Troen på menneskeheten

[pennyless]

Tenkte vi kunne dele ting som skjer utenom oss selv i dagliglivet som gjør vi får troen på menneskeheten igjen.

Jeg så en far og sønn som syklet, og faren sto og heiet og kom med ros til sønnen sin som prøvde å lære seg å sykle. Merket jeg ble glad i hele kroppen, og fikk et smil om munnen!

Stor omveltning fra der jeg bodde før, i rusmiljøet, der folk banket hundene sine tilogmed...

Tror det har mye å si hvor man bor og hvilket miljø man har rundt seg om man trives eller ikke ja...!

[AnonymBruker]

Vi er opptatt av vårt eget og våre egne. Vi er også kjempeflinke til å mene noe om hva andre bør gjøre, men lite villig til å endre vår egen livsstil, verdisyn og forbruk. Har i løpet av et langt liv, med en "sosial" jobb på mange arbeidsplasser opplevd å treffe 3-4 stykker som jeg har ansett for å være uselviske, og genuint "gode". 

Er ikke noe bedre selv. 

Anonymkode: b805d...1dd

[AnonymBruker]

Dette var en tankevekkende tråd. Jeg kommer faktisk ikke på noe å si, og jeg har tenkt grundig. Det skremmer meg.

Anonymkode: 34800...deb

[AnonymBruker]

Jeg skulle ønske jeg kom på noe å si..

Anonymkode: c3d36...38f

[AnonymBruker]

Jeg driver med frivillig arbeid, hvor bl.a. både folk og dyr kan møtes. Hver eneste gang jeg er der ser jeg masse som gir meg troen på menneskeheten.

Jeg ser mennesker som bruker og gir av sin tid og sine krefter for å holde oppe et tilbud som ellers ikke hadde vært der. Jeg ser hvor mye glede alle får av å gjør det beste for dyra, og den gleden de får av å gi andre som trenger det en opplevelse av å få være nær dyra. Jeg ser gleden når de viser frem alt det andre, når små og store på besøk opplever mestringsglede, når de får lukte eller smake på noe fra hagen der. Jeg ser gleden og kjenner gleden når jeg ser små eller store med større utfordringer finner glede, fred og ro i møte med et sted hvor noen har tid til dem, lar dem være der på egne premisser, måte to og firbeinte på egne (og dyras) premisser, og jeg ser at de ofte er litt rettere i ryggen eller mer tilstede i blikket når de går derfra enn de var da de kom.

Jeg finner oppriktig glede i å se hvor utrolig mange gode foreldre det er i området jeg bor i, hvor gode mennesker de er i ferd med å la barna få utvikle seg til.

Jeg ser mye som gir meg tro på menneskeheten, og jeg ser det stort sett daglig!

 

For flere år siden tok jeg et aktivt valg, jeg skal ikke være på internett med mobilen. Går jeg utenfor hjemmet, så skal jeg være tilstede i øyeblikket, enten det er på vei til og fra jobb, går en tur, er sosial, trener. Jeg lukker ikke meg selv ute fra verden med hverken skjerm eller ørepropper når jeg er utenfor eget hjem. Og det gjør at jeg ser så mye mer av slike positive ting som egentlig skjer hele tiden rundt oss, hvis vi tillater oss å se.

Det handler ikke om de store tingene. Det handler om ungdommen som tilbyr å hjelpe en ung mor med å få vognen opp en trapp eller inn i en bil, eller plukker opp noe en eldre person har mistet og så kommer i prat. Det handler om samspillet mellom foreldre, foreldre og barn, besteforeldre/annen familie og barn, kjærestepar, venner, tilfeldige møter mellom fremmede. Det kan handle om gleden to hunder har ved å møte hverandre og at eierne gir dem tid til å leke litt. Det handler om barn eller ungdom som tør stå opp for å inkludere andre som "gjengen" først ikke vil ha med - og det handler om at vi gir oss selv friheten fra skjerm og ørepropper slik at vi tilfeldig kan overhøre slikt. Det handler om å se at naboene slår ring om den i gata som har mistet ektefellen, eller hvordan ulike naboer stiller opp for familien hvor en er alvorlig syk. Det handler om å se alle de som hver dag gjør litt ekstra i jobben sin. Det handler også om å gi tilbakemeldinger til disse for å vise at du og jeg ser at de gjør dette, enten den ekstra innsatsen eller servicen går i din favør eller andre som mottar den. Det handler om å se andre, møte blikk, gi et smil, slå av en prat. 

For noen dager siden ringte det på døren hos oss. Utenfor stod tre unge studenter som hadde begynt på sommerjobben, som bestod av å reise rundt ulike steder i landet for å verve medlemmer for Fremtiden i våre hender, og opplyse om arbeidet de gjør. Tre unge mennesker som var positive, oppriktige, engasjerte, som virkelig brant for å jobbe for å skape positive endringer for vår felles fremtid, og som også kom med flere konkrete saker som viser at det hjelper å jobbe sammen for å skape positive endringer. De tre var også gode representanter for at det virkelig er håp for menneskehetens fremtid!

 

Anonymkode: 3acaa...059

[AnonymBruker]

Vel, naboen har skilt seg, og det har vært litt dystert der. Men i dag når ungene hoppet på trampolinen, så kom han ut og hoppet med dem. Det var rørende å se hvor glad ungene var. Mye latter fra nabohuset. Det gjorde meg glad å høre dem le.

Jeg har og en datter som har slitt med rus, og nå får hun hjelp av den store nabokommunen. De hadde ikke trengt å bry seg, og de " jukset" det til de ansatte...for å hjelpe. Jeg er så uendelig takknemlig for dem, og for alle gode mennesker rundt meg. Jeg får lyst å gi det videre.

Jeg kjennet at jeg ser så mye godt. Folk som prøver, som står på, som bryr seg. Som er vennlig. Venner som har sitt, men alltid har gode ord. ❤️🌻...og jeg tenker jeg er så heldig.

Anonymkode: 24127...be0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.6.2025 den 6.39):

Dette var en tankevekkende tråd. Jeg kommer faktisk ikke på noe å si, og jeg har tenkt grundig. Det skremmer meg.

Anonymkode: 34800...deb

Jeg tenkte først det samme, så mye lettere å komme på ting som får en til å miste troen på menneskeheten. Men her om dagen så jeg en elsparkesyklist stoppe på rødt lys. Det er jo intet mindre enn et mirakel 😅

Anonymkode: f292e...a92

[NatNat]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg tenkte først det samme, så mye lettere å komme på ting som får en til å miste troen på menneskeheten. Men her om dagen så jeg en elsparkesyklist stoppe på rødt lys. Det er jo intet mindre enn et mirakel 😅

Anonymkode: f292e...a92

😅👍 hallelujah !

[NatNat]

og for å svare.. Hvergang jeg ser folk som hjelper dyr, oppfører seg snill mot dyr, redder dyr, da får jeg litt tro..

[AnonymBruker]

Hadde kjørt meg fast på en parkeringsplass i snøen i vinter og en tilfeldig passerende brukte minst 20 minutter på å hjelpe meg å få bilen ut, hans kulle hatt blomster.

Eller får jeg tro på menneskeheten når jeg hører om barn som får navn som Torbjørn, Karin og Berit. Takk og lov at noen ser for seg barna sine som voksne mennesker med ordentlige navn.

Anonymkode: 59a98...98f