Dårlig likt på jobben

[AnonymBruker]

Har vært sykemeldt i 3 måneder pga alvorlige skader etter ulykke. 

I løpet av den tiden har ingen spurt hvordan det går, leder har kun ringt en gang og sendt en klage melding om noe bagatellmessig. 

Videre har jeg fått spørsmål om å bidra med blomster til flere andre ansatte, men har selv ikke mottatt noen blomst. 

Føler meg som ingenting, et null, dårlig likt. Vondt å innse, men samtidig oppklarende og gir mening på ubehagelige hendelser som jeg alltid har tolket positiv og stadig forsøkt å se den beste siden av. Det har vært slitsomt. Må stadig forsvare meg, latterliggjøres f.eks når jeg bruker kompetansen min for å bidra med kvalitetsforbedring og noe positivt. Saboteres stadig vekk når jeg setter i gang forbedringer, selv om jeg er ydmyk og alltid lytter til andre. Trengte dette for å innse at jeg må finne et sted der jeg også verdsettes, men en vond erkjennelse. Og en sorg over at jeg har vært der og forsøkt så lenge og tilpasset meg alt mulig.

Er det andre med lignende erfaringer?  

Anonymkode: 47fcd...c29

[AnonymBruker]

Ja. Føler med deg. ❤️

Anonymkode: 9b13c...852

[AnonymBruker]

Søk etter en ny jobb nå når du går hjemme. 

Anonymkode: 2590d...8f2

[AnonymBruker]

Du skal ikke stå i dette over tid, du kan faktisk risikere å utvikle en type volds-offer atferd.

Det kan være gode perioder som gjør at du opplever trivsel og velvære, så kan det snu igjen og du kjenner på negative følelser. I sum gjør dette at du etterstreber å komme tilbake til "the good old days" med alt hva det innebærer- at du kompromisser, tar ned din faglige standard, lar ting passere osv.

Been there done that, så mitt råd er løp!

 

Anonymkode: 0d140...d71

[PrivatiserAlt]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Har vært sykemeldt i 3 måneder pga alvorlige skader etter ulykke. 

I løpet av den tiden har ingen spurt hvordan det går, leder har kun ringt en gang og sendt en klage melding om noe bagatellmessig. 

Videre har jeg fått spørsmål om å bidra med blomster til flere andre ansatte, men har selv ikke mottatt noen blomst. 

Føler meg som ingenting, et null, dårlig likt. Vondt å innse, men samtidig oppklarende og gir mening på ubehagelige hendelser som jeg alltid har tolket positiv og stadig forsøkt å se den beste siden av. Det har vært slitsomt. Må stadig forsvare meg, latterliggjøres f.eks når jeg bruker kompetansen min for å bidra med kvalitetsforbedring og noe positivt. Saboteres stadig vekk når jeg setter i gang forbedringer, selv om jeg er ydmyk og alltid lytter til andre. Trengte dette for å innse at jeg må finne et sted der jeg også verdsettes, men en vond erkjennelse. Og en sorg over at jeg har vært der og forsøkt så lenge og tilpasset meg alt mulig.

Er det andre med lignende erfaringer?  

Anonymkode: 47fcd...c29

Tok meg ekstremt lang tid å forstå hvordan bli godt likt på jobben. Dessverre så er jobben også preget av krav til arbeidstempo, store konsekvenser av både for lavt tempo og for lav presisjon, og behov for å få andre til å jobbe med meg for å ivareta målene. Det er ekstreme krav til teamarbeid, samtidig som ansvaret for god stemning faller på meg og min yrkesgruppe, mens andre kan lage kvalm eller ikke bidra. Ila årene har jeg fått det helt opp i halsen. Et ondskapsfullt system av utnyttelse og skjev maktbalanse for dårlig lønn. 

Jeg tenker at du må se på hva du har å bidra med på arbeidsmarkedet og om du har muligheter til å øke kunnskapen din for å komme deg til et annet miljø. Samtidig er det vanskelig å komme helt unna kravet om å bli likt i Norge, fordi det er en del av vår kultur, om ikke du klarer å finne deg en boble som verdsetter og måler prestasjon mer, slik som Exit-gjengen. 

[AnonymBruker]

Jobbkolleger <> venner. Har også opplevd det motsatte og ikke får svar fra sykmeldte.

Anonymkode: 50a2b...8fe