Samboer har fått ny jobb og jeg hater arb. tiden

[AnonymBruker]

Vært samboer i 4 år og eier hus. Mine barn bor her hele tiden og hans annenhver helg.

Jeg er ufør og han har hatt en fysisk krevende jobb, 8-16. Nå har han fått ny jobb som innebærer turnus. 

Må opp 04.15 og er hjemme til 15.30 ene uka.  Og fra 13-00 til 00.00 andre uka. I tilegg kommer overtid støtt og stadig. 

Jeg føler jeg mistet samboeren min over natta. Han er jo aldri her lenger pga denne jobben og jeg føler jeg har ansvar for han oppi alt og at jeg blir moren hans siden jeg er så mye alene med alt fra forsikringer,hus og hjem. 

Jeg vet han elsker meg og han viser det. Men hva er vitsen med dette? 

Jeg holder hus og hjem, lager middag og har ansvar for alt. Føler han bare er innom og jeg blir en elsker. 

Før kunne vi snakke sammen på dagtid, jeg kunne bli med på jobb, vi kunne sende snap osv. Nå er det helt tyst pga jobben. Men arbeidstiden plager meg veldig siden det er lange dager. Føler det går altfor mye utover privatlivet. 

Jeg føler jeg sitter å venter og hva får jeg igjen til syvende og sist? 

Før var han hjemme til normal tid og vi fikk tid sammen. Nå dreier alt seg om å forholde seg til disse arbeidstidene. 

Vi er bare samboere. Ikke samboerkontrakt eller andre 'sikkerheter'. Føler jeg er låst her nå mens han kan jobbe seg oppover. 

Jeg solgte min nybygde bolig pga dette forholdet og jeg gutset alt, derfor føles dette helt forferdelig. 

Jeg er jo ufør og har ikke råd til å kjøpe nytt igjen. Jeg har også barna å ta hensyn til. 

Sitter her og er kvalm, skjelven og utafor pga hele situasjonen og vet ikke hva jeg skal gjøre. Merker dette går enda mer hardt utover helsa som jeg er ufør for. 

De siste dagene har jeg ikke orket å snakke med han men bare trekt meg unna, for jeg vet ikke hvordan jeg skal løse dette og blir så frustrert. Han er konfliktsky og later som ingenting. 

Han orker ikke fysisk krevende jobb igjen og han trives på nye jobben, så jeg vet helt ærlig ikke hvordan vi skal finne ut av dette? 

Anonymkode: b5afb...e3d

[Snublefot62]

Snakket dere ikke om disse tingene før han valgte å bytte jobb?

[AnonymBruker]

Nei,det var ikke noe tema for på intervjuet sa de at det var en uke i mnd med kveldsskift. Men pga underbemanning har de gjort om til annen hver uke. 

 

Anonymkode: b5afb...e3d

[Bingo Bongo]

Men har han ikke lengre friperioder også når han har så lange vakter?

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei,det var ikke noe tema for på intervjuet sa de at det var en uke i mnd med kveldsskift. Men pga underbemanning har de gjort om til annen hver uke. 

 

Anonymkode: b5afb...e3d

Da må du være tydelig med han på hvordan du opplever dette og at dette ikke gikk som planlagt. Og at dere må finne en annen løsning enten i den nye jobben han er nå eller i en ny jobb et annet sted.

[AnonymBruker]

Men hvor lange arbeidsdager har han egentlig? Jobber vel ikke 10 - 11 timer,  7 dager i uken? Siden han har turnus har han vel fridager midt i uken? Da får han vel ta husarbeid og lage middag de dagene han har fri.. 
 

At du sitter hjemme å venter må du gjøre noe med, det er ikke sånn det trenger å være. Du må lære deg å slappe av i eget selskap. Hvis du hadde vært i jobb selv så hadde dere sett enda mindre til hverandre 😅

Anonymkode: 3a37f...2f5

[AnonymBruker]

Du høres ut som en sytete, klagende bitter ufør person. 
Det bør du jobbe litt med. 
Jeg er ufør og ca 80% sengeliggende selv, men oppfører meg ikke sånn ovenfor mannen. 
Han er frisk og må få leve som en frisk person 

Anonymkode: 237d9...23f

[AnonymBruker]

Ja, det er kjipt, men synes du syter for mye her. Har selv en mann som jobber til kjipe tider (kun kveld og natt), og sånn er det bare foreløpig. Vi gjør det beste ut av det. Det klarer du og, ts!

Anonymkode: f127d...cde

[AnonymBruker]

Hadde blitt skuffa selv. Du har vel råd til å kjøpe deg hus igjen om han kjøper deg ut?

Anonymkode: 365f9...96a

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Før kunne vi snakke sammen på dagtid, jeg kunne bli med på jobb, vi kunne sende snap osv. Nå er det helt tyst pga jobben. Men arbeidstiden plager meg veldig siden det er lange dager. Føler det går altfor mye utover privatlivet. 

Arbeistiden er en ting den kan variere over tid, internt opprykk og alt det der. Men resten av det du skriver her ! Neeeeeeeeeeeeei. Når man er på jobb er man på jobb og er det noen alle hater på jobb om det er kvinner eller menn er at partner ringer og maser og skal vær "sosial" når den andre faktisk må jobbe !

Jeg har et prinsipp som jeg aldri viker fra ! Når jeg er på jobb er jeg i utgangspunktet helt utilgjengelig ! Da skal det være viktig om jeg skal kontaktes.

Endret 19. juni av TomKrus

[Carrot]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du høres ut som en sytete, klagende bitter ufør person. 
Det bør du jobbe litt med. 
Jeg er ufør og ca 80% sengeliggende selv, men oppfører meg ikke sånn ovenfor mannen. 
Han er frisk og må få leve som en frisk person 

Anonymkode: 237d9...23f

på seg selv kjenner man ingen andre - noen ganger kan man fint gå en ekstra runde med seg selv før man trykker på "send" knappen om svaret er konstruktivt eller ikke ... 

TS, snakk med mannen din om at du sliter med ordningen men husk at om han trives er det like viktig som at du mistrives.. 

[AnonymBruker]

Skulle ønske jeg og kona kunne få så mye tid sammen som TS og mannen. Dessverre jobber vi begge litt rare tider. Sånn er livet.

Anonymkode: 5b419...43d

[exictence]

Føler du at du har mer husarbeid, matlaging nå enn før?

Det er jo veldig fint at han har fått en jobb der han trives i, som du sier.

Kanskje det bare er en stor overgang for deg dette med at han har fått ny jobb. Andre rutiner. Dere må legge kvalitetstid sammen på andre tidspunkter når han har fri. 

Endret 19. juni av exictence

[AnonymBruker]

Du er ufør, slutt å syt. Du har all verdens tid

Anonymkode: dbc21...706

[Virrevirrevapp]

Er vel mer at du har vært godt vant med å kunne være med ham på jobb osv. 

Du har ingen jobb, så om det funker med helsa kan du jo tilpasse deg til hvordan han jobber, feks ha late morgener sammen i ukene der han har seinvakt.

[AnonymBruker]

Du sier du er alene med forsikringer hus og hjem. 
Hvilke oppgaver gjorde han før, som han ikke gjør nå lengre? 
Han kan vel lage middag når han er hjemme 15.30? Han klarte det jo fint når han ar hjemme kl 16? 
Og hvor mye forsikringssaker har dere egentlig gående? 

Det er helt normalt at man ikke kan være med samboeren sin på jobb... Det er svært sjeldent at folk tar med seg partneren sin på jobb. 

Har han veldig lang reisevei nå, siden han bruker så lang tid? 
Hvor lenge har han jobbet slik? 
 

Anonymkode: d33ba...2d9

[AnonymBruker]

Kanskje du må finne noe annet å fylle tomrommet med? Er det en frivillig organisasjon eller lignende du kunne gitt litt tid og arbeidskraft til bare for å komme deg litt ut, få ett nettverk og føle deg til nytte? 

Anonymkode: 3943a...bf3

[Anonym90059005]

Men altså, hæ? Annenhver uke er jo dere sammen hele formiddagen frem til kl. 13, for du går jo hjemme. Og annenhver uke har dere hele ettermiddag og kveld fra 15.30 og ut dagen? Ser virkelig ikke problemet. Mannen din er jo ikke din støttekontakt for at du ikke skal kjede deg hjemme.

[AnonymBruker]

Jeg hadde unnet mannen min en jobb han trives med! Her blir det litt mye meg, meg , meg synes jeg. Sorry.. 

Anonymkode: 24249...1fd

[AnonymBruker]

Jeg tror det må bli litt opp til deg å jobbe med deg selv her. At dere ikke kan ha kontakt på snap når han er på jobb er normalt. At du ikke kan bli med han på jobb er også normalt. At han kan «jobbe seg oppover» mens du sitter «låst» som ufør er ikke hans feil, hva tenker du han skal gjøre, bli i en jobb han ikke liker for å skåne din selvfølelse? 

Anonymkode: 76405...eb5