7 åring som aldri tør å reise på besøk

[AnonymBruker]

Datteren min har en venninne som ikke tør å reise på besøk. Barnet mitt er trygg, og har ikke noe problem med å besøke andre, men jeg synes det er kjipt at alltid reiser på besøk til denne venninnen og aldri får besøk selv. De er sammen flere ganger i uka.

Har prøvd å ta det opp med moren, men moren sier datteren trenger tid. Hun besøker heller ikke andre.

I går ble denne moren sint på meg, og sa at datteren hennes er redd for meg fordi jeg stiller spørsmål. F eks: "Synes du det var greit å være her i dag?"

For oss er det viktig å kjenne barnas venner. Jeg ønsker ikke gi opp dette barnet, men hun blir jo utenfor til dels.

Anonymkode: d543a...afa

[mereo]

Hva med å gi tid og rom for å kunne bli trygg? Tryggheten kommer ikke fortere av noen som «pusher og maser».
Hva med å si «så hyggelig at du var her i dag», fremfor å spørre om hun synes det var greit?

[Eric_B]

Hvorfor spør du om det? Er det noe hjemme hos dere som du lurer på om hun bli redd for? 

Vær en varm og inkluderende voksen. Ta til etterretning at du får barnet til å tro hun gjør noe galt med måten du snakker på og tilpass deg det. 

[AnonymBruker]

Aldri blitt spurt sånne spørsmål fra voksne noen gang i min barndomstid heller vanlig med:

Så hyggelig du og Lina er sammen.

Så kjekt at du ville være med oss.

 

Synes jeg kanskje var litt rart fra din side? 

Anonymkode: 4b1f1...dff

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt sammenhengen. Spør du din egen datter om hun syntes det var greit å være hos venninnen i det du henter henne hjemme hos venninne? Spørsmålet hadde vært naturlig om din datters venninne for én gang skyld var på besøk hos dere. Var det det som var tilfelle? I så fall synes jeg det er et greit og omsrogsfullt spørsmål (og er ikke enig med de andre i tråden at det nødvendigvis trenger være pushy).

Anonymkode: 304a1...05e

[Natu]

Jeg var det barnet som i tre år hadde separasjonsangst og knapt turte være på besøk hos andre. Overnatting var helt uaktuelt. Det kom helt brått og så forsvant det like brått. Slutt og mas om dette, du forstår det jo uansett ikke. Det er forresten veldig vanlig og du bør lese deg opp på kunnskap om det.

[Luringa]

Natu skrev (19 minutter siden):

Jeg var det barnet som i tre år hadde separasjonsangst og knapt turte være på besøk hos andre. Overnatting var helt uaktuelt. Det kom helt brått og så forsvant det like brått. Slutt og mas om dette, du forstår det jo uansett ikke. Det er forresten veldig vanlig og du bør lese deg opp på kunnskap om det.

Skulle skrive noe ala det samme. Hun kan jo prøve å invitere barnet på besøk sammen med mor. Det kan hjelpe for noen mtp å skape trygghet nye steder.

 

[Luckiness]

Dere kan jo avtale at barnet kommer hjem til dere og hvor en forelder er med? Dere kan prate og drikke kaffe mens de leker. Da kan hun bli tryggere på å være hjemme hos dere. 
Hvorfor spør du om det var greit å være hos dere? Har hun da faktisk vært hos dere likevel?

Det virker da som du at du problematiserer situasjonen hennes. Hvorfor ikke gjøre som de fleste andre og heller si kort og greit «det var hyggelig å ha besøk av deg i dag, jeg ser at Line blir glad når hun leker med deg». Vis henne at hun betyr noe. 

[Anonym6789]

Har ingen tips, men min 6 åring var livredd alle fremmede steder og folk en periode. Han kunne kjenne barnet og foreldre, men om søsken der han skulle på besøk også hadde besøk så var det helt uaktuelt for eksempel.

Løsnet plutselig 

[AnonymBruker]

Noen unger er bare sånn, og de trenger tid og forståelse, men det er viktig at foreldrene ikke bygger opp en idé om at de har rett i at det er "farlig". Husker vi hadde en nabogutt som gikk i klassen til eldste, han turte knapt å gå utenfor tomta uten en av foreldrene (han kom seg heldigvis på skolen), de andre ungene måtte komme til dem. Foreldrene måtte være med i alle bursdager lenge, faren hadde visst vært lik da han var liten. Han vokste det av seg og er nå en flott ungdom. Jeg var selv ganske engstelig og sjenert som barn, men det gikk seg til. Jeg kan kjenne på det litt inni meg fortsatt, men jeg overstyrer det fordi jeg vet at det blit kjekt bare jeg kommer meg dit. 

Anonymkode: 31473...33c

[AnonymBruker]

Noen er bare sånn. Mitt barn var utrygg helt til 2.klasse der det løsnet over natta, nå er det nesten 5.klassing og liker fremdeles ikke å overnatte hos andre.  Jeg tenker at det eneste du kan gjøre er å  gjøre det hyggelig å være hos dere. Du kan legge opp til aktiviteter som gjør det gøy og at barnet har lyst å komme igjen, feks bake boller eller lage pizza. Men ikke lag noe styr utav det eller kom med kommentarer. Nå har det du gjør motsatt effekt. 

Anonymkode: 41eb7...077

[AnonymBruker]

Jeg ser ingen problem med spørsmålet. Det er viktigere å vite om barnet ønsker å være der, i stedet for å si «hyggelig at du kom», da kan de bli redd for å såre følelsene dine og komme tilbake mer selv om de egentlig ikke har lyst.

Anonymkode: 1f0bf...581

[AnonymBruker]

Kan hun ikke være på besøk med en forelder, slik at hun blir kjent hos dere?

Anonymkode: af0c2...f65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ser ingen problem med spørsmålet. Det er viktigere å vite om barnet ønsker å være der, i stedet for å si «hyggelig at du kom», da kan de bli redd for å såre følelsene dine og komme tilbake mer selv om de egentlig ikke har lyst.

Anonymkode: 1f0bf...581

Tja, å svare "nei" på spørsmålet blir ikke alltid like godt mottatt, det heller. 🫣😂 Og noen barn skjønner fort hva det "skal" svare for å unngå at voksne blir lei seg. (Kanskje spesielt hvis de har voksne i familien som "blir lei seg" hvis de svarer helt ærlig. Vi har en sånn voksen i familien, som fort blir snurt eller direkte sur hvis vi svarer noe annet enn det hun vil høre.)

Anonymkode: b5845...dd0