Gå til innhold

Min sønn på 22 skal gifte seg snart, og jeg takler det ikke


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg synes jeg er rar og skammer meg over disse følelsene, men liker ikke det at han skal gifte seg, fordi jeg forstår ikke at han har blitt så voksen.

Jeg har ikke møtt verken foreldrene eller søsknene til min svigerdatter, og tror heller ikke at jeg kommer til å møte de før tett på bryllupet, selv om jeg og svigerdatter har et normalt forhold.

Vet ikke hva jeg skal på meg, hvor mye jeg skal gi brudeparet i gave eller hva jeg skal gi de.

Må jeg holde tale?

Min sønn vokste opp med sin far i utlandet og flyttet tilbake til Norge for 6 år siden, og da fant jeg og sønnen min tilbake til hverandre.

Jeg har gått glipp av flere år i oppveksten av min sønn og det sliter jeg med, og føler meg helt utenfor.

Sikkert derfor jeg har disse tankene og føler at jeg mister han enda mer når han gifter seg.

Er det andre som har det slik?

Anonymkode: f45ee...bee

  • Hjerte 10
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Nei.

Gikk glipp av noen år her også, men feirer alle fremskritt jeg ser.

Joda, første samboer var et sjokk. Men alternativet er ensomhet eller død.

Jeg vil at ungen min skal oppleve alle livets goder, og jeg vil at hun skal få gjøre det på sin måte. 

Så guider man forsiktig det det trengs.

Anonymkode: 5e790...ae0

  • Liker 9
  • Nyttig 6
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei.

Gikk glipp av noen år her også, men feirer alle fremskritt jeg ser.

Joda, første samboer var et sjokk. Men alternativet er ensomhet eller død.

Jeg vil at ungen min skal oppleve alle livets goder, og jeg vil at hun skal få gjøre det på sin måte. 

Så guider man forsiktig det det trengs.

Anonymkode: 5e790...ae0

Til orientering så finnes det mange stadier i livet mellom samboer, ensomhet og død. 

 

Anonymkode: a578b...b8b

  • Liker 16
  • Nyttig 5
AnonymBruker
Skrevet

Nå får du kanskje barnebarn og kan styrke forholdet på den måten🥰Dessuten er jo barnebarn fantastisk å få, så da glemmer du nok sånn du føler det nå.

Anonymkode: 68c1f...636

  • Liker 5
  • Nyttig 2
Skrevet

Du må ikke holde tale. Men det er veldig hyggelig om du gjør det. Den kan være kort. Nevn hvor glad du er for at du og sønnen din har fått et så godt og nært forhold etter at han flyttet tilbake til Norge. Så sier du at du nå er rørt og glad over å få utvide familien, og så ønsker du svigerdatteren din velkommen i familien. 

  • Liker 17
  • Hjerte 2
  • Nyttig 5
Skrevet

Til bedre forhold du får til svigerdatter, til mer tid får du med sønnen din og henne.

  • Liker 12
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet

Sommerferien er snart her...:trolling:

Anonymkode: 79a69...3b3

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Da inviterer du foreldrene til forlovende på middag. 

Du må ikke holde tale, men noen få ord burde du få til.

Om de er gift eller kjærester har da ingenting å si på dere forhold med hverandre. Har dere et godt forhold nå som de er kjærester er det ingen grunn til at det ikke skal fortsette når de også er gift.

Anonymkode: a3ca7...df9

  • Liker 4
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Det er tidlig å gifte seg når man er 22, da. Mannen min var også 22 da han giftet seg med meg, jeg var 23, og i ettertid ser jeg at vi var tidligere ute med giftemål enn hva vi hadde trengt å være. Likevel, man er jo voksen i den alderen og tror man har funnet ut av livet😆 Noen ganger funker det, andre ganger funker det ikke.

At du som mor føler du nå går glipp av tid med sønnen din - den ser jeg. Men han er 22, så han kunne flydd rundt og aldri hatt "tid til" samvær med deg uansett. Forstår likevel at det er vondt for deg, altså💛 Kan jo være han søker hjem til mors trygge havn når det stormer litt hjemme med kona, eller så tar han med seg fruen og dere tre har det kjempehyggelig sammen😊

Anonymkode: 50fc1...f7d

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Digresjon men gud så kjipt å gifte seg når man er 22 år. Hadde ikke vært overlykkelig selv om det var mitt barn som jeg selv har hatt hele tiden. Man skal være ung og leve litt alene før man roter seg inn i alt det "ALLE" gjør. Hjernen er jo ikke en gang ferdig utviklet en gang.

Anonymkode: e8b70...b8b

  • Liker 8
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet

er hun han skal gifte seg med eldre enn ham? 

Bare lurer på om han har savnet en mors-figur i oppveksten. Savnet å ha en "ordentlig" familie, og at det kanskje er grunnen til at han har så hastverk med å giftes/starte familie

ikke det - hun må jo ikke nødvendigvis være eldre enn ham for at han skal ha et ønske om å knytte seg...

Anonymkode: fe64d...222

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Til orientering så finnes det mange stadier i livet mellom samboer, ensomhet og død. 

 

Anonymkode: a578b...b8b

Å herregud, var det vanskelig å forstå hva jeg mente?

Alternativet til min neste setning i innlegget, altså et eget levd liv til det fulle er ensomhet eller at hun dør før det blir mulig å leve. 

Var det godt å få ut litt gruff? 😂

Anonymkode: 5e790...ae0

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

er hun han skal gifte seg med eldre enn ham? 

Bare lurer på om han har savnet en mors-figur i oppveksten. Savnet å ha en "ordentlig" familie, og at det kanskje er grunnen til at han har så hastverk med å giftes/starte familie

ikke det - hun må jo ikke nødvendigvis være eldre enn ham for at han skal ha et ønske om å knytte seg...

Anonymkode: fe64d...222

De er født samme året og han har ønsket å gifte seg og stifte familie siden han var 18 år.

Ts

Anonymkode: f45ee...bee

  • Hjerte 4
AnonymBruker
Skrevet

du kan jo være stolt over at du har en såpass seriøs sønn. Han kunne jo ha tatt en helt annen retning 

Anonymkode: fe64d...222

  • Liker 11
Skrevet
AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Digresjon men gud så kjipt å gifte seg når man er 22 år. Hadde ikke vært overlykkelig selv om det var mitt barn som jeg selv har hatt hele tiden. Man skal være ung og leve litt alene før man roter seg inn i alt det "ALLE" gjør. Hjernen er jo ikke en gang ferdig utviklet en gang.

Anonymkode: e8b70...b8b

Bevares tenk at hun har satt til verden et voksent menneske som tar ansvar for seg og den han er glad i ! For en katastrofe ! Kom igjen da !!!!!  At noen skal gjøre som alle andre og tro at det gir noen mer lykke ! Det er totalt absurd. Gled deg TS på din sønn sine vegne og støtte han i alt han trenger om det skjer noe.

  • Liker 10
  • Nyttig 2
Skrevet

Jeg hadde heller ikke ønsket å se sønnen min gift som 22 åring med det det medfører av ansvar og kanskje barn etterhvert.

Men er det sånn han vil ha det så må du støtte ham, bli kjent med svigerdatter og hennes side og gjør det beste ut av det. Tipper han har en annen kulturell bakgrunn siden han så gjerne vil stifte familie tidlig og egentlig må du være stolt over å ha en så seriøs og voksen sønn.

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Var selv 22 da jeg giftet meg, mannen 23. Nå vært gift i 25 år.

Mine svigerforeldre hadde kun møtt mine foreldre 1 gang. Aldri møtt noen andre i familien min. Og min familie var kun mine foreldre som hadde møtt svigers, men ingen andre. Tror det til tider er vanlig. Er jo ikke akurat alle steder søsken osv har mye kontakt osv.

Vet svigerfar trodde forholdet ikke ville vare, årsak jeg var såkaldt by jente, så han hadde ikke helt troen på at jeg skulle like meg på landet og i fjøs. Så han har sagt unnskyld for det utsagnet.  Og jeg har mer og tettere forhold til svigerfar en min egen familie

Anonymkode: 9c414...b35

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Så fint at du har en sønn som er såpass voksen og reflektert at han ønsker å gifte seg til forskjell fra andre 22 åringer som raver rundt på byen i en endeløs jakt på ny dame hver helg. Det er ingenting kjedelig med å være familieorientert i relativt ung alder. 
Det andre venner du deg til. Han er voksen nå og tar sine egne valg, med rette. Jeg ville invitert familien hennes på middag for å bli bedre kjent og tatt initiativ til å bidra i planleggingen av bryllupet dersom de ønsker det.

Anonymkode: 2aa95...f56

  • Liker 10
  • Nyttig 5
Skrevet

Skjønner at du sikkert føler at du på en måte «mister han igjen» det gjør nok vondt i mammahjertet og er ikke vanskelig å forstå. 
 

Jeg tenker at det beste du kan gjøre er å gå noen runder med degselv. Tenke hvordan du best kan forholde deg til det mtp at nå skjer livets gang, bare litt tidligere enn hva du helst skulle sett. Jeg tror på å være der og støtte barna sine 100%. Vi foreldre og våre behov vil dessverre alltid komme i annen rekke når det gjelder å være der for barna sine. Da tror jeg på å legge våre egne følelser til side og støtte de 100%. For da regner de med deg, de vet du alltid vil stå støtt ved deres side gjennom livet. Selv om det kan være veldig vanskelig av og til fordi man kjenner på egne behov, men de MÅ vi ofte legge vekk selv om det kan være vanskelig. Dette syntes jeg selv kan være utfordrende men en sønn jeg selv har på samme alder. Når han «forsvinnner» mer og mer fra «redet» og vi også har hatt våre ting. Men vi har ett utrolig godt forhold i dag og det tror jeg er fordi jeg støtter og er der for han alltid. 

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (19 timer siden):

De er født samme året og han har ønsket å gifte seg og stifte familie siden han var 18 år.

Ts

Anonymkode: f45ee...bee

Må man gifte seg for og stifte familie i 2025 ?

Anonymkode: 3a503...184

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...