Jeg spiser sjokolade HVER dag

[AnonymBruker]

Trenger hjelp til å snu dette. 

Har hatt et regelrett forferdelig kosthold i over ett år nå. Før dette så kunne jeg i blant "slå til" med sunnere middager og gode frokoster, det var ofte at jeg prøvde å legge om kostholdet så alt i alt så spiste jeg for det meste ok, til tross for en del junk, potetgull, sjokolade og iskrem. Men nå er det virkelig verre enn noen gang. 

Frokosten kan bestå av en halv plate sjokolade og en brus (jeg drikker ikke sukkerfri brus, hater smaken), så er det potetgull og en halv grandis til middag, og til kvelds resten av sjokoladeplaten og kanskje litt mer potetgull. Det er såpass store mengder at vekten går sakte oppover, den skjøt i været for noen måneder siden og har holdt seg stabil, men nå begynner det å øke igjen. 

Hvorfor er det sånn? Jeg vet egentlig ikke. Jeg syns ikke sjokoladen og potetgullet smaker så godt. Men det er jo godt, og det gir meg noe som ingenting annet i hverdagen gir meg. Naturligvis er jeg en av de som sliter mentalt, er ensom, mistrives i jobben min men av mange grunner blir det umulig å bytte, dårlig selvtillit... Har prøvd mye rart for å fikse dette, går også i terapi. Spisemønsteret mitt består ikke av overspising og emosjonell spising (eller det er vel emosjonell spising, når det er det eneste som gjør meg ordentlig glad), det er heller det at jeg går for mat som ikke er bra for meg når jeg skal spise, fordi det gir meg mer glede enn en brødskive med egg. Er jeg sulten så henter jeg sjokoladen i stedet for et eple, for å si det slik. 

Jeg klarer ikke se for meg et liv uten noe godt, så å kutte ut alt sånn helt plutselig og aldri røre det igjen er kjempe urealistisk. Jeg kan da ikke fjerne den eneste gleden jeg har, resten av livet? Så har jeg tenkt at jeg må begrense meg til for eksempel èn dag i uken. Men det er dette som er problemet, jeg sprekker hver eneste kveld. Butikken er lett tilgjengelig, jeg har råd til å kjøpe det, så da kjøper jeg det. 

Hva har dere andre gjort for å snu dette? Hvordan lurer dere hjernen til å tro at den ikke lenger trenger den "rusen" den får fra mat med høyt sukker- og fettinnhold? Hvordan innse at det jeg driver med er ikke egenomsorg, men jeg fôrer selvhatet ytterligere med å behandle meg selv som søppel? 

Noen vil kanskje si "du må ta tak i det underliggende her", men jeg gjør jo det. Problemet er at jeg sliter med å fikse dette også. Så jeg trenger å få bukt med noe av det som gjør hverdagen verre, samtidig som det også gjør hverdagen mye bedre. Det føles komplisert, og virker jo så lett å fikse når man leser om problemstillingen. 

Har vurdert å spørre legen om Wegovy. Men jeg vet virkelig ikke om jeg tør på grunn av bivirkningene. Det å gå ned i vekt "naturlig" gir ikke samme bivirkninger, men samtidig har jeg et hode som virkelig ikke spiller på lag med meg. Det hjelper ikke å skremme meg til å gå ned i vekt, typ at jeg kan få kreft, diabetes, slag og det som er, for som veldig mange andre har jeg den "det skjer ikke meg" tankegangen. Har sett mange episoder av 600 lb life for å se om det kan "vekke" meg litt, men nei. Jeg er langt unna 250+ kg heldigvis, men jeg veier så mye som 100 kg, ja. 

Det er MANGE tråder her inne om vektnedgang og dette med å slite med maten og å velge feil, det er mange som vet hva de skal gjøre men som ikke gjør det, mange som går ned i vekt klarer ikke å holde vekten og alt demotiverer meg så utrolig mye. Jeg vet om flere som har klart å gå ned i vekt og holder seg der. Men kan jeg, den stygge og tjukke dama som har feila alt i livet og som ender opp alene og dør alene, snu dette? Jeg føler at alt er skrevet i stein og at jeg aldri blir noe. 

Anonymkode: c674d...a41

[AnonymBruker]

Vekt er én ting, men det å spise slik du gjør kan også gjøre at du med tiden får forferdelige sykdommer som diabetes, kreft i tarm og slag/hjerteinfarkt. Så du får spørre deg selv om du har lyst til å leve sunt eller drive deg selv til sykdom. For å sette det på spissen.

Anonymkode: 8f7d0...a33

[AnonymBruker]

Prøv wegovy. Jeg har ikke hatt mye bivirkninger, litt treig mage og én dag med fæl smak når jeg raper. 5 mnd, 15 kg. 

Anonymkode: b7eec...ece

[AnonymBruker]

jeg spier også sjokolade hver dag omtrent, det er "premien" min, men jeg spier EN bit ikke en hel plate. Det handler om totalen TS. Sprøyter osv hjelper deg på vei, men den mentale endringen den må skje innenfra for en varig endring det kan ikke noen medisn eller kur gi deg. 

Anonymkode: d05fa...981

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Vekt er én ting, men det å spise slik du gjør kan også gjøre at du med tiden får forferdelige sykdommer som diabetes, kreft i tarm og slag/hjerteinfarkt. Så du får spørre deg selv om du har lyst til å leve sunt eller drive deg selv til sykdom. For å sette det på spissen.

Anonymkode: 8f7d0...a33

Leste du i det hele tatt innlegget? 🙈

Jeg har hatt det på samme måte. Mat/sukker har vært min eneste glede og det har vært vanskelig å gi slipp. Men det er jo bare piss, egentlig, for jeg hater å være feit og jeg VET at jeg får et bedre liv som slank og sunn. 

Det eneste som hjelper for meg er å gå cold turkey. Kutte alt ut, mens jeg lider meg gjennom abstinensene og synes synd på meg selv. Etter en stund blir det litt lettere, og så blir det (for det meste) faktisk lett. Men jeg kan ikke sprekke, for da glir det ut igjen i ukesvis. 

Anonymkode: 60548...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

jeg spier også sjokolade hver dag omtrent, det er "premien" min, men jeg spier EN bit ikke en hel plate. Det handler om totalen TS. Sprøyter osv hjelper deg på vei, men den mentale endringen den må skje innenfra for en varig endring det kan ikke noen medisn eller kur gi deg. 

Anonymkode: d05fa...981

Lol. Ikke alle kan spise én bit. Noen av oss blir faktisk umettelige monstre og må bare kutte ut alt så suget gir seg. Jeg er mentalt sterk, men har ADHD. Usunn mat = dopamin for hjernen min. Det beste jeg kan gjøre for meg selv er å gå cold turkey.

Anonymkode: 60548...33c

[Pysa]

Jeg lager en liten "picky plate" om kvelden, med fem-seks mandler, noen bær, en plomme, litt mørk sjokolade, noen pistasjnøtter, et eple (f.eks). Altså en liten porsjon med noe digg, litt forskjellig, og det hender at én av delene er fem-seks flak potetgull som jeg har knabbet fra kidsa, men aldri så mye at det ligner fortidens fråtsing. Jeg kan også lage en kopp kakao med lettmelk/sukrin gold. Smaker digg sjokolade, og varer en stund. Noe å glede seg til, litt sunt og litt usunt i passende mengde. 

Jeg har vært der at jeg spiste 200 g sjokolade om dagen pluss potetgull og div annet, men jeg vet med meg selv at jeg ikke ble lykkeligere av det kostholdet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

jeg spier også sjokolade hver dag omtrent, det er "premien" min, men jeg spier EN bit ikke en hel plate. Det handler om totalen TS. Sprøyter osv hjelper deg på vei, men den mentale endringen den må skje innenfra for en varig endring det kan ikke noen medisn eller kur gi deg. 

Anonymkode: d05fa...981

Jeg vet ikke hvordan jeg skal si dette på en måte som ikke fremstår frekt, arrogant eller direkte slemt, men slutt å snakk til folk som sliter med maten som om de er stokk dumme. For de fleste av oss er faktisk ikke det. Naturligvis vet jeg at det er en varig endring som må "skje innenfra", det er nettopp det jeg skriver om i posten min. Wegovy er et hjelpemiddel, det er helt riktig, hvorfor antar du at jeg ikke er klar over det? At du spiser èn sjokoladebit om dagen har null relevans for min situasjon, men åpenbart får det deg til å føle deg bedre så jeg tenker at det er fint for deg. Men det har ingenting å si for min situasjon. 

Anonymkode: c674d...a41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Leste du i det hele tatt innlegget? 🙈

Jeg har hatt det på samme måte. Mat/sukker har vært min eneste glede og det har vært vanskelig å gi slipp. Men det er jo bare piss, egentlig, for jeg hater å være feit og jeg VET at jeg får et bedre liv som slank og sunn. 

Det eneste som hjelper for meg er å gå cold turkey. Kutte alt ut, mens jeg lider meg gjennom abstinensene og synes synd på meg selv. Etter en stund blir det litt lettere, og så blir det (for det meste) faktisk lett. Men jeg kan ikke sprekke, for da glir det ut igjen i ukesvis. 

Anonymkode: 60548...33c

Men kutter du ut absolutt alt, da? Aldri mer sjokolade, iskrem, kake i selskap? Tenker du at dette er noe som er holdbart resten av livet ditt? Hva erstattet du denne gleden med? 

Anonymkode: c674d...a41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Vekt er én ting, men det å spise slik du gjør kan også gjøre at du med tiden får forferdelige sykdommer som diabetes, kreft i tarm og slag/hjerteinfarkt. Så du får spørre deg selv om du har lyst til å leve sunt eller drive deg selv til sykdom. For å sette det på spissen.

Anonymkode: 8f7d0...a33

Jeg bryr meg ikke. Hadde jeg brydd meg, så hadde jeg vært slank og sunn for lenge siden, eller? 

Anonymkode: c674d...a41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det eneste som hjelper for meg er å gå cold turkey. Kutte alt ut, mens jeg lider meg gjennom abstinensene og synes synd på meg selv. Etter en stund blir det litt lettere, og så blir det (for det meste) faktisk lett. Men jeg kan ikke sprekke, for da glir det ut igjen i ukesvis. 

Samme her, må bare være motivert nok. For min del så var det ubehagelig at ingen klær passet lengre og jeg følte meg verken fin eller hadde selvtillit til å gå i svømmehallen og lignende. Da en venninne (som er på ca samme høyde og vekt og har slitt like lenge som meg med nedgang) sa hu om hadde snakket med legen om sprøyte, fikk jeg en følelse av at jeg ville joine. Etter ett par dager hvor jeg gikk frem og tilbake med ideen om sprøyte eller ikke, landet jeg på det å klare det selv. Begynte igjen å lese meg opp, og i stedet for å teller kalorier startet jeg med fasting. Fra 11-19 er det spisevindu. Går helt cold turkey. Spiser for det meste proteiner, sunt fett og grønnsaker, litt frukt om jeg ønsker. Planlegger hva og når jeg skal spise. Maks 1200-1300 kalorier. Pga mange forsøk tidligere, vet jeg sånn ca hva det er. Også vet jeg at det ikke er farlig å være sulten, så jeg måtte kjenne litt ekstra på sult i starten. For min del ble det en helt annen tankegang. Fra å kunne spise hva jeg ønsker når, tenker jeg «hvor lenge kan jeg gå uten mat før jeg må?» og da har jeg lagt inn det jeg ønsker aller mest å spise. Feks biff på tirsdag, perfekt. Biff og grønnsaker, og hvis den er stor, og jeg spiser kl 17-18, så blir det kanskje bare to måltid den dagen. Slik jeg gikk jeg ned 10 kg på 3 mnd. 
Nå stresser jeg ikke like mye med de siste 10 kg, for jeg vet at det viktigste er å klare det her i det lange løp. Jeg spiser «riktig» de dagene jeg kan det. Og skal jeg i selskap/ut å spise, så spiser jeg litt mindre tidligere på dagen, slik at jeg lærer meg at ikke det skal bli for voldsomt. Orker ikke å ha dårlig samvittighet for mat. Alt med måte. Håper du kan finne en slik ro. Men også motivasjon som kommer innenfra. Lykke til!

Anonymkode: c5a23...406

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg bryr meg ikke. Hadde jeg brydd meg, så hadde jeg vært slank og sunn for lenge siden, eller? 

Anonymkode: c674d...a41

da vil ikke all verdens medisner hjelp deg heller. Du må bry deg for å få til en endring. 

Anonymkode: d05fa...981

[Nevian]

Jeg har også perioder hvor jeg spiser masse sjokolade og annet snacks hver eneste dag, og vekten kryper sakte oppover. Så blir det etter hvert et skippertak for å komme meg ned. Selve jobben med å holde meg unna alt jeg trakter etter går greit når jeg først kommer i gang, men det som er utfordringen er å skifte spor fra å spise alt jeg vil ha, til å holde meg unna alt jeg vil ha. Den overgangen kan ta meg et halvt år, hvor jeg hver dag utsetter det til neste dag. Men til slutt klarer jeg å holde ut noen dager, og da klarer jeg endelig å skifte spor - og holde det gående fra dag til dag.

For meg er det det å faktisk se vekten gå nedover som motiverer meg. Lager meg til og med en graf i Excel hvor jeg fører inn vekten daglig, bare for å se den gå gradvis nedover  Ikke noe magisk triks sånn sett, men det funker i hvert fall for meg.

[AnonymBruker]

Nevian skrev (1 minutt siden):

For meg er det det å faktisk se vekten gå nedover som motiverer meg. Lager meg til og med en graf i Excel hvor jeg fører inn vekten daglig, bare for å se den gå gradvis nedover 

Det motiverer meg også. 
 

anbefaler appen «Happy Scale». Den er super for graf og utregning på hvor mye du har gått ned siden sist du la inn, og du kan se uke, mnd, år osv. 

Anonymkode: c5a23...406

[AnonymBruker]

Jeg har også lest at indersøkelser viser at man går ned gjennomsnittlig seks–sju kilo bare ved å veie seg daglig. Ville ha invistert i en god vekt, Tanita eller Beuer som viser fett, vann og muskel sammensetningen. Selv om ikke de billigste viser nøyaktig, så vil de si noe om endringen over tid. 
 

 

Anonymkode: c5a23...406

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Lol. Ikke alle kan spise én bit. Noen av oss blir faktisk umettelige monstre og må bare kutte ut alt så suget gir seg. Jeg er mentalt sterk, men har ADHD. Usunn mat = dopamin for hjernen min. Det beste jeg kan gjøre for meg selv er å gå cold turkey.

Anonymkode: 60548...33c

Selvfølgelig kan alle bare spise en bit. Du tar et valg når du fysisk retter ut armen for å strekke deg etter mer. Det er fysisk mulig å la være å ta mer.

Alt annet handler om andre ting i så fall. 

Anonymkode: 0d068...7cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Men kutter du ut absolutt alt, da? Aldri mer sjokolade, iskrem, kake i selskap? Tenker du at dette er noe som er holdbart resten av livet ditt? Hva erstattet du denne gleden med? 

Anonymkode: c674d...a41

Jeg kutter ut alt helt til jeg sprekker igjen 😂 Klarer ikke holde balansen, det er enten kutte alt eller dytte nedpå med begge henda. Riktignok TROR jeg som regel etter hvert at NÅ kan jeg spise bare én is eller litt kake, for det føles som om det går bra i starten. Og plutselig sitter jeg der og har spist 7 Sandwich-is til frokost, liksom. Så det beste er å ikke lure seg selv. Jeg eier ikke måtehold, på tide å innse det.

Det eneste jeg koser med meg for tiden er kaffe med meierismør og en teskje honning. Høres muligens ikke spesielt godt ut, men det funker for meg. Spiser maks to ganger om dagen, og passer på å spise mye protein, en del fett (smør eller olivenolje) og mye mindre karbohydrater enn vanlig.

Stort sett går det bra, men innimellom får jeg helt sjuke cravings. Da lider jeg og synes synd på meg selv og prøver alle triks for å knekke min egen viljestyrke.

Anonymkode: 60548...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Selvfølgelig kan alle bare spise en bit. Du tar et valg når du fysisk retter ut armen for å strekke deg etter mer. Det er fysisk mulig å la være å ta mer.

Alt annet handler om andre ting i så fall. 

Anonymkode: 0d068...7cd

Du har åpenbart verken spiseforstyrrelser eller ADHD. Gå vekk.

Anonymkode: 60548...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du har åpenbart verken spiseforstyrrelser eller ADHD. Gå vekk.

Anonymkode: 60548...33c

Det er ikke alle som forstår dybden av misbruk, avhengighet og hvordan psykiske problemer kan påvirke valg og handlinger i hverdagen. Det er jo mange der ute som mener at rusmisbrukere ikke fortjener hjelp eller helsehjelp fordi de tross alt "tok valget" om å bli rusmisbruker - og at det er selvforskyldt i så stor grad, at man ikke har livets rett som de som tok de "riktige" valgene. Nå er ikke jeg rusmisbruker, men nevner dette i sammenheng med manglende forståelse over andre vansker mange mennesker har. 

Og det er utrolig hva enkelte kan lire ut av seg angående noe de vet lite til ingenting om. Det er frustrerende, vi trenger et samfunn som hjelper hverandre, ikke som er forståsegpåere og tråkker ned andre. 

Anonymkode: c674d...a41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Lol. Ikke alle kan spise én bit. Noen av oss blir faktisk umettelige monstre og må bare kutte ut alt så suget gir seg. Jeg er mentalt sterk, men har ADHD. Usunn mat = dopamin for hjernen min. Det beste jeg kan gjøre for meg selv er å gå cold turkey.

Anonymkode: 60548...33c

Jeg fant også ut at jeg har adhd, som godt voksen, og Ritalin har fjernet det enorme suget etter mat. Både food noise er borte, og jeg er mindre sulten. 

Føles ordentlig urettferdig at noen lever sånn som dette alltid, mens jeg (og mange andre) sliter i årevis.

Anonymkode: 59851...4a7