Hvorfor er mange utilfreds, klager, og syter på meste ?

[AnonymBruker]

"Tenk postivt ver det sagt" men hvordan tenke positivt når ein omgis med mennesker som bare  klager, syter, og virker utilfreds med det meste. ? Til tross for at dei aller fleste  i  Norge har fått  det langt bedre mantrielt  sett samanlignet med tidligere så er det blitt mye mer klaging å syting en før, og det er som et virus.  Norge har  verdens beste  nettverk av  velferdsordninger som innbyggere i mange andre land missunner oss.,men like fult er mange utilfreds. Det meste av kommunenorge går idag på sparebluss som følge av overforbruk,og slik kan det sjølvsagt  ikkje fortsette. Idag handler det mye om  penger, og økonomi  men alt kan ikkje løses med pengeflytting når det blir mangel på ledige hender til  å gjøre jobbene. Mange må belage seg på omstilling og gjøre heilt andre ting en de gjør idag, og vise større fleksibilitet skal ein få samfunnet til å gå rundt.     

 Det virker som klagingen, og sytingen har økt i takt med velstandsøkningen, og til mer fritid,  bedre råd, bedre  matrielt sett   er mange  langt mer  utilfreds er før.  

Den genrasjonen som opplevde  1930 årene, og deretter krigsårene 1940-45  sa ofte  følgende  til de yngre:  " det må vist ein ny krig til så  dere  får  lære dere  å  vis  litt  mer takknemlig", ein ble minnet om at en må ikkje ta freden som ein selvfølge . De yngre skjønte nok ikkje helt poenget, og tilbakemeldingen  ble ofta at ein må leve i nutida og ikkje førtida.     

Anonymkode: 34894...b4f

[snillOnkel]

-Det er forskjell på å være misfornøyd og å klage. Mange misfornøyde forstår at klaging er usjarmerende. 
-Håp om bedre liv for seg selv og sine er en underliggende drivkraft for menneskelig fremskritt. Uten ønske om forbedring hadde vi fremdeles vært i steinalderen. 

[AnonymBruker]

Det er kun et bevis at å være materialistisk ikke gjør oss lykkelig. 

Vi mangler mye!

Mer menneskelig kontakt, kontakt med naturen, mindre stress, sunnere og renere kosthold, sol etc. Når dette blir en mangelvare, vil folk føle på mangler og ikke i kontakt med seg selv og andre. 

Du påpeker det materialistiske. Så lenge vi fokuserer på det, blir man ALDRI lykkelig.

Selvsagt bør vi være svært takknemlig for alt vi har og særskilt den tryggheten vi har. Men vi må fjerne fokuset på det ytre. 

Anonymkode: 5065f...6f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Vi mangler mye!

Mer menneskelig kontakt, kontakt med naturen, mindre stress, sunnere og renere kosthold, sol etc. Når dette blir en mangelvare, vil folk føle på mangler og ikke i kontakt med seg selv og andre. 

Anonymkode: 5065f...6f4

Men vi har jo tilgang på dette allerede?

Vi har et hav av muligheter i sammenligning til tidligere årstall, og med andre. Vi kan ta valg for oss selv som øker livskvaliteten. Man kan velge å oppsøke sosial kontakt eller sitte isolert. Man kan gå ut i naturen eller velge å sitte inne. For å stresse ned kan man prioritere bedre, bytte jobb/karriere/gå ned i stillingsprosenten. Man kan jobbe mye i en periode for å spare opp, og reise rundt i 1 år hvis man vil det. Alt er et valg.

Det er faktisk så enkelt, men folk velger kun å se det negative i alt. Så tar de med seg andre i samme sølepytten.

Anonymkode: 84ab0...62a

[AnonymBruker]

I 2017 ble nordmenn kåret til eit av verdens lykkligste befolkning, men  i år 2025  falt nordmenn har falt fra toppen  seierspallen, og havner idag  lengst bak blandt dei nordiske landene.  Noe har skjedd  i tidsromet 2017 > 2025 som  gjør at mange  nordmenn føler seg mer ulykkelige  en i andre nordiske land. 

 

https://www.forskning.no/lykke-ntb/nordmenn-er-minst-lykkelige-i-norden-men-mye-lykkeligere-enn-i-usa/2483166

Anonymkode: 34894...b4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Men vi har jo tilgang på dette allerede?

Vi har et hav av muligheter i sammenligning til tidligere årstall, og med andre. Vi kan ta valg for oss selv som øker livskvaliteten. Man kan velge å oppsøke sosial kontakt eller sitte isolert. Man kan gå ut i naturen eller velge å sitte inne. For å stresse ned kan man prioritere bedre, bytte jobb/karriere/gå ned i stillingsprosenten. Man kan jobbe mye i en periode for å spare opp, og reise rundt i 1 år hvis man vil det. Alt er et valg.

Det er faktisk så enkelt, men folk velger kun å se det negative i alt. Så tar de med seg andre i samme sølepytten.

Anonymkode: 84ab0...62a

Vi velger det bort i jakten på det materialistiske. Vi fokuserer på helt feil ting. Og når det vi faktisk tror gjør oss lykkelig, ikke gjør det, blir det kluss og forvirringer. 

Det er slik de fleste er oppdratt, og dermed ikke rart vi tror at det materialistiske gjør oss lykkelig og ikke vet helt hva man i stede bør gjøre. 

Du velger helt selv hvem du vil omgås og hvordan du respondere på negativitet. Det er ditt ansvar. Det finnes mange som ikke er sånn. 

Anonymkode: 5065f...6f4

[AnonymBruker]

"A man will give up almost anything except his suffering. "

Anonymkode: 79c05...6ff

[Hololo]

tror det er nettopp alle godene som gjør oss mer deprimerte, psykiske problemer skyter i været, folk er generelt mer asosiale og sitter mer inne nå enn før, vi har færre venner og stor andel ensomhet, folk er mer egoister og det er generelt et mye dårligere samhold i samfunnet enn for 30-50år siden(og før det)

Jeg skylder på teknologien, selv om den har gitt oss et hav av muligheter vi ikke hadde før, så har den samtidig gjort ekstremt mye skader vil jeg påstå.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Vi velger det bort i jakten på det materialistiske. Vi fokuserer på helt feil ting. Og når det vi faktisk tror gjør oss lykkelig, ikke gjør det, blir det kluss og forvirringer. 

Det er slik de fleste er oppdratt, og dermed ikke rart vi tror at det materialistiske gjør oss lykkelig og ikke vet helt hva man i stede bør gjøre. 

Du velger helt selv hvem du vil omgås og hvordan du respondere på negativitet. Det er ditt ansvar. Det finnes mange som ikke er sånn. 

Anonymkode: 5065f...6f4

Forskning  viser vel at økt matrialisme gjør ein  lykkligere  på kort sikt, men ikkje på lengre sikt.  Folk som opplever en personleg krise kan  bekrefte at  da er det den  mellomnennesklige omtanke , og omsorgen som betyr noe, og matrialisme blir  av underordnet betydning.

Som barn ble vi lykklig,og glad når ein fekk en ny  leke  som  ein tok omhyggeleg  vare på. Etterhvert fekk ein så mange nye leker til Jul etc. at den leken ein tok omhyggeleg  vare på i mange år ble uintressant.   

Men,hva skjer når  matrialismen har tatt overhånd, og den mellommennesklige kontakten , og dugnadsånden er blitt borte. ?

 

 

Anonymkode: 34894...b4f

[Chantielle]

Ryddet for brukerangrep,samt svar til dette.

Chantielle mod.

[AnonymBruker]

Foreldrene våres her i landet hadde det enklere økonomisk, vokste opp i gullalderen, de fleste med vanlige jobber fikk kjøpt seg bolig, noen hytte/feriebolig og båt. 
Millenials/Gen Z var lovet alt dette og en lys fremtid pga. internett, men middelklassen har nesten forsvunnet istedet. Nå er det kun de som har og ikke har. Du må være jævlig rik, vellykket og heldig for å få disse tingene idag. Sosiale medier ødelegger familierelasjoner daglig. 
 

Det er verre i andre land, men denne samfunnsutviklingen det siste tiåret har vist langefingeren til mange flere enn man trodde.

Anonymkode: 6cc6a...74f

[Portia Catonis]

Jeg vet ikke hva slags mennesker du omgås, TS, men det høres ut som du med fordel kan kutte ut et par stykker. 

Jeg omgås ingen som sutrer og klager, det orker jeg ikke. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.6.2025 den 10.44):

 

 Det virker som klagingen, og sytingen har økt i takt med velstandsøkningen, og til mer fritid,  bedre råd, bedre  matrielt sett   er mange  langt mer  utilfreds er før.  

     

Anonymkode: 34894...b4f

Er ikke så lett å være lykkelig når man ikke har råd til å kjøpe seg et sted å bo, samtidig som det feires hver gang det blir dyrere og vanskeligere for en stor del av befolkningen.

Det er tungt.

Samfunnet og verden har vel blitt verre på svært mange områder de siste årene.

Anonymkode: 339d8...eac

[AnonymBruker]

Jeg tror mange er bortskjemte og at endel unge er litt for vant til å få ting opp i hendene. Om man ikke er vant til å jobbe for å oppnå ting så blir man kanskje misfornøyd når man oppdager at mye må man jobbe for og at mye rett og slett ikke er oppnåelig. 

Man kan ikke forvente at andre skal gi deg ting. De må man jobbe for å få selv. 

Jeg tror også at mange mangler perspektiv på hvor godt vi egentlig har det i Norge. Andre steder i verden er nok mer utrygg og uforutsigbar.

Det fremstår merkelig for meg å for eksempel klage og syte over at man ikke får den perfekte partneren , at man ikke får de beste jobbene, at man ikke får dra på ferier osv. Jeg overdriver litt nå, men det er provoserende hvor passive enkelte er. Man burde nok se mer på hva man faktisk har og om man ikke er fornøyd med det så må man enten jobbe for å få noe mer eller endre tankegang i forhold til hva man har. 

Anonymkode: b3e75...d62