Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Har en samboer som selv ble mishandlet i barndommen.

Vi har to barn. Den eldste er 7 år, og det er han som legger begge to.

det har skjedd flere ganger at barnet ikke hører på faren, og ender med at han dasker til barnet og/eller tar hardt tak i armen.

Jeg har selv både prøvd å prate om viktigheten av å ikke begynne å kjefte å heve stemmen, men har også både dyttet samboeren og slått ham i armen ved to anledninger. Altså, et veldig usunt hjemmemiljø.

Sist snakket vi om det og da ba han meg om å hjelpe han. Noe jeg jo ikke har kunnskap til, ei heller er det mitt ansvar. Men nå har jeg nå bestemt meg for å få hjelp. Er det noen som vet hvor man kan få hjelp?

Hvis det er barnevernet, er det noen som har erfaring med å selv kontakte de?

Ønsker jo ikke at de skal ta barna.. men på en måte også greit, hvis de mener at det er til det beste for de. 
Er livredd for at det er for sent for syvåringen, og at vi har ødelagt barnets selvfølelse og selvtillit for livet 😭

(Ønsker ikke å få dømmende svar om at vi er forferdelige foreldre, er fullt klar over det. Er allerede langt nede, og tydelig fortvilet da jeg jo er her på kg og ber om råd fra fremmede..)

Anonymkode: d57b8...e35

  • Hjerte 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Fastlegen kan vise dere til riktig instans for hjelp. Det er alvorlig når faren slår barnet, men ikke for sent å få hjelp!

AnonymBruker
Skrevet

Du kan snakke med helsesykepleier på skolen til barna hvis du ikke tør å snakke med barnevernet, men du bør absolutt snakke med barnevernet. Det er hjelp å få. Man kan få kurs osv i regi av dem.

Anonymkode: 31c85...dd7

  • Liker 1
Skrevet

Angående å selv kontakte barnevernet er det fult mulig. De kan sette inn tiltak som for dere som familie. 

AnonymBruker
Skrevet

Hvorfor lar du faren legge barna om han slår de når de ikke vil legge seg? hva med å være mer på banen selv?

Anonymkode: cf728...83a

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Hadde NOEN dasker til barnet mitt eller vært hardhendt hadde vedkommende røket på hue og ræven ut! Far eller ei!

Så måtte vedkommende fått hjelp og sinnemestring før han fikk komme i nærheten av ingen min.

Ræva oppvekst er INGEN unnskyldning.

Er selv barneverns unge og har vokst med ustabil mot, barnehjem, akuttfamilier, fosterfamilier.

Har ALDRI vært voldelig mot barnet mitt.

Din jobb som forelder er å beskytte barnet ditt.

Anonymkode: 95247...9f4

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hadde NOEN dasker til barnet mitt eller vært hardhendt hadde vedkommende røket på hue og ræven ut! Far eller ei!

Så måtte vedkommende fått hjelp og sinnemestring før han fikk komme i nærheten av ingen min.

Ræva oppvekst er INGEN unnskyldning.

Er selv barneverns unge og har vokst med ustabil mot, barnehjem, akuttfamilier, fosterfamilier.

Har ALDRI vært voldelig mot barnet mitt.

Din jobb som forelder er å beskytte barnet ditt.

Anonymkode: 95247...9f4

Tabulator hadde det gøy her ser jeg.

Men du ser poenget mitt.

Anonymkode: 95247...9f4

AnonymBruker
Skrevet

Hør med helsestasjonen om de har cos kurs eller lignende ♥️ individuell oppfølging fra familieterapeut er også hjelpsomt 

Anonymkode: 435fe...dc7

AnonymBruker
Skrevet

For mannen din tenker jeg at alternativ til vold er veldig riktig. Antagelig handler det ikke utelukkende om dårlig barndom, men kanskje også gener - mtp temperament osv. Alternativ til vold har mye bra , og jeg vil tippe at din mann må jobbe med sinnet sitt resten av livet. Er ikke en av/på knapp men noe man må øve på/ jobbe med kontinuerlig.

for mannen din men kanskje også deg: cos kurs. De sier at cos kurs er vel så mye rettet inn mot forelder, så kanskje det også kan bli litt «terapi» for mannen din?:) 

Anonymkode: bb62b...b3f

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hør med helsestasjonen om de har cos kurs eller lignende ♥️ individuell oppfølging fra familieterapeut er også hjelpsomt 

Anonymkode: 435fe...dc7

Du tenker cos kurs er veien å gå her?

AnonymBruker
Skrevet

Jeg kan ikke si så mye om barnevernspraksisen, men jeg studerer sosialt arbeid, og i utdanningen er de veldig opptatt av at omsorgsovertakelse er siste utvei (av hensyn til det biologiske prinsipp. Kommer etter prinsippet om barnets beste da, så er jo en vurdering de tar). Hvertfall, jeg tror det er stor sannsynlighet at de vil prøve å hjelpe dere i hjemmet først, og om det blir omplassering så er det gjerne innad i deres familie om mulig, og midlertidig mens de avklarer situasjonen. Det at dere oppsøker hjelpen selv vil nok også være positivt for dem. Jeg vil anbefale dere å ta kontakt. Det viktigste her er tross alt ungene. De bør komme først.

Anonymkode: 5b0b0...d52

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg kan ikke si så mye om barnevernspraksisen, men jeg studerer sosialt arbeid, og i utdanningen er de veldig opptatt av at omsorgsovertakelse er siste utvei (av hensyn til det biologiske prinsipp. Kommer etter prinsippet om barnets beste da, så er jo en vurdering de tar). Hvertfall, jeg tror det er stor sannsynlighet at de vil prøve å hjelpe dere i hjemmet først, og om det blir omplassering så er det gjerne innad i deres familie om mulig, og midlertidig mens de avklarer situasjonen. Det at dere oppsøker hjelpen selv vil nok også være positivt for dem. Jeg vil anbefale dere å ta kontakt. Det viktigste her er tross alt ungene. De bør komme først.

Anonymkode: 5b0b0...d52

For ikke å snakke om minste inngreps prinsipp:

https://www.barnevernsportalen.no/minste-inngreps-prinsipp

Anonymkode: 5b0b0...d52

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...