Kjæreste som fortsatt har et "familieliv "med eks og barn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Til slutt fikk jeg nok av utestengelsen (ca 6-7 mnd inn i vårt forhold). Jeg sa til kjæresten min at jeg respekterte hans og exens vennskap, men at jeg ikke kunne akseptere å bli totalt utestengt fra deres fellesskap. Jeg sa jeg ønsket å bryte, men jeg kunne vente på han en stund til han fant ut av det med exen.

Jeg synes du viste deg som et voksent menneske. Både kommuniserte du dine grenser og behov på en moden og tydelig måte, men du ga også kjæresten din rom til å finne ut av det og rydde opp. Åpenbart at det var eksen som drev med revirmarkering her. Glad for at det ordnet seg for dere. ❤️

Anonymkode: 0777b...f44

[AnonymBruker]

Anonym90059005 skrev (2 timer siden):

Hvordan vet du at fedrene ikke gjør det for barnas skyld? Og at de syns det er en koselig ting å møtes alle sammen i ny og ne og ta en middag og snakke om livene til barna. Og thats it. Trenger ikke være noe mer hokuspokus enn det.

«BARNA» du mener de unge voksne som er hjemme fordi det er skoleferie

Anonymkode: d8bf8...64c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg stusser litt på om dette er vanlig. Vi har vært sammen ca ett år nå. 

Når de voksne barna er hjemme fra studiene samles kjæresten, eksen og barna, og gjør slike ting de pleide før. Lager mat sammen, spiller sammen, henger sammen. Jeg er selvsagt ikke inkludert, da eksen hans ikke en gang vil prate om meg (jeg eksisterer ikke i hennes øyne). Jeg merker at han er mer 'off' når han er med eksen, og klager ikke på det. Jeg blir automatisk mer 'off'  jeg og da.

Jeg har selv barn med eksen, og har et godt forhold til han. Vi omgås stort sett kun ved bursdager og slike merkedager der barna er inkludert. 

Nå er det ferietid og barna er hjemme hele ferien. Skjønner allerede at de alle kommer til å gjøre en del ting sammen. Jeg trekker meg bare litt stille tilbake da. Litt vanskelig å forholde seg til dette og den dynamikken de tydeligvis har (og som jeg ikke forstår, har jeg forstått etter hvert 😅).

Forholdet mellom meg og han er veldig fint, og jeg føler meg trygg på han. Vi har det veldig fint sammen ellers. 

Jeg bare undres på hvor vanlig det er å ha det slik? Jeg føler foreldrene prøver å late som alt er som før på et vis, og at de fortsatt skal være en familie. Jeg har mange venninner som har opplevd brudd, inkludert meg selv, men dette har jeg aldri vært borti før.

Når det er sagt så har jeg ingen intensjon om å lage noe kvalm rundt dette eller bli sur. Jeg gjør bare mine greier mens de er sammen. Jeg har bare aldri opplevd noe slikt før, så greit å høre hva andre tenker. 

Anonymkode: f4e1b...1a4

Mine foreldre har det sånn. De ble skilt for 30 år siden, men er venner og finner på ting sammen sånn som venner gjør. Av og til med nye partnere, av og til uten, både med og uten oss barna («barna», vi er jo voksne nå).

Men jeg reagerer på at du ikke er velkommen. Greit at du ikke alltid trenger å være med, men aldri? Det hadde jeg reagert negativt på. Tror faktisk det hadde vært en dealbreaker.

Anonymkode: bdc86...7d0

[umAxa]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tenker at alle er like mye verd , og en skyver ikke ut den som elsker bare fordi en ex ønsker det.  Bare TS sine  videre kommentarer så vil du skjønne at hun synes dette er leit og sårt.  
Tror ikke du skal henge på meg at jeg har så  nye sinne. Jeg skrev at jeg blir forarget over mennesker som greier å stå for sine valg og inkludere den en er glad i. 
Det hele handler om rettferdighet og anerkjennelse 

Anonymkode: ffabc...fb0

Jeg leser at TS synes at det er leit å blitt satt til side ja - men jeg leser også TS at hun er voksen og forstår at det er et voksen valg hun gjør for å ikke skape unødvendig friksjon. Skulle hun ha sin rettferdighet, så vil det bety å skape friksjon, stress og gnister med sin mann, med mannen sin eks, med barna og til syvende og sist sin egen mentale helse - bare for å ha rettferdighet. 

Skal vi risikere å rive ned forhold, fortid og barnas stabilitet i "rettferdigheten og anerkjennelsens" navn?
Igjen så spør jeg: er det en netto positiv eller netto negativ for alle?

Man kan ikke forandre realiteten, og om man kunne så hadde det mest idylliske vært en partner uten en fortid. Men siden det er ikke lenger mulig så gjør man det det beste man kan: Velger med å omhu hva man gjør i en situasjon når ikke alt er idyllisk.

Voksen valg handler i stor grad om å ta en avgjørelse som setter andre/felles beste foran sin egen.  Alt med måte selvsagt.
Når man har bonus barn - så er det bare en del av relasjonen å finne en løsning som fungerer. Det mindre voksne valget er å skape kvalme og konflikter.

Om mannen hennes er en oppegående type, så anerkjenne han hennes tiltak. Noe som jeg antar i og med at hun synes at de har det fint sammen og føler seg trygg på han:
 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Forholdet mellom meg og han er veldig fint, og jeg føler meg trygg på han. Vi har det veldig fint sammen ellers. 

[AnonymBruker]

Her er det noe dominans "kvinne-tripp" fakter ute og går. At eksen ikke vil vite av deg, skal ikke være noe hun kan velge. Du ER der, derfor SKAL hun vite av deg. 

Håper du tar kampen her. Dette var provoserende å lese. 
Du trenger jo ikke å være med hver eneste gang de har "familietid", men du bør "pisse litt på hjørnene" her ja. Markere deg mer. 

Anonymkode: 025ad...a4d

[AnonymBruker]

Anonym90059005 skrev (3 timer siden):

Hvordan vet du at fedrene ikke gjør det for barnas skyld? Og at de syns det er en koselig ting å møtes alle sammen i ny og ne og ta en middag og snakke om livene til barna. Og thats it. Trenger ikke være noe mer hokuspokus enn det.

Men da går det an å inkludere nye partnere! 

Anonymkode: cb31b...c76

[AnonymBruker]

umAxa skrev (12 minutter siden):

Jeg leser at TS synes at det er leit å blitt satt til side ja - men jeg leser også TS at hun er voksen og forstår at det er et voksen valg hun gjør for å ikke skape unødvendig friksjon. Skulle hun ha sin rettferdighet, så vil det bety å skape friksjon, stress og gnister med sin mann, med mannen sin eks, med barna og til syvende og sist sin egen mentale helse - bare for å ha rettferdighet. 

Skal vi risikere å rive ned forhold, fortid og barnas stabilitet i "rettferdigheten og anerkjennelsens" navn?
Igjen så spør jeg: er det en netto positiv eller netto negativ for alle?

Man kan ikke forandre realiteten, og om man kunne så hadde det mest idylliske vært en partner uten en fortid. Men siden det er ikke lenger mulig så gjør man det det beste man kan: Velger med å omhu hva man gjør i en situasjon når ikke alt er idyllisk.

Voksen valg handler i stor grad om å ta en avgjørelse som setter andre/felles beste foran sin egen.  Alt med måte selvsagt.
Når man har bonus barn - så er det bare en del av relasjonen å finne en løsning som fungerer. Det mindre voksne valget er å skape kvalme og konflikter.

Om mannen hennes er en oppegående type, så anerkjenne han hennes tiltak. Noe som jeg antar i og med at hun synes at de har det fint sammen og føler seg trygg på han:
 

Kan ikke heller konsentrere deg om å «dissekere « mannens ex som ikke tåler at exmannen  har en ny partner? 
Du har glatt oversett TS sine siste kommentarer der hun langt på vei er enig at det ikke er greit enn hun har det. 
Og i himmelens navn ! Hans barn er voksne og flyttet hjemmefra i tillegg.
Jeg skjønner at du det vanskelig for å måtte godta noe som ligner på denne barnemorens skjebne som det hun er , en ex. 

Anonymkode: ffabc...fb0

[AnonymBruker]

Jeg har til dels et slikt familieliv med eks og barn. Barna våre er ikke voksne enda, men det er ikke usannsynlig at vi kommer til å tilbringe tid sammen også da. 

For vår del handler det primært om at det ene barnet har omfattende spesielle behov og virkelig trenger at det er slik, samt at ingen andre orker å feriere med dette barnet. Vi har begge nye kjærester, men det er ikke mulig for dem verken å bo med oss så lenge dette barnet er hjemmeboende eller å tåle noe særlig mer enn en helgetur som inkluderer dette barnet.

Forskjellen ligger likevel mest i at vi selvfølgelig inkluderer de nye kjærestene så mye de måtte ønske. De er velkommen på alt av bursdager og andre feiringer. Jeg hadde begrenset mer enn jeg gjør om kjæresten min var ukomfortabel med det. 

Dersom de voksne barna er friske og oppegående, tenker jeg det er naturlig for partneren din å tone ned denne omgangen med sin eks så lenge eksen er barnslig og åpenbart avvisende/sjalu. Det hadde i hvert fall gjort meg mye mer ukomfortabel enn den faktiske sosialiseringen. 

Anonymkode: 13082...0e0

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med skilte foreldre og med steforeldre. Elsket, og elsker fortsatt, å noen ganger kun gjøre ting sammen med søsken, mamma og pappa - uten steforeldre og stesøsken tilstede.

Både jeg og lillebroren min setter utrolig stor pris på at mamma og pappa alltid har prioritert at vi får tid bare med dem. Ingen av oss har noe særlig behov for kvalitetstid med steforeldrene våre. Å kunne være sammen bare oss er utrolig fint

Om stefar og stemor ikke liker det så får det bli deres problem og noe de må jobbe med. Å ikke forstå at man noen ganger kun vil være med søsken og foreldrene sine er merkelig. 

 

Anonymkode: fc96c...e0e

[umAxa]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Kan ikke heller konsentrere deg om å «dissekere « mannens ex som ikke tåler at exmannen  har en ny partner? 
Du har glatt oversett TS sine siste kommentarer der hun langt på vei er enig at det ikke er greit enn hun har det. 
Og i himmelens navn ! Hans barn er voksne og flyttet hjemmefra i tillegg.
Jeg skjønner at du det vanskelig for å måtte godta noe som ligner på denne barnemorens skjebne som det hun er , en ex. 

Anonymkode: ffabc...fb0

Selvsagt kan jeg det: Mannens eks er en bitch! 
Sånn! Nå kan vi sammen spille vente-spillet og håpe på at hun kan komme på KG og lese hva vi alle synes om henne.
Men siden det kan være en stund til det skjer - så kan vi i mellomtiden snakke med de som faktisk er her; som deg, som meg, som TS
 

Sitat

Du har glatt oversett TS sine siste kommentarer der hun langt på vei er enig at det ikke er greit enn hun har det. 

Nei, jeg har direkte adressert det: Hun synes det er leit at hun er i den situasjonen og blir satt til side. Dette er ikke et argument om det er bra eller dårlig om en partner har en fortid med barn og eks. Selvsagt ønsker man seg ikke slikt men her er vi - og surmuling gjør ingen noe nytte. Det handler om å håndtere situasjonen som den er - ikke hva den ikke er.
 

Sitat

Og i himmelens navn ! Hans barn er voksne og flyttet hjemmefra i tillegg.

Ok?
Skal det bety ingen flere familier foreninger da? Kutter man kontakt bare fordi ungen/ungene er flyttet ut?
Igjen deg om det i så fall. 
 

Sitat

Jeg skjønner at du det vanskelig for å måtte godta noe som ligner på denne barnemorens skjebne som det hun er , en ex. 

Jeg skjønner at det er vanskelig for deg å unngå å være dømmende - noe du har gjort fra ditt første innlegg og frem til nå.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg vokste opp med skilte foreldre og med steforeldre. Elsket, og elsker fortsatt, å noen ganger kun gjøre ting sammen med søsken, mamma og pappa - uten steforeldre og stesøsken tilstede.

Både jeg og lillebroren min setter utrolig stor pris på at mamma og pappa alltid har prioritert at vi får tid bare med dem. Ingen av oss har noe særlig behov for kvalitetstid med steforeldrene våre. Å kunne være sammen bare oss er utrolig fint

Om stefar og stemor ikke liker det så får det bli deres problem og noe de må jobbe med. Å ikke forstå at man noen ganger kun vil være med søsken og foreldrene sine er merkelig. 

 

Anonymkode: fc96c...e0e

Det er jo greit det, men det er en annen side av saken som du ikke har tatt med. 
Du har forholdt deg kun til søsken og skilte foreldre sine behov 

Anonymkode: ffabc...fb0

[AnonymBruker]

umAxa skrev (Akkurat nå):

Selvsagt kan jeg det: Mannens eks er en bitch! 
Sånn! Nå kan vi sammen spille vente-spillet og håpe på at hun kan komme på KG og lese hva vi alle synes om henne.
Men siden det kan være en stund til det skjer - så kan vi i mellomtiden snakke med de som faktisk er her; som deg, som meg, som TS
 

Nei, jeg har direkte adressert det: Hun synes det er leit at hun er i den situasjonen og blir satt til side. Dette er ikke et argument om det er bra eller dårlig om en partner har en fortid med barn og eks. Selvsagt ønsker man seg ikke slikt men her er vi - og surmuling gjør ingen noe nytte. Det handler om å håndtere situasjonen som den er - ikke hva den ikke er.
 

Ok?
Skal det bety ingen flere familier foreninger da? Kutter man kontakt bare fordi ungen/ungene er flyttet ut?
Igjen deg om det i så fall. 
 

Jeg skjønner at det er vanskelig for deg å unngå å være dømmende - noe du har gjort fra ditt første innlegg og frem til nå.

Jeg har støttet TS fordi hun er en ganske så uskyldig part i denne røren. 
Du kan mene hva du vil om meg . Det går helt fint , men tror du at ingen er enige med meg ? 

Anonymkode: ffabc...fb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så fint for de voksne barna som slipper å føle på dårlig samvittighet for at en av foreldrene blir nedprioritert når de er hjemme fra studiene. Selv om man er voksen betyr ikke det at man ikke får dårlig samvittighet for den forelderen man ikke er hos. Virker som om de har løst det på en måte som fungerer for deg.

At du ikke er inkludert enda kan handle om at han ønsker kvalitetstid med barna som studerer borte store deler av året.

Så snakk med ham om det, og hør hva han tenker rundt det.

Anonymkode: 21e1e...21a

Kvalitetstid med barn og x mener du vel? Det er ikke bare barna han er med. Hadde det vert det, så hadde dette ikke vert noen sak!

Anonymkode: 335d4...90c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er jo greit det, men det er en annen side av saken som du ikke har tatt med. 
Du har forholdt deg kun til søsken og skilte foreldre sine behov 

Anonymkode: ffabc...fb0

Litt usikker på hva du mener her. Jeg forholder meg til at broren min, jeg, mamma og pappa noen ganger vil være bare oss, uten steforeldre. Og det er fint og da jeg var barn / ungdom var det ekstra fint

Om du mener at jeg ikke forholder meg til hva steforeldre mener om den saken så stemmer det bra. Vi er ikke deres barn og det er forsåvidt uinteressant hva de mener, og jeg er glad at mamma og pappa også har lagt til rette til treff uten steforeldre. Mamma og pappa er forelde til felles barn, uansett om de bor sammen eller ikke, og da er det flott å kunne møtes sammen, gjøre noe kjekt sammen, snakke sammen og ha det litt fint sammen selv om man ikke bor sammen

 

 

Anonymkode: fc96c...e0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Synes det er flott med foreldre som får til dette etter de har flyttet fra hverandre, men det hadde jo vært enda flottere om de nye var også inkludert. Det er litt rart. 

Anonymkode: 4652b...4cc

Hva er så flott med å leke familie, og ekskludere den man lever med, når barna faktisk er voksne? Som en annen skriver, en overgangsperiode med små barn er en ting, men voksne barn som er svært klar over at foreldrene har vært skilt lenge. Akkurat det høres bare sprøtt ut, spesielt når eksen ikke tolererer nye forhold. Kjenner noen som holder på slik, flere år etter skillsmissen. De voksne barna tolererer ingen nye kjærester for foreldrene ( naturlig nok, med den ordningen), og nye kjærester orker ikke utestengning i lengden. En kunstig situasjon for alle. 

Anonymkode: 93259...06a

[Mymlen]

Høres kjempefint ut at de møtes og henger sammen når barna er hjemme, og spiller spill sammen! Eneste som er feil her er at du ikke blir inkludert.

Uansett hvor fint og flott forholdet til kjæresten hadde vært ville jeg aldri funnet meg i dette. Kommer ikke til å bedre seg, best å finne en partner uten eiesyke og sjalue barnemødre/barnefedre i bagasjen sin. Du fortjener å bli inkludert.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Litt usikker på hva du mener her. Jeg forholder meg til at broren min, jeg, mamma og pappa noen ganger vil være bare oss, uten steforeldre. Og det er fint og da jeg var barn / ungdom var det ekstra fint

Om du mener at jeg ikke forholder meg til hva steforeldre mener om den saken så stemmer det bra. Vi er ikke deres barn og det er forsåvidt uinteressant hva de mener, og jeg er glad at mamma og pappa også har lagt til rette til treff uten steforeldre. Mamma og pappa er forelde til felles barn, uansett om de bor sammen eller ikke, og da er det flott å kunne møtes sammen, gjøre noe kjekt sammen, snakke sammen og ha det litt fint sammen selv om man ikke bor sammen

 

 

Anonymkode: fc96c...e0e

Jeg tenker at denne saken til TS ikke handler om at ikke skilte foreldre tog deres voksne barn kan tilbringe tid sammen , men om at en de skilte foreldrene skal bestemme at fars nye ikke er akseptert som en likeverdig partner. 
Barna får ikke en gang treffe henne . 
Det er ikke rettferdig , og heller ikke riktig av far å godta noe sånt 

Anonymkode: ffabc...fb0

[AnonymBruker]

Anonym90059005 skrev (4 timer siden):

Hvordan vet du at fedrene ikke gjør det for barnas skyld? Og at de syns det er en koselig ting å møtes alle sammen i ny og ne og ta en middag og snakke om livene til barna. Og thats it. Trenger ikke være noe mer hokuspokus enn det.

Og hvorfor kan ikke den nye partneren få delta på det da? Og bli en naturlig del av disse tross alt STORE barna sitt liv ..?

Anonymkode: 7e3c2...5f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg tenker at denne saken til TS ikke handler om at ikke skilte foreldre tog deres voksne barn kan tilbringe tid sammen , men om at en de skilte foreldrene skal bestemme at fars nye ikke er akseptert som en likeverdig partner. 
Barna får ikke en gang treffe henne . 
Det er ikke rettferdig , og heller ikke riktig av far å godta noe sånt 

Anonymkode: ffabc...fb0

De voksne barna kan selv ta initiativ til å hilse på henne eller stikke innom. Far kan invitere dem på besøk eller noe. 

At man ikke ønsker å ha stemor med på familietreff mellom barna og foreldrene er helt ok. Stemor og stefar kan man treffe andre ganger. 

Anonymkode: fc96c...e0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Og hvorfor kan ikke den nye partneren få delta på det da? Og bli en naturlig del av disse tross alt STORE barna sitt liv ..?

Anonymkode: 7e3c2...5f0

Hvorfor skal nye partnere delta? Og må nye partnere bli en naturlig del? 

Jeg liker både stemor og stefar, men de er ikke en naturlig del av mitt liv og jeg har ikke noe behov for deres tilstedeværelse på alle sammenkomster. Noen ganger er det fint og bare være oss - meg, bror, mamma og pappa

 

Anonymkode: fc96c...e0e