Kompleks ptsd og DPS

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

På dps gikk de bare rett på sak, begge behandlerne jeg gikk til. De forventet at jeg allerede fra første time skulle fortelle om alle de grusomme tingene, til og med forsøke å grave fram ting jeg egentlig hadde glemt, og så sendte de meg bare hjem, uten å lære meg noe om regulering, uten å legge merke til at jeg disssosierte, uten å høre på meg når jeg ba om hjelp til å takle alt det forferdelige som kom fram. Selvsagt er det retraumatiserende. 

Og i tillegg ingen plan, ingen verktøy, ingen som sa noe om hva som kunne hjelpe, ikke noe behandlingsmål. 

Da behandlingen ikke hjalp var det JEG som ble sett på som problemet. Det er jo til å bli svimmel av. 

 

Historiene er mange om folk som har opplevd det samme, meg selv inkludert. Jeg byttet fastlege ifm med et mislykket forsøk på behandling / utredning og fikk kraftige PTSD symptomer grunnet det, som jeg ikke hadde før DPS, og fastlegen var en engel her og sa rett ut at det er mange med dårlige erfaringer fra DPS og traumer, og at de etter et diagnosesirkus til slutt ender med PTSD (kompleks) og Modum Bad (med vanvittig ventetid). Jeg klaget, og fikk beklagelse fra ledelsen. Det er leit å lese om disse historiene, og at man lett skylder på pasientene. 
Jeg gikk så privat og fikk det dokumentert av spesialist at behandlingen var mislykket, og vurderer pasientskadeerstatning for sent stilt diagnose, og at DPS medførte retraumatisering og ytterligere belastning. Eneste måten å vinne fram på som David mot Goliat er å vinne basert på det faglige, og få det dokumentert, og sette seg inn i alt som heter deres egne retningslinjer, som ofte ikke følges, deres egne faglige standarder i Psykologforeningen og foreningen for psykiaterne. Men det er jo ikke alle som har midlene eller overskuddet til dette. 
Det du forteller om er dessverre en tragisk oppskrift på å bli retraumatisert. Det er ikke du som er problemet, stol på det.

Anonymkode: f7042...44b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er ikke du som er problemet, stol på det.

 

Takk. Ja, jeg vet det. Men jeg har jo gitt opp å få hjelp da, og skjønt at jeg må faktisk enten fikse meg sjøl eller bare fortsette å ha det sånn. 

Og vi med kptsd vet jo alt om å bli overlatt til oss selv, de fleste av oss. Ikke så veldig heldig med tanke på å bli bedre, jeg har i alle fall enda mindre tro på mennesker generelt nå, og helsevesenet spesifikt. 

Anonymkode: 0cf3d...d55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk. Ja, jeg vet det. Men jeg har jo gitt opp å få hjelp da, og skjønt at jeg må faktisk enten fikse meg sjøl eller bare fortsette å ha det sånn. 

Og vi med kptsd vet jo alt om å bli overlatt til oss selv, de fleste av oss. Ikke så veldig heldig med tanke på å bli bedre, jeg har i alle fall enda mindre tro på mennesker generelt nå, og helsevesenet spesifikt. 

Anonymkode: 0cf3d...d55

Akkurat dette!! 

Folk tror genuint at jeg "ikke skal forstyrres" fordi jeg "sær" og "introvert", men skjønner ikke at det faktum at jeg ble overlatt til meg selv og måtte klare meg gjennom traumer gjennom barndommen helt på egenhånd, har ført til at jeg ikke evner annet. Selv når jeg sier "jeg har det helt forferdelig", så er det ingen oppfølging fra personen jeg skulle velge å si det til. 

Og som du sier, så gjør dette vondt verre. Det bare bekrefter den lave selvfølelsen og verdiløsheten. Sleng helsevesenet oppå dette, og det koker over. 

Jeg er 5 minutter fra å flytte til fjells ca hver dag. 

Anonymkode: 18484...9ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Akkurat dette!! 

Folk tror genuint at jeg "ikke skal forstyrres" fordi jeg "sær" og "introvert", men skjønner ikke at det faktum at jeg ble overlatt til meg selv og måtte klare meg gjennom traumer gjennom barndommen helt på egenhånd, har ført til at jeg ikke evner annet. Selv når jeg sier "jeg har det helt forferdelig", så er det ingen oppfølging fra personen jeg skulle velge å si det til. 

Og som du sier, så gjør dette vondt verre. Det bare bekrefter den lave selvfølelsen og verdiløsheten. Sleng helsevesenet oppå dette, og det koker over. 

Jeg er 5 minutter fra å flytte til fjells ca hver dag. 

Anonymkode: 18484...9ce

Jeg har vært snart to måneder alene på hytta nå. Ingen forstår at det er fordi jeg ikke takler å ha mennesker tett på meg, blir livredd av lyder fra naboene og sover minimalt, må ha fysisk avstand til min sprut gale mor for å føle meg tryggere, og mye mye mer. Jeg har det best alene for jeg føler meg ødelagt av livet og menneskene. Blir akkurat nå søkt til Modum Bad, vet ikke om jeg får plass, eller om jeg tør å gjennomføre hvis jeg faktisk får plass. 

Anonymkode: 205ed...ae5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har vært snart to måneder alene på hytta nå. Ingen forstår at det er fordi jeg ikke takler å ha mennesker tett på meg, blir livredd av lyder fra naboene og sover minimalt, må ha fysisk avstand til min sprut gale mor for å føle meg tryggere, og mye mye mer. Jeg har det best alene for jeg føler meg ødelagt av livet og menneskene. Blir akkurat nå søkt til Modum Bad, vet ikke om jeg får plass, eller om jeg tør å gjennomføre hvis jeg faktisk får plass. 

Anonymkode: 205ed...ae5

Jeg føler med deg! Takler heller ikke mennesker for nært, og blir utslitt av å maskere reaksjonene mine på triggere. Det skal jo fint lite til da, noe som blir sagt, lukt, lyd, bevegelse. Nervesystemet eksploderer. 

Sliter også med nabolyder, naboen ved siden av snorker, en lyd som er en av de verste. Jeg begynner seriøst å grine. Så er det alle andre lyder som kolliderer med dette; bildører som slenges igjen, lyden av mennesker som går forbi. Slenging i dører hos naboer. Dette er jo ikke farlige lyder, man VET jo det. Men når kroppen er i alarmberedskap så oppfattes det slik. Så har man da folk i livet sitt som regelrett latterliggjør reaksjonene. "Herregud, du må da tåle såpass". 

Overfladiske relasjoner med sporadisk og kort kontakt er best for min del. Da får jeg en viss form for sosialt, og det trigger ikke for mye. Og skuffelsen mindre fordi forventningene mine er mindre.

Håper du kommer inn hos Modum, og at det blir en bra opplevelse. Jeg jobber stadig med å lære hjernen min til at sånn og sånn ikke er farlig, og eksponerer meg for steder og situasjoner. Men hjernen lever sitt eget liv  

 

Anonymkode: 18484...9ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg har vært snart to måneder alene på hytta nå. Ingen forstår at det er fordi jeg ikke takler å ha mennesker tett på meg, blir livredd av lyder fra naboene og sover minimalt, må ha fysisk avstand til min sprut gale mor for å føle meg tryggere, og mye mye mer. Jeg har det best alene for jeg føler meg ødelagt av livet og menneskene. Blir akkurat nå søkt til Modum Bad, vet ikke om jeg får plass, eller om jeg tør å gjennomføre hvis jeg faktisk får plass. 

Anonymkode: 205ed...ae5

Mtp søvn og det å klare å slappe av, så sier jeg mye affirmasjoner for å hjelpe underbevisstheten. 

"Jeg er trygg. Det er trygt for meg å slappe av. Det er trygt for meg å sove. Det er trygt for meg å høre lyder. Lyd er bare en lyd".
Jeg gjenta og gjentar, mens jeg fokuserer på pusten. Det kan ta laang tid før jeg klarer å få kontroll på pust og si disse tingene uten å gispe etter luft, men jeg gjør det likevel. 

Det hjelper innimellom på å komme ut av fight flight modusen. 

Anonymkode: 18484...9ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg føler med deg! Takler heller ikke mennesker for nært, og blir utslitt av å maskere reaksjonene mine på triggere. Det skal jo fint lite til da, noe som blir sagt, lukt, lyd, bevegelse. Nervesystemet eksploderer. 

Sliter også med nabolyder, naboen ved siden av snorker, en lyd som er en av de verste. Jeg begynner seriøst å grine. Så er det alle andre lyder som kolliderer med dette; bildører som slenges igjen, lyden av mennesker som går forbi. Slenging i dører hos naboer. Dette er jo ikke farlige lyder, man VET jo det. Men når kroppen er i alarmberedskap så oppfattes det slik. Så har man da folk i livet sitt som regelrett latterliggjør reaksjonene. "Herregud, du må da tåle såpass". 

Overfladiske relasjoner med sporadisk og kort kontakt er best for min del. Da får jeg en viss form for sosialt, og det trigger ikke for mye. Og skuffelsen mindre fordi forventningene mine er mindre.

Håper du kommer inn hos Modum, og at det blir en bra opplevelse. Jeg jobber stadig med å lære hjernen min til at sånn og sånn ikke er farlig, og eksponerer meg for steder og situasjoner. Men hjernen lever sitt eget liv  

 

Anonymkode: 18484...9ce

Å, du beskriver det så godt og jeg kjenner meg så igjen! Kunne Modum vært aktuelt for deg? 

Merkelig nok har jeg etter hvert funnet ut av dette med relasjoner og har noen gode og nære venner som forstår i en viss grad. Det er virkelig noe jeg er takknemlig for. 

Anonymkode: 205ed...ae5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Mtp søvn og det å klare å slappe av, så sier jeg mye affirmasjoner for å hjelpe underbevisstheten. 

"Jeg er trygg. Det er trygt for meg å slappe av. Det er trygt for meg å sove. Det er trygt for meg å høre lyder. Lyd er bare en lyd".
Jeg gjenta og gjentar, mens jeg fokuserer på pusten. Det kan ta laang tid før jeg klarer å få kontroll på pust og si disse tingene uten å gispe etter luft, men jeg gjør det likevel. 

Det hjelper innimellom på å komme ut av fight flight modusen. 

Anonymkode: 18484...9ce

Takk for tips! Har funnet en "vagus nerve meditation" på YouTube som fokuserer på nettopp dette. Bruker den når jeg er veldig trigget og noen ganger hjelper den. Bruker også affirmations når jeg går tur og sier " jeg er trygg" og "dette er nå". Det med lyder er det vanskeligste og der klarer jeg ikke å hente meg selv ned igjen. 

Anonymkode: 205ed...ae5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Å, du beskriver det så godt og jeg kjenner meg så igjen! Kunne Modum vært aktuelt for deg? 

Merkelig nok har jeg etter hvert funnet ut av dette med relasjoner og har noen gode og nære venner som forstår i en viss grad. Det er virkelig noe jeg er takknemlig for. 

Anonymkode: 205ed...ae5

Jeg er ikke ferdig utredet eller fått en endelig diagnose enda. Blitt feildiganosert flere ganger, men virker som jeg kanskje blir hørt og forstått nå. Håper i hvert fall, for hver gang de gir feil vurdering så forsinker det prosessen veldig. Og det er unødvendig belastende. 

Så bra du har noen gode relasjoner, det er viktig! Jeg blir dessverre så lett trigget i relasjoner at jeg har kuttet ut alle nære venner. Problemet er at når triggeren skjer, så mister jeg alle følelser for personen, og lukker meg helt. Det skal ofte veldig lite til, si èn feil ting på feil tidspunkt, det blir et voldsomt emosjonelt flashback, og døren stenges. 

Anonymkode: 18484...9ce

[AnonymBruker]

Jeg gikk 13 år til behandling hos BUP og DPS før jeg fikk riktig diagnose. Og i mellomtiden ble jeg så skadet av behandlingen jeg fikk, som absolutt ikke var traumesensitiv, men som gikk på å ukentlig grave i traumene og være utenfor toleransevinduet så jeg absolutt ikke fikk noen nytte av det whatsoever. Ble mindre og mindre fungerende i hverdagen min. Etter et helt liv i kronisk stress, som i aller høyeste grad ble vedlikeholdt av behandlingen av helsevesenet sluttet kroppen å fungere. Til slutt fikk jeg traumebehandling hos en avtalespesialist, behandlingen der har vært bra og noe helt annet enn det jeg hadde tidligere, men selv denne psykologen hadde ikke ressursene til å takle mine "fight"-deler, og sinnet jeg hadde mot feilbehandlingen jeg hadde blitt utsatt for i helsevesenet. Nå står jeg uten behandling, og jeg er så lettet. Så lettet av å slippe å ha med å gjøre et helsevesen som gjør vondt verre. 

Gjennom 15+ år har jeg lært og lest, jeg føler meg oppriktig kompetent nok til å handtere dette på egen hånd. Jo, klart jeg synes jeg skulle hatt støtte i det, men når assosiasjonene mine til helsevesenet er at de skader meg, så er det bedre å greie seg på egen hånd. Å endelig føle seg trygg. Jeg bruker en kombinasjon av EMDR, somatic experiencing, spiritualitet/mindset, del-arbeid og nervesystemarbeid. Jeg har utarbeidet en protokoll jeg synes er innmari kraftig, og er stolt av det jeg får til. 

Som følge av 13 års feilbehandling, og konsekvensen det fikk for kropp og psyke ble jeg også uføretrygdet til slutt. Jeg tror fullt og helt på at med å følge opplegget jeg har laget for meg selv, gi slipp på helsevesenet som ressurs, eller i det hele tatt jobbe for å få noe hjelp der, så vil jeg kunne bli frisk. Kanskje jeg ikke kommer i 100% arbeid, men jeg tror ikke det er dømt til å være ufør for alltid. Og det er mye mer enn jeg noen gang fikk hos helsevesenet. 

Vi blir liksom indoktrinert med at vi skal søke hjelp osv. men tenker vi nok på hvor begrensende den tanken er? Som lærer oss opp til at vi ikke kan takle ting selv, mens hjelpen vi tilbys er ødeleggende? 

Anonymkode: 38b04...924

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Takk for tips! Har funnet en "vagus nerve meditation" på YouTube som fokuserer på nettopp dette. Bruker den når jeg er veldig trigget og noen ganger hjelper den. Bruker også affirmations når jeg går tur og sier " jeg er trygg" og "dette er nå". Det med lyder er det vanskeligste og der klarer jeg ikke å hente meg selv ned igjen. 

Anonymkode: 205ed...ae5

Dette gjør jeg og. Ser meg gjerne i speilet, sier datoen i dag, jeg er trygg, jeg er voksen nå. Jeg har avstand fra min voldsmann. Jeg er *navnet mitt, alderen min* etc etc. tilbake til nået! Ikke noe yoga mindfulness-fjernt, men HER. NÅ. 
 

Det tar brodden av mye, og da er jeg mottakelig for andre groundingteknikker senere. Men jeg må snakke høyt! Gjerne se meg i speilet, altivt se meg rundt og se at jeg er hjemme i MITT hjem, ikke i barndomshjemmet feks.

 

Og jeg undervurderer ALDRI effekten av en iskald klut i pannen, i nakken eller på brystet. Evt vaske hendene i iskaldt vann.

Anonymkode: 0c552...5c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Takk for tips! Har funnet en "vagus nerve meditation" på YouTube som fokuserer på nettopp dette. Bruker den når jeg er veldig trigget og noen ganger hjelper den. Bruker også affirmations når jeg går tur og sier " jeg er trygg" og "dette er nå". Det med lyder er det vanskeligste og der klarer jeg ikke å hente meg selv ned igjen. 

Anonymkode: 205ed...ae5

Jeg gjør også pusteøvelser som går på vagus nerven, men har funnet en egen pusteteknikk som jeg føler hjelper meg bedre. Det er nok viktig å gjøre disse øvelsene "hele tiden", også som forebyggende og ikke bare når man er fastlåst i angst. 

Er enig i at lyder er vanskelig. Forstår ikke alltid hvorfor jeg reagerer på alle lydene jeg gjør, for lyden av bildører eller andre ting er ikke noe som kan assosieres med traumer hos meg. Men det dreier seg vel bare om at nervesystemet er overbelastet, og da blir lyder generelt "farlig". 

Anonymkode: 18484...9ce

[AnonymBruker]

Jeg vil bare si tusen takk til dere som sier dette om lyd. Jeg kjenner ingen som har den reaksjonen på lyd utenom meg selv. Og folk forstår ikke hvordan det er, de avfeier det «litt lyd må du tåle». Jeg bruker støydempende headset ALLTID. 

Og du som har hytte: Jeg misunner deg! Kanskje jeg burde leie en hytte et sted i et par uker, men det er så sinnsykt dyrt. 

Anonymkode: 0cf3d...d55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg vil bare si tusen takk til dere som sier dette om lyd. Jeg kjenner ingen som har den reaksjonen på lyd utenom meg selv. Og folk forstår ikke hvordan det er, de avfeier det «litt lyd må du tåle». Jeg bruker støydempende headset ALLTID. 

Og du som har hytte: Jeg misunner deg! Kanskje jeg burde leie en hytte et sted i et par uker, men det er så sinnsykt dyrt. 

Anonymkode: 0cf3d...d55

Har du mulighet til å flytte på deg da, eller er du låst til familie og/eller jobb? For selv om jeg egentlig trives veldig godt her jeg bor og det er mye fordeler med å være her, så ser jeg at bruker så mye krefter på at kroppen går i lås pga lyder. Så jeg er i en prosess hvor jeg vurderer å flytte. 

Man må jo ikke flytte helt i gokk da, men det finnes jo hus som er mer avsides og fortsatt har man ikke for lang vei til sivilisasjon med butikker og mennesker. Så kan man oppsøke det når man selv ønsker, i stedet for å ha det oppi seg hele tiden. 

Anonymkode: 18484...9ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Har du mulighet til å flytte på deg da, eller er du låst til familie og/eller jobb? For selv om jeg egentlig trives veldig godt her jeg bor og det er mye fordeler med å være her, så ser jeg at bruker så mye krefter på at kroppen går i lås pga lyder. Så jeg er i en prosess hvor jeg vurderer å flytte. 

Man må jo ikke flytte helt i gokk da, men det finnes jo hus som er mer avsides og fortsatt har man ikke for lang vei til sivilisasjon med butikker og mennesker. Så kan man oppsøke det når man selv ønsker, i stedet for å ha det oppi seg hele tiden. 

Anonymkode: 18484...9ce

Jeg er vel hovedsakelig låst pga økonomi og meg selv - jeg klarer liksom ikke å tro at livet mitt kan bli bedre, jeg føler meg rett og slett fanget her. 

Hvis jeg selger vil jeg ikke få nok penger til å kjøpe det jeg ønsker og trenger, og da vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: 0cf3d...d55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er vel hovedsakelig låst pga økonomi og meg selv - jeg klarer liksom ikke å tro at livet mitt kan bli bedre, jeg føler meg rett og slett fanget her. 

Hvis jeg selger vil jeg ikke få nok penger til å kjøpe det jeg ønsker og trenger, og da vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: 0cf3d...d55

Skjønner. Det blir en del blokkeringer som setter seg fast, og man mister troen på at ting kan bli bedre. Men du er ikke fanget, det er bare det du føler. 

Nå vet jeg jo ikke hvilken del av landet du bor, men det finnes jo steder som er mye rimeligere enn andre. F.eks får jeg råd til en enebolig hvis jeg flytter 2-3 timer vekk fra her jeg bor. Vil jeg ha det enda billigere, så finnes det også, men da må jeg lenger ut. 

Foreløpig så blir jeg boende her fordi fordelen veier opp ulempene en del. Men jeg prioriterer å innbetale ekstra på boliglån, og samtidig prøver jeg å bli enig med meg selv om hva jeg egentlig ønsker og trenger fra nytt sted. Jeg får ikke alt, det vet jeg, så jeg må finne ut hva som er viktigst innenfor hva jeg kan ha råd til. 

F.eks noen steder på sørlandet så kan man rimeligere hus 30-40 min kjøring inn fra kysten og sentrum. For jeg vil ha litt sivilisasjon ikke altfor langt unna, jeg hadde klikka hvis jeg hadde bodd på Koppang, Kvikne og sånne steder  
 

Anonymkode: 18484...9ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Skjønner. Det blir en del blokkeringer som setter seg fast, og man mister troen på at ting kan bli bedre. Men du er ikke fanget, det er bare det du føler. 

Nå vet jeg jo ikke hvilken del av landet du bor, men det finnes jo steder som er mye rimeligere enn andre. F.eks får jeg råd til en enebolig hvis jeg flytter 2-3 timer vekk fra her jeg bor. Vil jeg ha det enda billigere, så finnes det også, men da må jeg lenger ut. 

Foreløpig så blir jeg boende her fordi fordelen veier opp ulempene en del. Men jeg prioriterer å innbetale ekstra på boliglån, og samtidig prøver jeg å bli enig med meg selv om hva jeg egentlig ønsker og trenger fra nytt sted. Jeg får ikke alt, det vet jeg, så jeg må finne ut hva som er viktigst innenfor hva jeg kan ha råd til. 

F.eks noen steder på sørlandet så kan man rimeligere hus 30-40 min kjøring inn fra kysten og sentrum. For jeg vil ha litt sivilisasjon ikke altfor langt unna, jeg hadde klikka hvis jeg hadde bodd på Koppang, Kvikne og sånne steder  
 

Anonymkode: 18484...9ce

Åja, bor du også på Sørlandet? Jeg bor i et rekkehus, så allerede i et av det billigste (og styggeste) man kan få her i byen. Det stiger ikke i verdi akkurat. Jeg følger med på Finn, men finner ingenting som kan matche den prisen. Og jeg tør ikke leie, det er så usikkert (og dyrt!). 

Ja, du har helt rett ang tankegang. Jeg er skikkelig fastlåst (og negativ!), så jeg ser liksom ingen løsninger på ting og forventer at alt skal gå dårlig. Nå må jeg google Koppang og Kvikne  

Anonymkode: 0cf3d...d55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Åja, bor du også på Sørlandet? Jeg bor i et rekkehus, så allerede i et av det billigste (og styggeste) man kan få her i byen. Det stiger ikke i verdi akkurat. Jeg følger med på Finn, men finner ingenting som kan matche den prisen. Og jeg tør ikke leie, det er så usikkert (og dyrt!). 

Ja, du har helt rett ang tankegang. Jeg er skikkelig fastlåst (og negativ!), så jeg ser liksom ingen løsninger på ting og forventer at alt skal gå dårlig. Nå må jeg google Koppang og Kvikne  

Anonymkode: 0cf3d...d55

Nei jeg bor ikke på Sørlandet, men har saumfart finn.no og orientert meg på priser  

Det er mye mentalt arbeid som skal til for å få det bedre når man har det dritt. Hver gang jeg hater naboene som lager lyder så minner jeg meg selv på at jeg er heldig som eier egen bolig, og alt som er positivt med boligen. Og at naboene som lager lyder er faktisk utrolig hyggelige, slik at jeg ufarliggjør dem på en måte. 

Mtp sørlandet så jeg f.eks enebolig rundt 30 min innover i landet fra Lindesnes, da ble prisene brått hyggeligere. 30 min til sjøen er ok for meg, så har jeg skog i nærhet og fjell ikke så langt unna. Er ikke sjø så viktig, så åpner det seg mye flere muligheter. Men da må man så klart ha bil. 

Regner med du har lært alt som er å vite om Koppang og Kvikne, for det er ikke mye å si om det 🤣 Neida, det er jo hyggelige steder, mye flott natur. Men det hadde blitt for øde for min del. 

Anonymkode: 18484...9ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Åja, bor du også på Sørlandet? Jeg bor i et rekkehus, så allerede i et av det billigste (og styggeste) man kan få her i byen. Det stiger ikke i verdi akkurat. Jeg følger med på Finn, men finner ingenting som kan matche den prisen. Og jeg tør ikke leie, det er så usikkert (og dyrt!). 

Ja, du har helt rett ang tankegang. Jeg er skikkelig fastlåst (og negativ!), så jeg ser liksom ingen løsninger på ting og forventer at alt skal gå dårlig. Nå må jeg google Koppang og Kvikne  

Anonymkode: 0cf3d...d55

Nå er dette kanskje for tett på andre hus for noen, men dette er et eksempel på rimelig liten enebolig hvor du får være mer i fred i roligere omgivelser. Ca 30 min kjøring til Gjøvik by, og masse turterreng. 

https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=411462394&ci=2

En del nærmere Sørlandet er jo deler av Telemark, f.eks Nissedal, Vrådal, Treungen, Nome, hvor prisene er veldig rimelige. Til gjenjeld lengre til byer, men hvis man ikke bryr seg om det så kan man bo veldig fint og rolig. Nome er vel ikke så langt fra verken Bø eller Skien hvor det er ordentlige tilbud. 

Så det finnes muligheter. Men det er klart, å eie enebolig koster mtp vedlikehold også. 

Anonymkode: 18484...9ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Nei jeg bor ikke på Sørlandet, men har saumfart finn.no og orientert meg på priser  

Det er mye mentalt arbeid som skal til for å få det bedre når man har det dritt. Hver gang jeg hater naboene som lager lyder så minner jeg meg selv på at jeg er heldig som eier egen bolig, og alt som er positivt med boligen. Og at naboene som lager lyder er faktisk utrolig hyggelige, slik at jeg ufarliggjør dem på en måte. 

Mtp sørlandet så jeg f.eks enebolig rundt 30 min innover i landet fra Lindesnes, da ble prisene brått hyggeligere. 30 min til sjøen er ok for meg, så har jeg skog i nærhet og fjell ikke så langt unna. Er ikke sjø så viktig, så åpner det seg mye flere muligheter. Men da må man så klart ha bil. 

Regner med du har lært alt som er å vite om Koppang og Kvikne, for det er ikke mye å si om det 🤣 Neida, det er jo hyggelige steder, mye flott natur. Men det hadde blitt for øde for min del. 

Anonymkode: 18484...9ce

Så bra at naboene dine er hyggelige! Det er ikke mine. Og det er vel et kjennetegn ved Sørlandet, det er mye baksnakking og klikking og det gjør det så mye verre for meg. Jeg bor veldig tett, men naboene hilser ikke, bare ser gjennom meg som om jeg var luft. Og det vekker gamle sår med silent treatment og straff og jeg blir nærmest desperat etter å finne ut hva jeg har gjort galt  

Jeg må helst bo i nærheten av jobb, i alle fall helst ikke mer enn 40 minutters reisevei. Sjø er ikke viktig for meg i det hele tatt, men ro og fred er. Men selv om jeg flytter til et øde sted så har jeg ingen garanti for at nærmere nabo er en ihuga mental-fanatiker som misliker headset og ellers har leirdueskyting, hundeoppdrett og motorsag som fritidsinteresser… 😬

Så da blir jeg nok her til jeg klarer å «unstucke» meg selv. 

Anonymkode: 0cf3d...d55