Datter (14) over snittet opptatt av blod og drap…

[AnonymBruker]

Har en jente på snart 15. Hun fremstår utad som en oppegående jente med mye sterke meninger men også mye kunnskap om enkelte temaer/skolefag, og er generelt skolesterk.
Men hun har kommet med noen merkelige skråblikk på enkelte ting i det siste som gjør meg bekymret. Hun setter oss voksne ut ganske heftig noen ganger når hun begynner. Hun kan ha skråblikk/andre synspunkt på ting som jeg selv mener man ikke skal tenke annerledes om enn at det er helt feil, eks drap på et annet menneske. Her kan hun feks komme med vinklinger fra Breiviks ståsted, og hvor hun attpåtil kan finne på å si at hun forstår handlingen hans. Ikke at hun støtter det nødvendigvis men at hun har forståelse. Hun ville også se hendelsen med twin towers på tv fordi det hørtes «kult»ut.
Hun har spurt oss flere ganger om vi mener at en person automatisk er ondsinnet om han dreper et annet menneske (ikke den forsvar), og om vi da sier ja så får vi ofte et tvilende og dømmende blikk tilbake. Som om vi svarer helt feil. Og spør vi det samme tilbake sier hun bare «har ikke noen formening om det».

Jeg kom over dagboken hennes på rommet idag, og der står det ting som jeg synes er urovekkende. Utgreiinger om at det å dø kan være så vakkert. Å bli knivstukket er stygt men det å bli skutt med et våpen kan være vakkert. Hun har skrevet ned ulike gifttyper, copy paste fra giftinformasjonen eller hvor det nå var fra, litt usikker, men det så ut som en troverdig kilde. Der lister hun opp 6-7 ulike typer gift og hva de gjør med kroppen før døden inntruffer. Hun skriver også at blod er vakkert. 
Mange dystre mørke tegninger. Ikke voldelige men mye alvorlige ansikter tegnet med svart penn. Hun er veldig flink til å tegne, har alltid hatt talent for det, men det er de gjentagende dystre motivene som bekymrer meg. 

Hun skriver at hun synes det er rart at en venn av henne har brutt med henne, og nederst på siden står det at «kanskje jeg bare skal drepe han isteden». 

Hun har også skrevet korte analyser om noen utvalgte skolekamerater, om hvordan hun oppfatter dem/hvordan de er og har det og at en av dem her daddy issues for eksempel. 
 

Hun har ikke mange venner men er ikke venneløs. Men hun henger nesten aldri med dem på fritiden. De har aldri vært her for eksempel. Jeg vet såvidt hvordan de ser ut. Hun påstår hun er med dem av og til på skolen, men oftest er hun alene i friminuttene. Sier hun trives med å stå i et hjørne og observere folk isteden for å være med dem. 
Hun er også veldig opptatt av å være så annerledes enn andre. Snakker noen ganger ned andre folk som i hennes øyne «bare glir inn i mengden». 

Har nettop farget håret mørke brunt nesten svart. Ikke kledelig.. og en kveld ble hun oppdaget av stefaren på badet da hun hadde sminket ansiktet sitt helblekt, i skikkelig goth stil. Han sa ikke noe til henne men fortalte meg det. 

Leser krimbøker, trenger ikke være noe galt i det, men noen av dem er mer i true crime kategorien og det kjenner jeg jeg ikke liker helt, ikke sammen med resten av bildet her. 
 

Jeg er altså bekymret men vet ikke helt hvor eller hvem jeg skal snakke med. Hva ville dere gjort?? Må begynne i lavskala jeg føler jeg. Føler også jeg har lyst til å dra fra henne mobilen når hun kommer hjemm og kreve skjermkoden, for nå kjenner jeg er trang til å vite hva hun egentlig driver med på nett. 
 

 

Anonymkode: 5285f...21f

[AnonymBruker]

Du kan snakke med skolens helsesykepleier om hva du skal gjøre. Det kan hende kommunen din har team som jobber med slikt som dette. Hvis ikke kan hun bli henvist til psykolog i kommunen.

Anonymkode: 19d50...cc0

[AnonymBruker]

Må også legge til at hun påstår hun er helt upåvirket av at andre noen ganger snakker om henne bak ryggen hennes. Hun står og ser på meg med steinansikt og sier at hun bryr seg ikke fordi hun er ikke med dem uansett. 
 

Greit å være psykisk sterk altså, men jeg kjøper ikke den helt. Og å være å uanfektet kan vel ikke være sunt? 
 

Var i en begravelse for noen måneder siden, til en ikke så alt for nær, men en nær slektning av stefar som hun har truffet jevnlig. Så spør jeg på slutten av seremonien: synes du det va litt trist? «Nei. Ikke for meg», med helt alvorlig steinansikt. Ble litt sjokket jeg over at hun faktisk sa det rett ut, og håpet ingen andre hørte det..! 
 

ts  

Anonymkode: 5285f...21f

[AnonymBruker]

Det er vel en fare for at hun har vært utsatt for noe. Mobbing? Overgrep? Noe i familien? Når merket dere en endring?

Anonymkode: 62f4c...5af

[AnonymBruker]

Hmmm ikke enkelt å si hva du bør gjøre. Jeg var litt sånn da jeg var ungdom selv. Skrev dystre dikt og tegnet mørke tegninger. Vi "selvskadet" oss og viste det til hverandre. Vi var anarkister og satanister, trodde vi. Hørte på musikk med tekster om døden. Husker jeg skrev en stil på skolen om ei som skulle hoppe fra en bru og ta selvmord. 

Men det var ikke noe galt med meg. Jeg har alltid vært litt pessimistisk og engstelig av meg, og jeg hadde i tillegg et behov for oppmerksomhet tror jeg. 

Dette var på starten av 2000 da, så det er jo lenge siden. Ingen brydde seg liksom om oss som holdt på sånn. Men det er jo andre tider nå.

Du kjenner jo din datter best. Du kan jo spørre henne litt rundt om det. Og jeg tror det kan være lurt å fortelle henne hva slike utsagn kan føre til hvis det kommer ut til feil sted og tid. Lærere kan f.eks bli bekymret og kontakte bv eller bup. 

Anonymkode: 3bd97...e4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er vel en fare for at hun har vært utsatt for noe. Mobbing? Overgrep? Noe i familien? Når merket dere en endring?

Anonymkode: 62f4c...5af

 

Merket det vel gradvis nå etter jul.  Når hun begynte å sette oss ut med de syke spørsmålene og meningene. TS 

Anonymkode: 5285f...21f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hmmm ikke enkelt å si hva du bør gjøre. Jeg var litt sånn da jeg var ungdom selv. Skrev dystre dikt og tegnet mørke tegninger. Vi "selvskadet" oss og viste det til hverandre. Vi var anarkister og satanister, trodde vi. Hørte på musikk med tekster om døden. Husker jeg skrev en stil på skolen om ei som skulle hoppe fra en bru og ta selvmord. 

Men det var ikke noe galt med meg. Jeg har alltid vært litt pessimistisk og engstelig av meg, og jeg hadde i tillegg et behov for oppmerksomhet tror jeg. 

Dette var på starten av 2000 da, så det er jo lenge siden. Ingen brydde seg liksom om oss som holdt på sånn. Men det er jo andre tider nå.

Du kjenner jo din datter best. Du kan jo spørre henne litt rundt om det. Og jeg tror det kan være lurt å fortelle henne hva slike utsagn kan føre til hvis det kommer ut til feil sted og tid. Lærere kan f.eks bli bekymret og kontakte bv eller bup. 

Anonymkode: 3bd97...e4d

Takk for svar, godt å høre det ikke nødvendigvis trenger å være noe alvorlig her. Men det er liksom så dårlig timing for nå skal jeg på jobbreise i en uke og får ikke snakket med henne ansikt til ansikt før jeg kommer hjem. Og jeg har lyst til å snakke med henne før jeg evt kontakter noen. Kommer til å bli veldig upopulær når jeg forteller at jeg har lest dagboka. Men føler likevel jeg ikke kan komme meg unna det om jeg skal få frem poenget mitt. TS

Anonymkode: 5285f...21f

[heppernkax]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det er vel en fare for at hun har vært utsatt for noe. Mobbing? Overgrep? Noe i familien? Når merket dere en endring?

Anonymkode: 62f4c...5af

Tenkte stefar og incest med en gang.

Kanskje mobbing.

[AnonymBruker]

Emo. Det er mange sånne på den alderen. 

Anonymkode: c7521...254

[AnonymBruker]

Dette minner meg om meg selv. Jeg har også vært tiltrukket av "mørk estetikk" hele livet, elsket som tenåring å lese alt jeg kom over om seriemordere, for eksempel. Husker fremdeles at en tante av meg ble sjokkert da vi diskuterte dødsstraff, og jeg sa at noen fortjente å dø (hvis de hadde skadet/drept andre) osv. Mine foreldre bare jattet med meg, eller brydde seg ikke, heldigvis. Hadde de gjort en stor greie ut av dette ville jeg kanskje hatt behov for å demonstrere mer.

Fremdeles den dag i dag liker jeg godt horror/splatter-filmer og makaber kunst/litteratur/film. Jeg har bare lært nok til at jeg ikke går og snakker høyt om det. Fremdeles kan jeg mene at verden ville blitt et bedre sted om enkelte utenlandske statsledere hadde blitt drept. Mannen min bare rister litt på hodet over filmsmaken min. Jeg hadde en periode der jeg gikk kun i svarte klær, med piercinger osv, men nå kan jeg også gå i alt mulig som er mer normalt.

Men altså, jeg har høy utdannelse, fast jobb og mann og barn, så det går som regel helt fint  TS, ville ikke bekymret meg for dette, men bare følg med om det eskalerer til ting som er helt usunt.

Anonymkode: 794f5...4f3

[AnonymBruker]

Greit å ha følere ute. Men jeg synes ikke det er så fryktelig trist i en begravelse jeg heller. Noe annet om det er barn og unge folk. Men en eldre person? Nei. Da er det livets gang tenker jeg. Men hun minner meg mye om emo. Kanskje du skal søke litt på nettet om det. Er veldig mange som er fascinert om døde. Men det trenger ikke å bety at man vil ta livet av noen. Men var kanskje litt på spissen det hun skrev i dagboken hennes. Men jeg forstår det også. Det er jo hennes innerste tanker som er skrevet der. Hvem var ikke sur på noen i den alderen og ønska dem dø. Jeg ønsket jo det. Men jeg gjorde ikke noe med det fordi. 

Anonymkode: f9aca...cda

[AnonymBruker]

Normalt mener jeg at dagbok skal være privat. Men i dette tilfellet hadde jeg tatt kopi av dagboken hennes, for det kan bli viktige beviser du trenger for å få riktig hjelp til henne!

Ungdommer kan leke med mye rare tanker. Men det din datter holder på med har gått langt, skremmende langt. Hun har satt seg inn i måter å drepe andre med gift, hun skriver at hun "kanskje bare skal drepe en kompis likevel", om en tidligere venn som har trukket seg unna henne. 

Det kan være hun har større problemer som f.eks. mobbing, misbruk/overgrep eller annet. Men likevel, så konkret som hun er, at hun har undersøkt ulike gifter og beskriver hva det gjør med kroppen før døden inntreffer, at blod er vakkert og at hun "kanskje bare skal drepe ham isteden" - alt dette er så bekymringsverdig at jeg tror det er viktig at du ikke tenker "lavterskel"-tilbud skal hjelpe henne. Her må du få ordentlige fagfolk, både psykolog/psykiater og politi på banen!

Kopier dagboken hennes før du reiser, for siden hun søker på så mye så er det fort gjort at hun kan komme over denne tråden og så slette bevis mens du er bortreist.

Jeg hadde ikke sovet trygt så lenge hun holder på som hun gjør, og jeg hadde ikke spist mat eller drukket noe hun har laget...

 

Jeg kjente en som tenkte som henne da han var ung. Han hadde mange likhetstrekk med din datter. Han mekket bombe på gutterommet. Der var det heldigvis en av de aller nærmeste voksne som forstod alvoret og varslet politiet, som tok det på alvor og konfiskerte alt han hadde og hadde samtaler med ham. Hans mor gjorde ikke noe. Som voksen har han innrømmet at om han den gangen ikke ble stoppet, fikk den oppvekkeren med politiet, så hadde han kommet til å bruke bomben, enten i eget hjem eller mot andre. Din datter er langt forbi normale "morbide" ungdomstanker, langt, langt forbi...!

Du må ta dette alvorlig!
 

Kopier dagboken og søk hjelp. Jeg ville ha droppet den reisen, om jeg var deg, for det er stor sjanse for at hun finner denne tråden også.

Anonymkode: f9958...bef

[AnonymBruker]

Jeg ville snakket med både helsesykepleier og politiet.

Anonymkode: 7a489...bc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Takk for svar, godt å høre det ikke nødvendigvis trenger å være noe alvorlig her. Men det er liksom så dårlig timing for nå skal jeg på jobbreise i en uke og får ikke snakket med henne ansikt til ansikt før jeg kommer hjem. Og jeg har lyst til å snakke med henne før jeg evt kontakter noen. Kommer til å bli veldig upopulær når jeg forteller at jeg har lest dagboka. Men føler likevel jeg ikke kan komme meg unna det om jeg skal få frem poenget mitt. TS

Anonymkode: 5285f...21f

Du kommer til å angre i mange år om du sier du har lest dagboka hennes. 

Anonymkode: abec7...066

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen  i anonym over. Jeg hadde en facinasjon for seriemordere og krimsaker (Norsike krimkrøniker ble flittig lest) da jeg var yngre. Jeg ble nok mettet, for har null interesse for true crime nå.

Jeg er fortsatt ganske kynisk og kan fint mene at et velplassert attentat av og til ville gjort verden en tjeneste, selv om jeg  er prinsippielt mot dødtsstraff. 

Jeg ville holdt et øye med henne likevel, det finnes jo tross alt psykopater/sosiopater der ute (jeg vet, utdaterte diagnoser). Jeg tror aldri jeg tenkte tanken på å drepe noen (og jeg vil si det er hakket verre å tenke på å drepe noen kontra å ønske noen død), akkurat som jeg aldri har drevet med selvskading eller vurdert selvmord.

Anonymkode: f4006...e7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Normalt mener jeg at dagbok skal være privat. Men i dette tilfellet hadde jeg tatt kopi av dagboken hennes, for det kan bli viktige beviser du trenger for å få riktig hjelp til henne!

Ungdommer kan leke med mye rare tanker. Men det din datter holder på med har gått langt, skremmende langt. Hun har satt seg inn i måter å drepe andre med gift, hun skriver at hun "kanskje bare skal drepe en kompis likevel", om en tidligere venn som har trukket seg unna henne. 

Det kan være hun har større problemer som f.eks. mobbing, misbruk/overgrep eller annet. Men likevel, så konkret som hun er, at hun har undersøkt ulike gifter og beskriver hva det gjør med kroppen før døden inntreffer, at blod er vakkert og at hun "kanskje bare skal drepe ham isteden" - alt dette er så bekymringsverdig at jeg tror det er viktig at du ikke tenker "lavterskel"-tilbud skal hjelpe henne. Her må du få ordentlige fagfolk, både psykolog/psykiater og politi på banen!

Kopier dagboken hennes før du reiser, for siden hun søker på så mye så er det fort gjort at hun kan komme over denne tråden og så slette bevis mens du er bortreist.

Jeg hadde ikke sovet trygt så lenge hun holder på som hun gjør, og jeg hadde ikke spist mat eller drukket noe hun har laget...

 

Jeg kjente en som tenkte som henne da han var ung. Han hadde mange likhetstrekk med din datter. Han mekket bombe på gutterommet. Der var det heldigvis en av de aller nærmeste voksne som forstod alvoret og varslet politiet, som tok det på alvor og konfiskerte alt han hadde og hadde samtaler med ham. Hans mor gjorde ikke noe. Som voksen har han innrømmet at om han den gangen ikke ble stoppet, fikk den oppvekkeren med politiet, så hadde han kommet til å bruke bomben, enten i eget hjem eller mot andre. Din datter er langt forbi normale "morbide" ungdomstanker, langt, langt forbi...!

Du må ta dette alvorlig!
 

Kopier dagboken og søk hjelp. Jeg ville ha droppet den reisen, om jeg var deg, for det er stor sjanse for at hun finner denne tråden også.

Anonymkode: f9958...bef

Jeg var en "emo-unge", men jeg også reagerer veldig på det med gift. Hun kan risikere å forgifte folk ved et uhell hvis hun forsøker å fremstille gift eller håndterer det "for morroskyld", men ikke er nøye nok med hygiene/sikkerhet. Det virker som hun i bestefall "flørter" med destruktiviteten og det kan gå svært galt selv om de ikke egentlig mente at det skulle gå slik. I verste fall så går hun rundt og faktisk planlegger noe som er til fare for henne selv eller andre. En 14 åring er smart og forstår mye, men historien har flere eksempler på ungdommer som har tatt livet av hverandre "for morro skyld". Hjernen deres er rett og slett ikke ferdigutviklet.

Anonymkode: 5451b...4ce

[AnonymBruker]

Å ikke bry seg om en slektning av stefar døde, eller ikke ville vise det og være litt kul, er ikke uvanlig for en 15 åring. Ei heller å utforske andre miljøer eller være nysgjerrig. Å lese dagboken også konfrontere henne med det er oppskriften på langvarig konflikt og muligens at hun tar mer avstand fra dere. Ikke lurt.

Jeg selv har hatt samme "fascinasjon" for narkotika hele mitt liv. Leser ikke tørre fakta fra et leksikon, men i forum der de avhengige snakker med hverandre. Ser dokumentarer, leser om hvordan de lager til det de skal ta.. Har aldri prøvd narkotika, eller hatt lyst til det. Jeg er bare nysgjerrig på hvorfor så utrolig mange setter livet på spill for å spise sopp og sette sprøyter liksom. Er passert 40 år og holder på enda.

Gi det litt tid, ikke mas om det. Og, jeg er litt enig. Det finnes jo flere sider av en sak og en morder er ikke i alle tilfeller en direkte ondsinnet person. 

Anonymkode: ed46a...406

[AnonymBruker]

Dette er langt forbi å være dyster eller emo. 
Synes rådet om å kopiere dagboken var god. 
Ta da evt kopiene med til polititet. 
Høres virkelig ut som hun trenger hjelp!

Anonymkode: 62121...ad2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg var en "emo-unge", men jeg også reagerer veldig på det med gift. Hun kan risikere å forgifte folk ved et uhell hvis hun forsøker å fremstille gift eller håndterer det "for morroskyld", men ikke er nøye nok med hygiene/sikkerhet. Det virker som hun i bestefall "flørter" med destruktiviteten og det kan gå svært galt selv om de ikke egentlig mente at det skulle gå slik. I verste fall så går hun rundt og faktisk planlegger noe som er til fare for henne selv eller andre. En 14 åring er smart og forstår mye, men historien har flere eksempler på ungdommer som har tatt livet av hverandre "for morro skyld". Hjernen deres er rett og slett ikke ferdigutviklet.

Anonymkode: 5451b...4ce

Enig i det. I tillegg er dette en 14-åring som faktisk har skrevet "kanskje jeg bare skal drepe ham istedet". Og hun er en som distanserer seg fra andre, holder seg utenfor, observerer andre, og fabler om hvordan drepe med gift, synes blod er vakkert.

Hadde dette vært en gutt ville ingen ha snakket om å starte med "lavterskeltilbud". Lavterskeltilbud har ikke kompetanse nok til å ta slike alvorlige tilfeller, eller skille mellom de som kan gjøre alvor av å drepe (villet eller ikke) og de som ikke vil det. 

Her må man starte på toppen - psykolog/psykiater samtidig som politiets forebyggende enhet kobles inn!

Anonymkode: f9958...bef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

 

Var i en begravelse for noen måneder siden, til en ikke så alt for nær, men en nær slektning av stefar som hun har truffet jevnlig. Så spør jeg på slutten av seremonien: synes du det va litt trist? «Nei. Ikke for meg», med helt alvorlig steinansikt. Ble litt sjokket jeg over at hun faktisk sa det rett ut, og håpet ingen andre hørte det..! 
 

ts  

Anonymkode: 5285f...21f

Jeg synes ikke begravelser for mennesker som enten er gamle eller ikke står meg personlig veldig nær, er triste. 

 

Anonymkode: d7a5b...13b