AnonymBruker Skrevet onsdag kl 01:57 #1 Skrevet onsdag kl 01:57 Jeg og kjæresten har vært sammen i 4 år. Vi har det veldig fint sammen, selv om det går opp og ned i perioder, men ikke noe unormalt. Når vi er i de helt ok, men ikke supre periodene, blir jeg mye mer nysgjerrig på andre, men så går det over når vi har en bra periode igjen. I de periodene hvor forholdet er helt middels snakker jeg alltid me samme fyren mer. Vi har kjent hverandre hele livet, nokså godt. Denne fyren er også kjæresten til BESTEvenninna mi! Det har alltid vært en «tension» mellom meg og han. I flere år. Men vi kødder mye med hverandre. Å vi flørter ikke med hverandre, men vi begge vet at d bare er noe der, selv om vi aldri har snakket om det. Vi drikker ikke ofte sammen, men når vi gjør det er han alltid veldig klemmete, på en slags ironisk, men likevel uironisk måte. Vanskelig å forklare. Vi har liksom alltid latet som at vi ikke liker hverandre, spesielt ovenfor bestevenninna mi, men vi gjør jo ikke det, tvert i mot. Når jeg er i disse «dårlige» periodene med kjæresten min, snapper jeg mer med denne fyren. Og det er litt flørtende snapping, men ofte uten ord. Både han og jeg gjør oss fin liksom. Å i disse periodene tenker jeg på han hele tiden. Men med en gang jeg er sammen med kjæresten min, glemmer jeg av han andre. Åsså kommer det i perioder igjen, gjerne hvis jeg og kjæresten ikke ser hverandre på en stund. Han fyren her er veldig snill, men også veldig douchebag mot kjæresten sin noen ganger. Asså hvis det var min kjæreste som hadde holdt på sånn som det han og jeg gjør hadde jeg jo blitt drit lei meg. Selv om vi aldri har «krysset» noen grense. Jeg elsker kjæresten min så mye, og ikke minst bestevenninna mi! Jeg føler meg råtten, samtidig som det er spennende. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Det kan gå flere måneder mellom hver gang vi har en flørteperiode, til og med år. Så det er liksom bare i korte perioder. Jeg trenger hjelp med å få orden på tankene mine! Kan jeg få noen andre perspektiver på saken? Har aldri fortalt dette til noen. Det er en hemmelighet mellom meg og han. Anonymkode: 61c02...238
AnonymBruker Skrevet onsdag kl 02:37 #3 Skrevet onsdag kl 02:37 Nei på ingen måte greit. Anonymkode: a36c8...aa2 4
AnonymBruker Skrevet onsdag kl 05:04 #6 Skrevet onsdag kl 05:04 Jeg synes måten du oppfører deg mot din veninne er rett å slett råtten. Du er ikke veninne, hun bare tror det. Dobbeltsvik. Anonymkode: bd424...602 3 4
AnonymBruker Skrevet onsdag kl 05:07 #7 Skrevet onsdag kl 05:07 Nei. Du er råtten Anonymkode: 47cc4...43e 2
AnonymBruker Skrevet onsdag kl 05:11 #9 Skrevet onsdag kl 05:11 På en måte så er vel dette uskyldig, og sikkert mest en selvtillitsboost i hverdagen deres. At dere er tiltrukket av hverandre kan skje hvem som helst. At det er forbudt gjør det nok spennende og bidrar til gnisten. Min rettesnor her i livet er "hvordan hadde jeg ville likt å bli behandlet?". Sannheten er selvfølgelig at jeg ikke hadde likt at dette foregikk bak ryggen min. Bare tanken på at samboeren min flørter med andre, spesielt bak ryggen min, gjør meg fysisk uvel. Slik jeg ser det har du to valg. Slutte helt, eller snakke med de det gjelder at dette gir deg noe sporadisk hverdagen, men at det betyr ingenting. På denne måten får de det gjelder lov til å vekge selv om du er en person de vil ha i livet sitt og ha tillit til. Personlig tror jeg mye av mystikken vil forsvinne ved sistnevnte. Anonymkode: 73e54...581 4 1
AnonymBruker Skrevet onsdag kl 05:11 #10 Skrevet onsdag kl 05:11 Det er umoden oppførsel. Hvordan blir det den dagen du og kjæresten får en skikkelig dårlig periode? Hva med hvis det blir slutt? Du må ta styringen over egen oppførsel. Anonymkode: 02ad7...a46 2 3
AnonymBruker Skrevet onsdag kl 05:37 #11 Skrevet onsdag kl 05:37 Du søker oppmerksomhet fra en annen mann som attpåtil er kjæresten til venninnen din.... Snu det. Hva om kjæresten din og venninnen din hadde gjort det samme? Yey or ney? Anonymkode: 6d820...948 3 3
AnonymBruker Skrevet onsdag kl 05:43 #12 Skrevet onsdag kl 05:43 AnonymBruker skrev (3 timer siden): Jeg og kjæresten har vært sammen i 4 år. Vi har det veldig fint sammen, selv om det går opp og ned i perioder, men ikke noe unormalt. Når vi er i de helt ok, men ikke supre periodene, blir jeg mye mer nysgjerrig på andre, men så går det over når vi har en bra periode igjen. I de periodene hvor forholdet er helt middels snakker jeg alltid me samme fyren mer. Vi har kjent hverandre hele livet, nokså godt. Denne fyren er også kjæresten til BESTEvenninna mi! Det har alltid vært en «tension» mellom meg og han. I flere år. Men vi kødder mye med hverandre. Å vi flørter ikke med hverandre, men vi begge vet at d bare er noe der, selv om vi aldri har snakket om det. Vi drikker ikke ofte sammen, men når vi gjør det er han alltid veldig klemmete, på en slags ironisk, men likevel uironisk måte. Vanskelig å forklare. Vi har liksom alltid latet som at vi ikke liker hverandre, spesielt ovenfor bestevenninna mi, men vi gjør jo ikke det, tvert i mot. Når jeg er i disse «dårlige» periodene med kjæresten min, snapper jeg mer med denne fyren. Og det er litt flørtende snapping, men ofte uten ord. Både han og jeg gjør oss fin liksom. Å i disse periodene tenker jeg på han hele tiden. Men med en gang jeg er sammen med kjæresten min, glemmer jeg av han andre. Åsså kommer det i perioder igjen, gjerne hvis jeg og kjæresten ikke ser hverandre på en stund. Han fyren her er veldig snill, men også veldig douchebag mot kjæresten sin noen ganger. Asså hvis det var min kjæreste som hadde holdt på sånn som det han og jeg gjør hadde jeg jo blitt drit lei meg. Selv om vi aldri har «krysset» noen grense. Jeg elsker kjæresten min så mye, og ikke minst bestevenninna mi! Jeg føler meg råtten, samtidig som det er spennende. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Det kan gå flere måneder mellom hver gang vi har en flørteperiode, til og med år. Så det er liksom bare i korte perioder. Jeg trenger hjelp med å få orden på tankene mine! Kan jeg få noen andre perspektiver på saken? Har aldri fortalt dette til noen. Det er en hemmelighet mellom meg og han. Anonymkode: 61c02...238 Orker ikke lese, lær deg å skrive... Anonymkode: 3df98...62b 1 1
AnonymBruker Skrevet onsdag kl 08:31 #13 Skrevet onsdag kl 08:31 Du er ikke råtten som noen skriver over her, men du er på ville veier. Det er tydelig at du og kjæresten ikke er en god match. Klart, alle forhold går opp og ned - ingenting er 100% hele tida gjennom flere år. Men de sunne forholdene er de som tåler at det går opp og ned, uten at man aktivt søker oppmerksomhet slik du gjør. Du og den andre leker med ilden. Det beste her, er å ta en prat sammen. Snakke med han om at dere begge føler det er noe der. Skal dere gjøre noe med det eller ei? Snakk med din nåværende kjæreste og si at du ikke er nok glad i han til å fortsette. Gjør det slutt. Se hva det blir til med flørten (som også bør snakke med sin kjæreste og avslutte) Ta valg utfra alt det, og bli sammen med flørten eller finn en annen. Eller, bare vær singel en god stund. Anonymkode: f94d4...389
citysaint Skrevet onsdag kl 09:21 #14 Skrevet onsdag kl 09:21 AnonymBruker skrev (7 timer siden): Han fyren her er veldig snill, men også veldig douchebag mot kjæresten sin noen ganger. Asså hvis det var min kjæreste som hadde holdt på sånn som det han og jeg gjør hadde jeg jo blitt drit lei meg. Selv om vi aldri har «krysset» noen grense. Anonymkode: 61c02...238 Du har jo svaret selv, TS. 1
AnonymBruker Skrevet onsdag kl 10:42 #16 Skrevet onsdag kl 10:42 Dette er så PIL RÅTTENT gjort av deg TS. Både mot kjæresten din og mot "venninna" (du er ingen venninne overhodet!!!" Anonymkode: 10f6c...717 1 3
AnonymBruker Skrevet onsdag kl 10:49 #17 Skrevet onsdag kl 10:49 Dette er på ingen måte greit. Bare at du spør viser at du er på villspor. Hadde jeg oppdaget eller mistenkt mannen min holdt på slik hadde forholdet fått en skikkelig knekk, kanskje vært ødelagt for alltid, og tilliten til andre hadde alltid vært skjør. Dette må du slutte med. Begynn med å fjerne han fra snap. Anonymkode: bdd81...612 2
exictence Skrevet onsdag kl 10:51 #18 Skrevet onsdag kl 10:51 Du hadde ikke likt det hvis din kjæreste holdt på sånn, sier du. Tror du din kjæreste synes det er greit at sin kjæreste (du) holder på sånn? Nei, den kontakten bør du ikke ha med ham. 1
AnonymBruker Skrevet onsdag kl 11:04 #19 Skrevet onsdag kl 11:04 Skikkelig råttent gjort, fysj. Bare toppen av kransekaka at det er typen til "bestevenninnen" din du flørter med, dette er ikke greit på noen måte. Anonymkode: 697a4...d04 1
AnonymBruker Skrevet onsdag kl 14:20 #20 Skrevet onsdag kl 14:20 AnonymBruker skrev (12 timer siden): Jeg og kjæresten har vært sammen i 4 år. Vi har det veldig fint sammen, selv om det går opp og ned i perioder, men ikke noe unormalt. Når vi er i de helt ok, men ikke supre periodene, blir jeg mye mer nysgjerrig på andre, men så går det over når vi har en bra periode igjen. I de periodene hvor forholdet er helt middels snakker jeg alltid me samme fyren mer. Vi har kjent hverandre hele livet, nokså godt. Denne fyren er også kjæresten til BESTEvenninna mi! Det har alltid vært en «tension» mellom meg og han. I flere år. Men vi kødder mye med hverandre. Å vi flørter ikke med hverandre, men vi begge vet at d bare er noe der, selv om vi aldri har snakket om det. Vi drikker ikke ofte sammen, men når vi gjør det er han alltid veldig klemmete, på en slags ironisk, men likevel uironisk måte. Vanskelig å forklare. Vi har liksom alltid latet som at vi ikke liker hverandre, spesielt ovenfor bestevenninna mi, men vi gjør jo ikke det, tvert i mot. Når jeg er i disse «dårlige» periodene med kjæresten min, snapper jeg mer med denne fyren. Og det er litt flørtende snapping, men ofte uten ord. Både han og jeg gjør oss fin liksom. Å i disse periodene tenker jeg på han hele tiden. Men med en gang jeg er sammen med kjæresten min, glemmer jeg av han andre. Åsså kommer det i perioder igjen, gjerne hvis jeg og kjæresten ikke ser hverandre på en stund. Han fyren her er veldig snill, men også veldig douchebag mot kjæresten sin noen ganger. Asså hvis det var min kjæreste som hadde holdt på sånn som det han og jeg gjør hadde jeg jo blitt drit lei meg. Selv om vi aldri har «krysset» noen grense. Jeg elsker kjæresten min så mye, og ikke minst bestevenninna mi! Jeg føler meg råtten, samtidig som det er spennende. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Det kan gå flere måneder mellom hver gang vi har en flørteperiode, til og med år. Så det er liksom bare i korte perioder. Jeg trenger hjelp med å få orden på tankene mine! Kan jeg få noen andre perspektiver på saken? Har aldri fortalt dette til noen. Det er en hemmelighet mellom meg og han. Anonymkode: 61c02...238 Dere sletter hverandre på sosiale medier og så tar du ikke kontakt. Dere er aldri alene og dere snakker ikke mer enn nødvendig sammen i sosiale lag. At du klarer å se din "venninne" i øynene, viser at du ikke vet hva en bestevenn er. Det er slik det løses Anonymkode: 68ba5...ca5 3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå