AnonymBruker Skrevet 18. juni #1 Skrevet 18. juni Hvordan klarer man å gå videre når man har følt at man fant den rette? Jeg pines. Han mente at han sliter så med relasjoner og at han klarer ikke lengre være i et forhold. At han må jobbe med seg selv og få det bra med seg selv før han kan få det bra med noen andre. I lang tid har jeg vært den rette, den han endelig ville dele livet med, den bedre halvdelen og den han følte seg lykkelig med. Bare noen få dager før bruddet ble det sagt og at han elsker meg så høyt. Plutselig sa han det jeg nevnte først. Så bare at en av oss kan være lykkelig samtidig i forholdet, at forholdet er litt giftig, at vi er fundamentalt forskjellige selv om veldig mye er bra. Han sa han kunne ikke fått noen bedre enn meg og at jeg har ikke gjort noe galt. Så veldig mange motstridende svar. Fikk ikke svar på hva vi plutselig er så fundamentalt forskjellig i når jeg spurte. Jeg pines nå. Vi har ikke snakket på 4 uker. Jeg gråter, har knute i magen hele tiden, får ikke sove, er veldig stresset og vil bare ha han tilbake. Jeg er så fortvilt. Jeg er i den fasen der jeg bare er helt desperat etter å finne en løsning uten at jeg vet hvordan. Så stresser jeg over tiden. Jo mer tid som går jo verre er det. Han har ikke selv tatt kontakt, så det ser ikke lovende ut. Det er så vondt at noen bare kan snu på den måten når vi hadde planlagt livet sammen. Anonymkode: 9b67f...934 3
AnonymBruker Skrevet 18. juni #2 Skrevet 18. juni Han må jobbe med seg selv? Har du oppfattet at han sliter personlig? Om jeg så må jobbe med meg selv eller ikke, forelsker jeg meg, så stikker jeg ikke. Da jobber jeg åpent og ærlig med meg selv ved deres side. Mistenker rett og slett at han ikke er så investert i deg lenger. Men det er ikke sikkert han skjønner det, selv om det skulle være tilfellet. Anonymkode: 63985...93f 4
AnonymBruker Skrevet 18. juni #3 Skrevet 18. juni Han er en feig dritt som ikke tør å si direkte at han ikke vil være med deg mer. Uansett grunn. Han vil ikke ha deg mer, sry. Anonymkode: b959c...625 18 1
AnonymBruker Skrevet 18. juni #4 Skrevet 18. juni AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Han må jobbe med seg selv? Har du oppfattet at han sliter personlig? Om jeg så må jobbe med meg selv eller ikke, forelsker jeg meg, så stikker jeg ikke. Da jobber jeg åpent og ærlig med meg selv ved deres side. Mistenker rett og slett at han ikke er så investert i deg lenger. Men det er ikke sikkert han skjønner det, selv om det skulle være tilfellet. Anonymkode: 63985...93f Han har hatt en del humørsvigninger og sagt at han sliter med forhold uten å utbrodere eller gi svar på nøyaktig hva det er som plager han så. Når han har det litt vanskelig er han negativ til forhold. Når han er i godt humør er alt fantastisk. Nei jeg har tenkt tanken på at kanskje det bare er interessen hans som har dalt mer og mer:( Jeg er nok slik som deg. Når jeg elsker noen så blir jeg ved deres side. Å i mitt hode så gir man vel ikke opp den rette fordi man må jobbe med seg selv. Er det ikke bedre å ha partneren som positiv støtte i såfall. Anonymkode: 9b67f...934
AnonymBruker Skrevet 18. juni #5 Skrevet 18. juni Jeg vet ikke om det er en unnskyldning eller om det er reellt fra hans side når han sier dette. Men, jeg har vært den som gikk ut av forholdet fordi jeg ikke hadde det bra med meg selv, så det kan være reelt. For min del handlet det om at jeg hadde vært i noen dårlige forhold tidligere, og at det var en utbrenthet som hang igjen fra det. Jeg følte meg tom, ikke som meg selv og som en dårlig partner. Det å rydde opp i følelser fra tidligere forhold klarte jeg ikke gjøre mens jeg var i et nytt forhold. Det ble bare tull i hodet. Men føler virkelig med deg ❤️ Håper du har gode folk rundt deg. Len deg på dem. Snakk med dem. Og hvis det er reelt det han sier, så kanskje den beste løsningen for deg er å ta tiden til å jobbe med deg selv, slik at du er klar når han er klar? Anonymkode: 86ed4...2ac 3 2
AnonymBruker Skrevet 18. juni #6 Skrevet 18. juni AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Han er en feig dritt som ikke tør å si direkte at han ikke vil være med deg mer. Uansett grunn. Han vil ikke ha deg mer, sry. Anonymkode: b959c...625 Det er vel egentlig bare det. Anonymkode: 9b67f...934
AnonymBruker Skrevet 18. juni #7 Skrevet 18. juni AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Jeg vet ikke om det er en unnskyldning eller om det er reellt fra hans side når han sier dette. Men, jeg har vært den som gikk ut av forholdet fordi jeg ikke hadde det bra med meg selv, så det kan være reelt. For min del handlet det om at jeg hadde vært i noen dårlige forhold tidligere, og at det var en utbrenthet som hang igjen fra det. Jeg følte meg tom, ikke som meg selv og som en dårlig partner. Det å rydde opp i følelser fra tidligere forhold klarte jeg ikke gjøre mens jeg var i et nytt forhold. Det ble bare tull i hodet. Men føler virkelig med deg ❤️ Håper du har gode folk rundt deg. Len deg på dem. Snakk med dem. Og hvis det er reelt det han sier, så kanskje den beste løsningen for deg er å ta tiden til å jobbe med deg selv, slik at du er klar når han er klar? Anonymkode: 86ed4...2ac Hvordan klarte du å jobbe med det? Han har vært i ett par dårlige forhold før som han har snakket en del om. Han gikk ikke så mye i dybden om hva som var galt, men ble mer som baksnakking av exene. Han ga dem skylden for problemene han hadde med relasjoner. I en annen setting kunne si at han alltid har slitt med relasjoner. Anonymkode: 9b67f...934 1
AnonymBruker Skrevet 18. juni #8 Skrevet 18. juni AnonymBruker skrev (23 minutter siden): Han har hatt en del humørsvigninger og sagt at han sliter med forhold uten å utbrodere eller gi svar på nøyaktig hva det er som plager han så. Når han har det litt vanskelig er han negativ til forhold. Når han er i godt humør er alt fantastisk. Nei jeg har tenkt tanken på at kanskje det bare er interessen hans som har dalt mer og mer:( Jeg er nok slik som deg. Når jeg elsker noen så blir jeg ved deres side. Å i mitt hode så gir man vel ikke opp den rette fordi man må jobbe med seg selv. Er det ikke bedre å ha partneren som positiv støtte i såfall. Anonymkode: 9b67f...934 Jeg tenker det er bedre for deg å være sammen med en mer stabil person som klarer å snakke om ting, også det som er vanskelig, uten å komme med floskler. Om 5 år kommer han hjem fra Bali med dreads, like lost. Da jeg trengte å jobbe med meg selv, ble jeg dumpa, jeg dumpet ikke. Jeg tror ikke på at man dumper det man oppriktig mener er personen i ens liv. Jeg vet om flere som kommer med denne typen "unnskyldninger", men jeg ser alltid når de elsker noen og ikke, uansett hva de sier. Det gjelder selv mine venner, og meg selv. Mennesker vil bedras. Anonymkode: 63985...93f 1
AnonymBruker Skrevet 18. juni #9 Skrevet 18. juni Ja, eksen sa det samme i høst, måtte ta tak i eget liv visstnok. Tøft der og da, men klarte meg fint. Så tok han kontakt i våres, kunne ikke gi klart svar på hvorfor han tok kontakt, annet enn at han tenkte ofte på meg. Ba han han la være å kontakte meg igjen, til tross for at følelsene kom som en foss, men jeg følte meg samtidig så ferdig med han. Nå går det veldig fint, de gode følelsene jeg hadde for han er borte nå som jeg ser med klare øyne hvordan han egentlig var som kjæreste, et stort rødt flagg. Aldri ta noen tilbake som først har forlatt deg.. Anonymkode: 9ec04...620 1 6
AnonymBruker Skrevet 18. juni #10 Skrevet 18. juni AnonymBruker skrev (54 minutter siden): Han har hatt en del humørsvigninger og sagt at han sliter med forhold uten å utbrodere eller gi svar på nøyaktig hva det er som plager han så. Når han har det litt vanskelig er han negativ til forhold. Når han er i godt humør er alt fantastisk. Nei jeg har tenkt tanken på at kanskje det bare er interessen hans som har dalt mer og mer:( Jeg er nok slik som deg. Når jeg elsker noen så blir jeg ved deres side. Å i mitt hode så gir man vel ikke opp den rette fordi man må jobbe med seg selv. Er det ikke bedre å ha partneren som positiv støtte i såfall. Anonymkode: 9b67f...934 Høres ut som min eks, du skal være glad du ikke ble fanget i dette i mange år. Borderline var diagnosen han fikk. I 3 mnd kunne jeg være drømmedama, så ble jeg hatet i 6 mnd. Prøv 8 år med dette. Anonymkode: 47b3d...cc5 1 2 2
AnonymBruker Skrevet 18. juni #11 Skrevet 18. juni AnonymBruker skrev (31 minutter siden): Jeg tenker det er bedre for deg å være sammen med en mer stabil person som klarer å snakke om ting, også det som er vanskelig, uten å komme med floskler. Om 5 år kommer han hjem fra Bali med dreads, like lost. Da jeg trengte å jobbe med meg selv, ble jeg dumpa, jeg dumpet ikke. Jeg tror ikke på at man dumper det man oppriktig mener er personen i ens liv. Jeg vet om flere som kommer med denne typen "unnskyldninger", men jeg ser alltid når de elsker noen og ikke, uansett hva de sier. Det gjelder selv mine venner, og meg selv. Mennesker vil bedras. Anonymkode: 63985...93f Ja jeg er ikke noe fan av floskler selv. Det høres så innøvd ut. Jeg tror heller ikke at noen gir slipp på noen hvis de oppriktig mener den personen er den rette. Anonymkode: 9b67f...934 2
AnonymBruker Skrevet 18. juni #12 Skrevet 18. juni AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Ja, eksen sa det samme i høst, måtte ta tak i eget liv visstnok. Tøft der og da, men klarte meg fint. Så tok han kontakt i våres, kunne ikke gi klart svar på hvorfor han tok kontakt, annet enn at han tenkte ofte på meg. Ba han han la være å kontakte meg igjen, til tross for at følelsene kom som en foss, men jeg følte meg samtidig så ferdig med han. Nå går det veldig fint, de gode følelsene jeg hadde for han er borte nå som jeg ser med klare øyne hvordan han egentlig var som kjæreste, et stort rødt flagg. Aldri ta noen tilbake som først har forlatt deg.. Anonymkode: 9ec04...620 Leit å høre, men godt det går bedre med deg. Fikk du svar på hva det var han måtte jobbe med da? Du var sterkt som sto i mot når han tok kontakt! Anonymkode: 9b67f...934
AnonymBruker Skrevet 18. juni #13 Skrevet 18. juni AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Høres ut som min eks, du skal være glad du ikke ble fanget i dette i mange år. Borderline var diagnosen han fikk. I 3 mnd kunne jeg være drømmedama, så ble jeg hatet i 6 mnd. Prøv 8 år med dette. Anonymkode: 47b3d...cc5 Det har vært ganske tappende i de få årene vi har vært sammen. Det har vært mye silent treatment og straff i de dårlige periodene. Alltid på vakt fordi man venter på når det skal snu. Du må ha vært ganske utslitt etter de 8 årene. Huff. Hva var vendepunktet som gjorde at han fikk diagnosen Borderline? Anonymkode: 9b67f...934
AnonymBruker Skrevet 18. juni #14 Skrevet 18. juni Hvor lenge har dere vært sammen? Hvis han sier at bruddet er fordi han må jobbe med seg selv, så må du ta det for det. Betyr ikke så mye. Han vil heller være alene enn med deg. Respekter det, fokuser på deg og gå videre Anonymkode: ce283...7f0 1 2
AnonymBruker Skrevet 18. juni #15 Skrevet 18. juni AnonymBruker skrev (26 minutter siden): Hvor lenge har dere vært sammen? Hvis han sier at bruddet er fordi han må jobbe med seg selv, så må du ta det for det. Betyr ikke så mye. Han vil heller være alene enn med deg. Respekter det, fokuser på deg og gå videre Anonymkode: ce283...7f0 I 3 år var vi sammen. Anonymkode: 9b67f...934
AnonymBruker Skrevet 18. juni #16 Skrevet 18. juni AnonymBruker skrev (3 minutter siden): I 3 år var vi sammen. Anonymkode: 9b67f...934 Skjønner det er trist. Tror det uansett er til det beste for deg. Han virker som «hot&cold» typen. Det danner lett et dopamin hekt, og når du ikke får tilgang til han så er det svært tøft for deg. Gi det tid. Bedre blir det. Anonymkode: ce283...7f0 1
AnonymBruker Skrevet 18. juni #17 Skrevet 18. juni Uansett hvor kjipt det føles er det faktisk sånn at du ikke vil være sammen med noen som ikke vil være sammen med deg. Punktum. Anonymkode: ae3ad...4e1 2 3
AnonymBruker Skrevet 18. juni #18 Skrevet 18. juni Jeg er den som burde gjøre det. Men jeg nekter å gi slipp på mannen i mitt liv fordi jeg har en trøblete fortid som har gitt meg masse traumer. Men det riktige hadde vært å gå. Jeg ville ha han siden 2006 og jeg orker ikke tenke på å miste han. Vi klaffer på absolutt alt. Men psyken min ødelegger han og oss. Og meg. Og han er så sliten av det. Men han elsker meg. Er mulig han sliter og at det han sier stemmer. Anonymkode: 84160...16a
BeeKind Skrevet 18. juni #19 Skrevet 18. juni AnonymBruker skrev (2 timer siden): Han har hatt en del humørsvigninger og sagt at han sliter med forhold uten å utbrodere eller gi svar på nøyaktig hva det er som plager han så. Når han har det litt vanskelig er han negativ til forhold. Når han er i godt humør er alt fantastisk. Nei jeg har tenkt tanken på at kanskje det bare er interessen hans som har dalt mer og mer:( Jeg er nok slik som deg. Når jeg elsker noen så blir jeg ved deres side. Å i mitt hode så gir man vel ikke opp den rette fordi man må jobbe med seg selv. Er det ikke bedre å ha partneren som positiv støtte i såfall. Anonymkode: 9b67f...934 Kan han være bipolar?
BeeKind Skrevet 18. juni #20 Skrevet 18. juni AnonymBruker skrev (1 time siden): Det har vært ganske tappende i de få årene vi har vært sammen. Det har vært mye silent treatment og straff i de dårlige periodene. Alltid på vakt fordi man venter på når det skal snu. Du må ha vært ganske utslitt etter de 8 årene. Huff. Hva var vendepunktet som gjorde at han fikk diagnosen Borderline? Anonymkode: 9b67f...934 Uff dette høres ikke sunt ut! Føler så inderlig, inderlig med deg!! Hadde blitt uendelig knust om min mann gikk fra meg. Sender deg en stor klem! ❤️ men det høres ut som en slitsomt og vanskelig forhold som skifter mye. Du fortjener en relasjon som er trygg og stabil. Vet det ikke hjelper nå, og at sikkert ingenting hjelper nå… håper for deg at dette blir bra på sikt ❤️❤️ og at du kommer deg gjennom denne sorgen nå ❤️
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå