selvsagt bor vi på bygda der fritidstilbudet utover fotballen er gitartimer og friluftsliv. Vi foreldre har begge korpsbakgrunn og går gjerne tur i naturen og til biblioteket. Det er ikke at vi vil nekte ungen å drive med noe han liker, men her ser jeg allerede for meg at løpet er lagt med kjøring til trening fire dager i uka og dugnad alle helgene det ikke er kamp 🙄

Anonymkode: 6dd50...661

[AnonymBruker]

Tror du har overdrevet inntrykk av mengden trening og dugnad opp til de er 12 år.

Anonymkode: 11667...f7e

[AnonymBruker]

Hvis ungen liker fotball kommer dere til å støtte opp om det. Men mange faller fra etter at par år, så det er ikke sikkert dere har kamper og cuper foran dere i all fremtid. Og dere har jo slekt som kan stille opp virker det som:)

Her er veldig mange med på fotball fra slutten av barnehagen, men etter et par-tre år har veldig mange sluttet. Begge mine har sluttet, men det var en viktig arena for å bli kjent med barn fra andre barnehager/skole  

 

 

Anonymkode: 21339...6cc

[AnonymBruker]

Vær glad ungen blir med på noe. Her er det også fotball det går i. Det er enten fotball, korps eller turn. De som ikke driver med noe organisert, er de som bedriver hærverk og annet dritt.

Anonymkode: d4b19...728

[AnonymBruker]

Når jeg ser hvor ofte det er kamper, både helgeturneringer for de minste og seriekamper for de eldre ungene er jeg evig glad ingen av mine barn har spilt fotball. 2 av mine har spilt håndball, er en del der også. Men i motsetning til fotballen her varer ikke sesongen hele året,og kampene foregår i det minste innomhus (bor i Nord-Norge). De som har 2+ barn får jo aldri fred i helgene, særlig om de havner i forskjellige grupper der det er delt opp i de minste på lørdag og de nest minste på søndag liksom. 

Anonymkode: be0b6...4fc

[AnonymBruker]

Mine barn har ikke fått begynne på håndball, fotball, ishockey, innebandy. Det fordi vi jobber ofte helger å har ikke sjans til alt som kreves av oss som foreldre i slike idretter. Vi får det rett og slett ikke til å gå rundt. 
Har likevel en unge som har slått seg til ro med dette, selv om fotball er drømmen. 

Anonymkode: 465ab...965

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Mine barn har ikke fått begynne på håndball, fotball, ishockey, innebandy. Det fordi vi jobber ofte helger å har ikke sjans til alt som kreves av oss som foreldre i slike idretter. Vi får det rett og slett ikke til å gå rundt. 
Har likevel en unge som har slått seg til ro med dette, selv om fotball er drømmen. 

Anonymkode: 465ab...965

Dere har misforstått. SÅ mye krever det ikke. Stakkars barn som ikke får lov å prøve fotball. 

Anonymkode: 5bde4...a77

[AnonymBruker]

Her har vi en som spiller fotball og en som ikke gjør det. Skulle gjerne sett at begge gjorde det, da det gir veldig mye sosialt.

Tror du overvurderer hvor mye tid fotball tar, spesielt de første årene. For oss var det først trening 1 gang i uka, og vi meldte på til de turneringene vi ville være med på. Hadde vi lyst å gjøre noe annet en helg det var fotball, så gjorde vi det.

Spiller nå på 15 årslag, de aller fleste seriekampene er i ukedager. Kun to helger går til seriekamp. Deltar i tillegg på en reiseturnering og en hjemmeturnering, der vi også har dugnad. Hatt lite dugnad i år. To treninger i uka, men der kommer hun seg til og fra på egenhånd.

Begge spiller også handball, og der går det mye mer helger med.

Anonymkode: 879f2...bf1

[Mko82]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Mine barn har ikke fått begynne på håndball, fotball, ishockey, innebandy. Det fordi vi jobber ofte helger å har ikke sjans til alt som kreves av oss som foreldre i slike idretter. Vi får det rett og slett ikke til å gå rundt. 
Har likevel en unge som har slått seg til ro med dette, selv om fotball er drømmen. 

Anonymkode: 465ab...965

Trist lesing, gevinsten av å være med på ett lag og ha tilhørighet til ett felleskap er viktig.

Det er mulig å få til det meste om man virkelig ønsker det, og fysisk aktive barn er noe alle burde ønske for sine.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mor og far har aldri brydd seg det pøkk om fotball, men det første supporterutstyret ble innkjøpt av besteforeldre når ungen var knappe halvåret. Når han nå øver på å gå, er det fryyyykelig stor stas å lære han å sparke ball. Og selvsagt bor vi på bygda der fritidstilbudet utover fotballen er gitartimer og friluftsliv. Vi foreldre har begge korpsbakgrunn og går gjerne tur i naturen og til biblioteket. Det er ikke at vi vil nekte ungen å drive med noe han liker, men her ser jeg allerede for meg at løpet er lagt med kjøring til trening fire dager i uka og dugnad alle helgene det ikke er kamp 🙄

Anonymkode: 6dd50...661

Dere som har erfaring med korps vet vel at det er ganske mye man må være med på der også. Her er i hvert fall mange ukedager og helger bundet opp.

Anonymkode: ca8a1...6f7

[AnonymBruker]

Min har gått på fotball i to år nå. Trening onsdag 18-19, ellers har det ikke vært noe annet, hverken cup eller dugnad. Men sikkert forskjell fra lag til lag. Men elsker at sønnen koser seg med venner og kjenner på lagfølelsen. 
 

Anonymkode: 5392f...dbf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vær glad ungen blir med på noe. Her er det også fotball det går i. Det er enten fotball, korps eller turn. De som ikke driver med noe organisert, er de som bedriver hærverk og annet dritt.

Anonymkode: d4b19...728

...Og som gamer 7-8 timer i døgnet og har sideflesk og mage allerede når de fyller 13. 

Anonymkode: 235f1...60d

[AnonymBruker]

Sammenliknet med mange andre idretter så er det ikke mer dugnad, trening og kamp med fotball enn andre idretter, det er bare så ekstremt mange fler som driver med denne idretten (for mange uinteresserte) at man hører mye klager. 

Mine barn har vært i idretten fra de var 4 år, da startet de på All-idrett for å finne sine idretter. Vi anser at å være fysisk aktiv er viktig og trening kun 1 dag i uka var for lite.  Vel barna er 15 og 18 og er fortsatt aktive. De drev 1-5 trinn mellom 1-3 idretter for å virkelig finne den de ville gå videre med. Det ble fotball for begge, men av helt ulike grunner. Barn 1 valgte bort 2 idretter for der var det for få venner og barn 2 valgte bort idrettene hvor det var venner og valgte idretten hun likte best.  Vi ga jo barna valg mellom flere, for noen vil det di det ble altfor mye med trening (noen dager doble 3-4 dager pr uke fra 1. klasse og kun yngste har økt antall treningsdager.  Litt stress 1-4 klasse pga tidlig treninger, men dess eldre dess enklere.  

Barna mine kunne valgt en aktivitet jeg mislikte og jeg hadde likevel støttet barnet om det ville prøve det.  Jeg drev selv både lagidrett og spilte i korps så har erfaringer fra begge og min mann drev med individuelle idretter.  Vi er også oppvokst med foreldre som stilte opp i styrer og var trenere og organisatorer. Vi har tatt med oss disse erfaringene. Vi valgte derfor å bli trenere for barna, tok hvert vårt.  Vi skulle jo likevel alltid kjøre så kunne like fjerne være trenere. 

Jeg synes jeg har masse egentid selv om i år så går hver søndag fra starten av april til november til kamp (i morgen 2 timer til kampsted) og en ukedag fra slutten av april til midten av oktober.  

Dugnad er greit, masse hyggelige folk gjerne. 

Etter 12 år med fotball så er det helt tydelig korrelsjon mellom foreldrenes engasjement og barnas mestringsnivå. Det er barna med mest engasjerte foreldre som opplever mest mestring. Var og så på en 2. lagskamp for her om dagen for datteren ville se og det trist skue. Symptomstisk var jeg ikke eneste 1. lagsforelder som var der, var 2 til hvis barn også ville se så da kjørte foreldrene og ble for å se. Det er 30 spillere på de to lagene og jeg har aldri møtt foreldrene til 4-5 av spillerne på 2. laget.  

Jeg synes bare det er trist at foreldre nedprioriterer barnas fritidsaktiviteter.

Anonymkode: 11667...f7e

[AnonymBruker]

Det er jo en av de mest sosiale idrettene. Som gir vennskapsbånd og noe felles. Og gjør at man automatisk finner hverandre på skolen også. 

Om det var noe barnet hadde interesse av, så ville jeg jublet fordi det er en sosial "superbillett", og enkelt satt det over eget behov. 

Anonymkode: d32d6...8a4

[Sunnfjording]

Som en som spilte i korps kan jeg si at totalbelastningen fra fotball når det gjelder aktiviteter og dugnad er vesentlig lavere.

 

Loppemarked, seminarer, sommerturer, øvelser, loddsalg, kakebaking, trykket fra korps er solid. La ungene finne ut selv hva de vil være med på, bare pass på at de er med på noe.

[AnonymBruker]

Mko82 skrev (1 time siden):

Trist lesing, gevinsten av å være med på ett lag og ha tilhørighet til ett felleskap er viktig.

Det er mulig å få til det meste om man virkelig ønsker det, og fysisk aktive barn er noe alle burde ønske for sine.

 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er jo en av de mest sosiale idrettene. Som gir vennskapsbånd og noe felles. Og gjør at man automatisk finner hverandre på skolen også. 

Om det var noe barnet hadde interesse av, så ville jeg jublet fordi det er en sosial "superbillett", og enkelt satt det over eget behov. 

Anonymkode: d32d6...8a4

Fotball kan også være utrolig ekskluderende og få folk til å føle seg som tapere. Jeg bad sønnen min om å slutte, etter at hadde sittet på reservebenken i to år. Ikke en eneste gang fikk han prøve å spille kamp, fordi treneren hele tiden ville toppe laget. 

I stedet begynte han i korpset, og der fikk han lagfølelse og sosialt samvær. 

Anonymkode: e756c...f9e

[AnonymBruker]

Sønnen min spiller fotball og det er jeg veldig glad for. Har blitt kjent med mange foreldre,Sønnen min har så mye glede av dette,fått mange nye venner. Når det gjelder treninger og kamper så kan man samkjøre og dele på det. 

Anonymkode: 392fc...53a

[cafflatte]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Fotball kan også være utrolig ekskluderende og få folk til å føle seg som tapere. Jeg bad sønnen min om å slutte, etter at hadde sittet på reservebenken i to år. Ikke en eneste gang fikk han prøve å spille kamp, fordi treneren hele tiden ville toppe laget. 

I stedet begynte han i korpset, og der fikk han lagfølelse og sosialt samvær. 

Anonymkode: e756c...f9e

Dårlig gjort av trener. Så bra sønnen din fant noe annet han likte. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

 

Fotball kan også være utrolig ekskluderende og få folk til å føle seg som tapere. Jeg bad sønnen min om å slutte, etter at hadde sittet på reservebenken i to år. Ikke en eneste gang fikk han prøve å spille kamp, fordi treneren hele tiden ville toppe laget. 

I stedet begynte han i korpset, og der fikk han lagfølelse og sosialt samvær. 

Anonymkode: e756c...f9e

I hvilken alder det ble toppet spiller en rolle her, hvor mange spillere, hvor mange treningsdager og hvor mye egentrening.  

Har aldri sett benkslitere i 3er, 5er eller 7er.  9er er ungdomsfotball. 

Min er 18, ja han nok sitter mer på benk i perioder, aldri startet en 1. lagskamp, men han trives likevel og på 2. laget er han god og funnet sin nisje. Fornøyd med at det ikke er blodig alvor hver kamp. 

Har venner med barn i andre idretter, i ungdommen handler mye om uttak til kamp, konkurranse osv, kun når alle er innstilt på kun lek så blir det det. 

Mine barn har jo sluttet på idretter også og manglende mestring/utvikling har vært gjennomgående, men kun i fotball var de interessert i å drive med egentrening for å oppleve økt mestring.  I fotballen har for eldste differensieringen betydd at han har fått trene på sitt nivå, for yngste var det ikke nok differensiering og tilbud på nivå som medførte utvikling og om vi ikke hadde hjulpet til med klubbytte så hadde barnet gitt opp fotball.  Trives nå kjempegodt på et høyere nivå og vil hele tiden høyne seg.  

Hvordan barn takler å ikke være god/best er noe vi foreldre kan hjelpe til å jobbe med. Ene er å faktisk øve på svakheter hjemme (litt styrke, kondisjon, intervall, stå og sparke ball, oppmuntre til egentrening)  Barn må lære seg å ta ansvar for egen lærdom og det er ikke noe problem å spørre trenere om tips til hva man kan øve hjemme. Det å tro at man vil få mye utvikling av å kun møte opp på 1-2 treninger i uka og null fotball utenom og tro på økt mestring er som å tro på julenissen. Det er faktisk all trening utenom lagstreninger som har gjort de som er gode tidlig gode. Min yngste hadde bedre pasningsfot som 5-åring enn lagspillere når de var 12-13 år, for hun sto timesvis og sparket ball på sidelinjen mens storebror  trente.  Har senere stått timesvis ute og sparket mot garasjedøren og meldt seg på fotballfritidsordning og andre ekstratilbud. 

 

Anonymkode: 11667...f7e

[AnonymBruker]

Ser virkelig ikke problemet med at et lite barn sparker fotball. Om dere tenker å skjerme barnet for ball-lek, kan det egentlig ikke gå i barnehage, skole eller ha venner.

Anonymkode: abe73...bb1