AnonymBruker Skrevet 19. juni #1 Skrevet 19. juni At du var over best før datoen. Eller føler du deg like god når du er oppi åra? Anonymkode: 729d4...ebc
AnonymBruker Skrevet 19. juni #4 Skrevet 19. juni Når må dere slutte med dette aldersopphenget! Livet er like bra om man er ung eller gammel,det er hvordan man har det og ikke alder som teller!! Anonymkode: ca849...86a 12 5
AnonymBruker Skrevet 19. juni #5 Skrevet 19. juni Tja, da 40-årene var over og alderen begynte å synes for alvor, tenkte jeg nok at "mine beste år" var lagt bak meg. Helt greit det, jeg er ikke bitter eller noe over det. Tiden går for oss alle. Anonymkode: ab86b...3b7 1 4
AnonymBruker Skrevet 19. juni #6 Skrevet 19. juni Menn ville kanskje si 40, for merket betydelig nedgang i interesse fra menn etter jeg fylte 40 år, men siden jeg aldri har lagt min verdi i hvor mange menn som vil ha meg synes jeg ennå jeg ikke er kommet over min beste alder nå når jeg er 50 år. Jeg har det helt faktisk mye bedre nå enn i 20 og 30 årene, så dette er vel min beste alder egentlig. Håper den varer lenge! 😊 Anonymkode: 57560...93a 8 1 3
AnonymBruker Skrevet 19. juni #7 Skrevet 19. juni Fysisk og med mest "pepp og energi": 30. Mentalt: har en forventning om at den aldri peaker, men bare blir bedre😉 Anonymkode: 90782...1bd 2
AnonymBruker Skrevet 19. juni #8 Skrevet 19. juni 35 år. Etter det har det bare gått nedover. Anonymkode: 92782...89f 2 1
AnonymBruker Skrevet 19. juni #11 Skrevet 19. juni Vil si 40 år. Da jeg var i 20-årene trodde jeg at det å bikke 30 var helt forferdelig, men 30-årene var minst like fine som 20-årene; en god blanding av å være ung samtidig som man er voksen. Jeg traff mannen i mitt liv, fikk jobb innenfor det jeg var utdannet til og fikk mye bedre økonomi. 40-årene har gitt meg rynker, perimenopause/menopause (mye tidligere enn andre kvinner i familien), autoimmun sykdom og totalt mangel på motivasjon. Jeg er dritlei jobben, men aner ikke hvilken annen jobb som ville vært bedre. Jeg føler meg mest bare sliten og lei av alt og alle, unntatt mannen, kattene, nær familie og de nærmeste vennene. I tillegg har helseangsten min blusset opp nå når jeg ikke lenger kan bortforklare alt med "neida, det er jeg jo for ung til". Jeg lengter tilbake til perioden da jeg var ca 25-39 år og føler meg mest bare gammel og oppbrukt. Samtidig er jeg redd for å tulle bort gode år med å tenke negativt istedet for å gjøre det jeg vil mens jeg kan. Jeg er jo tross alt så ung som jeg aldri mer kommer til å bli, og om noen år savner jeg sikkert 40-årene og tenker at jeg var teit som ikke skjønte hvor ung jeg tross alt var. Jeg føler at mange andre blomstrer i 40-årene og er på topp, mens jeg føler at 40-årene traff meg midt i fleisen og gikk ultrafort. Nå er jeg snart 48 år og skjønner ikke hvordan 8 år kan gå så fort. Anonymkode: 51483...66f 2 1
Thyra Skrevet 19. juni #12 Skrevet 19. juni Hva som er de beste årene kommer vel ikke først og fremst an på alder, men hvordan man har det i livet. De beste årene kan bære i barndommen, ungdommen, alderdommen, alt ettersom. Det skjer mange ting i livet som er mer eller mindre utenfor når kontroll, både på godt og vondt. Dette påvirker hvilke år som er de beste mer enn alderen. Noen snakker om å være i "sin beste alder", det er etter min mening noe annet enn de "beste årene". 2
Snok1 Skrevet 19. juni #15 Skrevet 19. juni AnonymBruker skrev (38 minutter siden): At du var over best før datoen. Eller føler du deg like god når du er oppi åra? Anonymkode: 729d4...ebc Snart 60 og venter fremdeles på knekkpunktet. 1 3
AnonymBruker Skrevet 19. juni #16 Skrevet 19. juni Trodde lenge at mine beste år var over da jeg rundet 35. Så gikk det 10, ganske kjipe, år før jeg plutselig innså at mine beste år enda ikke hadde vært. Da møtte jeg mannen i mitt liv, fikk flere bonusbarn, god økonomi og ny jobb (som jeg aldri hadde drømt om at jeg kunne få). Nå er jeg snart i midten av 50 årene og har aldri hatt det bedre. Vi snakker ofte om hvor heldige vi er og hvor bra vi har det sammen. Økonomien og jobbsituasjonene våre gjør at vi har mye fri og reiser masse. Opplevelser i fleng. Fin leilighet, god økonomi, gode venner og nydelig familie. Elsker de voksne bonusbarna som mine egne. Har også fått barnebarn (føler meg som ordentlig bestemor) som vi tilbringer mye tid med og storkoser oss med. Så det er ikke sikkert at de beste årene er passert, ting kan endre seg. Anonymkode: 318d4...651 3 3
AnonymBruker Skrevet 19. juni #17 Skrevet 19. juni Mine beste år er stort sett hvert år, for jeg prøver å fylle dem med morsomme, lærerike, interessante, givende ting, og lar være å plages nevneverdig av ting jeg ikke kan gjøre noe med. Skremt av dere som legger så stor velt på utseende når dere svarer, men forstår jo at om det er så viktig så peaker man som ung. Jeg er seksti og har det verken verre eller bedre nå enn da jeg var 20, bare annerledes. Og det er jo spennende, stillstand og uforanderlighet er jo så kjedelig. Anonymkode: 13b8b...694 5
AnonymBruker Skrevet 19. juni #18 Skrevet 19. juni Jeg er en kvinne på snart 44 år. Føler overhodet ikke at "mine beste år" er forbi. Men at livet består av perioder. Først var jeg barn i en liten og magisk verden, så ungdom hvor jeg prøvde å finne min plass i verden. Så ung voksen med studier og dating, for deretter å ha et hektisk familieliv. Nå begynner barna å bli litt større og jeg gleder meg stort over muligheten for vin og gode middager med venner, samtidig som jeg får stadig mer ansvar og pondus i yrkeslivet. Lenger har jeg foreløpig ikke kommet, men jeg ønsker hver epoke velkommen og syns nok mest synd på de som syns at livet er over når de bikker 25/30. Anonymkode: 3c3e9...2da 4
AnonymBruker Skrevet 19. juni #20 Skrevet 19. juni Peak for min del 19-20 Alt gått ned siden den tiden. Utholdenhet Utseende Helse Livsglede Draget på damer Masse positiv energi. Fremdeles ingen bekymringer om framtiden, Ingen tanker på pensjon. Ingen stress med vedlikehold av hus Ingen stress med at ting plutselig ryker så man må ut med 10-20 tusen i en smell. (vaskemaskin for eks) Ble fremdeles ikke fyllesyk. Fremdeles begge foreldre og god kontakt med søskenflokken. (bare mamma igjen nå, og ikke på talefot med halve søskenflokken) Alt endra seg når jeg gikk på en smell som 20åring og endte opp i grenseland innleggelse for depresjon. Anonymkode: 52966...024
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå