Hva hvis sønnen din var slem mot barnet sitt..?

[AnonymBruker]

Min venninne har 2 barnebarn. En gutt og ei jente.  Gutten er eldre enn jenta. I går satt jeg i 3 timer å prøvde og gi råd og trøst til denne fortvilte bestemoren, for hun hadde oppdaget at hennes sønn er psykisk slem mot sin sønn, hennes eldste barnebarn. Han kjefter og hakker konstant på ham, og deler ut straff over en lav sko. Steller seg over ham og kan si ting som "skjønner du hva jeg sier til deg eller?" Og krever at sønnen svarer ham til enhver tid slik som han ønsker å bli svart. Tar fra ham leker/kosedyr, hvis ikke svaret kommer umiddelbart. Den stakkars 2-åringen må sitte som en soldat omtrent ved middagsbordet, og blir fratatt maten om han ikke spiser jevnt og trutt hele tiden. 
Venninnen min (barnas bestemor) vet ikke hva hun skal gjøre med dette, og jeg vet ikke hva jeg skal råde henne til. 
Hva gjør man i en slik situasjon der man ser lyset forsvinne fra øynene til denne lille gutten? 
 

Anonymkode: b12f9...f61

[AnonymBruker]

DU sender bekymringsmelding til barnevernet. Det er nok enklere for deg enn for henne. Barnet må beskyttes. Fikk helt vondt i meg når du skrev at han bare var 2 år, har selv en 2-åring, og hvis noen hadde behandlet sønnen min sånn så hadde det klikket for meg.

Anonymkode: f27fb...516

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Venninnen min (barnas bestemor) vet ikke hva hun skal gjøre med dette, og jeg vet ikke hva jeg skal råde henne til. 
Hva gjør man i en slik situasjon der man ser lyset forsvinne fra øynene til denne lille gutten? 
 

Anonymkode: b12f9...f61

Sier hun ingen ting til sin egen sønn? 

Anonymkode: e4c7a...5df

[Harnoejegvilsi]

Hvis jeg hadde en sønn som utøvde psykisk vold, mot barn eller kjæreste, så hadde jeg anbefalt kjæresten forlate. Jeg hadde gitt han et valg ift barn. Søke hjelp for voldeligheten sin, og gitt beskjed om barnevern neste. Vi har ingen valg når det kommer til beskyttelse av barn. Vi har en plikt! 

[Maskinfører]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min venninne har 2 barnebarn. En gutt og ei jente.  Gutten er eldre enn jenta. I går satt jeg i 3 timer å prøvde og gi råd og trøst til denne fortvilte bestemoren, for hun hadde oppdaget at hennes sønn er psykisk slem mot sin sønn, hennes eldste barnebarn. Han kjefter og hakker konstant på ham, og deler ut straff over en lav sko. Steller seg over ham og kan si ting som "skjønner du hva jeg sier til deg eller?" Og krever at sønnen svarer ham til enhver tid slik som han ønsker å bli svart. Tar fra ham leker/kosedyr, hvis ikke svaret kommer umiddelbart. Den stakkars 2-åringen må sitte som en soldat omtrent ved middagsbordet, og blir fratatt maten om han ikke spiser jevnt og trutt hele tiden. 
Venninnen min (barnas bestemor) vet ikke hva hun skal gjøre med dette, og jeg vet ikke hva jeg skal råde henne til. 
Hva gjør man i en slik situasjon der man ser lyset forsvinne fra øynene til denne lille gutten? 
 

Anonymkode: b12f9...f61

Stakkars gutt 

[Carrot]

Da ville jeg blitt rasende! Rett og slett lyn forbannet og fortalt at dette IKKE på noen måte var greit, og understreket at om han ikke sluttet med den oppførselen og selv tok kontakt for å få hjelp til å endre sin oppførsel om nødvendig og det øyeblikkelig ville jeg bli nødt til å gjøre det jeg mente var best for barnet om det så kostet relasjonen til min sønn. 
Jeg mener "det tenker jeg du vet selv" ringer høyt i mine ører stakkars unge! Nå som du vet kan du også melde fra TS. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min venninne har 2 barnebarn. En gutt og ei jente.  Gutten er eldre enn jenta. I går satt jeg i 3 timer å prøvde og gi råd og trøst til denne fortvilte bestemoren, for hun hadde oppdaget at hennes sønn er psykisk slem mot sin sønn, hennes eldste barnebarn. Han kjefter og hakker konstant på ham, og deler ut straff over en lav sko. Steller seg over ham og kan si ting som "skjønner du hva jeg sier til deg eller?" Og krever at sønnen svarer ham til enhver tid slik som han ønsker å bli svart. Tar fra ham leker/kosedyr, hvis ikke svaret kommer umiddelbart. Den stakkars 2-åringen må sitte som en soldat omtrent ved middagsbordet, og blir fratatt maten om han ikke spiser jevnt og trutt hele tiden. 
Venninnen min (barnas bestemor) vet ikke hva hun skal gjøre med dette, og jeg vet ikke hva jeg skal råde henne til. 
Hva gjør man i en slik situasjon der man ser lyset forsvinne fra øynene til denne lille gutten? 
 

Anonymkode: b12f9...f61

Du må sende bekymringsmelding!! 

Anonymkode: 94218...e33

[AnonymBruker]

Det som beskrives her er jo psykisk vold. Du må faktisk melde bekymring inn til barnevernet. Dette er ikke greit! 

Anonymkode: 5fa7f...d93

[AnonymBruker]

At man kan være så tafatt som mamma og bestemor.

Hadde gitt sønnen min om ta seg sammen og komme seg i terapi innen 2 uker eller så melder jeg til barnevern. Så skulle jeg hatt bekreftelse på at han gikk i terapi minst annenhver uke. Hadde han vært i forhold med barnets mor så hadde jeg tatt en prat med henne og. Har han barna på samvær så hadde han ikke fått hatt de alene uten meg, eller så kunne mor nektet samvær og meldt han selv.

En bekymringsmelding gjør veldig lite om barnet ikke viser tegn til noe, hvis barnet har tilsynelatende oppegående forelde, normal utvikling og ingen merker av noe slag så kommer man ingen vei.

Anonymkode: 756e0...eea

[AnonymBruker]

Om min unge hadde utøvd vold, uansett form, mot sin unge, så hadde ungen min fått høre det og blitt satt på plass og bedt om å bli en bedre foreldre. Da hadde hun/hadde fått info om hvor finne råd og tips eller fått det av meg med begrunnelser om hva som er rett og galt og hvorfor. 

Kan ikke fatte at det går an å ikke kunne si i fra til sine egne barn?!? 

Anonymkode: 4761b...2b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Min venninne har 2 barnebarn. En gutt og ei jente.  Gutten er eldre enn jenta. I går satt jeg i 3 timer å prøvde og gi råd og trøst til denne fortvilte bestemoren, for hun hadde oppdaget at hennes sønn er psykisk slem mot sin sønn, hennes eldste barnebarn. Han kjefter og hakker konstant på ham, og deler ut straff over en lav sko. Steller seg over ham og kan si ting som "skjønner du hva jeg sier til deg eller?" Og krever at sønnen svarer ham til enhver tid slik som han ønsker å bli svart. Tar fra ham leker/kosedyr, hvis ikke svaret kommer umiddelbart. Den stakkars 2-åringen må sitte som en soldat omtrent ved middagsbordet, og blir fratatt maten om han ikke spiser jevnt og trutt hele tiden. 
Venninnen min (barnas bestemor) vet ikke hva hun skal gjøre med dette, og jeg vet ikke hva jeg skal råde henne til. 
Hva gjør man i en slik situasjon der man ser lyset forsvinne fra øynene til denne lille gutten? 
 

Anonymkode: b12f9...f61

BV... asap!

Anonymkode: ccb16...379

[AnonymBruker]

Bekymringsmelding til BV som de andre sier. 

Anonymkode: 3f478...ee6

[AnonymBruker]

Jeg hadde meldt direkte bekymring til bv. Dette er nok en type mann som lover bot og bedring og har en forklaring på det meste. Jeg tenker at det er det ikke tid til. Ja, far blir nok sur fordi han blir meldt til bv, og kan sikkert snakke seg ut av det og. Men hensyn til voksnes følelser (voksne som attpåtil oppfører seg drit mot barn) er ikke det viktigste her. Det viktigste er at det blir tatt tak i og at far får noen verktøy for å ikke behandle barnet sitt dårlig 

Anonymkode: c43be...ad1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Min venninne har 2 barnebarn. En gutt og ei jente.  Gutten er eldre enn jenta. I går satt jeg i 3 timer å prøvde og gi råd og trøst til denne fortvilte bestemoren, for hun hadde oppdaget at hennes sønn er psykisk slem mot sin sønn, hennes eldste barnebarn. Han kjefter og hakker konstant på ham, og deler ut straff over en lav sko. Steller seg over ham og kan si ting som "skjønner du hva jeg sier til deg eller?" Og krever at sønnen svarer ham til enhver tid slik som han ønsker å bli svart. Tar fra ham leker/kosedyr, hvis ikke svaret kommer umiddelbart. Den stakkars 2-åringen må sitte som en soldat omtrent ved middagsbordet, og blir fratatt maten om han ikke spiser jevnt og trutt hele tiden. 
Venninnen min (barnas bestemor) vet ikke hva hun skal gjøre med dette, og jeg vet ikke hva jeg skal råde henne til. 
Hva gjør man i en slik situasjon der man ser lyset forsvinne fra øynene til denne lille gutten? 
 

Anonymkode: b12f9...f61

Du vet at bestemora gjør noe straffbart ja? Hun kan bli dømt for medvirkning i lys av at hun IKKE GRIPER INN om hun ser mishandling??? NÅ SIER DU FRA TIL BARNEVERNET!!!!!

Anonymkode: cd9db...771

[AnonymBruker]

Jeg hadde snakket med sønnen og/eller dennes partner. På en svært alvorlig måte. Samt forsøkt å kompensere ved å være mye barnevakt.

En barnevernsmelding har antagelig lite for seg. Denne type oppdrageratferd er vanskelig å dokumentere og komme i posisjon til å få gjort noe med. Risikoen for at foreldrene blir så krenket av meldingen at kontakten brytes, er svært høy og sannsynligheten for at det ender med både ingen tiltak og ingen bestemor likeså.

Anonymkode: c4874...ccc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg hadde snakket med sønnen og/eller dennes partner. På en svært alvorlig måte. Samt forsøkt å kompensere ved å være mye barnevakt.

En barnevernsmelding har antagelig lite for seg. Denne type oppdrageratferd er vanskelig å dokumentere og komme i posisjon til å få gjort noe med. Risikoen for at foreldrene blir så krenket av meldingen at kontakten brytes, er svært høy og sannsynligheten for at det ender med både ingen tiltak og ingen bestemor likeså.

Anonymkode: c4874...ccc

Det er det venninnen min er redd for, at det vil ødelegge på en sånn måte at hun mister kontakten med barnebarna sine helt. Pr nå har hun dem mye, og de har en veldig god kontakt. 
Selvfølgelig veier barnets velferd mer enn hennes ønske om fortsatt kontakt, men pr nå har hun mulighet til å avlaste MYE, og ha en viss kontroll på hvordan ting står til. Misforstå meg rett… 

 

ts

Anonymkode: b12f9...f61

[AnonymBruker]

Jeg tror heller ikke barnevernet er nyttig i første runde her, for det er jo ikke noe som er lett å avdekke. Men hva er årsaken og konteksten? Fikk sønnen selv slik behandling av SIN far? Eller kommer det som lyn fra klar hinmel? Vet han for lite om hvordan barn fungerer? Tror han at han må være tøff og «tøffe opp» sønnen sin? Er han homofob/skap-bi? Er han opptatt av amerikanske krigsfilmer//skytespill og vil gjerne være macho? Er han sensitiv og takler dårlig barns søl og bråk?

Dette er nøkler til hvordan bestemor kan angripe problemstillingen og snakke om det. Er det barndomstraumer, er det tillært «slik skal far være», er det rett og slett manglende kunnskap kombinert med lav forståelse av mennesker?

 

Anonymkode: 29295...91b

[AnonymBruker]

Det går uansett an å kontakte barnevernet og spørre om tips til situasjonen, så kan de, med deres profesjonelle erfaring, avgjøre om det er best å sende bekymringsmelding eller gå frem på andre måter. Uansett så er dette en situasjon som de involverte ikke har kunnskap nok om til å endre på og ta tak i, selv (antar jeg, siden det fortsatt pågår). Du som står utenfor situasjonen kan med mer klarhet gjøre noe, uten å føle at du svikter pappaen. Med tanke på bestemorens bekymringer for barnebarnet vil jeg tro at hun blir å tilgi deg om du tar kontakt med barnevernet. Og hvis ikke, så kan du hvertfall med god samvittighet tenke at du har gjort det du kunne for å redde et barn fra å bli mishandlet.

Anonymkode: f27fb...516

[AnonymBruker]

Hvis bestemor sender en bekymringsmelding vil sønnen forstå hva hun har gjort og kutte henne ut. Så lenge barnet fungerer normalt i barnehage og det ikke har vært noe noen andre har reagert på så vil ikke barnevernet kunne gjøre noe.

Hun risikerer å miste kontakt og kontroll over hvordan barnet har det.

Det viktigste her er jo om sønnen hennes er sammen med barnemor eller ei, for det er viktig informasjon for hva man skal gjøre videre.

 

Anonymkode: 756e0...eea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvis bestemor sender en bekymringsmelding vil sønnen forstå hva hun har gjort og kutte henne ut. Så lenge barnet fungerer normalt i barnehage og det ikke har vært noe noen andre har reagert på så vil ikke barnevernet kunne gjøre noe.

Hun risikerer å miste kontakt og kontroll over hvordan barnet har det.

Det viktigste her er jo om sønnen hennes er sammen med barnemor eller ei, for det er viktig informasjon for hva man skal gjøre videre.

 

Anonymkode: 756e0...eea

Det er akkurat det du skriver her jeg også mener❤️ Far bor sammen med mor ja. 
 

ts

Anonymkode: b12f9...f61