Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Psykologen min kalte det derealisering når jeg får den «dette er ikke ekte bare en film» følelsen. 

Anonymkode: ad68f...0e1

Da er det ikke derealisering jeg har i hvert fall, for jeg mister helt kontakten med meg selv og omgivelsene. Er som noe slår seg av, så er jeg et annet sted eller omgivelsene blir tåkete/uklar. Jeg er der, men er ikke der. 

Anonymkode: 18484...9ce

AnonymBruker
Skrevet

Helt enig. Det er nesten skummelt å sette noen som ikke har denne kompetansen på noen med denne form for traumer. Bare å snakke mye om det, uten forståelse for hva som kan skje, retraumatisering, er farlig. 

Anonymkode: f7042...44b

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Er det noen her som mister følelser i feks armer og ben? Har et familiemedlem som ikke kunne kjenne følelser der. Det nyttet mao ikke å klype seg selv.

Anonymkode: bcbda...c77

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Finnes det noen form for egenbehandling for k-ptsd, eller vil man alltid være avhengig av terapeut for behandling? 

Anonymkode: 18484...9ce

Beste rådet er å kun omgås personer som trygger/støtter deg og gir positivt påfyll

Anonymkode: 96727...7b8

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Er det noen her som mister følelser i feks armer og ben? Har et familiemedlem som ikke kunne kjenne følelser der. Det nyttet mao ikke å klype seg selv.

Anonymkode: bcbda...c77

Ja. Men har fått mange gode øvelser hos psykomotorisk fysioterapeut og har jobbet mye med det, og det har hjulpet en god del. 

Anonymkode: 45406...8a2

  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Er det noen av dere som også sliter med å stå i vanlig jobb? Jeg fungerer et par dager på rad også kommer det en dag jeg ikke klarer stå opp av sengen.. er som paralysert nesten..  Neste dag er jeg kanskje litt oppe, men helt ødelagt. Også kan jeg tvinge meg selv på jobb på fredag igjen. Dette fungerer ikke for noen og gjør meg bare sykere. 
 

Tidligere var jeg sykepleie i turnus og da var det gjerne 2-3 dager på også 1-2 dager fri. Det skjulte problemet mitt mye mer. Men turnusen var ikke bra for den allerede umulige søvnen min. Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger jeg. Jeg har aldri klart å fungere i en vanlig mandag fredag 8-16 jobb. Og nå ser det ut som det ryker igjen. Sykepleier ble altfor psykisk belastende i lengden. Hvor kan jeg jobbe? Jeg orker ikke mer. Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg lenger snart.  Noen andre som har lignende varierende funksjon? 

Anonymkode: ad68f...0e1

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Da er det ikke derealisering jeg har i hvert fall, for jeg mister helt kontakten med meg selv og omgivelsene. Er som noe slår seg av, så er jeg et annet sted eller omgivelsene blir tåkete/uklar. Jeg er der, men er ikke der. 

Anonymkode: 18484...9ce

Depersonalisering? 

Anonymkode: 0cf3d...d55

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Er det noen her som mister følelser i feks armer og ben? Har et familiemedlem som ikke kunne kjenne følelser der. Det nyttet mao ikke å klype seg selv.

Anonymkode: bcbda...c77

Å klype seg selv er uansett en ganske brutal måte å hente seg inn igjen. På Modum Bad lærte vi å forsøke å fokusere på ulike kroppsdeler og bare være i nået. Feks presse føttene mot gulvet eller hendene mot hverandre, legge armene i kors over brystet, Lene seg mot en vegg, spenne musklene, kjenne at brystkassa beveger seg når man puster osv. 

Anonymkode: 0cf3d...d55

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Å klype seg selv er uansett en ganske brutal måte å hente seg inn igjen. På Modum Bad lærte vi å forsøke å fokusere på ulike kroppsdeler og bare være i nået. Feks presse føttene mot gulvet eller hendene mot hverandre, legge armene i kors over brystet, Lene seg mot en vegg, spenne musklene, kjenne at brystkassa beveger seg når man puster osv. 

Anonymkode: 0cf3d...d55

Er et en vanlig ting altså, å klype seg? Trodde merkelig nok at det var noe bare jeg gjorde, blir nesten litt lettet hvis det er flere som gjør det. 

Anonymkode: 205ed...ae5

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Min bror har gått til dps en stund (sørlandet) for traumer, men jeg føler ikke det har noen virkning det de holsder på med. Jeg tror vi vil prøve å gå privat, har noen tips til private traumespesialister i sør?

Anonymkode: 6f629...e5f

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Er det noen her som mister følelser i feks armer og ben? Har et familiemedlem som ikke kunne kjenne følelser der. Det nyttet mao ikke å klype seg selv.

Anonymkode: bcbda...c77

Ja, dvs jeg blir helt nummen og får prikking. Har en sånn "grounding"øvelse jeg gjør da hvor jeg sitter og holder hendene på lårene, og observerer symptomer/ubehag, hvor i kroppen det sitter. 

Anonymkode: 18484...9ce

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Beste rådet er å kun omgås personer som trygger/støtter deg og gir positivt påfyll

Anonymkode: 96727...7b8

Ja det er jo så klart viktig å omgås riktig mennesker, men man kan bli voldsomt trigget av de nærmeste også. Problemstillingen er jo også i stor grad at når triggeren skjer og det koker over pga en filleting, så klarer jeg aldri hente meg inn og stole på personen igjen - uansett hvem det er. 

Så man må komme til et sted med seg selv hvor disse reaksjonene blir mindre og ikke påvirker i samme grad, for ellers kan man jo bare flytte til fjells og unngå mennesker med en gang.

Anonymkode: 18484...9ce

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, dvs jeg blir helt nummen og får prikking. Har en sånn "grounding"øvelse jeg gjør da hvor jeg sitter og holder hendene på lårene, og observerer symptomer/ubehag, hvor i kroppen det sitter. 

Anonymkode: 18484...9ce

Jeg kan miste følelsen i beina hvis jeg blir veldig skremt, feks ved en brå høy lyd, eller noen går forbi meg bakfra. Da siger jeg mot bakken, klarer å hente meg inn før jeg faller helt. 

Anonymkode: 205ed...ae5

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Er det noen av dere som også sliter med å stå i vanlig jobb? Jeg fungerer et par dager på rad også kommer det en dag jeg ikke klarer stå opp av sengen.. er som paralysert nesten..  Neste dag er jeg kanskje litt oppe, men helt ødelagt. Også kan jeg tvinge meg selv på jobb på fredag igjen. Dette fungerer ikke for noen og gjør meg bare sykere. 
 

Tidligere var jeg sykepleie i turnus og da var det gjerne 2-3 dager på også 1-2 dager fri. Det skjulte problemet mitt mye mer. Men turnusen var ikke bra for den allerede umulige søvnen min. Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger jeg. Jeg har aldri klart å fungere i en vanlig mandag fredag 8-16 jobb. Og nå ser det ut som det ryker igjen. Sykepleier ble altfor psykisk belastende i lengden. Hvor kan jeg jobbe? Jeg orker ikke mer. Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg lenger snart.  Noen andre som har lignende varierende funksjon? 

Anonymkode: ad68f...0e1

Har vært ufør i mange år. 

Anonymkode: 18484...9ce

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg kan miste følelsen i beina hvis jeg blir veldig skremt, feks ved en brå høy lyd, eller noen går forbi meg bakfra. Da siger jeg mot bakken, klarer å hente meg inn før jeg faller helt. 

Anonymkode: 205ed...ae5

Jeg takler heller ikke at noen kommer gående bakfra, har aldri forstått hvorfor dette skal være så farlig. Men jeg blir helt satt ut av det. Er det en vanlig k-ptsd reaksjon? 

Anonymkode: 18484...9ce

Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Depersonalisering? 

Anonymkode: 0cf3d...d55

Dissosiering. 

Anonymkode: 18484...9ce

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, dvs jeg blir helt nummen og får prikking. Har en sånn "grounding"øvelse jeg gjør da hvor jeg sitter og holder hendene på lårene, og observerer symptomer/ubehag, hvor i kroppen det sitter. 

Anonymkode: 18484...9ce

Dette begynte jeg å utvikle etter nesten et år med tidligere behandler. Plutselig greide jeg ikke å stå på ene foten og fløy gjennom rommet. Han opplevde meg nok som dramatiserende da òg. 
Hadde et angstanfall ene timen og beklaget meg når jeg sa jeg ikke klarte mer. Da mente han jeg demonstrerte, skreiv i journal at det var uheldig av meg å avbryte timen da han kunne hjulpet meg gjennom angstanfallet. Jeg følte meg aldri trygg hos han

Anonymkode: 96727...7b8

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Behandlere uten traumekompetanse kan lett rettsumatisere pasienten i behandlingen og ikke klare å jobbe med traumene på en god måte. 

Anonymkode: 33370...296

Men dette var jo ingen forklaring på hvordan de jobber ulikt. 

Anonymkode: 0c552...5c7

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja det er jo så klart viktig å omgås riktig mennesker, men man kan bli voldsomt trigget av de nærmeste også. Problemstillingen er jo også i stor grad at når triggeren skjer og det koker over pga en filleting, så klarer jeg aldri hente meg inn og stole på personen igjen - uansett hvem det er. 

Så man må komme til et sted med seg selv hvor disse reaksjonene blir mindre og ikke påvirker i samme grad, for ellers kan man jo bare flytte til fjells og unngå mennesker med en gang.

Anonymkode: 18484...9ce

 Nei, det skjønner jeg. 
Er det noen av de som trigger deg du kan prate med dette om? 
Det er vanskelig, jeg skjønner det. 
Jeg kan fortelle om triggere men blir da veldig skuffet over at det ikke blir tatt hensyn til. 
Så blir det å finne en balanse hvor en klarer akseptere at folk ikke forstår, uten å ønske å bryte all kontakt. Det synes jeg til tider er vanskelig. 
Men tenkte mest på relasjoner som spiser deg opp, krever mye fra deg osv

Anonymkode: 96727...7b8

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 Nei, det skjønner jeg. 
Er det noen av de som trigger deg du kan prate med dette om? 
Det er vanskelig, jeg skjønner det. 
Jeg kan fortelle om triggere men blir da veldig skuffet over at det ikke blir tatt hensyn til. 
Så blir det å finne en balanse hvor en klarer akseptere at folk ikke forstår, uten å ønske å bryte all kontakt. Det synes jeg til tider er vanskelig. 
Men tenkte mest på relasjoner som spiser deg opp, krever mye fra deg osv

Anonymkode: 96727...7b8

Nei, kan ikke prate med dem om det, fordi jeg vet at det ikke vil forstås. Jeg kan heller aldri vite hva som kommer til å være trigger, fordi det er ikke èn bestemt ting. Problemet er at når det har skjedd, så blir personen "farlig", og da går det ikke an for meg å fikse det når det først har skjedd. Jeg kan ikke be alle om å gå på nåler rundt meg heller, det er jeg som har problemet, jeg må komme til et sted hvor sånn og sånn ikke oppleves som trussel og fare lenger.

Relasjoner som spiser meg opp har jeg ikke, jeg bruker ikke tid på energityver. 

Anonymkode: 18484...9ce

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...